Bøkene som ble liggende, del 6/10

Det er en stund siden jeg begynte å lese i Hannah Arendts Makt og vold, og det vet jeg med sikkerhet fordi jeg siterte henne i De jordbunde, hvis utgivelse det allerede er gått halvannet år siden. Jeg tror jeg trengte tid for å klare å konsentrere meg om den, hvilket jeg tydeligvis ikke har hatt så mye av, men altså hadde i dag, her i forfatterforeningens leilighet i Berlin. Jeg leste hennes teori om at makt og vold er motsatte av hverandre med stor interesse og begeistring her jeg satt med vinduene åpne og hørte (og luktet) på bylivet, det var til og med en brannbil som stoppet med blinkende lys i krysset like ved  en stund. Jeg vet ikke hva som skjedde, men nå har den kjørt, og jeg har lest ferdig Arendt. Hør her: "Makt og vold er motsetninger; der den ene hersker absolutt, er den andre fraværende. [...] Dette innebærer at det ikke er riktig å tenke om det motsatte av vold som ikkevold; å snakke om ikkevoldelig makt er faktisk overflødig. Vold kan ødelegge makt; den er fullstendig ute av stand til å skape den." 

Og i morgen sykler jeg til Topographie des Terrors, hvor jeg til tross for flere Berlin-besøk, aldri før har vært. 

The role of the artist is exactly the same as the role of the lover. If I love you, I have to make you conscious of the things you don't see. 
- James Baldwin

Life is nothing but an electron looking for a place to rest.

– Albert Szent-Györgyi

 [W]hat one wants to say is formed in childhood, and the rest of one's life is spent trying to say it. – Barbara Hepworth

Mer mann i monitor IX

Hyllest til halvmørket ved siden av min japanske bil, hvis lykter stadig blir svakere. Apropos, jeg hater å kjøre i mørket, men ikke fordi det er mørkt, snarere fordi det er så plagsomt å bli blendet av de motkjørende bilenes frontlykter. Det er altså ironisk nok lysene som gjør at jeg ikke klarer å se noe.

Her jeg, enda en kort tur innom for å si at jeg, på tampen til årets nest siste måned, endelig er HALVVEIS til målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. Den 22. boka ble Jun'ichirō Tanizakis Hyllest til halvmørket, som jeg første gang hørte om i et essay av Ingrid Z. Aanestad, og som jeg igjen tenkte på da jeg nylig leste Barry Lopez' tanker om lys: Western civilization, I think, longs for light as it longs for blessing, or for peace or God. Boka, som egentlig er et essay, med forord av Ian Buruma og etterord av Ika Kaminka, var langt fra det jeg hadde forventet meg, og min umiddelbare tanke var at det var litt skuffende, men nå tenker jeg at det var bra likevel? Ja, jeg tror det, uten at jeg skal si så mye mer om det nå. Jeg må nok la boka synke inn først.

Happy Halloween, enn så lenge, eller hva man nå sier. Det kaller jeg en dunkel kveld!

Bøker lest i april: Tøffe kjøretøy, Forfatterforeningen og Ali Smith på Munchmuseet

En ny biografi om Barbara Comyns utkom i
 april. Her er et bilde fra boka. 

Et veldig fint, og sant, sitat. 

To gutter som ikke kunne vente med å lese
  Tøffe kjøretøy til vi kom hjem. 

Dette skjedde strengt tatt ikke i april, men i dag
ble jeg altså medlem av Den norske
Forfatterforening!!! A dream come true!!!

PROSA
1. IDIOTENE av Mikkel Øyen 
2. FEMTEN ÅR av Vigdis Hjorth 
3. EMILY WILDE'S ENCYCLOPEDIA OF FAERIES av Heather Fawcett 
4. WILD GAME av Adrienne Brodeur 
5. I AM HOMELESS IF THIS IS NOT MY HOME av Lorrie Moore

SAKPROSA
6. BUT IT'S YOUR FAMILY... av Sherrie Campbell 
7. ADULT SURVIVORS OF EMOTIONALLY ABUSIVE PARENTS av Sherrie Campbell 
8. THE MOTHER KNOT av Kathryn Harrison 

I april fortalte jeg litt om lesevanene mine i Framtida. Jeg så Jon Fosses nye stykke Einkvan på Det Norske Teatret og jeg så Ali Smith på Munchmuseet. Hun var der i forbindelse med at hun hadde skrevet et essay til utstillingen Jordvingninger, og det var en glede å høre henne lese det (det går an å lese det i utstillingskatalogen). Alltid en glede å høre hva hun har å si. 

