Litteratur i juli: Rock pools, hevngudinner og Kensington Gardens

PROSA

1. DYRKING AV SYDLIGE VEKSTER ETTER MITSJURINS METODE av Weronika Murek
2. FURIES av Sandi Toksvig (red.) 
3. AUDITION av Katie Kitamura  

SAKPROSA 
4. WHY LOOK AT ANIMALS? av John Berger 

Siste dag i juli og jeg teller fire bøker lest. Med andre ord fikk jeg ikke lest særlig mye i løpet av de tre ukene i England. Flere bøker ble med på reisen, men var fortsatt ikke lest da vi kom hjem i forgårs og jeg kjente at jeg godt kunne hatt en ferie etter ferien, men heldigvis er det snart helg. Jeg akter å ikke gjøre noe annet enn å henge i nabolaget. Kanskje løpe en parkrun. Helst også lese noe som som er kjempebra, for jeg følte ikke at noen av bøkene jeg leste i juli var en stor begivenhet. 

Jeg gledet meg til Audition, men etter noen kapitler forstod jeg at jeg antagelig ikke kommer til å åpne en roman av Kitamura igjen. Hun bruker den samme stilen og teknikken i hver eneste roman, det er utrolig fascinerende i begynnelsen; de lange setningene, den kjølige distansen til det jeg-et observerer, som om hun er en slags edderkoppkvinne (eller et annet leddyr med ekstremt detaljert syn) som klarer å se og bemerke alt som skjer til tross for at hendelsene bare tar noen sekunder, men til slutt blir jeg alltid lei, omtrent halvveis, og i Audition til og med før, det tok ikke lang tid før jeg bare syntes stilen var irriterende og pretensiøs. Så mange omstendelige setninger for å si så lite. Jeg hat-leste resten og lot romanen bli igjen i bokhylla i cottage-en ved Robin Hood's Bay, mens jeg lot en roman av Barbara Pym bli med hjem, kanskje det er den jeg skal lese i helga? 

En annen bok jeg leste og som ikke direkte gav meg misnøye, men som jeg ikke lot meg begeistre noe særlig av, var novelleantologien Furies. Spennende tema, hvor hver novelle handlet om dyriske og mytologiske skikkelser i vår moderne verden, med bl.a. forfattere som Ali Smith, Helen Oyeyemi og Margaret Atwood. Likevel, mens jeg leste antologien klarte jeg ikke å fri meg fra tanken om at dette er sikkert veldig bra, samtidig som ingen av novellene, utenom én, fenget meg noe særlig. Kanskje er det sjangeren som gjør det, at det å lese en antologi med seksten noveller på rappen føles som å stå ved et samlebånd, hvor hver novelle forsvinner like fort som den kom, eller så var antologien kanskje litt strømlinjeformet? Den eneste novellen som satte seg var "Churail" av Kamila Shamsie. Noen uker etter at jeg leste den kom jeg stadig til å tenke på den der vi vandret rundt i Kensington. (Novellen handler om en vanvittig rik innvandrerfamilie som bor i nabolaget til dronningen, de har den nest største hagen i London, påstår fortelleren, hvor det gror et tre som huser en churail, jeg-personens døde mor.) Overraskende, siden jeg har lest Kamila Shamsie før og husker at det var en nokså grunn affære. Eller kanskje ikke, for jeg påstår ikke at "Churail" var fantastisk, men den gav meg i hvert fall noe å tenkte på. 

Apropos mytiske skikkelser, jeg fikk med meg mye folklore fra steder vi besøkte i Yorkshire, og i Whitby kom jeg tilfeldigvis over en bok om planter og folklore som jeg leste i, men langt i fra ble ferdig med. Den begeistret meg, så det stemmer likevel ikke helt at hele juli var døll på lesefronten. Hurra for det, og jeg tror sannelig den er en av bøkene jeg skal lese i de kommende dagene. 

En av tingene jeg gjorde i sommer i stedet
for å lese bøker: Lete etter krabber og eremittkreps
 i rock pools. 

En sjørøverbåt i Diana Memorial Playground
i Kensington Gardens, en lekepark basert på J. M.
Barries Peter Pan in Kensington Gardens, som, i motsetning
 til det mange tror, er en kjempetrist bok. Et veldig ungt
familiemedlem måtte reddes ned fra masten flere ganger. 

En bok jeg leste i en lekeplass i Yorkshire. Legg merke
 til det tørre gresset, det var hetebølge og
vanningsforbud de første elleve dagene vi var der.

Da det endelig begynte å regne søkte vi
tilflukt på et koselig, lokalt bibliotek. 

