Jeg er litt sliten og trøtt og hendene mine blir blå og trykker jeg huden inn, tar det evigheter før den glatter seg ut igjen, og det prikker under huden, ofte, ikke hele tiden, ikke når jeg bare lar armene dingle loddrett langs siden. Fascinerende, men også ekkelt, og kanskje ikke sånn det skal være, men jeg forstår ikke hvorfor, jeg har spist fisk og det er ikke så kaldt (i går var det så vår at vi gjorde som gamle damer og satt i stoler på rekke og rad langs veggen ute i solskinnet og drakk kaffe).
Også har jeg mistet styringa over ord, jeg klarer ikke helt å stokke dem, egentlig ikke nå heller. Det er frustrerende. Jeg har jo noe å si. Men nå ja, jeg glemmer dem ikke, jeg får spare dem til siden, langt fram. Kanskje jeg kan skrive dem når jeg blir femti. Hvis. Nå vil jeg bare lage meg enda en kopp med te. Mon tro mine hender blir gule igjen av det?
1 kommentar:
Haha, jeg lo godt av siste setning! Kanskje du har fått vårsjokk? Det er så deilig når våren kommer, da. Det er blomster på trærne her nå og jeg kan gå til butikken i bare tynn genser.
I dag spiste jeg sushi igjen, men endte opp med heftige magesmerter. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal spise (rå) fisk i LDN. Men godt var det (enn så lenge).
Legg inn en kommentar