Bøker om Arktis 6/12: Våkenetter

Forleden leste jeg Våkenetter av Christine Nitter. Skildringene av landskapet i nord var nydelige og føltes nesten litt eksotiske for en søring som meg. Hovedpersonens far er lege og må transportere seg ved hjelp av et lite sjøfly når han skal på legebesøk fra øy til øy. Flyet styrer han selv, men når han trenger å bevege seg på veien må han ringe etter taxi, for han har ikke lappen. Det var likevel ikke før etterpå at det slo meg at romanen muligens skildret Arktis. Ikke alt i nord befinner seg innenfor polarsirkelen, og jeg kunne ikke huske noen spesifikke stedsnavn fra boka, bortsett fra Bergen, som er stedet hovedpersonen Agnes jobber, men det er ikke der hun bor og lever, hvor ektemannen og sønnen Jens befinner seg, de befinner seg et eller annet sted i nord. Da jeg googlet romanen stod det at det er fra Tromsø mannen til Agnes ringer for å fortelle at han er syk, og det er starten på alt, bokas premiss. Vi følger Agnes og mannen Eivind i hans siste måneder, samtidig som vi får episoder fra fortiden. De to har kjent hverandre lenge, siden de var naboer i barndommen og Eivinds mor holdt islandshester hjemme hos seg. Skildringen av forholdet deres er sårt, men også fint, jeg synes Nitter balanserer hovedpersonens følelser godt. Det blir ikke for mye av det ene eller det andre. Samtalene, særlig de mellom Agnes og Eivind, føltes ekte. Spesielt likte jeg samtalen om knipeøvelser, og den de har med han som skal snekre et jordmøbel til paret, altså en kiste. Et aber var at jeg følte at boka sluttet litt brått, at den kanskje kunne vært litt lengre? Samtidig kan jo bøker fort bli litt for lange, så det er en fare å ønske seg det også. Jeg gleder meg uansett til neste bok av forfatteren!