Brimham Rocks, et kjempegøy sted!

Litteratur i mars: Hummer og kanari

Fin og trist forside. 

I mars deltok jeg på mitt første årsmøte i Den norske forfatterforening. Jeg fikk stipend fra vederlagsfondet, så Gjentakelsen på teater og hørte på Fashion Neurosis med Knausgård mens jeg løp i skogen. Jeg deltok på vårmøte med Sigrid Undset-selskapet, det lyste en stjernehimmel over kantina hos Aschehoug, og jeg leste endelig ferdig Leaves of Grass. Jeg tok med barna til bibliotekbussen, skrev et nytt romanutkast og lot meg begeistre av Having and Being Had av Eula Biss. 

Nå leser jeg Farväl til Panic Beach, og på kjøkkenbordet står drammeglass fulle av hestehov og russerblåstjerne. Snart er det påske, vi får besøk av en hund, og jeg skal lese Hestenes klan. Én helg til med bål nå, før forbudet trer inn. 

POESI 

1. LEAVES OF GRASS av Walt Whitman

2. FORTAPT I VERDEN. SYNGENDE DIKT av Stein Mehren 

SAKPROSA 

3. THE SIRENS OF MARS av Sarah S. Johnson
4. A WOMAN IN THE POLAR NIGHT av Christiane Ritter 

5. MØRKE. STJERNER, REDSEL OG FEM NETTER PÅ FINSE av Sigri Sandberg 

6. HAVING AND BEING HAD av Eula Biss 

PROSA

7. FARS RYGG av Niels Fredrik Dahl 

8. AMY OG ISABELLE av Elizabeth Strout 

9. KALLES KOPIER av Bjarne Benjaminsen

10. MOSS av Ola Innset 

11. ARBEIDARHJERTE 1 av Carl Frode Tiller 

Bøkene som ble liggende, del 2/10

Jeg leste mesteparten av Dialoger 2 (1996) under koronatiden. Hadde fått for meg, da som nå, at jeg skulle lese flere av de uleste bøkene som stod i hyllene. Vi hadde nylig flyttet, så jeg hadde god oversikt over bøkene mine. Alf van der Hagens fantastiske samtalebøker fikk jeg i hendene mye tidligere, ja, jeg kan bare ha vært noen-og-tjue da jeg fikk dem i gave. Bøkene er en samling dyptgående intervjuer med norske forfattere. Hvorfor jeg lot disse bøkene stå ulest gjennom et helt litteraturstudium kan jeg jo bare lure på. Jeg er i hvert fall glad for å ha lest dem nå. Intervjuet med Jan Kjærstad har jeg tenkt på siden jeg leste det han sa om årsak-virkning, det var mens bibliotekene stort sett var stengte. 

Nå er bibliotekene ikke lenger det, jeg leste det siste intervjuet, med Tor Ulven, som allerede var død da boka ble utgitt, på nettopp biblioteket. Jeg har skrevet en tekst om Emma Kanckos De jordbundna, men jeg trenger å la den hvile litt før jeg kan sende den avgårde. Så jeg har lagt den vekk og i mellomtiden, mens jeg venter på distansens kjølige blikk, fått lest det eneste intervjuet Tor Ulven noensinne gjorde. Han sier i intervjuet at avanserte ting kan sies med et enkelt og klart språk, jeg har ingen grunn til å ikke la noen få lese noe bare fordi det er enkelt. Dere, på den annen side, skal få noen utdrag fra intervjuboka som dere kan lese. Jeg må bare si det: Dialoger-bøkene til Alf van der Hagen er en bokskatt. 

Fra intervjuet med Tove Nilsen. 

Fra intervjuet med Tor Ulven. 

Fra intervjuet med Jan Kjærstad. 

Bøker lest i september: Arktiske drømmer og norske menn

SAKPROSA
1. VERDA MI SMELTAR av Line Nagell Ylvisåker
2. STORE KONGENSGADE 23 av Søren Ulrik Thomsen

PROSA 
3. VINGEBELASTNING av Helga Flatland

POESI
4. I TIDENS LØP av Hanna Resvoll-Holmsen

Er september min yndligsmåned? Den må i hvert fall være en av topp 3. 

Blant hendelser av det litterære slaget kan nevnes at jeg deltok i en panelsamtale på Deichman Tøyen i regi av Legenes klimaaksjon. Jeg leste litt fra De jordbundne, hvis hovedperson kan tenkes å ha en fødselsdepresjon – eller har hun egentlig det? Er det ikke snarere den økologiske krisen som tærer på den mentale helsen? Who knows! Den som leser, får avgjøre selv. Fint å være med på, var det i hvert fall.

