Et forsøk på hjemme hos-reportasje

I et forsøk på å gjøre bloggen min mer populær, har jeg denne søndagen gått rundt i leiligheten vår og knipset bilder med den hensikt å lage en hjemme hos-reportasje. Jeg tror nemlig ikke at jeg befinner meg i samme kvartal som et hotell som snart bombes av terrorister, og jeg gidder ikke å skrive synseinnlegg om sykefraværsordningen, ei heller befant jeg meg på en hipsterfest i Oslo i går kveld, og jeg har ikke de klærne som skal til for å kunne kle meg skandinavisk moteblogger-isk ut og deretter avbryte kjæresten min i det han driver med for øyeblikket for å be ham ta bilde av meg i en positur hvor jeg får de tynneste bena, sånn at jeg kan poste det og tro at jeg er like hipp somTaylor Momsen eller hvem det nå enn er de digger for tiden. Derfor setter jeg min lit til det sosialpornografiske og håper at min kjærestes sensur ikke ødelegger alt sammen (jeg fikk ikke lov til å ta bilde av de døde urteplantene våre). Håper jeg får lov til å poste at han har bakt muffins. Muffins med blåbær og muffins med sjokoladebiter.



Det er noen dager siden riktignok, men jeg må jo ha det med likevel (selv om ølen på bildet ødelegger litt, vi burde selvsagt ha drukket rosa limonade til istedet. Det ville ha vært finere og mer estetisk).

I dag morges så det derimot sånn ut:



Jeg burde selvfølgelig heller ha tatt bilde av alt dette før vi spiste maten, for den var faktisk svært fin og fargerik. Det var spaghetti badet i supergod olivenolje, hjemmelaget pastasaus med squash og rød paprika (grønn+rød = fin fargekombinasjon som hadde tatt seg fint ut på bilde), smørstekt sopp og hvitløk og revne gulrøtter i sitron. Legg merke til brødristeren som er på vei til å bli lagt vekk fordi den er brannfarlig og har blitt erstattet med denne:



Appelsinene er av typen rød appelsin fra Sicilia og inni ser det ut som klementiner som har fått indre blødninger. Ugh. Men de er veldig gode for det om. Her har vi lagd juice av dem, gulrøtter og ingefær (og drukket den opp for lenge siden) :



Her har jeg vasket opp. Det er svært beroligende å gjøre på fridager.



Ok, nå begynte det å bli too much kjedelig. La oss heller gå inn i et skap:



Uæh, vi havnet inni barhylla! Jeg glemte dessverre å rokkere flaskene før jeg tok bilde av dem, hadde jeg gjort det hadde dere fått se at verken Pernod (det er anisbrennevin, hvis du lurte), Havana Club eller Fernet Branca mangler, men jaja, dere ser ihvertfall at Metusalem - verdens beste rom - er på plass, dessuten et knippe cavaflasker, hvitvin og nyinnkjøpt Kahlua og Vikingfjord (vodka som smaker som vann) til f.eks. veganske white russians, mhmm. (Lucky Striken ligger der fordi vi ikke rakk å røyke den opp før vi slutta å røyke.)

Rett over denne hylla ligger - taramtatatatataaaaaa - oljehylla!



Her er maisolje, flere typer olivenolje enn jeg kan telle på en hånd, macademianøttolje, hasselnøttolje, peanøttolje, vanlig rapsolje, kaldpresset rapsolje, trøffelolje og sikkert mange flere oljer, pluss mange ulike typer eddiker, chillisaus og soyasauser fra Japan, Kina, Indonesia og enda flere asiatiske land.

Over der igjen er hermetikk- og økologisk safthylla:




I skrivende stund står ikke lenger gigaboksen med kikerter der, for den lagde vi hummus av da vi skulle spise lunsj. (1 kg-boksen med grønn te står der fordi jeg ikke fikk plass til all teen i en glasskrukke.)

Her er te- og kaffehylla (minus den grønne teen som delvis ligger i en boks og i en glasskrukke i en annen hylle) og godteri- og sjokoladehylla over som nesten er tom fordi vi har spist opp nesten alt:



Og her er kassa som står på kjøkkengulvet og rommer noen av oppskriftsbøkene våre:



(Her er veldig vanskelig å finne oppskrifter med kjøtt og fisk oppi.)

