Noen har noe med noen

Jeg ble fortalt om denne sangen for en stund siden, men hørte den ikke før nettopp: Någen Har Låge Med Någen av Cut the Track Productions feat. JRH. Den er sykt gøy fordi noen er noe og noen har noe med noen mens noen noe med noen og lignende setninger var de mest sagte setningene i hele fjor sommer. Det begynte som et kodespråk og et utvalg folk bare skjønte hva det var snakk om med en gang, inntil det ble too much og ingen forstod noe og det ble fryktelig barnslig og veldig irriterende, men det var som liksom og ass - veldig vanskelig å bli kvitt når man først har begynt å si ordene, til tross for at det er på tull. Og nå dør jeg litt av sangen, lol. Jeg sitter nemlig her og hører på musikk mens jeg venter på at alle de evinnelige skittentøysvaskene skal bli ferdige sånn at jeg kan henge dem opp ute under sola. Jeg visste ikke at det var så mye. Jeg trodde at denne gangen, denne gangen har jeg ikke ventet for lenge med å ta skittentøyet, det blir bare én runde i maskinen, men nei. Veldig mange flere runder enn én. Og det må gjøres i dag, for i morgen skal vi vaske hele kjøkkenet og sikkert flere rom og jeg skal i en kolonihage på Lund og se på alle grønnsakene. Apropos grønnsaker, i går så jeg Short cuts* og jeg ble helt forstyrret av den, det føles ubehagelig bare å tenke på den, og det har jeg gjort i tide og utide i hele dag. Ugh. Det gjør at den havner i samme kategori (i mitt hjernearkiv) som Mysterious Skin. Hvilke andre som er i den kategorien kan jeg ikke komme på på stående fot (eller, jo, hvis vi blander bøker og film, så er George Orwells 1984 også i denne kategorien). En annen kategori er fysisk kvalm-kategorien. Den inneholder bl.a. Animal Farm (riktignok så jeg den sist som tiåring) og Elephant. Så har vi grine-i-sykt-mange-dager-etterpå-kategorien, og den er det bare én eneste film i og det er Kirsebærblomster. Det er mulig jeg hadde PMS eller noe siden dette er den eneste gangen i mitt liv det har skjedd, men jeg har likevel ikke turt å se den en gang til i tilfelle det samme skjer igjen. Denne kategorien har betraktelig flere bøker enn filmer. Det har seg nemlig slik at jeg blir mer følelsesmessig engasjert i bøker enn filmer - det er en betraktelig stor forskjell faktisk. Filmer kan være bra de, men likevel er de stort sett flyktige, de fleste av dem er over etter de timene det tok å se den, jeg tenker ikke så veldig mye over dem etterpå. Bøker tar lengre tid og det hender at jeg tar meg selv i å fortelle folk om noe som har skjedd med noen som om det jeg forteller har skjedd med noen som jeg kjenner, og ikke med noen fantasifostre mellom to permer oppi veska mi. Selvsagt skjer ikke dette med alle bøker jeg leser, jeg leser så mye ræva at, men det skjer. Og jeg kan se all verdens spesialeffekter på film, det kan være ekkelt og jeg snur meg i vemmelse, men jeg slutter ikke å se en film pga. det, men det har skjedd at jeg har sluttet å lese i en bok fordi beskrivelsene av f.eks. blod har vært too much. F.eks. kom jeg meg aldri gjennom Dracula. Jeg måtte simpelthen levere den tilbake til biblioteket etter tre-fire kapitler. Ikke klarte jeg meg gjennom American Psycho heller, men jeg lurer på om det var mest fordi jeg syntes hovedpersonen var helt grusom og forferdelig, mer enn selve beskrivelsene av fæle ting - jeg hadde lyst til å hoppe inn i boka og denge ham ned allerede fem sider inn i boka.

Uansett, bøker: merker jeg snart må finne på noe annet å skrive om, dessuten må jeg henge opp en klesvask til og deretter kjøpe øl før klokken slår 8. Håper bare jeg kommer meg opp til storvask i morgen. Og btw helt på slutten, nå er det bare TRE dager til vi er i Københavnwohoherregudgledermeginnmarimyelikemyesomenkidwohohoho!!! :-D









*Hvorfor apropos pga. grønnsaker? Jeg tror det trengs en forklaring: nemlig det at i begynnelsen av filmen er det superkrise grunnet altfor mange fruktfluer, og hele staten, som er California, har frukt-og grønnsakskarante.