En annen ting jeg var med på (riktignok som publikum, ikke deltager) var lanseringen av Brynjulf Jung Tjønns nye diktsamling Norsk kjærleik på Vega. Etterpå så vi oppsetningen av Kvit, norsk mann, som jeg er glad jeg fikk med meg, selv om jeg synes stykket var litt vel gjentagende.

Ellers har jeg skrevet en del, og byttet fra et skriveprosjekt til et annet. Jeg har forferdelig mange bøker i stabler som bare venter på å bli lest ferdig, men det har vært så mange epler og pærer å plukke, husvegger å male, turer å gå. Nå leser jeg imidlertid Barry Lopez' Arctic Dreams, og jeg elsker den. Apropos Arktis, Verda mi smeltar av Line Nagell Ylvisåker anbefales! En god blanding av forfatterens egne opplevelser av hvordan det er å bo i Longyearbyen, og andres. Interessant og lærerik om Svalbard, selv om jeg savner et dypere dykk etter hvorfor folk må bo i Longyearbyen. Det står jo ganske mye annet på spill i Longyearbyen enn i en hvilken som helst bygd på fastlandet som er truet av fraflytning. Men kanskje det står mer om det i Annleislandet Svalbard: små liv i storpolitikken som jeg faktisk har liggende på skrivepulten. Undertittelen lover i hvert fall bra for det.

Senere i oktober reiser jeg til Kristiansand for å delta på Bokdager på Sørlandet. Da skal jeg få sett Kunstsilo, og! Det gleder jeg meg til.

En ting jeg gjorde når jeg ikke leste var å dra
på stranda med barn og hund. 10/10

Brukte store deler av av september
på å male huset. 

Boka mi på Nesodden bibliotek. 

Bøker lest i august: På tømmerveien

SAKPROSA 

1. PABBI av Mímir Kristjánsson

PROSA

2. CHINA RICH GIRLFRIEND av Kevin Kwan

Fikk bare lest to bøker i august, men legger du merke til noe spesielt? Lista har en mannsandel på hele 100 %! Ikke verst, hva! (Selv om jeg fortsatt er langt fra målet om å lese minst 44 menn.) Leser for tiden både Kjærstad og Fløgstad, men også Evenings and Weekends av Oisín McKenna. 

Nå er det indian summer og jeg skriver nesten hver eneste dag. Skogen ved stallen er hogd ned og pærene faller ned på bakken. Jeg har plukka piggsopp og granmatriske, kantarell og kremle. I helga har vi malt huset og høstet gulrøtter og rødbeter. I morgen får vi besøk av en hund! 

I september skal jeg snakke litt om forfatterskapet mitt under et miniseminar om natur og helse i regi av Legenes klimaaksjon, på Deichman Torshov. Også skal jeg se Kvit, norsk mann på Vega Scene. Det gleder jeg meg til. 

En kjempeinteressant bok jeg leste på
Norsk vegmuseum* mens barna lekte med biler. 

Fint dikt av Hans Børli, lest i
ovennevnte bok.

Familiens andre andrebok kom ut i august. 

*Altså, 10/10 til Norsk vegmuseum! Vi dro til Lillehammer i ens ærend å besøke museet. Enhver unnskyldning til å dra dit er for meg velkommen. Jeg tenkte å, da kan vi kanskje dra på Bjerkebæk den andre dagen, men nei, vegmuseet var så gøy at vi måtte dra dit to dager på rad. Hvem hadde det gøyest, barna eller de voksne? Jeg vet ikke, det er ikke godt å si! Endelig fikk jeg se en ekte tunnelboremaskin! 

Mer mann i monitor V

Jeg leste Den polske bokseren av Eduardo Halfon tidligere i år, og likte den svært godt, til tross for dens mannlige cockiness. Tok derfor med meg Halfons Signor Hofman hjem da jeg tilfeldigvis så den på biblioteket en regntung dag i forrige uke. Romanen, eller skal vi kalle også denne boka for en episodisk roman, befinner seg i samme landskap som Den polske bokseren. Den er altså mer av det samme, bare i et mindre format, kan man si: Mindre cocky (selv om den definitivt er mannete), ikke like far-fetched, ikke like mange underlige menneskemøter (selv om de for all del finnes) og ingen perfekt legekjæreste som tegner orgasmene sine i en notatbok(!). Interessant var det likevel, og jeg elsker hvordan Halfon forteller om ting som ikke synes å være noe mer en enn liten anekdote, for så senere, å la dem gi mening til helheten; plutselig ser man forbindelsen, og da skjønner man at det han skrev et sted for lenge siden jo måtte være der for at det man leser nå skal bli så sterkt. Det er noe essayistisk ved måten han gjør det på, men romanen selv er ikke essayistisk: Her skjer hovedpersonens tenkning og observasjoner i en klart håndfast verden; en safirgrønn Saab tar Halfon fra sted til sted. Vi følger Halfon sjeldent langt inn i tankerekker, sjeldent vekk fra der han befinner seg, hva han gjør og, ikke minst, hvem han snakker med. En av delene jeg liker best er der hvor Halfon gjenforteller hva menneskene under et besøk til en kaffeplantasje forteller ham. 