Den beste boka jeg leste var Femten år av Vigdis Hjorth. Romanen I Am Homeless If This Is Not My Home gav et gjensyn med Lorrie Moore, men jeg sier som den ene Goodreads-kritikeren så treffende sa det: manic pixie dream girl porn. Likte å lese romanen, men det er ikke tekster som denne som er grunnen til at jeg liker Lorrie Moore. Uansett bedre enn Emily Wilde's Encyclopedia... som jeg ikke skjønner hvorfor jeg plukket opp i det hele tatt? Av en nysgjerrighet gone wild, kanskje? Nei, da slår jeg heller et slag for Idiotene av Mikkel Øyen, som apropos var den eneste mannlige forfatteren jeg leste i april. Det går mildt sagt ikke rette veien i prosjektet å lese flere menn. Jeg skal prøve å komme i gang med Dickens, nå som jeg nylig har hørt Ali Smith snakke om ham og art badgers. (En i publikum spurte Smith om hun var en 'art badger', og det spørsmålet skjønte jeg ikke noe av, antagelig fordi jeg ikke har lest så mye Dickens.) David Copperfield ligger tross alt i stabelen min. 

I mai reiser vi forresten til Wien! Og Ungarn og Graz og Salzburg og München og enda flere steder. Med tog, bil og ferje. Det gleder jeg meg til!

"De jordbundne" har fått sin første anmeldelse

 ...hos Sørlandsbok. Her er et utdrag: Det er selve skrivestilen som gir denne boka nerve, med små skisser av fornemmelser og episoder som til sammen danner en fortelling. En lang sådan, på 456 sider.

Alle sidene er ikke fylt med tekst, men med små tekstavsnitt, noen av dem på størrelsen med et dikt. Denne tilnærmingen til stoffet gir fortellingen et poetisk preg. Og det er godt.  

Les resten her. 

Mer mann i monitor III

Siden sist har jeg lest enda flere bøker skrevet av menn, men i motsetning til den gang, skal jeg i dag ikke harselere så mye. Jeg har nemlig lest hele to bøker som jeg likte veldig godt, En ung leges opptegnelser av Mikhail Bulkakov og Den polske bokseren av Eduardo Halfon. En ung leges opptegnelser er en vidunderlig, liten bok om en nyutdannet lege som blir utplassert i praksis i et russisk ingensteds. Med noe som ikke kan beskrives som annet enn en skrekkblandet fryd, fulgte jeg legens kvaler og pinsler, plis la det ikke komme en pasient med brokk, og da boka var slutt, ville jeg bare lese mer. HELDIGVIS lå Mesteren og Margarita i en av stablene mine, så nå er jeg godt i gang med den. 

Den andre romanen, Den polske bokseren, var også en frydefull roman å lese, selv om fryden var iblandet mindre skrekk. Jeg likte godt oppbyggingen, en episodisk roman, som det stod på omslaget, hvor hvert kapittel nesten var som en novelle for seg, men med klart mer sammenheng enn en novellesamling. Boka var helt klart en roman, selv om jeg tror jeg ville fått noe ut av den bare ved å lese ett av kapitlene (eller ett av episodene, altså). Jeg er glad for at jeg kom borti denne romanen. MEN, en meget interessant roman til tross, var den ikke fri for tåpelige avsnitt som jeg føler bare en mann kunne ha skrevet: 

Kan du forestille deg en kvinnelig forfatter
skrive det motsatte dersom hun traff på en
sur, kvinnelig grensevakt? 

