Svar på spørsmålsrunden

Omsider har jeg svart på spørsmålsrunden jeg startet for noen uker siden. Det var ikke akkurat enkle spørsmål med enkle svar som ble stilt!



Så hvilken kinesisk roman er favoritten?

A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xialou Guo! Selv om det er en stund siden jeg har lest den nå.

Jeg har egentlig lurt på hvorfor du ble veganer, og hvorfor du ikke er det lenger?

Hovedsaklig av ønsket om å være mest miljøvennlig, samt alle de andre positive sidene ved å være veganer. Jeg sluttet å være det da jeg en dag, etter ett år som veganer, fikk veldig lyst på ost. Jeg fant ut at jeg trenger ikke å være et ord: Selv om jeg ikke er veganer lenger, betyr ikke det at jeg mesker meg i kjøtt og meieriprodukter. Det betyr bare at jeg ikke nekter meg det. Jeg spiser mye mindre kjøtt, egg og meieriprodukter enn folk flest; kjøtt kanskje én gang i uka (og da inkluderer jeg fisk som kjøtt). Grunnen til at jeg ble veganer i utgangspunktet, altså av miljøårsaker, lar seg forene med slik det er nå: Jeg spiser kortreist mat, sesonggrønnsaker, svært lite kjøtt (aldri fjærkre), mye økologisk, jeg kjøper aldri egg og jeg kaster aldri mat. Det er verre for denne kloden å spise soyaprodukter og kaste mat bare fordi den har gått ut på dato, pfft.

sol

ko

Og fagene du studerer, hva er positivt og evt. negativt ved studiene?
Jeg studerer til en bachelorgrad i litteraturvitenskap. Da jeg først begynte syntes jeg det var jævlig hardt og jeg trodde at jeg ikke skjønte noenting. Etter det første semesteret trodde jeg at jeg var for dum for universitetet. Nå har jeg studert en liten stund og jeg digger det; mastergrad står på planen. Så det positive er jo at jeg liker studiene, mens det negative er: Hva faen skal jeg bruke dem til, sånn spesifikt? Jeg mener nemlig at humaniorastudier stort sett er ubrukelige og at det ikke gjør noe at de nedprioriteres. 

ko

Hva synes du om Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera?
Jeg har ikke lest den, men jeg eier en dansk oversettelse av den som jeg kjøpte i et antikvariat i Aalborg, så jeg har ment å lese den, men jeg har ikke fått gjort det ennå.
drikk

Har du lest På sporet av den tapte tid, og hva synes du i så fall? 
Har ikke lest dette verket heller, men også denne har jeg ment å lese. Var en gang på biblioteket og så etter Proust, men fant han ikke(!). Men alvorlig talt: Jeg må jo. 

Du har flere interessante betraktninger om menneskers ansvar for sitt eget liv, feminisme og muligens velferdsstat. Kan du skrive mer om dette? Det kan eventuelt funderes i litteratur. 
Prinsipielt er jeg i mot formynderstaten. Fordi jeg mener at folk må ta ansvar for sine egne liv. Hvorfor skal de passes sånn på? At andre driter seg ut er ikke mitt problem. Prinsipielt mener jeg det. Men jeg er jo klar over at hvis andre har problemer, kan det skape problemer for meg også. Andres fattigdom f.eks. Derfor er jeg for skatt, jeg er veldig veldig for skatt, til utdanning o.l. slik at alle har muligheter, men failer folk mulighetene, så kan de bare ha det så godt. Jeg er i mot at trygd bare deles ut i hytt og pine, og ble man gravid når man var i en livssituasjon det ikke passet seg å bli det (les: man har ikke råd), så er ikke det at man får lite penger noe å klage over. Eller, for å hakke på meg selv: Velger man å studere humaniorafag, kan man ikke klage på at man blir arbeidsledig etterpå. Man må ta følgene av valgene man tar. I dette landet kan man velge bort slike kjipe situasjoner, og tar man ikke den muligheten, kom ikke og klag etterpå. Den setningen sum summarummer kort hva jeg mener, tror jeg. Kants etikk om menneske som selvlovgivende menneske og gjengjeldelsestankene hans kan refereres til her. Videre kan jo anarkisme diskuteres, som det finnes en rekke retninger innenfor og som jeg helt klart burde lese mer om, for det er ganske interessant. Noe som i hvertfall er sikkert og visst er at jeg ikke er spesielt fan av sosialistisk anarkisme og at jeg ikke har noe til overs for Blitz (selv om jeg vet at de ikke en homogen gruppe, jada,jada,jada). (Hvis noen har hørt at jeg gikk sammen med Blitz i et 1.mai-tog for mange år siden, så er det bare et bevis på hva blind forelskelse kan gjøre. Nå har denne mannen og jeg vært kjærester en stund og han vet svært godt at jeg skammer meg over det hele. Blitz og 1.mai-tog, herregud. Forøvrig: Sist gang jeg besøkte ham i Oslo gnisset jeg tenner da jeg så at sigøyneravisa Folk er folk lå i bokhylla.)

Det med å passe på andre er også en av grunnene til at jeg misliker venstresidefeminisme. Jeg synes den gjør kvinnen stakkarslig, ved å snakke så mye om undertrykkelse av kvinner, gjør den undertrykkelsen virkelig. Den gjør kvinnen til noen som trenger hjelp. Ikke snakk til meg om kvinnekvoter eller å tvinge kvinnelige forfattere inn på pensum. Som om kvinner trenger hjelp til å være gode. Hamsun og Strindberg regnes som misogynister, men mitt syn på kvinner ligner deres. Hamsuns Artikler 1889-1928 kan jeg nevne. 

Hvilke seriøse forfattere (kiosklitteratur unntatt) synes du er overvurderte?
Lars Saabye Christensen. Alle bøkene hans handler om det samme: Oslos gater, unge gutter/menn som hører på musikk og nostalgi. Gud så kjedelig. Per Petterson er også overvurdert, av samme grunner. Johan Harstad, Tomas Espedal og nå også Pedro Carmona-Alvarez. Dette ble veldig mange norske menn. Ingen kvinner? Jeg må tenke meg litt om, jo, Beate Grimsrud og Nicole Krauss. Hun siste er jo tilogmed newyorker. 

iskaffe

jul

Hva tror du på?
Jeg vil gjerne tro på kjærlighet, god helse og lykken i små ting, men til syvende og sist tror jeg egentlig ikke på noe. Vi skal alle bare dø til slutt; hvordan vi levde livet har ikke noe å si, for etter døden er det bare ingenting uansett. Nihilist, det er det jeg er. 

Er det lov å spørre om hvilket politisk synspunkt du har?
Ja, seff. Jeg skammer meg ikke over noen av meningene mine! Men spørsmålet er jo stort. Alt hva jeg mener lar seg ikke innfinne i et typisk politisk parti. Jeg kan ikke en gang si om jeg er på venstresiden eller på høyresiden (det varierer fra hvilke saker vi snakker om). Jeg lar meg ikke kategoriseres. Jeg refererer til hva jeg har svart på spørsmålet om velferdsstaten over her.

Hvem er dine favoritter innen russisk litteratur?
Vladimir Nabokov, selv om han skrev mye på engelsk (bl.a. Lolita) så muligens han ikke tells. Og dette svaret er kjedelig, men: Fjodor Dostojevskij er faktisk jævlig bra. 

Hva er formålet med å studere litteratur for deg? Hvilke planer har du etterpå?
Jeg har ikke noe spesifikt formål med det annet enn at jeg er lidenskapelig opptatt, oppslukt av litteratur. Muligens hjelper det å lese mye meg med å bli bedre på å skrive selv. Jeg har ingen spesifikke planer for etterpå. Å ha planer som går lenger enn det neste halvåret er ikke helt min stil. 

ho

Hva syns du om Heiner Müller?
Pass.

vann

Hva er den beste boka du har funnet og lest i bokhyllen til foreldrene dine? 
Det må være en bok av Hamsun. Eller Vonnegut, Hemingway eller Marquez. Nei, egentlig vet jeg ikke, for de har mange bra bøker som jeg har lest derfra; jeg kan ikke huske alle sammen, og ikke hvilken som var best.

Hvis du MÅ si EN bok som er favoritten, hvilken er det? 

Siden jeg nettopp nevnte den: Lolita. Men det er ikke sant, det er jo så mye mer! I dag har jeg f.eks. tenkt veldig mye på Lorrie Moores Birds in America. Og hva med Marquez' Kjærlighet i koleraens tid? Eller Mysterier og Sult? Eller Stridsbergs Darling River? Og så videre.
o

Hvilken nettside (magasin, blogg, hjemmeside, matside) er din favoritt?