Jeg kan le litt av de mannete tingene i teksten, for så straks, i neste øyeblikk, igjen dras inn i observasjonene til hovedpersonen, som han forøvrig forteller med en helt riktig distanse. Her skal dere likevel få se, siden dette tross alt er et Mer mann i monitor-innlegg: 

Allerede på første side sammenlignes havet
 med "en naken og blendende nabodame". 

"Men da jeg så hvordan hun stakk en hånd 

under..." er begynnelsen av denne mannete setningen. 

Jada, jada, du stod der halvnaken
 da du åpnet døra for ei dame. 

Hva kan det være mon tro, det samme
 hun kanskje tenkte som deg. 

Dette sitatet bet jeg meg merke i ikke fordi
det var spesielt mannete, men fordi det
beskriver en baby i bæretøy, og det er jo litt fint. 

LANGT avsnitt om porno.

Etterfulgt av planer om litt røft runking.

Ville en kvinne skrevet "På en hylle sto det fullt av
parfymer og kremer og lotioner som kvinner bruker"?
 Nei? Eller tar jeg feil?

Utdragene til tross: Jeg har ikke blitt avskrekket fra å lese mer av Eduardo Halfon. Jeg lånte nemlig enda en bok av ham i forrige ike, Sorg, og kommer nok til å lese den også. Hvorfor ikke, når jeg fortsatt er under halvveis til å nå målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. (I skrivende stund tror jeg tallet ligger på tolv eller tretten; forrige uke leste jeg Nattskolen av Knausgård, og det hjalp jo litt.)

Bøker lest i februar: En havmann, en polsk bokser og den russiske bygda

PROSA
1. EN ANNEN BARNDOM av Hilde Hagerup
2. CLEOPATRA AND FRANKENSTEIN av Coco Mellors
3. EN UNG LEGES OPPTEGNELSER av Mikhail Bulgakov
4. DEN POLSKE BOKSEREN av Eduardo Halfon
5. THE PISCES av Melissa Broder

SAKPROSA 
6. Å GI KJÆRLIGHETEN ET SPRÅK: SYV STUDIER I SIGRID UNDSETS FORFATTERSKAP av Anne-Lisa Amadou 

I februar kom De jordbundne til salgs i butikkene, men lanseringsfesten er ikke før neste uke: I bokhandeleren Cappelens Forslag*, onsdag 13. mars kl. 18.30. Velkommen dit! 

I Samtidens Derfor roman-spalte kan dere lese litt om romanen, bl.a. at en av ideene til romanen kom via et mammaforum, hehe. Apropos så skal jeg lese fra romanen på Deichman Tøyen førstkommende onsdag kl. 13, så hvis du, som hovedpersonen Kara, er i barselpermisjon, er det et tips til noe å gjøre. Eller hvis man av andre grunner har ledig tid midt på dagen, selvsagt. 

Ellers hadde jeg et essay hos Forfatternes klimaaksjon, og for endelig å si noe annet om meg selv, hørte jeg Helle Helle i samtale med Marie Aubert på Litteraturhuset i forrige uke. Det var fint og interessant, men jeg må innrømme at jeg liker de tidlige verkene til Helle bedre enn de senere årenes mer eksperimentelle romaner. Jeg får se hva jeg synes om Hafni forteller, men det blir nok en stujnd til for jeg har helt mistet roen til å lese de siste ukene, noe som antagelig skyldes lanseringen. Krysser fingrene for at leselysten kommer tilbake etter lanseringsfesten. 

De aller beste bøkene jeg leste i februar var nok bøkene jeg skrev om i innlegget Mer mann i monitor III, altså hele to bøker skrevet av menn. Utrolig, verden står ikke til påske. Neida, det håper jeg jo den gjør, for da er forhåpentligvis både leselysten og våren tilbake. 