Her forklarer hovedpersonen, som er litteraturprofessor,
hvorfor han ikke har flere kvinnelige forfattere
 på pensum. Minner litt om Knausgårds infame
utsagn til Siri Hustvedt, eller hva?

Kanskje er det urettferdig at jeg drar fram en manns
seksuelle preferanser, men jeg synes ikke det er
 spesielt interessant å lese om. 

Barnslig, macho selvhevdelse.

Nei, ikke sant. 

Neida, jeg skal ikke skremme folk bort fra romanen. Alt i alt var det en god roman, og jeg vil til og med anbefale den! Derfor skal jeg balansere litt med følgende, fine utdrag: 

Ordflette = poesi. 

Fint sitat av Platon. 

Falurød, villbringebær og Lucy Barton (Litteratur i juni)

Romanutkast. 

Tok ikke bilde av en eneste bok i juni, så 
her er en liten gutt som spiser iskrem.

PROSA
1. ÅH, WILLIAM! av Elizabeth Strout
2. LØPE ULV av Kerstin Ekman
3. ET BARNS MEMOARER av Selma Lagerlöf
4. DAGBOK FOR SELMA OTTILIA LAGERLÖF av Selma Lagerlöf
5. GIRL, WOMAN, OTHER av Bernardine Evaristo

POESI 
6. ØST FOR VERDENS ENDE av Jon Ståle Ritland 

Juni begynte i den kalde vinden i Norfolk, og sluttet hjemme på Fagerstrand, hvor vi for tiden bygger og maler et gjerde i falurød. (Kanskje dere får se hvordan det blir i neste månedsoppsummering.) Passende nok var halvparten av bøkene jeg leste den siste måneden svenske, og jeg likte alle sammen. 

I skrivende stund er jeg midt i Elizabeth Strouts Jeg heter Lucy Barton, etter at jeg ved en tilfeldighet plukket med meg Åh, William! på bokbussen. Jeg ble så nysgjerrig på hva hovedpersonen Lucy Barton hadde holdt på med tidligere i livet, så jeg måtte lese mer. 

Girl, Woman, Other skrev jeg om i forrige måned. Den eneste boka av en mannlig forfatter jeg leste (eller egentlig en poet, da), inneholdt dette: 

hver sommer vokser lys opp fra bakken 
den dype og vennlige gulfargen i kantarell

villbringebærenes rødhet som mørkner
mens de modner, de fyldige blå plommene

får greinene til å bøye seg mot jorden, vi safter 
og sylter, konserverer lyset, sparer det 

til vinteren, slik at fargene kan få skinne 
på nytt, inne i kroppene [...]


Veldig fint det med å konservere lyset. 

Jeg leste faktisk én mann til i juni, eller jeg gav en mann i det minste et forsøk. Etter halvannet kapittel av Gjennom det store mørket av Seán Hewitt, orket jeg ikke mer. Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet jo at jeg knapt leser bøker av menn, og det er muligens fordi menn skriver om så kjedelige ting*. Gjennom det store mørket er en homofil manns memoarer, og det ble rett og slett så mye mann at jeg holdt på å kjede meg i hjel, jeg måtte bare legge den fra meg. Gudene vet hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet**. 

Anyways, jeg gav The Dawn of Everything til kjæresten i bursdagsgave, så jeg håper på å få lest den selv i løpet av juli. (Den er skrevet av ikke bare én mann, men to!) Og om noen dager utgis Eliza Clarks andre roman. Spennende!

Min andre roman kommer forresten neste vår, og det er også veldig spennende - i hvert fall for meg! Så i sommer skal jeg ikke bare lese, men også skrive en del, mellom Legoland og bading, oransjevin og langbordsmiddag, jordbær og Susanne Sundfør på festival. Første stopp er en hytte på en øy utenfor Tvedestrand, det gleder jeg meg til. 

Takk, forresten, til dere som kom med synspunkter på romanens tittel!

*Hehe, jeg vet ikke om jeg tuller, eller om det er sant - kanskje begge deler.