Kjøleskapet vårt:



Her er tahini, syltede ingefær, makrell i tomat, oliven, soltørkede tomater, rødvinsbalsamico, kirsebærtomater, soyasaus, silketofu, rødvin som er der fordi den brukes i mat, en bolle med rester av en linsegrytemiddag, pesto, bambusskudd, sweet chilli-saus, tacosaus, chillisaus, dansk ost (som stinker jææævlig), ingefær, frisk koriander, løk, shallottløk, sitronsaft og circa tusen andre ting.





Så beveger vi oss ut i ganga:




Og siden alt i garderobeskapet her er svart og ubildelig, gidder jeg ikke vise mer herfra og vi går rett inn i stua.



I morgen bytter vi side på denne for da er det mars og vår (not).

Her har julestjernen dødd; veldig uestetisk å ta bilde av, men det går greit, for som jeg sa, det er jo snart mars og vår:



Her er dyreglobusen uten at lyset er på:



Nå er lyset på og du kan se alle dyrene i havet også!:



Jeg er for tiden mest opptatt av keiserpingviner og hvaler.

Her er skatollet, altså arbeidshjørnet, mitt:



Jeg kan ikke skryte av veldig mange mote-/hipster-/kunstmagasiner og tusen forskjellige linser til et speilreflekskamera og et analogt kamera atpåtil eller hva for enn slags type kamera som er hipt for tiden, hvilket ikke er så rart siden mitt kreative arbeid foregår innen skriving og alt jeg trenger er penner, et par skrivebøker (det er enda flere i skuffene og i veska mi) og en datamaskin. Veldig uestetisk virke, I know!

Close-up av detalj:



Her er Sommerkjolen og en rød skjorte med hvite drueklaser på. Fin, sant?



Jeg har ikke vært på Ikea og kjøpt meg en sånn ting å henge alle klærne med kleshengere på og som får soverommet ens til å se ut som en klesbutikk.



Men jeg har Influence-boka av Mary-Kate og Ashley Olsen for det om.



Og... det var alt. Håper dette var superpersonlig nok selv om jeg droppet å vise dere badehylla og hvilken tannkrem vi bruker, dusjen i bruk, innsiden av dagbøkene mine, kjæresten min som leser i en bok, dobbelsenga med dynene og alt inkludert, utsikten vi ser ut av kjøkkenvinduet hver dag og hva som er oppi søppelkassa (vi har alt på det rene; vi kildesorterer).

(Ser ihvertfall ut til at jeg aldri blir noen kvinnelig Knausgård.)

Da gjenstår det bare å se om antall lesere på Bloglovin' igjen blir 15.

Common sense is in spite of, not as the result of education.
-Victor Hugo

Ikenaga Yasunari

Piuw! Jeg skjønner ikke hva som står her, men tegningene er fine for det.

Jeg skribler litt om forfattere før jeg skal på jobb

De siste dagene har jeg lest nekrologer over J.D. Salinger, spist sykt mye knekkebrød med brunost (som jeg ikke før nylig har begynt å like) fordi Ea har vært bortreist og det er dritkjedelig å lage ordentlig mat alene, lært av radioen at Hamsuns Sult regnes som en av de første moderne romaner, og hvorfor det, jo, fordi det var den første boka som handlet om ingenting (de sa det faktisk akkurat sånn!), og det er verdt å nevne fordi jeg elsker fortellinger som handler om ingenting, både innen film og litteratur og fotografi, og til tross for dette -sjokk!- ikke har lest den (ennå), selv skrevet kjempemasse og slettet halvparten av det fordi det ikke er bra nok, og hørt en av mine favorittforfattere, Kjell Askildsen, lese en av novellene sine høyt i en sofa kun noen meter vekk fra meg. På ordentlig.