*Ikke til å forveksle med Cappelen Damms egen bokkafé, Halvbroren. 

Bøker lest i januar: Kakaduer og menneskenes evolusjon

Tiden flyr, januar er over allerede. Den beste romanen jeg leste var en roman jeg har lest før, Trollvinter av Tove Jansson. Ellers var det interessant å lese Anka Ryalls bok om Hanna Resvoll-Holmsen, og Anna Blix' bok om hvordan fødsler og svangerskap foregår hos andre dyr enn oss. Og hos oss, for så vidt. Vi mennesker har utviklet oss til å føde med hjelp fra andre, jeg lærte bl.a. at kroppene våre, slik de er i dag, ikke er laget for å kunne føde alene. Elsker å lese om hvordan biologien vår er så tett knyttet til samfunnet vi har laget oss. Kanskje fordi jeg stadig kommer bort i folk som argumenterer for "den sterkestes rett", og som unnskylder dårlig oppførsel, med (det de tror er) evolusjon som grunnlag, men jeg sier som Ygritte: You know nothing. Boka anbefales! 

Februar er like rundt hjørnet, og det betyr: BOKLANSERING. Min andre roman, De jordbundne, slippes mandag 19. februar. Jeg grugleder meg. Slippfest blir riktignok ikke før i mars. Imidlertid skal jeg lese fra boka på Deichman Tøyen den 14. februar kl. 19. Sees? 

Ellers går det ganske bra med nyttårsforsettet mitt om å lese flere menn. Jeg har faktisk klart å lese akkurat 50/50 kvinner/menn denne måneden. Tommel opp til meg selv! Og øverst i bunka ligger Jon Fosse,  Mikhail Bulgakov og Thomas Bernhard. Vi skal nemlig til Østerrike senere i år, så jeg tenkte at nå er det på tide å lese ham, Utslettelse og Gamle mestere har vært på leselista i årevis. Gleder meg til å lese dem alle sammen. 

Fortsatt god vinter! Kjør og gå forsiktig på glatta!

Slik blir omslaget!

En fiffig beskrivelse, fra romanen Cleopatra
and Frankenstein av Coco Mellors.  

En morsom anekdote om Selma Lagerlöf. 

PROSA
1. TOLLAK TIL INGEBORG av Tore Renberg
2. TROLLVINTER av Tove Jansson
3. STORKENES FLUKT av Walid Nabhan
4. ILD, TENNER, VANN, TUNGE av Nhu Diep 
5. STAMBOUL TRAIN av Graham Greene 
6. LUCKY JIM av Kingsley Amis

POESI 
7. FINANS av Martin Svedman 
8. NORSKE SKOGER av Nora Aschim 

SAKPROSA
9. HANNA RESVOLL-HOLMSEN av Anka Ryall 
10. 40 UKER av Anna Blix

Hanna Resvoll-Holmsen

For et par dager siden overvar jeg en samtale om Hanna Resvoll-Holmsen på Nasjonalbiblioteket. Det er en del år siden jeg oppdaget henne og ble så begeistret at jeg tegnet en tegneseriestripe om "Norges første grønnstrømpe". Den gang hadde jeg så lyst til å lese mer av og om henne, men jeg fikk ikke tak i noe, heller ikke biografien til Bredo Berntsen. Jeg nevnte også Resvoll-Holmsen såvidt i debutromanen min, men så glemte jeg henne litt bort – på den tiden hadde jeg ennå ikke oppdaget hvor mye moro man kan finne i Nasjonalbibliotekets samlinger. (Til nå har jeg for det meste lest tekster relatert til Sigrid Undset). 

Men så – takket være Facebooks algoritmer – oppdaget jeg dette arrangementet i tide, hurra for det, for der, på scenen i Målstova, satt fire andre minst like begeistra personer. Det var både interessant og gjenkjennelig å høre panelet prate om Resvoll-Holmsens reiser til Svalbard. F.eks. det at geologene lurer på om de skal ha med en botaniker til Svalbard. Nei, det hadde de egentlig ikke tenkt, men ok da. Jeg har selv opplevd en og annen geologstudent lure på hva det er å studere av planter på Svalbard. Hvor er plantene, liksom? Helt nede på bakken finnes de, for den som gidder å se etter. Og det hadde panelet et fint sitat for, av Virginia Woolf: La oss ikke ta for gitt at livet er fyldigere til stede i det som vanligvis anses som stort enn i det som vanligvis anses som lite.

