Selvskryt og torden som ikke er torden

Oi, jeg tror sannelig det tordnet ute. Godt det ikke gjorde det da jeg nettopp syklet hjem fra Statens Vegvesen hvor jeg tok teoriprøven (og bestod, hurra!) eller i går da jeg skulle få med meg mitt livs første Sankthansbål (én ting jeg lurer på: burde det egentlig ikke hete Sankthansaftensbål, siden det i går ikke var Sankthans, men Sankthansaften? Det er jo i dag det er Sankthans), i hvertfall var det mitt første (som jeg husker), hvis jeg ikke regner med et vanlig bål (bittelite i forhold til det i går) og engangsgriller på festival, som f.eks i fjor da jeg var på Hove og jeg husker ikke riktig hva vi gjorde på Sankthansaften, mulig jeg lå på hvit sand og prøvde å overbevise en engelsk musikkjournalist at det hele var snø (om det var snø eller «snø» (les: coke) jeg mente kunne han få avgjøre selv), fordi jeg ble lei av å prate om seriøse ting som musikk og hvilke band vi burde se. Anyways, dette er min første festivalfrie sommer på hundre år (ok, siden jeg var 14), i hvertfall som jeg vet just nu. Jeg har nemlig ingen festivaler skrevet ned i min syvende sans. Jeg skal verken på Hove eller Roskilde (eller annet), selv om jeg om nøyaktig én uke befinner meg en kjapp togtur utenfor Roskilde og det hele, jeg befinner meg nemlig da i København, nærmere bestemt i Vesterbro og med en park og en toglinje som nærmeste nabo (jeg har sett det på Google map), noe som sikkert virker sykt trash for noen, men som for meg er superfint, jeg elsker nemlig lyden av tog, og jeg har sagt det før at vi snart er i København, men jeg gleder meg så mye at jeg bare måtte si det igjen. Tilogmed danskebåtbilletten er fixed. Gleder meg vilt bare til å spise niste på toget (selv om det ikke er bare bare, jeg elsker jo å sitte på toget) og se på alle hestene i danske landskap. Eller lese litt også. Jeg brøt nemlig min skjønnlitterære detox i forgårs, jeg orket ikke å bare lese faktabøker, jeg MÅTTE lese noe annet, så nå har jeg lest ut hele Åsa Linderborgs Meg eier ingen. Men til mitt forsvar må jeg informere om at den jo er sann, så det er egentlig ikke helt skjønnlitteratur, eller hva? Meaning at jeg ikke har brutt den skjønnlitterære detoxen likevel, og dermed har sykt god viljestyrke.

(Forresten tordnet det ikke after all, det var bare noen bygningsarbeidere som hev noe metall på bakken slik at det kom en stor, buldrende lyd.)