Jeg husker ikke hvor lenge min skjønnlitterære detox nå har vart, jeg kan ikke en gang huske den siste skjønnlitterære boka jeg leste, men bare så dere vet det, jeg leser jo. Jeg leste nettopp ferdig Jonathan Safran Foers Eating Animals, noe som var ganske waste da jeg ikke akkurat lærte noe nytt. Det var liksom bare en oppfriskning av diverse grunner til å la være å spise kjøtt, dessuten er jeg lei av å lese om dyreindustrien i USA, yes, I know, jeg vet at den er mye fælere enn andre steder i verden, jeg vet at det blir mye bedre bestseller jo mer shocking og hjerteskjærende en bok om virkelighetens verden er, men det hjelper ikke. Det hadde vært mer interessant å lese en bok om dyreindustrien i denne delen av verden. Den vet jeg jo faktisk ikke så mye om. Nå vet jeg ikke så mye om hvilke bøker som finnes om emnet, men jeg vet ikke om det gjør så mye det heller, jeg er ikke så into emnet og jeg trenger ikke akkurat grunner til å la være å spise kjøtt, for det lar jeg jo være fra før av, for å være ærlig leste jeg Eating Animals mest fordi jeg liker Jonathan Safran Foer, men denne var sykt skuff, sykt bare gjentar det som har blitt skrevet om emnet før, sykt jeg-trenger-enda-flere-penger, kopierer-andre-veggis-forfattere-og-setter-mitt-allerede-kjente-navn-på. Selv om det riktignok kanskje kan få flere til å lese om hvorfor det å spise brokkoli er bedre enn å spise biff.
Og jeg leser om hemmelige selskaper. Om Bildeberggruppen (de hadde nettopp møte) og Assasinerne og Essex-juntaen, jeg har ikke kommet til Frimurerne og Illuminatene og Tempelridderne ennå, men det er litt ujuicy spør du meg, jeg tenkte at de var litt som i Eyes Wide Shut, eller som i Da Vinci-koden, selv om jeg vet at det er bullshit og jeg har altfor syk fantasi. Nylig var vi på Bok & Media i Markens for å kjøpe dekormateriale og jeg var helt sikker på at rullestolheisen inni butikken deres var en skrifteboks med glassvegger. Men serri, jeg har vært i katolske kirker nedi Europa hvor de har hatt skriftebokser med glassvegger (riktignok med forheng), er det rart at fantasien lurer meg da? (Ja, jeg vet at dette ikke er et katolsk land, men tatt i betraktning at jeg ikke visste hvem Jesus var før jeg var i tenårene, så kunne det nesten vært unnskyldt.)
Og jeg leser Mag og Hjemmet fra år tilbake ute på verandaen mens jeg varmer meg (jeg soler meg nemlig ikke: jeg liker sola fordi den varmer, ikke fordi den gjør huden brun/rød) og røyker siggs, haha, uansett, veldig sommerferiestemning å lese gamle blader fra forrige tiår (nesten), det er jo sånt man bare gjør på hyttetur ellers og når det er for varmt til å gå på tur. Selv om jeg har gått på tur også da, jeg skulle egentlig bare gå en bitteliten tur for å se på hestene nedi bakken her, bare for å klarne hodet før jeg igjen skulle sette meg ned ved pc-en, klar til dyst og skrive enda litt til, men så var det så fint å gå tur at jeg gikk enda lenger og det hele ble en liten utflukt, jeg havnet i en bruktsjappe og kjøpte to SKJØNNLITTERÆRE bøker og drakk mango- og guavasmoothie og spiste Foxkarameller (bra triks å sette en hel grønn grønnsakskurv full av dem rett ved rullebåndet, fy faen, så svak jeg er, eid av butikktriksene - totally, kan de ikke heller sette en kasse med epler der?). Hva angår de skjønnlitterære bøkene jeg kjøpte, så var den ene en bok som faktisk står på min liste over bøker jeg vil lese (jeg vil ikke fortelle hvilken bok dette er, for jeg føler det er litt flaut og kjerringaktig), og den andre var John Irvings Garps bok, som en venninne har anbefalt og plapra så mye om at det skader ikke at jeg leser den og har noe å si om den jeg også. Generelt har vel alle lest Irving, så hvis jeg leser denne har jeg enda et ess i ermet hva gjelder konversasjonskunst, en kunst jeg ikke mestrer whatsoever og hvis jeg i det hele tatt hadde hatt en tendens til å havne i konversasjoner om bøker, men det skjer ganske sjeldent (elsker det forresten når det skjer, for da har jeg endelig noe å snakke om).
Men jeg skal altså ikke lese ham med det første, for jeg er ikke ferdig med å skrive på lenge. Eller, argh, jeg er faktisk svært lei av denne skjønnlitterære detoxen, muligens jeg leser noe på toget fra Hirtshals til København, jeg kan jo ikke sitte å skrive på toget, og ja, jeg vet at det finnes forfattere som har skrevet hele bøker mens de har sittet i toget (på flere togturer vel og merke), men jeg skal jo dra sammen med Ea og jeg kan ikke skrive et ord når han er tilstede, jeg kan ikke skrive et eneste ord når noensomhelst jeg kjenner er til stede, det er umulig. Jeg klarer så vidt å skrive et postkort når noen er til stede. Og apropos ting man ikke klarer, ting jeg ikke klarer, så måtte jeg i går bare hoppe over det kapitlet om blødninger i bilteoriboka. Jeg har blodfobi, jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har altså det. Jeg kan nesten ikke noe om hjertet heller, det er såvidt jeg kan forskjellen mellom arterier og vener, til tross for at jeg hadde biologi på videregående, jeg måtte nemlig rekke opp hånda og spørre om jeg kunne gå på do da dette kapitlet ble gjennomgått, fordi jeg ble så svimmel, det er helt forrykt, jeg har blodfobi, faktisk kjenner jeg meg litt dizzy nå siden jeg skriver om det, det er helt forferdelig, jeg skal ta lappen og tenk om jeg havner i en bilulykke og kan redde liv, hadde jeg bare klart å takle blod, men nei, det er helt forferdelig, uæh, jeg må ha frisk luft nå.