Foranledningen til arrangementet var at det i år er 150 år siden Hanna Resvoll-Holmsen ble født, og i i forbindelse med det har Nasjonalbiblioteket trykket en fotobok med noen av Resvoll-Holmsens bilder. Hun var jo en pioner i den henseende. På et tidspunkt ble det stilt et spørsmål om bilder er av betydning for forskning nå til dags, og inni meg tenkte jeg på min samling av et firesifret antall bilder av rødsildre på Spitsbergen. Svaret på spørsmålet er altså JA. 

Og som om ikke en fotobok var nok, så har litteraturprofessor Anka Ryall, som var med i panelet, skrevet en bok om Hanna Resvoll-Holmsen. Den gleder jeg meg til å lese! Å, for en fryd alt dette er!

Tøyen og Verden sa ja! (Litteratur i april)

Ditto! (Fra Kasse 19.)

Høytlesning fra en bok om verdens land og
 flagg. I forgrunnen sees den angivelig "rasistiske"
  Sitronlimonaden. (Jeg fikk tilfeldigvis øye
på boka på biblioteket og måtte sjekke selv.)

Så Grunnleggende plantediversitet utstilt på
Deichman Tøyen. Sammen med et frøbibliotek!

Leste utdrag fra en kommende roman
på Splittet Kjerne på Deichman Tøyen. 

Satt litt ute og leste når det ikke snødde. 

PROSA 
1. CRAZY RICH ASIANS av Kevin Kwan
2. ER MOR DØD av Vigdis Hjorth 
3. DE VAKRE DAGENE av Rannveig Fern Leite Molven
4. MY DARK VANESSA av Kate E. Russel
5. KASSE 19 av Claire-Louise Bennet

POESI 
6. Å VÆRE FLERE av Steinar Opstad 

SAKPROSA
7. POWER av Shahida Arabi

 

Den aller beste boka jeg leste i april er ikke på lista, fordi det er en barnebok: Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus. Ble tipset om den av min eldste sønn, som har lest og sett et teaterstykke basert på boka sammen med barnehagen. Heldige han. Elsker boka så mye at jeg gjerne leser den igjen og igjen. Ikke rart den vant Kritikerprisen for beste barnebok da den kom ut. 

Ellers koste jeg meg med Crazy Rich Asians. Veldig guilty pleasure, samtidig som jeg liker at den kaster om seg med malaysiske strofer (som er veldig likt indonesisk). Apropos asiatere,  etter å ha hatt den på leselista siden et utdrag av den var på pensum i kurset amerikansk kultur og litteratur, har jeg endelig begynt på klassikeren The Joy Luck Club. Imidlertid er det ikke første gang jeg leser en bok av Amy Tan, for da jeg var liten leste jeg Den kinesiske siameserkatten, og jeg oppdaget ikke før jeg var voksen at den var skrevet av Amy Tan. Den har vi også lest i april, dog ikke like mange ganger som Verden sa ja. 

Satte også pris på Kasse 19, selv om jeg ikke likte den like godt som Pond. Kjente meg igjen i avsnittet hvor jeg-personen skriver om hvordan hun sakte, men sikkert, slutter å lese bøker av mannlige forfattere (se første bilde). Jeg har imidlertid lest to bøker av mannlige forfattere nå i april, men jeg antar at det er som Bennett skriver, [...] fra tid til annen, helt sporadisk, kunne det være noe av en mann [...], og ikke noe dypere enn som så. 

Litteratur i oktober, november og desember

PROSA
1. EN TID FOR Å LEVE av Jan Kjærstad

SAKPROSA
2. VI PUSTER FORTSATT av Yohan Shanmugaratnam
3. RASISMENS POETIKK av Guro Sibeko
4. NORSK NOK? av Mala Naveen (red.) 

5. IKKJE VER REDD SÅNNE SOM MEG av Sumaya Jirde Ali

POESI 
6. MELANIN HVITERE ENN BLEKEMIDDEL av Sumaya Jirde Ali 

Tre måneders oppsummering på én gang! Veldig tregt, men jeg klarte det i hvert fall før året er omme. Jeg har nesten ikke lest noen romaner, men fortsatte tråden fra september og leste en del sakprosa om rasisme og hvordan det er å være flerkulturell i Norge. Så skjedde hendelsen med Atle Antonsen midt oppi det hele. Fy faen, så mye dritt Sumaya Jirde Ali har fått etter seg. Jeg leste hennes diktsamling Melanin hvitere enn blekemiddel, som det også var en del utdrag fra i antologien Norsk nok? En nydelig diktsamling! Håper å få lese mye mer fra henne. Ellers synes jeg alle som tror det foregår lite rasisme i Norge burde lese Guro Sibekos Rasismens poetikk (eller/og Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof). 