Jeg tråkker veldig mye i det samme sporet når jeg er på nett. Det er noen blogger og tumblere jeg følger, Twitter og ja, bloggen til Paris Review, den liker jeg veldig godt!

Hvor ofte spiser du godteri? 

Tror jeg kjøper smågodt en fredag i måneden. Til gjengjeld varer posen da helt til søndag.
odys

















bib

Leser foreldrene dine mye, eller hvis ikke, hva inspirerte deg som liten, ungdom til å plukke opp en bok og lese?
Ja og nei. Mamma leser ikke noe særlig (ikke så lenge jeg har kjent henne), pappa leser mye. Han har lest Ulysses og alt av Hamsun. Det har ikke jeg. Vi hadde (nei, har) et eget biblioteksrom i huset, et rom hvor det bare er bøker fra gulv til tak, lenestoler og leselamper. Da jeg var seks år og holdt på å lære meg å lese kjøpte pappa en kasse med Astrid Lindgren og Michael Ende, og en av dem (Mio, min Mio) ble den første boka jeg leste. Alle bøkene er slitte nå, noen nærmest ødelagte. Og før det igjen ble vi høytopplest for, det var veldig fint, husker jeg. Det er jo også litteratur. I ungdommen leste jeg stort sett Pennybøker og fantasy. Rett og slett fordi jeg var hestejente. Og apropos det, så tok jeg bussen 30-40 minutter til stallen hver vei omtrent hver dag, og det var da jeg leste hele The Lord of the Rings. 

grape

Hvilken bok vil du anbefale en dyslektiker? (en god, men lettlest)

En panter i kjelleren av Amos Oz. Den leste jeg nettopp og den var god og lettlest. 

Kan du være venner med folk som ikke liker å lese?
JA! Kjæresten min leser ikke skjønnlitteratur, og vi har vært sammen i over fire år! Jeg tror det ikke en gang selv.
blomsterhuset
bergen

Hvilken Knut Hamsun-bok vil du anbefale til noen som aldri har lest Hamsun?
Den første jeg leste var Victoria. Etter det har jeg vært fan. Eller så kan man gå rett på Sult.

Har du en favorittforfatter fra Storbritannia?
Virginia Woolf.  

donal

Hva er den beste klassikeren du har lest?
Nesten det samme som å spørre om favorittbok sånn generelt. Hva menes forresten med klassiker? En bok alle vet om? Type Moby-Dick og Frankenstein og Dracula og Hunden fra Baskerville og sånt? I så fall: Frankenstein av Mary Shelley. Elsker Frankenstein. Må lese den om igjen snart.
berlin
la

Har du en guilty pleasure når det kommer til litteratur?
Ja! Jeg leste nettopp Golddigger av Alexia Bohwim. Sånt digger jeg (men Frognerfitter var bedre, må jeg si). Candace Bushnell chic-lit, og Lauren Conrad! Chic/trash-lit om pene mennesker som er filthy rich og bor i penthouseleiligheter på Manhattan eller i villaer i Beverly Hills. Elsker sånt. 

Om middelmådig litteratur

Jeg kommer for sent til forelesningen, altfor sent; finner ut at jeg heller kan sette meg i kantina og gå inn i forelesningssalen når det blir pause, sier til meg selv at det er fordi jeg ikke vil være en sånn person som kommer for sent og forstyrrer, men det er ikke helt sant, jeg har jo gjort det før, kommet for sent inn og fortsyrret; bare i dag vil jeg ikke være en sånn person, diktere fra middelalderen (og før og etter) er ikke helt min greie, jeg vil heller sitte i kantina og lese litt, unnskylder meg videre at det jeg skal lese jo er på pensum, Miguel Cervantes' Don Quixote. Leser og drikker kaffe fra termosen, men kommer ikke langt før jeg blir forstyrret av nabobordet - ikke en plagsom forstyrrelse, men en fornøyelig forstyrrelse; de er utlendinger, tyske, tror jeg, for det er tysk de snakker (det kan selvsagt hende de er sveitsere eller østerrikere, eller kanskje bare en av dem er tysker mens den andre er fra f.eks. Nederland, men kan tysk og så har de blitt enige om å snakke tysk for det liker de så mye bedre enn å snakke engelsk med hverandre), før en tredjemann kommer og de begynner å snakke på god, men gebrokken norsk, det er visst som om tredjemannen insisterer Vi må snakke på norsk, for vi skal jo lære det (jeg er ikke en sånn person, jeg blir redd uten språket mitt). Eller kanskje han ikke kan tysk, kanskje han er spansk (eller noe helt annet). Jeg mistenker at de tar et eller annet litteraturfag, for de spør hverandre om de har lest den boken. Ja, sier han ene. Nei, sier den eneste kvinnen. Så snakker de om at det ikke skjer noesomhelst i boka, ikke noe. Det bare surrer rundt og rundt og rundt, kanskje litt sånn som Don Quixote, tenker jeg, eller, joda, det skjer jo mye rart i den, men det er jo det samme. Knute på knute på knute som løses opp (det skal sies at jeg ikke har kommet så veldig langt i den). Deretter sier (den eneste) kvinnen at hun ikke har funnet en eneste norsk forfatter som hun liker. Jeg tenker: Hamsun! Og hva begynner den ene mannen å snakke om da? Jo, Hamsun. Han har lest Hamsun, men han vet ikke helt om han liker Hamsun, han trodde han skulle komme til å lese noe, men så var det helt annerledes enn han tenkte seg. Slik er det hver gang jeg leser Hamsun. Jeg tenker alltid jeg skal komme til å lese noe, men dette noe, det viser seg alltid å bli noe annet.

Jeg lurer på: Hva er det kvinnen har lest av norsk litteratur fra før av? (Hun har ikke lest Hamsun viser det seg.) Jeg er nysgjerrig og lutter øre, har glemt vekk Don Quiote og Sancho Pancha for lenge siden, men så: går de! De går, de skal kanskje på forelesning, de er ferdig med yoghurtene sine - de går!- og jeg etterlates i kantinen til å følge med videre på ferden i 1500-talls Spania og egne teorier. Jeg tar meg selv i å tenke: Hun har sikkert lest Hanne Ørstavik. Det suger. Eller enda verre: Hun er på utveksling i Bergen og har fått for seg at Tomas Espedal er noe å lese. Da er det jo ikke noe rart. Kanskje har hun lest Frode Grytten, og det er fint det, men kanskje ikke helt Det Store. Hun har definitivt ikke lest Tarjei Vesaas. Eller kanskje hun har det, men smaken er annerledes, den er som baken. Jeg digger Tarjei Vesass, synes det er helt fantastisk. Fuglane. Fuglane! For en bok. Tenk om hun har lest Lars Saabye Christensen. Ugh. Eller Jostein Gaarder, som forøvrig er greit nok, men for min del heller ikke helt Det Store, selv om jeg har lest ca. alle bøkene hans; tenk at jeg har det forresten, det må jeg ha gjort da jeg var tretten år og ikke visste så mye om litteratur og hva man kunne lese, på den tiden leste jeg masse av hver forfatter, i motsetning til nå, nå leser jeg én bok av en forfatter og går videre. Move on, har ikke tid til å dvele ved et forfatterskap, noe jeg tenker ofte er synd; skulle gjerne meske meg i Lorrie Moore for eksempel, det var jo planen min etter at jeg hadde lest Birds of America, noe av det beste jeg har lest det siste året, nei, mer enn det, noe av det beste i den store sammenhengen! Lorrie Moore, jeg kjøpte jo A Gate at the Stairs på Barnes & Noble i Phoenix rett etter at jeg hadde lest Birds of America (fantastisk, dritfin, knakende god, bøyer meg i støvet, det er slik noveller skal være), det er en stund siden, mer enn et par måneder siden, men jeg har fortsatt ikke begynt på A Gate at the Stairs. Det nærmeste jeg kommer å fordype meg i en forfatter den siste tiden er Banana Yoshimoto. Jeg har lest seks kortromaner av henne. Men merk nettopp det: kortromaner. Det er ikke tid til mere, det er ikke tid til å fordype seg i en forfatter som skriver romaner som det tar lengre tid enn tre timer å lese. Hvorfor det? Det er synd, jeg skulle ønske jeg gjorde det, men det blir aldri slik; jeg hopper fra den ene forfatteren til den andre, tar opp de jeg liker kanskje år siden.

