onsdag 18. mars 2009

To: Stranger somewhere

Et fremmed menneske i de forente stater, ja, California nærmere bestemt, har nå mottat et postkort fra Norge med bilde av den gule bussen til Vest-Agder Kollektivtrafikk kjørende i Kvadraturen, Kristiansand, sett fra et sted nesten inne i Posebyen med de hvite, små husene. Postkortet fant jeg tilfeldigvis i et brevholderstativ i entréen hjemme hos oss, det lå et hefte med postkort hvor alle bildene var av bussen på forskjellige steder i Vest-Agder og jeg tenkte at det var noen fine postkort, jeg elsker jo bussen, og at min første adresse på http://www.postcrossing.com/ skulle få et av disse kortene. Den neste adressen var i Kina, adressen var kjempelang og dette fremmede mennesket bor på rom nihundre-ett eller annet i Shanghai, jeg ser for meg hvor trangt hun bor og kanskje det at myndighetene leser postkortet mitt og kommer frem til at det jeg har skrevet er greit, de trenger ikke sensurere det (jeg har lest så mange artikler om sensur i Kina at det er det jeg forbinder med landet først, ikke vannkastanjer, vårruller, fyrverkeri og porselen), og jeg sendte henne et postkort med et kunstmotiv, faktisk et gratispostkort jeg rasket med meg fra København, men det var fint likevel, det var bl.a. malt en kaktus, og det fikk meg til å skrive om hun visste at tequila ikke er lagd av kaktus (det er jo mange som tror det), men av en lilje som ligner på en kaktus (eller var det en lilje som vokste sammen med kaktusen?)? Jeg lurer også på (for meg selv) om hun i det hele tatt vet om lille Norge, kanskje hun kommer til å se for seg at jeg er blond og blåøyd (eller kanskje amerikaneren tror det, for den saks skyld)?

Og i morgen skal jeg sende enda et kort av bussen, men på dette postkortet kjører bussen et sted på Tveit, ikke langt fra der hvor hesten min var på sommerbeite en gang tilbake i tiden og det var så fint at en skulle tro vi var med i en film eller i en Pennyklubben-bok der jeg satt barbak på hesten og red forbi hvite herregårdshus og epletrær. Nå, det er ikke avbildet på kortet, men det er derimot gress og trær; grønt, grønt, grønt, og det skal til ikke-så-veldig-grønne Australia. Dit har jeg sendt brev før, og mottat. Jeg kan ikke huske så mye av hva som stod i brevet, men jeg har det et sted. Jeg har bokser og skrin og skuffer FULLE av brev. På et tidspunkt i mitt liv hadde jeg femten brevvenner på en gang, sort of fremmede, men ikke helt. Det er annerledes med postkortene. Jeg liker at jeg bare har en liten firkant å skrive på, jeg må tenke meg litt mer om, selv om det jeg har skrevet er trivielt. Triviell. Jeg kommer ikke på noen som er mer trivielle enn meg. I dag gikk en dame forbi meg på bussen og hun luktet vaniljeiskrem og det luktet godt og jeg sitter her og skriver det. Og solen og våren er fin, -jeg bryr meg om været-, og for ikke å snakke om den nye sommerkjolen jeg kjøpte i dag, jeg skal gå i den hver dag i sommer, det gleder jeg meg til.

3 kommentarer:

Julie sa...

Så fiiint innlegg Kathleen!
Nå ble jeg glad. ^^

Ida Therese sa...

Så utrolig fint du skriver!

Jeg vil også sende postkort til fremmede:) Så ja, nå har jeg registrert meg på postcrossing, hihi^^

Falkunge sa...

Jeg har også registrert meg i dag :) Takk for tipset! Nå må jeg bare få kjøpt noen postkort, så skal ei jente i finland få kort.