En av grunnene til at jeg ikke fikk lest så mye de tre siste månedene, var at jeg en lørdag brukte åtte timer på teateret for å se Kjersti Horns oppsetning av Kristin Lavransdotter. Det var vel anvendte åtte timer, for stykket var helt fantastisk! Etter min mening er romanen like aktuell i dag som i 1922, og det klarte stykket å få fram. Elsket Sara Khorami som Kristin, de iranske (?) sangene og at det ikke var en serk å se, enda teksten ikke var blitt endret fra originalen (bortsett fra at den var oversatt til nynorsk, vel og merke). Jeg elsket stykket, og kan ikke få anbefale det nok. Det er satt opp flere visninger på nyåret, så man har fortsatt sjansen til å se det! Her kan man lese et intervju som Sigrid Undset-selskapet har gjort med Sara Khorami og Preben Hodneland som hhv. spiller Kristin og Erlend. 

På en av trilleturene hørte jeg på podcasten The Celebrity Memoir Bookclub. Ja, jeg hørte på episodene om Portia de Rossis Unbearable Lightness, og jeg lo høyt! Hør på de to episodene om de Rossis bok hvis du, som jeg, HATER bøker om folks liv med anoreksi. 

I skrivende stund er jeg midt i Barbara Comyns A Touch of Mistletoe. Forordet til nyutgivelsen er faktisk skrevet av Megan Nolan. Jeg synes ikke det var et spesielt bra forord, det bar preg av å være for mye handlingsreferat. Akkurat som Blanche og Vicky i romanen, nøt jeg nylig en roast dinner med yorkshirepudding. Befinner meg i nemlig Yorkshire, ikke så langt fra søstrene Brontës hjem faktisk. Jeg må besøke det en gang, og Michel Montaignes skrivetårn i Frankrike. Fikk Rooms of Their Own av Alex Johnson til jul, hvor det bakerst var en liste over forfatterhjem og skrivesteder man kunne besøke. Apropos, jeg ble og nysgjerrig på Rothko Chapel i Texas etter å ha lest om det En tid for å leve. Hvis jeg en dag befinner meg på de kantene, skal jeg ta en visitt. 

Vi får se om jeg rekker en oppsummering av hele bokåret før året er over. Godt nyttår!

En av grunnene til at jeg ikke fikk
 lest så mye de tre siste månedene: Jeg
 fikk meg en hest på fôr. 

En annen grunn til at jeg ikke fikk
lest så mye: Det kom snø, og
hvem vil være inne da?!?

Et fint utdrag fra Melanin hvitere enn
 blekemiddel. 

En tilfeldig bok jeg leste mens Erlend
og jeg hang i barneavdelingen på biblioteket. 

En annen tilfeldig bok jeg leste mens
Erlend og jeg hang i barneavdelingen på
 biblioteket. Jeg må si at jeg ikke er spesielt begeistret
for denne serien av biografiske bøker for barn. 

Litteratur i mars

Den nye favorittboka her i gården.

PROSA
1. EG KJEM MED TOGET av Ingrid Z. Aanestad
2. MANNEN FRA MILANO av Marit Tusvik 
3. MINE VENNER av Monica Isakstuen
4. SAMTYKKET av Vanessa Springora
5. JENTE, 1983 av Linn Ullmann
6. Å VANNE BLOMSTER OM KVELDEN av Valérie Perrin

SAKPROSA
7. FRA LIGGING TIL LEGGING av Cathrin og Steinar Sagen
8. KATTI ANKER MØLLER - EN BIOGRAFI av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå

POESI
9. TAKK FOR MATEN av Jon Ståle Ritland

ANTOLOGI 
10. EN STREK GJENNOM TYNGDEKRAFTEN av Joanna Rzadowska, Maria Dorothea Schrattenholz og Frøydis Sollid Simonsen (red.)

I mars fikk jeg endelig lest meg gjennom En strek gjennom tyngdekraften. Jeg likte best tekstene til Bjørn Vatne, Morten Langeland og Kristoffer Ringerike, og var dermed langt på vei enig med anmelderen i BLA. Lanseringsfest for antologien finner forøvrig sted på Blå den 11. april kl. 19. Det blir en samtale om sci-fi, og opplesninger fra antologien (bl.a. av meg). Sees vi? 