Leste nettopp Jonathan Franzens The Corrections, da var det et år siden jeg leste Frihet på toget til Stavanger, i Stavanger (på den høyden, der oppe ved det tårnet, mens det blåste og jeg røykte sigg og ventet på at kjæresten min skulle ankomme byen) og på vei hjem fra Stavanger. Ett år. Ett år mellom en bok til en annen i et forfatterskap, da må jeg vente til jeg blir førti til jeg kan si at jeg har fordypet meg i et forfatterskap (hvis det skal fortsette på den måten), ja , riktig fordypet meg inn i et forfatterskap, og ikke tro det er Franzen jeg velger heller, hvis jeg skulle valgt (men jeg gjør det ikke, for jeg fordyper meg jo ikke); hvem hadde jeg valgt? Skulle gjerne lest mer av Hamsun. Jeg liker jo Hamsun svært godt. Skulle gjerne lest mer av Jennifer Egan. Og Gabriel Garcia Marquez, Vladimir Nabokov, Linn Ullmann, Virginia Woolf, Jan Kjærstad, Siri Hustvedt, Gustave Flaubert, Goethe, og en haug med flere. Men det er jo så mange jeg fortsatt ikke har lest! Thomas Bernhard, Sarah Kane, Hemingway (herregud, jeg har ikke lest en eneste roman av Hemingway!), Jean Cocteau, Truman Capote, Édouard Levé, Selma Lagerlöf, Jorge Luis Borges og så videre i det uendelige. Hva skal man velge. Hva skal man velge. Og så, midt oppi alt dette, av uvisse grunner, begynner jeg på perifere novellesamlinger som jeg såvidt har hørt noe om, av nysgjerrighet kanskje, som viser seg å være middelmådige, bare helt ok, men middelmådige. Et par timer opptar dem meg, og jeg lar dem oppta meg disse timene; så etterlater de meg uten å ha gitt meg noe, jeg glemmer dem, glemmer dem nesten i samme åndedrag som jeg lukker igjen siste side. Timer borte, kunne lest noe annet, kunne lest noe som garantert kommer til å være bra; du vet, på den samme måten som da jeg leste Kjærlighet i koleraens tid; man vet man skal til med en bra bok, og etterpå viser det seg at ikke bare var det en bra bok, men det var en helt eksepsjonelt bra bok som jeg kommer til å lese om igjen; å, for en bra bok, fordømt god! Istedenfor så villedes jeg av en upålitelig nysgjerrighet, som sjeldent gir noe utslag hvor jeg ikke blir skuffet (jeg kan ikke komme på noe unntak i skrivende stund). Middelmådige bøker, jeg skulle til å si at ikke noe er verre enn middelmådige bøker, for det er det jo, det finnes mye ille i verden, men fra en lesers ståsted, så finnes det ikke noe verre enn middelmådige bøker, de er helt ubrukelige, tidsfordriv i simpleste forstand, best egnet for å holde for korte bordben på plass (for de er alltid korte disse middelmådige novellesamlingene, som om forfatterne av dem helst ville gjøre minst mulig for å kunne kalle seg forfattere).

Bøkene jeg leste i januar

Denne måneden ble jeg omsider student, etter mye om og men, som den Vingle-Petteren jeg er, og jeg har derfor brukt mye av min lesetid på pensum. Likegreit å få inn gode vaner med en gang. Jeg skulle derfor til å skrive at det er grunnen til at jeg ikke har lest så mye skjønnlitteratur denne måneden, men teller så bøkene og kommer fram til at det bare er tull. Jeg har ikke lest særlig færre bøker i januar enn de foregående månedene.

PSYCHE IN A DRESS av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Dette er gresk mytologi med en vri, skrevet på en lyrisk måte. Den handler om Psyche som har en far som er filmregissør, en stemor ved navn Aphrodite og en mor som dro sin vei for lenge siden, og Eros som Psyche elsker, men som blir borte fra henne når hun ser på ham i lyset, så hun blir sammen med Hades i stedet og gjennom hele boken føler jeg at vi er konstant på rømmen. Psyche leter etter noe i noen, men finner det ikke; blir kjent med nye mennesker som hun etter en stund igjen skilles fra, og på denne måten ligner Psyche in a Dress litt på FLBs Echo, men i enda sterkere grad i denne boken. Og jeg lurer på: hva er det vi løper fra, eller; hva er det vi løper etter?

STOCKHOLM SIER av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤ ¤
Diktbok. Dikteren drar til Stockholm, skriver om at hvis det var Malmø hun skulle til kunne hun ha truffet den personen som flytter til København litt oftere, jeg har glemt hvem denne personen er, om han/hun i det hele tatt nevnes med navn, det er godt mulig, det er mange navn i denne boken: Vilde, Silje, Niklas, Linn, Mari, bare bl.a., og dessuten en som flytter til Australia, en golden retriever, ei på fest, en som lager kaffe og en bokhandler, også dette bare blant andre, og det er en søt bok, aldri for mye av verken det ene eller det andre, og det hele pakket inn i et cover jeg vanskelig ikke kunne hatt i bokhylla, om jeg så ikke likte boka, så fint er det nemlig. (Men det er jo en irrelevant tanke, for jeg likte jo denne boka.)

SAMTALER MED EN SAUEBONDE av Terje Thorsen ¤ ¤
Diktbok. Kan ikke si at den gav meg så mye; jeg står igjen med en ganske likegyldig holdning, bortsett fra til diktet en sauedrømmers geografi - et samtaledikt; etter at det sluttet lurte jeg på hvordan samtalen ville gått videre hvis det hadde vært noe videre.

EN DÅRE FRI av Beate Grimsrud ¤ ¤ ¤
Med denne boken er Beate Grimsrud nominert til årets Nordisk Råds Litteraturpris, ikke bare én gang, men to ganger, en nominasjon fra Norge og en fra Sverige. Dette er en pris som sykt mange kule forfattere (etter min mening) vinner/blir nominert til, og i tillegg leste jeg før jul veldig mange bokbloggeres positive omtale av En dåre fri. Terningene trillet og trillet og landet på bare seksere. Er det rart jeg måtte lese denne? Imidlertid ble jeg skuffet. Boka handler om ei jente ved navn Elins nesten livslange forhold til psykiatrien, og det er ikke akkurat lagt skjul på at Elin bare er et dekknavn for Grimsrud selv. Når folk skriver på den måten kan jeg ikke la være å tenke at de er fantasiløse; eller i hvertfall gjorde jeg det da jeg leste denne. Temaet er interessant, det, hvor vanskelig psykiatrien kan være, men jeg føler av og til at den er for spesielt interesserte (f.eks. all denne oppramsingen av medikamenter uten å gå videre inn på hva det dreier seg om, er det allmennkunnskap å vite hva som blir gitt en person som lider av schizofreni?) og jeg føler ikke at jeg kommer noe særlig inn på henne; jeg får vite hva hun tenker, men ikke hva hun føler. Videre synes jeg boka er langdryg, flere ganger kjedelig, og at språket ikke er noe særlig god litteratur; den er rett og slett middelmådig, eller faktisk tilogmed under det på skalaen. Jeg tror suksséen til denne boka ligger i forfatterens kjipe liv, ikke i at boka er bra (for det er den ikke, sorry). Tross alt dette var det likevel ting ved boka jeg likte, jeg likte f.eks. det hun skrev om å skrive, men alt i alt kan jeg ikke forstå hypen.

Og til sist: off topic: Denne boka har det styggeste omslaget (og layouten) jeg noensinne har sett, jeg blir pinlig berørt av å se på det. Omslaget sier "Jeg er en så dårlig bok at jeg ble utgitt av forfatterens eget forlag og hun fikk en arbeidsløs bekjent til å pynte meg!", til tross for at den er utgitt på Cappelen Damm (!), men helt feil tar jeg ikke - tror jeg - for inne i omslaget står det at forsideillustrasjonen er laget av en annen Grimsrud, og de er sikkert i slekt.

DEN LILLE PIKEN SOM ELSKET FYRSTIKKER av Gaétan Soucy ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
I høst en gang satt jeg på biblioteket og leste et portrett av Gaétan Soucy i Vinduet, og straks jeg var ferdig med artikkelen gikk jeg til hylla på S og begynte å lete etter bøkene hans og fant denne, men har ikke lest den før denne måneden. I begynnelsen skjønte jeg ingenting, jeg tenkte Hva er dette for noe? og deretter begynte jeg å tenke på William S.Burrougs (noe som ikke er første gang jeg har tenkt), men etterhvert, ganske snart, begynte jeg å forstå ting, og da ble jeg forskrekket, og det ble jeg igjen og igjen etterhvert som jeg-personen fikk skrevet ned tankene sine, liksom fortløpende, og jeg skjønte enda mer. Boken både sjokkerte og frastøtet meg, og sist, men ikke minst, så likte jeg det til tider merkelige språket kjempegodt.

ROMAN av Audun Mortensen ¤ ¤
Jeg har tidligere lest en diktbok av Audun Mortensen, en diktbok jeg likte veldig godt, men hovedgrunnen til at jeg leste denne boka var fordi den rett og slett er Nabokovs Lolita baklengs, og Lo/Lolita/Dolores er byttet ut med Ro/Roman/Raymond, og jeg-personen er ikke en mann, men en dame, og boka kan være interessant, men det redder den ikke fra å være dønn kjedelig og forferdelig rotete og stort sett meningsløs. Jeg måtte skikkelig tvinge meg selv gjennom den allerede før jeg var halvveis inn i boka.