Jeg kom inn i foajéen på Aladdin og han var den første jeg så (i kledd en blå dress, noe riktig annet enn de svarte buksene og den svarte skinnjakka han hadde da han ble intervjuet av Morgenbladet i anledning 80-årsdagen sin) og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hva gjør man egentlig når man står i samme foajé som en av yndlingsforfatterne sine? Hvor ofte skjer det? Og ikke bare er han en av mine yndlingsforfattere, men en av de fem-på-topp! Hva skulle jeg si, skulle jeg si at jeg har lest ALT han har skrevet og fortalt hvilke av novellene hans jeg liker best og deretter sagt at jeg også vil bli forfatter og igjen at jeg er superfan og nærmest ble forelska etter allerede to sider inn i hans forfatterskap (for å være helt nøyaktig var dette 'Hjemkomsten' fra hans aller første novellesamling Heretter følger jeg deg helt hjem)? Som om han ikke har hørt alt dette før og ikke vet at han kan skrive? Nei, istedet snappet jeg til meg et glass hvitvin og løp inn i et hjørne og tok opp mobilen og medelte på sms til Ea at jeg stod i samme foajé som Kjell Askildsen og at jeg nesten døde, som om jeg ikke visste på forhånd at han skulle være der og høytopplese i anledning åpningen av Norsk Forfattersentrum avdeling Sørlandet, noe jeg jo visste svært godt. Men der ble jeg altså stående og bla i programheftet til filmklubben (som jeg allerede hadde lest fra perm til perm ved en tidligere anledning, faktisk på Lauras kaffebar mens jeg ventet på en hot chilli mocha) helt til det hele begynte og Kjell Askildsen leste En plutselig frigjørende tanke og ble irritert på mikrofonstanga som skygget for leselampa og jeg tenkte at det var en skikkelig Kjell Askildsen-ting å gjøre, hvilket er arrogant, for jeg kjenner ham jo ikke, jeg har bare lest han, men det gjorde det ikke mindre fint, og etterpå pilte jeg ut av Aladdin og rakk en buss og tenkte at det til syvende og sist ikke gjorde noen verdens ting at jeg ikke snakket til ham.

Barcelona

Vår, skatere, palmer, gater så trange og bygninger så høye at man lurer litt på om man er ute eller inne noen øyeblikk, cheesecake-is, pistasje-is, mango-is, kiwi-is, melon-is, after eight-is og kaffe (ute selvfølgelig), San Miguel, Estrella, folk som synger på jobb, veggisrestauranter på hvert gatehjørne, independent forfattere og originale bokomslag på rekke og rad, sjokolade, metrostopp med romvesennavn (Gorg og Pep Ventura), ferskpresset appelsinjuice (alle som solgte mat av en eller annen form hadde en pressemaskin), cava, katter på veggene, sol, sushi på en trapp utenfor MACBA, regn man kan løpe fra, baguetter og milky way, falafel som er grønn inni, en sang vi hører som vi uavhengig av hverandre tenker er fet og prøver å skrive ned teksten på fordi vi vil finne den igjen, store white russians, The Bear Came Over the Mountain av Alice Munro, afrikanere med tøybylt med alt de eier i på vei inn metroen forfulgt av politiet, gojibær (som er et vidunderbær som ikke smaker noe godt), livsfarlige anisdrops, anis-og prestekragete, litt mer ferskpresset appelsinjuice, veganske hamburgere, melonjuice, mojioto, frozen margarita, Manu Chao sin bar, Manchester Bar hvor de bare spiller Joy Division og Interpol, vintagebutikker, sirkelsjerfet, hvite laken, en drage på taket, en mann inni en fin bokbutikk som ler av den spanske oversettelsen av den barneboka som handler om muldvarpen som ble bæsjet på og prøvde å finne ut hvilet dyr som gjorde det, modelltog, smint, ei jente med gullhår og veldig fin lugg som jeg vil ha, maskiner som vasker bakken og gjør at den lukter ordet ’utland’, en nesten full Havana Club- flaske vi må legge igjen på hostellet med en lapp om værsegod og hvorfor (jo, fordi vi reiser med bare håndbagasje), sitrondrops, appelsindrops, kirsebærsnører, en Carharttbutikk uten dører som alltid er stengt selv når det ikke er siesta, snickersbarer, franskmenn, en butikk hvor de selger et rødt miniatyrteselskapsett og veldig store snurrebasser, enda mer sol, en stand på et matmarked hvor de selger and og for å fortelle kundene at det er and har de hengt opp en tegning av en redd Donald Duck, maischips, alle trinn under det femte trinn, mandler og alle hemmeligheter i mellom som ikke lenger er hemmeligheter.