Ellers leste jeg ikke noe eksepsjonelt bra i mars. Tenker fortsatt på Klara Hvebergs Lene din ensomhet langsomt mot min, som jeg leste i februar, og det er kanskje ikke rart da at alt annet ikke føles som noe annet enn helt ok. For å være helt ærlig var det flere bøker denne måneden jeg fint kunne ha levd uten å ha lest. Å vanne blomster om kvelden f.eks. Jeg plukket den opp fordi Cathrine Krøger skrev så godt om den, men det skulle jeg aldri ha gjort. En fem hundre sider gørrkjedelig løkkeskriftroman fylt av klisjeer om franskmenn (er det et eneste av de fem-seks-syv ekteparene i romanen hvor minst én halvdel av paret ikke har en elsker på si?!). Herregud. Jeg FATTER ikke begeistringen. Den er blitt kalt "verdens vakreste roman". Wtf. Hvis jeg (i det hele tatt) skulle brukt en slik beskrivelse om en roman, ville det vært om Lene din ensomhet langsomt mot min. 

Men nå har jeg spydd så mye eder og galle, at jeg skal la være å nevne de andre bøkene jeg også kunne ha levd uten. Jeg kan heller nevne at den beste boka jeg leste i mars ikke er på lista, siden det er en barnebok*, The Lorax av Dr. Seuss. 

Som i februar, leste jeg i mars hele tre mannlige forfattere. En av dem (Steinar Sagen) var riktignok bare en bi-forfatter (i Fra ligging til legging), og en annen (Jens Olai Jenssen) skrev om kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller. Men gjett hva jeg gjorde denne uka: Jeg lånte både Fernando Pessoa og Jorge Luis Borges på biblioteket, så nå skal det bli andre boller! Forøvrig har jeg foreldrepermisjon nå. Det sies man skal sove når babyen sover, og hvis ikke man sover, er det da man skal ta klesvasken, men jeg leser heller bøker. 

God lesepåske når den tid kommer!

*I realiteten leser jeg mange flere bøker i måneden enn jeg lister opp, da listene mine aldri inkluderer de femten, tjue nye barnebøkene T og jeg leser oss gjennom hver måned.

Litteratur i januar

Utdrag fra Nini Roll Ankers
bok om Sigrid Undset. 

T på biblioteket. 

PROSA
1. SIBYLLE av Ingrid Z. Aanestad
2. KJÆRLIGHETSFRAGMENTER av Cathrine Knudsen
3. KANTSLAG av Dorthe Nors
4. NORA ELLER BRENN OSLO BRENN av Johanna Frid
5. HEROIN CHIC av Maria Kjos Fonn
6. GODE LESERE av Synne Øverland Knudsen
7. FROGNER BABYLON av Alexia Bohwim 

SAKPROSA
8. MIN VENN SIGRID UNDSET av Nini Roll Anker
9. BREV TIL NINI ROLL ANKER 1911-1918 av Sigrid Undset

POESI
10. VÅRE HEROISKE LIV av Karin Haugane

Ser ut til at jeg tok igjen for fjorårets nyttårsforsett denne måneden. Leste nesten bare samtidslitteratur, bortsett fra to bøker jeg lasta ned fra Bokselskap.no. En side som forøvrig anbefales! Der er det mange skatter. Foruten brev fra Sigrid Undset, fant jeg en bok med fire upubliserte utkast av Undset. 

Kan og tipse om at feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken har startet en bokklubb, og at det er i den anledning jeg har lest novellesamlingen Kantslag av Dorthe Nors. (Likte ikke de første novellene i samlingen, men det tok seg opp etterhvert. Følte oversettelsen fra dansk var litt "off" noen ganger, men hva vet vet, jeg har ikke lest originalen.) 

Som dere ser har jeg lest Alexia Bohwim. Jeg leste et intervju med Jan Kjærstad hvor han ble spurt om han hadde noen guilty pleaures når det kom til lesning. Jeg klarer ikke å finne tilbake til intervjuet, men han svarte noe sånt som at han ikke trodde på guilty pleasures, at han skulle lese den nyeste til Alexia Bohwim på trikken. Hvorfor ikke?* (Men jeg synes riktignok ikke Frogner Babylon var like underholdende som tidligere bøker.) 

Den beste boka jeg leste må ha vært Sibylle. Har virkelig fått sansen for den delikate prosaen til Ingrid Z. Aanestad. Ellers er Våre heroiske liv av Karin Haugane virkelig en diktsamling verdt å lese.

Antall menn jeg leste i januar? 0. Men jeg har nettopp lånt en biografi om Katti Anker Møller, og den er skrevet av en mann (og en kvinne), så antallet blir forhåpentligvis høyere i februar. Heh.

*Jeg har tydeligvis aldri skammet meg over å si det høyt: Se siste avsnitt her.