UTSIKTEN FRA CASTLE ROCK av Alice Munro ¤ ¤ ¤ ¤
For omtrent et år siden leste jeg novellen The Bear Came Over The Mountain, det var mitt første møte med Alice Munro, og det var i overkant en fin leseropplevelse og jeg sa til meg selv at jeg måtte lese mer av henne, noe jeg ikke gjorde før Utsikten fra Castle Rock. Boka er en novellesamling i to deler; i den første delen handler novellene om forfedrene til forfatteren, i den andre delen handler novellene om hennes egen oppvekst og også om livet senere. Alle novellene er selvstendige, men de handler om de samme menneskene og er sortert i kronologisk rekkefølge, så jeg tenker at Utsikten fra Castle Rock er mer romanaktig enn en novellesamling. Uansett, novellene er fine og jeg liker ikke Munro noe mindre enn jeg gjorde.

STORE STYGGE DIKT av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Store likandes dikt, litt om kjærligheten, litt om savn, litt om det å skrive, litt om en forfatter på Litteraturhuset, litt om en ølkasse, litt om tivoli, litt om foreldre, litt om iskrem og karneval, litt om MILLER, MAO OG FLODBØLGJA, som ble favoritten min. Og nå for tiden er hun romandebutant, Ruth Lillegraven, med Mellom oss, og den romanen gleder jeg meg til å lese.

COSMOPOLIS av Don DeLillo ¤ ¤ (¤)
Den handler om en riking som kjører limo gjennom New York en dag presidenten er på besøk der, så det går sykt treigt og limoen beveger seg circa én meter i halvtimen, og mens han venter på at sjåføren skal kjøre limoen framover, spiser han måltider i restauranter gatelangs med sin kone som han egentlig ikke kjenner, men er gift med bare fordi også hun er rik og de har en eller annen god idé med å slå sammen formuene sine som jeg ikke skjønner. Faktisk føler jeg at det var mye jeg ikke fikk med meg; småting som ble borte for meg. Kanskje var jeg ikke mentalt innstilt på denne boken da jeg leste den. Jeg har i hvertfall en følelse av at jeg må lese mer Don DeLillo, selv om jeg ikke lot meg begeistre så veldig av denne.

FORENKLING av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤
Kristin og Kim blir sammen, faktisk het ikke Kim Kim før de blir sammen, hva han het før de traff hverandre i skolegården på videregående, får vi aldri vite. De lever et liv for seg selv, i en eller annen by de flytter til - de bryter tilogmed all kontakt med foreldrene sine - jeg forestiller meg at det er Oslo de flytter til, fordi det er et sted de kan blande seg i sammen med mengden, og først minner boka meg om Pål H. Christiansens Humle & Honning, men det er før Kim blir så opptatt av at deres kjærlighet er så spesiell, alt de gjør sammen skal ingen andre kjærester ha gjort før, og Kristin er ikke akkurat uenig. Kim ananlyserer selv de enkleste gester. Videre blir Kristin gravid, det hadde de ikke tenkt kunne skje, men ikke at det gjør noe heller; de flytter fra sentrumsleiligheten til en hel etasje i en villa litt utenfor byen. De bor i førsteetasjen, mens barneløse Anna og Per bor i andreetasje, og så skjer det ting, og datteren som blir født er mer en alien enn et menneske, og hvis jeg skulle brukt ett ord på å beskrive denne boka, så hadde jeg skrevet intens. For den er virkelig intens, det blir nesten for intenst av og til. Og til tross for alle følelsene - å, så mange det er av dem - klarer jeg ikke å få sympati nok med Kim, og selv om boken er tynn som en flis, blir den rett og slett altfor mye for meg.

IRL av Rannveig Revhaug ¤ ¤
Diktbok. Nokså meningsløs vil jeg selv påstå, men ikke helt uten interesse. Likte dog "dialogen" i diktet Warp Zone, jeg måtte tilogmed le litt. Kjente meg godt igjen fra forumene jeg hang i på tidlig 2000-tall.

ELSKAR, ELSKAR IKKJE av Johanne Algren, Jónina Leósdottir m.fl. (novelleantologi) ¤
Nå vet jeg hvordan det må være for en norsklærer på ungdomsskoletrinnet å lese gjennom en bunke skolestiler.

NEDE I HIMMELEN av Tove Nilsen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Hvis du har lest Tove Nilsens Skyskrapersommer, Skyskraperengler og G for Georg og likte dem, så må du lese denne. Til de som ikke har lest disse bøkene, så lar det seg godt gjøre å bare lese Nede i himmelen alene. Jeg elsker Skyskrapersommer spesielt og gledet meg til Nede i himmelen og jeg ble ikke skuffa. Jeg synes nesten denne var bedre enn Skyskrapersommer (men tør ikke si det helt sikkert, det er jo noen år siden jeg leste den)! Skjønner ikke at en bok (og tre bøker før det igjen) om ei jente oppvokst i en drabantby utenfor Oslo på 60-tallet kan være så utrolig gøy; jeg smålo og koste meg glugg med denne boka som jeg ikke ville legge fra meg; jeg liker alle de små detaljene forfatteren har med, alle enkelthistoriene innimellom, som f.eks. den gamle skipsrederenken som skal på Muchmuséet, men som blir fortumlet av at det er så glatt ute sånn at Tove og Kristian må hjelpe henne tilbake til leiligheten og hun gir dem en valgfri bok fra hylla som takk, og sjarmen og all hjertevarmen og denne forfriskende ærligheten som aldri føles påtrengende og masete, og også tristheten (for alt er ikke fryd og gammen), og Tove Nilsen balanserer alt dette lekende lett, det er en fryd å lese denne boka, og det kommer jeg til å gjøre igjen.

JEG TRENGER DEG MER ENN JEG ELSKER DEG OG JEG ELSKER DEG SÅ HIMLA HØYT av Gunnar Ardelus ¤ ¤ ¤ ¤
Ved første gjennomlesing av tittelen fenget den meg nok til at jeg ville lese boka, deretter tygget jeg litt på den og tenkte at den ikke er noe fin, jeg mener, man skal da heller elske noen enn trenge noen. Å trenge noen bringer assosiasjoner til needy jenter og kontantkort brukt opp i løpet av en natt. Likevel leste jeg boka, og jeg må si at tittelen er en smule misvisende, for personene i boka er aldri irriterende. Kanskje rekker de ikke å bli det fordi boken er så liten, alle kapitlene er bare små avsnitt på mindre enn en halv side og de består for det meste av samtaler mellom Betty og Morris. Noen av dem synes jeg er riktig fine, men boka i helhet kan kanskje være litt grunn. Og dessuten synes jeg det virker unødvendig at faren til Morris har en psykisk lidelse, det er som om forfatteren bare har latt ham få en slik far for å rettferdiggjøre at Morris har det vanskelig (fordi det er litt vanskelig på hjemmebane pga. faren). Morris er en tenåring og dét i seg selv er god nok grunn til at Morris oppfører seg som han gjør. Alt i alt: Boka er lettlest og søt, og hvis du leser den og ikke liker den, har du max. kastet bort én kort time av ditt liv.

HVORFOR ER JEG SÅ REDD? av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg elsket Adressebøkene og tenke følgelig jeg ville like denne godt også, men til tross for at de er skrevet i samme stil, likte jeg ikke denne på langt nær så godt som førstnevnte. Forfatteren virker liksom litt mindre til stede i diktene her enn i Adressebøkene. Det er en slags distanse her som jeg ikke har lest tidligere, på en måte.

5 på topp frukt

(Egentlig ganske uinteressant, og mest et innlegg skrevet for å hinte til dere om å gi meg idéer til litt mer interessante 5 på topp-lister.)

1. Jordbær.
(Med kremfløte eller vaniljeiskrem, dyppet i sjokolade, sukkerstrødd til dessert under en parasoll, i bløtkaka akkompagnert med en kopp kaffe, frysetørket inni sjokolade - som man ikke finner i Norge, men overalt nedover kontinentet-, eller én og én fra kjøkkenhagen etterhvert som en ser dem bli røde, eller aller helst akkurat som de er fra naturens side. Og ja, de skal faktisk helst være norske, det er ingen myte at de er best)

2. Fersken.
(Glem drikkeflaska med vann, det er bare å ta en jafs av en akkurat passe myk og moden fersken, så er man ikke tørst lenger. Mm. Også veldig god som hermetisert i lake, sammen med en klatt iskrem.)