Under pseudonym

Jeg er i Barcelona. Dusjen har bare kaldt vann, jeg har drukket frozen margaritas og mojiotos paa Manu Chao sin bar i en liten sidegate, datamaskinen sier at alle ordene er feil fordi den mener spansk er riktig (og ikke norsk), et spraak jeg ikke kan (selv ordet for oel har jeg maattet spoerre om mer enn to ganger i dag), og kjaeresten min sover i en dobbelseng som ikke er dobbelseng, men to senger slaatt sammen, bare at den sprekken i mellom dukker opp hele tiden og jeg vaakner av at jeg nesten havner nedi og deretter i gulvet. Paa nattbordet ligger en tom cavaflaske, et fransk fashion magazine jeg fant paa t-banen og en pose med smaagodt vi aldri har spist foer naa. Rundt meg akkurat naa henger det tusen franskmenn som spiser opp alle baguettene i frokostbuffeen (med Milky Way- paalegg paa!!!), men det gjoer ikke saa mye, for vi kan bare ta metroen i 10 minutt, gaa av og saa gaa bort til den oekologiske restauranten i Carrer d'Hospitale og spise veggis-smoerbroed og -burgere, fylte paprika, fetaost, salat, oliven og loek, og drikke ferskpressa eple -, appelsin- og -ingefaerjuice til frokost (appelsinpresseren er sykt fascinerende!), etterfulgt av at mannen i disken er supersoet og kommer opp i andre etasje og gir oss et stykke sjokoladekake naar vi tror vi er mette, ogsaa er vi ikke stappmette likevel, og han disker opp med gulrotkake og to kopper kaffe og saa er vi mette paa ordentlig og gaar paa markedet hvor det er tusen forskjellige olivenoljer, men naa, hysj, hysj, jeg er litt full, det er sovetid og resten er hemmelig.

Bloggetibloggbloggblogg!

Jeg har fått en ny data som jeg først kalte Muskatt, men så kom jeg på at det er mye gøyere når jeg som godt voksen dame skal bo i sveitserhus og ha titusen katter og to av dem skal hete Muskatt og Lussekatt. Derfor heter ikke dataen noen ting likevel, men den er like lilla og fin og lett som den notatboken jeg kjøpte i Aalborg for et par uker siden, i tillegg til all verdens flasker med innhold kirsebærsaft, hylleblomstsaft, jordbærsaft, blåbærsaft og eple- og jordbærsaft, en blå dukkekoffert, en pose tørket oregano, chai- te, et det var en-gangs-kamera og et vell av cavaflasker og ingen kartonger røyk. I tillegg sa hele to mennesker til meg i dag at jeg måtte blogge mer, så nå har jeg ingen unnskyldning for ikke å blogge lenger selv om teorien til bilsertifikatet er litt på vent allerede, det er titusen opptaksfrister de neste to månedene, med opptakskrav ganske mye mer enn å levere inn kun et vitnemål, og kulden ute lokker meg til isskøyting i skogen og nistepakkespising med påfølgende påske-egg med melkekrem (hallo, det er det beste i verden som finnes per pre-påske, påske og post-påske!) til dessert mens solen skinner bare på det ene øret og det andre føles ut som en istapp som vil knekke av hodet any minute. Dessuten driver jeg med ufrivillig ebay-salg etter å ha kjøpt noen altfor små bokssko alá Mary-Kate og jeg blir sinna på ebay fordi de er mongo og jeg driver med research om Barcelona, for dit skal vi i over i morgen, det jeg vet er at det er varmt der, genservær, sa kjæresten min, at det er cavaens hjemland (Spania altså) og at da jeg gikk på ungdomsskolen sa alle skaterguttene at det var den beste byen å skate i. Eller, jeg vet forsåvidt mer, jeg vet at det ligger ved kysten og at Balenciaga (som lager de fineste veskene og skoene evvah) har gitt en sum til Tekstil - og klesmuseét i byen, at de har en kirke det snakkes veldig mye om og et Picassomuseum og at de egentlig ikke er spanjoler, men katalanere, og at de sikkert spiser mye fisk siden det er ved kysten og altså ikke får særlig med struma, hvilket var noe jeg skrev nå fordi jeg så gjerne ville skrive videre: apropos sykdom og kropp, sånn at jeg deretter kunne skrive: visste dere at flatlusen er utryddingstruet fordi det pga. intimbarberingens popularitet stadig blir færre og færre av dens naturlige økosystem? Dette sa de nemlig på et vitenskapsprogram på radioen i dag morges. Programlederen og vitenskapsmannen humret litt før de så informerte om at intimbarbering økte faren for gule stafylokokker i hårrotåpningene og at det derfor var et spørsmål om pest eller kolera.

Men nå sitter jeg altså her og skriver et blogginnlegg likevel. Stappmett på hjemmelagd pizza med tidenes rareste byggmelbunn og frustrert over internett som detter ut hele tiden (men hva kan man gjøre med det, det er jo en eller annens nabo sitt), tørst og snart keen på å se enda en episode av Californication. I'll soon be back on track med mer videreformidling av ting jeg hører på radioen, name-dropping av mat, obsessionconfessions om Mary Kate og kanskje litt mer serri ting også. Alligators!