**Nåja, jeg tror det var fordi forfatteren var irsk og boka også handlet om katolikker. Apropos: Her er kort, liten podcastepisode om hvorfor man bør lese Kristin Lavransdatter. 

Brukte bøker og titler (Litteratur i mai)

En pose bøker for 50 kr på den
lokale brukthandelen. 

Spot on utdrag fra Jamaica Kincaids Lucy. 

Gammel røykekupé gjort om til en bruktbokhandel
i Norfolk. 

Her kommer en forsinket oppsummering for mai, hvis siste dager ble tilbragt i Norfolk, i den kalde vinden fra Nordsjøen. Derav forsinkelsen, vi var ikke hjemme igjen før i går. 

I England besøkte vi flere National Trust-steder, og alle hadde en bruktbokhandel. Jeg kjøpte med meg Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo for halvannen pund, og selv om jeg var skeptisk etter å ha lest tilegnelsen på første side (hvor woke kan det bli), så kan jeg nå konstantere at det var et godt kjøp. Men jeg har altså ikke lest den ferdig ennå, derfor er den ikke på listen: 

PROSA 
1. ANITA (53) av Astrid Nordang 
2. HENDELSEN av Annie Ernaux
3. FORBRYTER OG STRAFF av Kathrine Nedrejord 

4. DETTE ER IKKE OSS av Neda Alaei
5. DE KALLER MEG ULVEN av Zeshan Shakar 
6. LUCY av Jamaica Kincaid 
7. MÅRBACKA av Selma Lagerlöf 
8. THE GUEST av Emma Cline 
9. ANNIE JOHN av Jamaica Kincaid 

10. THE HAPPY COUPLE av Naoise Dolan 

I mai leste jeg altså bare prosa, og nesten ingen menn. Ingen poesi, ingen sakprosa. Bare én av bøkene var skrevet av en mann. Jeg oppdaget Jamaica Kincaid gjennom den feministiske bokklubben til Gullberg & Bostadløkken, og det er jeg veldig glad for. Elsket Lucy og gikk sporenstreks til anskaffelse av flere bøker, bl.a. Annie John. Ellers var det en fryd å lese Mårbacka, og jeg slukte både The Guest og The Happy Couple. Anbefaler begge to som strandlektyre. 

Apropos, så googlet jeg Cline, og det kom opp at hun har skrevet en novella med tittelen Harvey, men jeg finner den ikke til salgs noe sted, bortsett fra i svensk, fransk og spansk oversettelse, og på hjemmesiden til Cline står den ikke listet opp i det hele tatt. Så, hva er greia? Skammet Cline seg over å ha skrevet den? Ble hun saksøkt? Trakk forlaget boka tilbake? Hva skjedde? Hvorfor vil hun ikke vedkjenne seg boka? Et mysterium! 

Fra et mysterium til en nøtt: Jeg holder på å skrive ferdig en roman, og jeg har to mulige titler. Alternativene er som følgende: 

1) En dag skal også vi bli forfedre 

2) De jordbundne 

Hva klinger best, er mest interessant etc.? Uten at man på forhånd vet noe om hva boka handler om. Jeg heller mer til én av dem, men det er bare såvidt. Konstruktiv tilbakemelding taes i mot med takk. 

God sommer, jeg håper det begynner å regne snart! 

Nature goes on existing

"The point is that the pleasures of spring are available to everybody, and cost nothing. Even in the most sordid street the coming of spring will register itself by some sign or other, if it is only a brighter blue between the chimney pots or the vivid green of an elder sprouting on a blitzed site. Indeed it is remarkable how Nature goes on existing unofficially, as it were, in the very heart of London. I have seen a kestrel flying over the Deptford gasworks, and I have heard a first-rate performance by a blackbird in the Euston Road. There must be some hundreds of thousands, if not millions, of birds living inside the four-mile radius, and it is rather a pleasing thought that none of them pays a halfpenny of rent."

- Fra George Orwells essay Some Thoughts on the Common Toad.