3. Mango.
(Men den må være perfekt. Verken for hard eller for myk. Eller som ingrediens i et glass mango lassi til spinatpaneer med kikerter og poteter.)

4. Ananas.
(En gang var jeg på besøk hos Vilde på internatskolen hennes og vi stjal en 1 litersboks med hermetisk ananas fra skolekjøkkenet fordi vi var sultne og tenkte lett at vi kommer til å spise all denne ananasen, men der tok vi feil. Magen blir mett før øynene. Derfor brukte vi restene som blandevann til ginen; vi lagde vår enken drink av gin og ananasjuice med en ananasbit oppi til pynt og kalte drinken for piña gin, vi trodde vi var sykt originale, helt til jeg noen år etterpå leste Lolita, hvor hovedpersonen Humbert Humbert stadig vekk drikker gin iblandet ananasjuice. Jeg kan forestille meg at den følelsen jeg følte da kanskje var litt den samme følelsen som Lars Saabye Christensen sikkert føler når han har skrevet en bok og plutselig innser at han jo har skrevet den før, bare med en annen tittel. Uansett, ananas er ikke bare godt hermetisk og/eller sammen med gin, men også som seg selv. Eller som en del av en dessertrett sammen med iskrem og sjokoladesaus og karamellsaus og nøtter, pyntet med drinkparaplyer og en masse glitterpalmer i lilla og rosa, noe jeg spiste da jeg var i lilleputtstaten San Marino for noen somre siden, og før dere lar dere selv tenke at jeg er rar som husker hva jeg spiste, så skal jeg si at jeg faktisk også husker hva jeg hadde på meg den dagen; jeg kan huske hvilket skjørt, hvilken t-skjorte, hvilke sandaler og hvilken veske, men nåja, det er kanskje ikke så rart at jeg husker det når jeg tenker meg om, det er jo ikke akkurat hverdagskost for en nordmann å befinne seg rett ved Middelhavet, og følgelig husker man sikkert detaljer bedre da.)

5. Blodappelsiner.
(Ikke nok med at de er så gode, men de er også veldig fascinerende. Spises som seg selv, gjerne fem stykk om dagen, eller en kan lage juice av dem.)

Boblere: grapefrukt, blåbær, bringebær.

PS: Til vanlig spiser jeg mest banan.

PS 2: Galiamelon havnet visst ikke på lista. Jeg hadde helt glemt den, enda det er verdens beste frukt. Kanskje det har noe med at jeg tenker mer på den som godteri enn som frukt.

Spørsmål og svar om bøker #2

Jeg fant, jeg fant! Enda et spørreskjema om bøker! Jeg fant den først på én blogg, så på en annen og deretter så jeg at "alle" bokblogger hadde svart på denne, så jeg kan ikke huske hvem jeg exactly stjal den fra. Anyways:

1. Hvilken romanfigur skulle du ønske du var?
Jeg skulle seff ønske at jeg var en av karakterene til Francesca Lia Block. (Eller, det er flere jeg godt kunne vært, men jeg tør ikke si det, det er altfor personlig.)

2. Hvilken romanfigur minner mest om deg selv?
Det har jeg aldri tenkt over før. Jeg kjenner meg jo i ting stadig vekk, men det er mer avsnitt og visse episoder, ikke hele romaner.

3. Hvilken tittel gir deg gåsehud?
Jeg ramlet nylig innom en bokblogg hvor noen hadde lest en bok ved navn The Secret Lives of People in Love. (Av Simon van Booy.) Jeg tenkte at den måtte jeg lese, før jeg hadde lest selve innlegget, og det var pga. tittelen. En annen gang kjøpte jeg en bok bare fordi den het Essays in Love. (Denne skrevet av Alain de Botton.) Det viste seg å være et dårlig kjøp, for jeg likte den ikke. Jeg burde virkelig slutte å lese bøker bare fordi de har ordet 'love' i tittelen. Det er litt... tacky av meg, synes dere ikke?

4. Nevn minst tre bøker du ikke klarte å legge fra deg.
Alle Harry Potter-bøkene. Men det er en stund siden jeg leste noen av de sist. Det må ha vært i totusenogåtte. Da leste jeg Harry Potter og dødstalimanene. Dere skjønner, jeg ventet på at den skulle bli oversatt til norsk først fordi når man bare har lest de andre på norsk er det litt vanskelig å bare begynne å lese den siste på engelsk og ikke skjønne hvem som er hvem og hvilke steder som er hvilke steder osv. (Så kan en jo spørre seg hvorfor jeg ikke leste alle de andre på engelsk da, når jeg likevel leste dem for andre, tredje og fjerde gang, men jeg aner ikke.)

Også er det Francesca Lia Blocks Pretty Dead som jeg leste i én setting. Nå er jo ikke FLB spesielt avansert å lese, langt i fra, men det tok nå et par timer å lese denne og jeg tok ikke en gang noen pauser for å koke te eller røyke en sigarett. Jeg bare leste den helt til den var ferdig.

Jeg merker at det faktisk er litt vanskelig å nevne tre bøker jeg ikke har klart å legge fra meg, for jeg vil holde noen av dem for meg selv, og det er heller ikke så mange av dem, derfor nevner jeg A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xiaolu Guo selv om jeg har skrevet om den her på bloggen så utrolig mange ganger før, de som har lest denne bloggen lenge er nok dritlei. Men dere som ikke har fått med dere det, dere får herved en anbefaling! Jeg elsker elsker elsker den boka.

Forøvrig kan dere lese Avstandsforelskelser & bøker. 

5. Nevn tre bøker du irriterte deg over eller ikke orket å lese ferdig.
Jentene fra Riyadh av Alsanea Rajaa avbrøt jeg. Den var så fryktelig kjedelig. Jentene i boka surret og surret om totalt uinteressante ting, jeg orket det bare ikke.

Den andre boka jeg vil nevne er en biografi. Om Jim Morrisson. No One Gets Out Here Alive av Jerry Hopkins og Daniel Sugerman. Det var ikke intensjonen min å avbryte den. Jeg leste halvparten av den før jeg rett og slett glemte den, og da jeg fant den igjen hadde jeg ikke noe lyst til å lese videre om denne mannen som først og fremst, etter hva jeg kan huske av å ha lest halve biografien, var en drittsekk uten like. Det irriterte meg forresten da jeg leste boka. Jeg irriterte meg skikkelig over Jim Morrisson og det har satt sine spor. Jeg har ikke giddet å høre på The Doors siden jeg leste halvparten av denne boka og det må ha vært en eller annen gang på videregåene (altså 4-5 år siden).

Til sist vil jeg nevne Fakta om Finland av Erlend Loe. Jeg leste ganske mye av den før jeg ikke orket mer. Jeg orket ikke mer fordi det ikke var en eneste stopp i den. Ingen avsnitt! Jeg ble helt tullete i hodet av det, hvor faen skulle jeg stoppe? Så da jeg først stoppet, stoppet jeg å lese denne boka i det hele tatt.

6. Har du leseritualer?
Tja. Jeg kunne godt tenke meg en kopp te når jeg leser. Og når jeg stopper i boka, må jeg stoppe ved et avsnitt, eller hvis det er altfor lenge til neste avsnitt, sånn som f.eks. i den boka jeg leser nå, Mandarinene av Simone de Beauvoir, må jeg stoppe ved en setning øverst til venstre.

7. Hva synes du om at gode bøker blir filmatisert?
Det kommer ann på. Da jeg var elleve år kom nyheten om at Harry Potter-bøkene skulle filmatiseres, og da husker jeg at jeg lurte på hva som var vitsen, jeg hadde jo alle bildene i hodet mitt. Jeg tenkte jeg aldri skulle se noen av dem, og det har jeg heller ikke gjort. For det er sant, hva skal jeg med filmen når alt allerede er i skarpe bilder?

Men then again, det finnes bøker jeg kanskje ikke ville ha lest hvis det ikke var for at jeg så filmen først og likte den. Dette har jeg forsåvidt skrevet om før.

8. Hva er din favorittfilmatisering av en bok?
Det må vel bli Virgin Suicides av Jeffrey Eugenides' bok med samme tittel (Jomfrudød på norsk), Adrian Lynes filmversjon av Vladimir Nabokovs Lolita (som forøvrig er en av yndlingsbøkene og yndlingsforfatterene mine noensinne, altså skal det meget til for at jeg kan like en filmversjon av den, og det gjør jeg altså) og Ringenes Herre-filmene. Kanskje også filmatiseringen av Cormac McCarthys Veien (hvor filmen i Norge ikke ble oversatt, men værende å hete The Road).