Og jeg leser om hemmelige selskaper. Om Bildeberggruppen (de hadde nettopp møte) og Assasinerne og Essex-juntaen, jeg har ikke kommet til Frimurerne og Illuminatene og Tempelridderne ennå, men det er litt ujuicy spør du meg, jeg tenkte at de var litt som i Eyes Wide Shut, eller som i Da Vinci-koden, selv om jeg vet at det er bullshit og jeg har altfor syk fantasi. Nylig var vi på Bok & Media i Markens for å kjøpe dekormateriale og jeg var helt sikker på at rullestolheisen inni butikken deres var en skrifteboks med glassvegger. Men serri, jeg har vært i katolske kirker nedi Europa hvor de har hatt skriftebokser med glassvegger (riktignok med forheng), er det rart at fantasien lurer meg da? (Ja, jeg vet at dette ikke er et katolsk land, men tatt i betraktning at jeg ikke visste hvem Jesus var før jeg var i tenårene, så kunne det nesten vært unnskyldt.)
Og jeg leser Mag og Hjemmet fra år tilbake ute på verandaen mens jeg varmer meg (jeg soler meg nemlig ikke: jeg liker sola fordi den varmer, ikke fordi den gjør huden brun/rød) og røyker siggs, haha, uansett, veldig sommerferiestemning å lese gamle blader fra forrige tiår (nesten), det er jo sånt man bare gjør på hyttetur ellers og når det er for varmt til å gå på tur. Selv om jeg har gått på tur også da, jeg skulle egentlig bare gå en bitteliten tur for å se på hestene nedi bakken her, bare for å klarne hodet før jeg igjen skulle sette meg ned ved pc-en, klar til dyst og skrive enda litt til, men så var det så fint å gå tur at jeg gikk enda lenger og det hele ble en liten utflukt, jeg havnet i en bruktsjappe og kjøpte to SKJØNNLITTERÆRE bøker og drakk mango- og guavasmoothie og spiste Foxkarameller (bra triks å sette en hel grønn grønnsakskurv full av dem rett ved rullebåndet, fy faen, så svak jeg er, eid av butikktriksene - totally, kan de ikke heller sette en kasse med epler der?). Hva angår de skjønnlitterære bøkene jeg kjøpte, så var den ene en bok som faktisk står på min liste over bøker jeg vil lese (jeg vil ikke fortelle hvilken bok dette er, for jeg føler det er litt flaut og kjerringaktig), og den andre var John Irvings Garps bok, som en venninne har anbefalt og plapra så mye om at det skader ikke at jeg leser den og har noe å si om den jeg også. Generelt har vel alle lest Irving, så hvis jeg leser denne har jeg enda et ess i ermet hva gjelder konversasjonskunst, en kunst jeg ikke mestrer whatsoever og hvis jeg i det hele tatt hadde hatt en tendens til å havne i konversasjoner om bøker, men det skjer ganske sjeldent (elsker det forresten når det skjer, for da har jeg endelig noe å snakke om).
Men jeg skal altså ikke lese ham med det første, for jeg er ikke ferdig med å skrive på lenge. Eller, argh, jeg er faktisk svært lei av denne skjønnlitterære detoxen, muligens jeg leser noe på toget fra Hirtshals til København, jeg kan jo ikke sitte å skrive på toget, og ja, jeg vet at det finnes forfattere som har skrevet hele bøker mens de har sittet i toget (på flere togturer vel og merke), men jeg skal jo dra sammen med Ea og jeg kan ikke skrive et ord når han er tilstede, jeg kan ikke skrive et eneste ord når noensomhelst jeg kjenner er til stede, det er umulig. Jeg klarer så vidt å skrive et postkort når noen er til stede. Og apropos ting man ikke klarer, ting jeg ikke klarer, så måtte jeg i går bare hoppe over det kapitlet om blødninger i bilteoriboka. Jeg har blodfobi, jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har altså det. Jeg kan nesten ikke noe om hjertet heller, det er såvidt jeg kan forskjellen mellom arterier og vener, til tross for at jeg hadde biologi på videregående, jeg måtte nemlig rekke opp hånda og spørre om jeg kunne gå på do da dette kapitlet ble gjennomgått, fordi jeg ble så svimmel, det er helt forrykt, jeg har blodfobi, faktisk kjenner jeg meg litt dizzy nå siden jeg skriver om det, det er helt forferdelig, jeg skal ta lappen og tenk om jeg havner i en bilulykke og kan redde liv, hadde jeg bare klart å takle blod, men nei, det er helt forferdelig, uæh, jeg må ha frisk luft nå.
2 kommentarer:
hurra for boktrykkermaskinen. jeg synes også den er en ganske så bra oppfinnelse.
internett er livet.
men hei, så du synes ikke jeg bør lese eating animals sånn for å kanskje bli vegetarianer? har vært veganer før, men kunne ikke leve uten melk.
/fredrikke
Tja, jeg vet ikke helt. Hvis man allerede tenker på å bli veggis kan man jo lese den for å få en push. Derimot er den ikke noe push for å bli veganer, for den sier veldig lite om melke-og eggindustrien, bare om kjøttindustrien egentlig.
Legg inn en kommentar