Ja, det ville ha vært uutholdelig å være den jeg er hvis jeg ikke kunne minnes den jeg var. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa (oversatt av Christian Rugstad)

Våren var et lag av lyst, lyst blått, vevd med fin grønn tråd, himmelen, sletta. 

- Fra Merethe Lindstrøms Fuglenes anatomi.

Hvis det finnes en Skaper, er en av de beste ideene hans at barndommen kommer først, sånn at man har noe å leve på resten av livet. 

- Fra Lene din ensomhet langtsomt mot min av Klara Hveberg

Litteratur i januar

Utdrag fra Nini Roll Ankers
bok om Sigrid Undset. 

T på biblioteket. 

PROSA
1. SIBYLLE av Ingrid Z. Aanestad
2. KJÆRLIGHETSFRAGMENTER av Cathrine Knudsen
3. KANTSLAG av Dorthe Nors
4. NORA ELLER BRENN OSLO BRENN av Johanna Frid
5. HEROIN CHIC av Maria Kjos Fonn
6. GODE LESERE av Synne Øverland Knudsen
7. FROGNER BABYLON av Alexia Bohwim 

SAKPROSA
8. MIN VENN SIGRID UNDSET av Nini Roll Anker
9. BREV TIL NINI ROLL ANKER 1911-1918 av Sigrid Undset

POESI
10. VÅRE HEROISKE LIV av Karin Haugane

Ser ut til at jeg tok igjen for fjorårets nyttårsforsett denne måneden. Leste nesten bare samtidslitteratur, bortsett fra to bøker jeg lasta ned fra Bokselskap.no. En side som forøvrig anbefales! Der er det mange skatter. Foruten brev fra Sigrid Undset, fant jeg en bok med fire upubliserte utkast av Undset. 

Kan og tipse om at feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken har startet en bokklubb, og at det er i den anledning jeg har lest novellesamlingen Kantslag av Dorthe Nors. (Likte ikke de første novellene i samlingen, men det tok seg opp etterhvert. Følte oversettelsen fra dansk var litt "off" noen ganger, men hva vet vet, jeg har ikke lest originalen.) 

Som dere ser har jeg lest Alexia Bohwim. Jeg leste et intervju med Jan Kjærstad hvor han ble spurt om han hadde noen guilty pleaures når det kom til lesning. Jeg klarer ikke å finne tilbake til intervjuet, men han svarte noe sånt som at han ikke trodde på guilty pleasures, at han skulle lese den nyeste til Alexia Bohwim på trikken. Hvorfor ikke?* (Men jeg synes riktignok ikke Frogner Babylon var like underholdende som tidligere bøker.) 

Den beste boka jeg leste må ha vært Sibylle. Har virkelig fått sansen for den delikate prosaen til Ingrid Z. Aanestad. Ellers er Våre heroiske liv av Karin Haugane virkelig en diktsamling verdt å lese.

Antall menn jeg leste i januar? 0. Men jeg har nettopp lånt en biografi om Katti Anker Møller, og den er skrevet av en mann (og en kvinne), så antallet blir forhåpentligvis høyere i februar. Heh.

*Jeg har tydeligvis aldri skammet meg over å si det høyt: Se siste avsnitt her. 

The most dangerous worldview is the worldview of those who have not viewed the world.

- Alexander von Humboldt

The test of a first-rate intelligence is the ability to hold two opposed ideas in the mind at the same time, and still retain the ability to function. I must hold in balance the contradiction between the dead hand of the past and the high intensions of the future.

- F. Scott Fitzgerald

Jag såg ett träd som var större än alla andra
och hängde fullt av oåtkomliga kottar;
jag såg en stor kyrka med öppna dörrar
och alla som kommo ut voro bleka och starka
och färdiga att dö;
jag såg en kvinna som leende och sminkad
kastade tärning om sin lycka
och såg att hon förlorade.

En krets var dragen kring dessa ting
den ingen överträder.

- Edith Södergran

“We continue to embrace economic systems that prescribe infinite growth on a finite planet, as if somehow the universe had replaced the laws of thermodynamics on our behalf. Perpetual growth is simply not compatible with natural law […]”
Robin Wall Kimmerer