5 på topp filmer målt i antall ganger jeg har sett dem

Dette er en liste over de 5 filmene jeg har sett flest ganger etter alder 15 år. Skulle jeg telt med filmene jeg så da jeg var barn, hadde listen blitt nokså annerledes, da hadde den blitt seende mer ut som noe alá dette. Det er forresten veldig viktig for meg å poengtere at dette ikke er en liste over de filmene jeg synes er best i verden, "bare" de filmene tydeligvis aldri blir lei.

Så, nå er det sagt.

Her kommer listen:



1. Girl, Interrupted. Jeg har sett den så mange ganger. Jeg har tilogmed sett den én dag og deretter sett den om igjen dagen etter. Første gangen jeg så den var jeg seksten og vi spiste sykt mye godteri og is. Sist gang jeg så den var i forrige uke og da spiste jeg sikkert klementiner.

2. Mean Girls. Lol. Den har jeg sett hundre ganger. Første gang jeg så den var på kino med klassen da vi akkurat hadde begynt på musikk,dans og dramalinja og da syntes jeg den var dritkjedelig og helt forjævlig. Da var jeg femten år. Da jeg ble seksten så jeg den igjen og da hadde jeg tydeligvis modnet motsatt vei, for da var den plutselig dritgøy. Eller kanskje ble jeg litt mindre opptatt av å fremstå som smart og intellektuell, så det gjorde ikke noe å like den. Anyways, sykt gøy film. Og som tilleggsinformasjon må det nevnes at jeg i alderen seksten-sytten år så absolutt alle Lindsay Lohan-filmene som fantes. Nå er det kjempelenge siden jeg har sett noen Lindsay Lohan-film i det hele tatt. Jeg har sikkert ikke sett Mean Girls siden før jeg ble myndig heller, og det må jeg gjøre noe med. Det er jo tidenes gøyeste high school-film nest etter Welcome to the dollhouse. Ja, Mean Girls er så mye bedre enn The Breakfast Club.

3. New York Minute. Hallo, Mary-Kate er jo med i den! Hun har faktisk hovedrollen (seff sammen med Ashley.) Uten å være barn. Jeg digga nemlig ikke MK da hun var kid (og jeg var kid), jeg digga henne ikke før hun var seksten og jeg var femten. Denne filmen eier jeg på DVD et eller annet sted, hvor vet jeg ikke, for det er så lenge siden jeg så den sist. Det skjønner heller ikke, jeg må se denne igjen asap!

4. Me and You and Everyone We Know. Denne filmen havnet vi tilfeldig på da Sofia og jeg var seksten fordi vi var medlem av Kinosonen og fikk gratisbilletter til førpremierer hele tiden. Vi var på kino hele tiden føles det ut som. Vi kjøpte smøgodt på Esso-stasjonen ved siden av for det var mye billigere der enn på kinoen. Skjønner likevel ikke at vi hadde særlig råd til dette. Anyways, vi så denne og jeg har siden sett den femti ganger. Dette er også, i likhet med Girl, Interrupted, en film jeg kan se de ene dagen og deretter dagen etterpå, uten at det kjeder meg. Jeg oppdager nye ting i denne filmen hele tiden. Jeg kan huske at etter å ha sett denne filmen første gang, på kinoen altså, var jeg skikkelig glad, og jeg blir fortsatt glad av å se denne filmen. Den er helt fantastisk. ))<--->(( forever.

5. Goodbye Lenin! Jeg elsker denne filmen, den er så fin og den er tysk og tysk er så fint og Daniel Brühl er også fin, men kanskje litt mest søt, og Yann Tiersen har lagd filmmusikken og ja, det er han samme som lagde filmmusikken til Den fabelaktige Amelié fra Montmartre.

Filmer som nesten havnet på listen: Den fabelaktige Amelié fra Montmartre, Virgin Suicides, Lolita (Adrian Lynes versjon), Eyes Wide Shut, Paris Je t'aime, Bare Bea, Fucking Åmål, Ringenes Herre-filmene, Spirit.

Filmer jeg trodde jeg kom til å se utallige ganger, men som allerede den andre gangen kjedet meg slik at det aldri ble noe av forholdet: Duften av grønn papaya om morgenen, Lost in Translation.

5 på topp x 2

DE 5 LANDENE JEG ALDRI HAR VÆRT I FØR SOM JEG HAR MEST LYST TIL Å BESØKE

1. Iran.
(Skyldes at jeg må telle på to hender antall perler av noen skjønnlitterære bøker om Iran, eller som er skrevet av en iransk forfatter, jeg har lest.)

2. Bosnia.

3. Japan.

4. Antarktis.
(Dette er en hel verdensdel, vet det, og bestående av flere land, men jeg regner det som et land. Hvor forskjellig er det fra et sted til et annet der borte, liksom? Bare snø og is så langt øyet kan se. Og pingviner.)

5. Tyrkia (Istanbul).

Boblende rett under: Island (vulkaner og islandshester!), Arktis (samme som Antarktis - bare med isbjørner istedenfor pingviner), Marokko, USA (det verste er at jeg har mer lyst til å dra til Los Angeles enn New York, åååå, og Alaska - seff!).

DE 5 LANDENE JEG ALLEREDE HAR VÆRT I SOM JEG HAR MEST LYST TIL Å BESØKE IGJEN

1. Indonesia.
(Jeg har ikke vært der siden jeg gikk i 4.klasse! :-O)

2. Sveits.
(Det vakreste landet i verden - og de har ikke en gang noen kystlinje.)

3. Tyskland.
(Jeg vil alltid til Tyskland.)

4. Russland.
(Fordi det at min søster og jeg vasset ut i Grense Jakobselv der oppe i nord, ut til det dypeste, der hvor grensen mellom Norge og Russland er, ikke tells. Jeg vil til Moskva, til St. Petersburg, jeg vil se landet til Nabokov, Tsjekhov, Tolstoj, Sjisjkin og Dostojevskij, jeg vil sjekke om alle kvinnene i dette landet er supermodeller, jeg vil ta den transsibirske banen, jeg vil til Sibir og se en sibirsk tiger ute i ødemarka, jeg vil spise russik borsj og drikke vodka som er så god at man kan drikke den bar.)

5. Finland.
(Hallo, jeg har ikke vært i Mummidalen.)

Boblende rett under: Frankrike, Danmark (samme som Tyskland; alltid.), Tjekkia, Slovenia, Belgia.

35 litterære anbefalinger

Det er høst og alle snakker om at det er da alle de nye bøkene blir utgitt. Det må jo bety at høst, det er en tid hvor folk leser mye. Jeg tenkte derfor å komme med en anbefalingsliste på trettifem bøker og/eller noveller. Og jeg har prøvd å la være å ta med de bøkene jeg allerede har skrevet om tidligere i denne bloggen, sånn at de som er faste lesere slipper å lese for hundrede gang at jeg elsker den og den boken/novellen såå mye. Derfor er ikke dette en liste over de beste bøkene jeg noensinne har lest, men rett og slett en generell liste over bøker jeg synes er bra. Så, yes. Her er de.

AN ELEGY FOR EASTERLY av Petina Gappa

Novellesamling som jeg såvidt har nevnt før. Den handler om forskjellige mennesker i Zimbabwe. Noe er trist, noe er morsomt, noe er hyggelig, noe er fælt.

ANIMAL FARM av George Orwell

Jeg så filmen på Barnefilmfestivalen da jeg var liten og hadde en sykt ekkel følelse etterpå, noe jeg da jeg ble eldre tenkte skyldtes at jeg bare var elleve år og ikke taklet at gårdshesten ble sendt til slakteren for å bli lim, men der tok jeg feil. Jeg ble nemlig enda noen år eldre og leste boka, og da var ekkelhetsfølelsen der ennå (og det var ikke pga. hesten).

THE BEAR CAME OVER THE MOUNTAIN av Alice Munro (novelle)

Jeg grein offentlig på Gardermoen da jeg leste denne. Enten var den så bra eller så hadde jeg PMS.

BILDET AV DORIAN GRAY av Oscar Wilde

Jeg har vært forelska i Oscar Wilde siden engelsktimene på skolen begynte. Sånn omtrent. Jeg har lest dritmye av ham, så jeg siterer ikke bare Oscar Wilde for å sitere en kjent forfatter uten at jeg egentlig har noe forhold til vedkommendes verk. Anyways, det tok likevel en stund før jeg fikk lest Bildet av Dorian Gray, tror jeg leste den forrige vinter, men, men, bedre sent enn aldri.

BLÅMANN av Jens Bjørneboe

Etter å ha lest denne lurte jeg på hvorfor de som snakker om Bjørneboe aldri snakker om denne. Dette er nemlig min favoritt Bjørneboe-bok.

THE CATCHER IN THE RYE av J.D. Salinger

Sykt klisjé å like denne, men klisjéer er klisjéer av en grunn, så har du ikke lest den ennå, så bør du. 

DEN LYTTENDE av Tove Jansson

Novellesamling. Den handler ikke om Mummitrollet eller noen andre fra dalen. Den handler om mennesker. Hm. Handler ikke alle noveller om mennesker? Nei, det gjør faktisk ikke det, men denne gjør det.

ET HAV AV VALMUER av Amitav Ghosh

Denne handler om India under kolonitiden, om opiumshandelen, om forhenværende maharajer, deres koner og deres elskere, om engelskmenn, om indere, om tvangsekteskap, om folk som rømmer vekk i båt. Jeg har hørt at Ghosh skal skrive en fortsettelse, og i så fall gleder jeg meg til det.

ETTER SKJELVET av Haruki Murakami

Novellesamling. En av novellene handler om en mann som kommer hjem til leiligheten sin hvor det oppholder seg en stor frosk som snakker til ham og Murakami skriver om det som om det er helt normalt med store, snakkende frosker. Hvis jeg møter en på busstoppet neste gang jeg skal til bussen, så kommer jeg bare til å så vidt skue på vedkommende.

EVELYN SPØKELSE av Maria Hede

Jeg har lest kjempemange (skjønnlitterære) bøker om folk med spisefortyrrelser og mesteparten av det suger. Denne, derimot, var straight up og bra.

FIREWORKS av Richard Ford (novelle)

Jeg er virkelig dårlig til å summe opp noveller. Og jeg liker det heller ikke. Det er kanskje derfor jeg ikke studerer litteratur. Men det betyr verken at jeg ikke kan like dem eller at jeg ikke forstår dem. Og denne liker jeg altså. Så jeg anbefaler den.

FORBRYTELSE OG STRAFF av Fjodor Dostojevskij

Den er ikke så tung å lese som ryktet skal ha det til. Det er bare å begynne, en burde lese den før eller siden uansett. Av og til leser man bøker fordi man etterpå vil si at man har lest den, og jeg må være ærlig å si at det nok var grunnen til at jeg begynte på denne, men tro det eller ei, den er faktisk fantastisk. Dette er med rette en stor roman.

FRANKENSTEIN av Mary Shelley

Dere vet vel at det ikke er monsteret som heter Frankenstein, men han som lager monsteret? Det visste ikke jeg før jeg leste boka. Dette er en klassiker.

FUGLANE av Tarjei Vesaas

Denne boka handler om en mann og moren hans som bor på en liten øy ute i skogen, og mannen er ferjemann med robåten sin, fra øya og inn til fastlandet, det er bare han og mora som bor der til mora får en kjæreste. Det er lenge siden jeg har lest denne, men jeg tror kjæresten er jeger, og det er det og den er så trist.

GARPS BOK av John Irving

Kunne nesten ikke legge denne fra meg ass. Og ps, så så jeg filmen (som hadde fått navn Garps verden) i går, og den var det så vidt jeg ikke skrudde av. Hvordan kan en bok som er så bra/gøy bli så dritkjedelig på film?

GUD VELSIGNE DEM, MR. ROSEWATER, ELLER PERLER FOR SVIN av Kurt Vonnegut Jr.

Denne boken handler om en mann som øser ut penger, eller det vil si at mange synes han sløser dem bort (antagelig slekten hans, siden de skal arve ham), så jeg mener å huske at de derfor sier han er gal sånn at han skal inn på galehus, men det er bare tull, for han er jo bare snill og gavmild og gir vel faen i å eie altfor mange penger. Eller noe. Det er i hvertfall en gøy bok. Hm, dette minner meg på at jeg burde lese mer av Kurt Vonnegut; jeg drar på biblioteket straks!

HISTORIEN OM PI av Yann Martel

Denne boka handler bare om en gutt og en tiger og noen andre dyr som har vært utsatt for et skipsforlis og som nå driver rundt i en livbåt på havet, og hva er det egentlig å skrive om noen som driver rundt på måfå i havet? Ingenting. Likevel har Yann Martel skrevet en hel bok om det og den er superfin.

HUSET USHERS FALL av Edgar Allan Poe (novelle)

Ja, det er fra gother-perioden, men han er en like god forfatter for det om. Og ja, vet at jeg har skrevet at jeg ikke er noe særlig glad i verken dikt eller noveller, men ingen regler uten unntak: jeg liker svært godt både Poes dikt og noveller. Og mens vi er inne på denne forfatteren, les også novellen Hjertet som sladret.

HVITE TENNER av Zadie Smith

Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte denne boka på loppis for fem kroner og derfor kom til å lese Zadie Smith for første gang i mitt liv. Herregud, hvorfor har jeg ikke lest henne før nå, sier jeg bare?!

KATTEØYET av Margaret Atwood

Det er kjempelenge siden jeg leste denne og kan ikke huske hva den handlet om, men jeg husker at jeg syntes den var kjempebra. Håper jeg ikke tar feil nå, men livet er kort, og det er altfor mange bøker, så jeg gidder ikke lese den på nytt igjen med det første for å finne ut av det.

KJÆRE TIMO av Elin Brodin

Den handler om Timo som er aids-syk og jenta som er forelska i ham selv om han er homofil, hele boka er det hun skriver til ham, men det er ikke en sånn teit forelskelse, hun blir venner med Timo -han har grønn hanekam- og kjæresten hans, og de spiser veggismat sammen og spiser øl-is og jeg tror de har en hund, men jeg husker ikke helt.

LOLITA av Vladimir Nabokov

Dette er en av mine yndlingsbøker noensinne av en av mine yndlingsforfattere noensinne.

LOVERS OF THEIR TIME av William Trevor (novelle)

Denne handler om en gift mann som har en affære med ei jente som drikker gin & peppermynte; de spiser sandwicher inne på et bad, de drikker vin, de snakker om steder de ikke har vært; Bahamas, Brasil, Peru, Seville, Hellas, Nilen, Persepolis, Rocky Mountains, mens de i stedet egentlig burde spare penger sånn at han kan skille seg og sånn at de kan dra til alle disse stedene, men det gjør de ikke, og det hele forblir en baderomskjærlighetshistorie.

LONDONSTANER av Gautam Malkani

Dritgøy! Jeg kom til å lese den på norsk fordi jeg i en ledig stund på Hove mange dager før festivalen begynte fant den liggende i teltet, men jeg tror nok den er bedre på engelsk fordi det er et stort poeng at den er skrevet på slang og engelsk er originalspråket. Og fy faen, slutten på den! Jeg ble helt sjokkert!

MEG EIER INGEN av Åsa Linderborg

Den er fin og litt trist og sann og jeg leste den før Knausgårds Min kamp 1.

THE MOON IN ITS FLIGHT av Gilbert Sorrentino (novelle)

Denne handler ikke om så veldig mye egentlig, jeg kan ikke komme med en kort oppsummering av en historie. Jeg har denne novellen i en novelleantologi i hylla og jeg har understreket veldig mange avsnitt og setninger.

NORDKRAFT av Jakob Ejersbo
Handler om forskjellige folk med forskjellige narkotikarelaterte problemer i Aalborg i Danmark. Til tider hysterisk. Det er laget en film basert på boka også, det er lenge siden jeg har sett den, jeg så den lenge før jeg leste boka (som jeg faktisk kom over i en bruktsjappe i Aalborg) og da ble jeg mest satt ut over hvor lik filmingen var som i Requiem for a Dream, men nå har jeg sett hundrevis av narkofilmer og alle bruker visst den måten å filme på.

PARFYMEN av Patrick Süskind

Så mye bedre enn filmen.

POPULÆRMUSIKK FRA VITTULA av Mikhael Niemi

Gøy bok! Og mens vi er inne på det, se filmen også, den er minst like gøy!

SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE av Anna Gavalda

Jeg elsker denne. 

SOME OTHER, BETTER OTTO av Deborah Eisenberg (novelle)

Den handler om Otto og William, de er et gammelt ektepar (eller kanskje ikke ektepar, men så godt som), og Otto er sykt lei av William, men han elsker han likevel, og det er trist og fint og melankolsk og en av de mest realistiske kjærlighetshistoriene jeg har lest. Så veldig langt i fra Romeo & Julie.

SOMETHING THAT NEEDS NOTHING av Miranda July (novelle)

Den handler om Pip og en til som flytter sammen og har litt trøbbel med å tjene penger til leia, og nå når jeg "ser for meg" novellen i hodet, begynner jeg å tenke på filmen Ghost World og jeg liker rett og slett begge to veldig godt, denne novellen og filmen, men ikke misforstå, de har ikke noe med hverandre å gjøre annet enn i hodet mitt.

STALINS KYR av Sofi Oksanen

En sterk og lærerik roman. Den handler om tre generasjoner kvinner fra Estland/Finland. Oksanens andre bok, Utrenskning, ble utgitt for en liten stund siden, men jeg har ikke rukket å lese den ennå. Det gleder jeg meg imidlertid til.

UTVALGTE EMNER I KATASTROFEFYSIKK av Marisha Pessl
Denne handler om ei jente som må løse et mysterium med de nye vennene sine og nå ser jeg at det hørtes sykt 50-talls jentebok-aktig ut, men den er ikke det. Pluss det er sykt mange litteraturreferanser i den.

VICTORIA av Knut Hamsun

Dette var min første Hamsun-bok. Jeg gikk inn i en bokhandel og kjøpte en pocketvariant av den i en tid hvor jeg var sånn 14-15 år og nesten ikke hadde penger. Rart, jeg kunne jo bare lånt den på biblioteket og kjøpt en pose kanelgiflar og en SjokoMelk i stedet. Jaja, jeg er uansett ikke like rar som karakterene til Hamsun. De er sykt rare!

THE WHALE av Philip Hoare

En bok som bare handler om hvaler. Alt om hvaler! Hvalens historie og biologi, om hvalen i litteraturen (hovedsaklig Moby Dick) og forfatterens personlige forhold til hvaler, anekdoter og sagn om hvaler, om havet, om Nantucket og hvalfangst osv. Med bilder og tegninger. Wuhu, jeg elsker hvaler!

Vi tar oss en tur til Malmø

Å drikke Søbogaards myntesaft er som å drikke godteri, uten at det er ekkelt, mens å drikke Faxe Kondi minner meg for mye om å drikke Sprite, og det er ikke så veldig godt. Svensk sitronbrus derimot, er i en klasse for seg; dessverre fant jeg ingen svensk sitronbrus da vi her en dag tok oss en dagstur til Malmø. I stedet drakk vi kaffe i en rotete café, og teorien om at den var rotete, er at alle svenskene som kunne tenke seg å jobbe i en café er stukket av til Norge (og Danmark forsåvidt, men jeg legger ikke like mye merke til dem her som i Kristiansand og Oslo); det er simpelthen ikke så mange igjen av dem i Sverige. Det samme gjelder i butikkene, det var få folk som jobbet i dem i forhold til antall kunder i butikken. Anyways, vi drakk kaffe og vi drakk øl. Og apropos øl; etter å ha vært i Danmark i syv uker og kjøpt øl på nærmeste kiosk midt på natta for så å åpne en flaske øl på gaten like etterpå, er det litt sjokkerende å komme til Sverige hvor man ikke en gang får kjøpt øl på butikken før klokken åtte, men er nødt til å gå på Systembolaget, og der må man tilogmed være minst 20 år for å få kjøpt noe. Ergo finnes det et land med strengere alkopolitikk enn Norge og jeg visste forsåvidt dette med å måtte gå på Systembolaget for å kjøpe øl, men jeg visste ikke at man måtte være 20 år. Og siden jeg bare er 21 år, måtte jeg vise legetimasjon, og det er første gang i mitt liv at jeg har måttet vise legitimasjon for å kjøpe alkohol i utlandet. Jeg kom forresten på nå at hvis jeg hadde tatt meg en tur til USA om ikke så lenge, så måtte jeg vel vist leg der også. Der er det jo også ganske strengt. Der er det sikkert heller ikke lov til å drikke på gaten, det er det ikke lov til i Sverige i hvertfall, men det er sykt lov i Danmark (som sagt). I Danmark ikke bare drikker de i offentligheten, de også røyker diverse ting. Og ofte gir utestedene faen i røykeloven. Det er imidlertid ikke det som er grunnen til at København er sykt mye bedre likt i min bok enn Malmø; det er nemlig det at det slo meg hvor fargerik København er i forhold til Malmø. Ikke at en sammenligning mellom dem er rettferdig, de er helt forskjellige i størrelse; Malmø befinner seg i et land som har to byer som er større enn seg, København er en millionby og hovedstad i sitt land, det eneste de noenlunde har til felles sånn med det første er at de ligger på nesten samme sted i verden. Altså er min betraktning om at København er så utrolig mer fargerik ganske meningsløs. Dessuten kjenner jeg København bedre enn Malmø, jeg vet egentlig ingenting om Malmø, jeg er ikke i stand til å finne perlene der, mens de henger på en snor på denne siden av Öresund. Hvilket delvis er fordi vi har vært her i 7 uker mens Malmø bare var en dagstur. Men, bevare meg vel, nå virker det nesten som om jeg bare disser Söta Bror, hvilket slettes ikke var meningen. Jeg hadde tenkt til å skrive et ganske hyggelig innlegg om Sverige, så for å starte: jeg elsker Sara Stridsberg. Jeg fant hennes Drömfakulteteten i en hylle her for en bitteliten stund siden, ja, og jeg leste den fra perm til perm på et par dager, på svensk, det er den første boka jeg har lest på svensk og det gikk greit, det var ikke slitsomt, den var fantastisk, og forrige uke dro jeg ut på Lousiana Literature for å høre henne i samtale med en annen forfatter, muligens var det Mette Mostrup hun het, jeg husker ikke helt, i hvertfall: de snakket om Nabokovs Lolita og Lo i førstnevntes nyeste bok Darling River, og jeg lette etter Darling River i et knippe av Malmøs bokbutikker, for jeg tenkte at jeg sannelig kunne lese Sara Stridsberg på svensk igjen, det er jo originalspråket, og en skulle tro at svenskene var litt mer fornøyde med denne forfatteren (hun har jo vunnet Nordisk Råds litteraturpris) og satte bøkenes hennes framme, på samme måte som de i Norge alltid setter fram f.eks. Lars Saabye Christensen (og det enda han bare gjentar seg seg over and over again), men nei. Ingen Darling River ble med meg tilbake til København. Uansett, poenget er: jeg elsker Sara Stridsberg og hun er svensk. Andre svenske personer jeg elsker er Astrid Lindgren. Vel, og så kan jeg ikke komme på flere akkurat nå, men jeg kommer i hvertfall på gøye svenske ord. Som f.eks. glasögon i stedet for briller. Jeg bruker glasögon, hihi. Og polisen. Det er nesten like gøy som politzei. Og typ, tilogmed jeg bruker det ordet av og til. Også svenske spesialiteter. Vi hadde nemlig hørt rykter om at falafel i Malmø skulle være noe helt spesielt godt, så vi fant oss en falafelsjappe og bestilte en hver og satte oss i parken og spiste dem og kunne deretter bekrefte at ryktet er sant. Falafel i Malmö er supergodt. Det var andre grønnsaker oppi enn bare tomat og salat, pluss dressingen (som vi fikk velge) var dritgod og hvis man betalte 5 kr mer kunne man få fetaost oppi i tillegg. Eller hummus. Eller grillet aubergine. Noe jeg ikke så før det var for sent, men det gjorde ikke noe, falafelen var supergod likevel. Alle som skal til Malmø må spise falafel.

Ellers i Malmø så vi Kapten Röd spille konsert på Malmöfestivalen, og vi gikk på kino og så Ponyo på klippen ved havet (eller Ponyo på klippan vid havet rettere sagt) med en masse kids, og vi gikk forbi en gate som het Kärleksgatan og det fikk meg til å tenke på en viss spysøt blogger som gjør meg kvalm, og vi bladde i blader hos Pressbyrån som er det samme som Narvesen og der hadde de ikke den røyken jeg ville ha, men de forstod i hvertfall hva jeg sa, det gjør de ikke alltid i Danmark. Og vi spiste pizza med en slags sylta kålsalat på, noe de har stående fremme som man kan velge selv om man vil ha på eller ei, det er visst også typisk svensk og det smaker faktisk godt, pizzaen blir veldig fresh, og vi kjøpte spanske vaffler med krem og sukker fra en bod og det var merkelig, jeg har aldri sett det før, men det var godt, og donuts heter munker og krem på sprayboks heter grädde, men grädde betyr ikke krem, det betyr fløde, og jeg tenkte på grädost, betyr det fløteost? Men fløteost er jo noe kremete og fluffy noe, i hvertfall den fløteosten som er i kjøleskapet akkurat nå, og som vi kjøpte fordi vi skulle ha det i en portobellosopprett (som var kjempegod by the way), men ord betyr jo forksjellige ting på forskjellige språk, her griner de jo når de ler, og rar er fin/søt og tøs er et hyggelig ord. Og toget hjem var forsinket, men det gjorde ikke noe, vi leste i bøker og spiste sitronlakrisstenger og nå står det en masse øl vi aldri har smakt før i kjøleskapet; indisk, tjekkisk og svensk, for må man på Sytembolaget for å kjøpe øl, kan man likegodt kjøpe noe annet enn Carlsberg. Og i lommeboka er det en masse svenske kronor, men pytt, jeg skal alltid til Sverige en eller annen gang siden.