Bøkene som ble liggende, 9/10

I 2018, året jeg debuterte, leste jeg mye av Kerstin Ekman. Jeg leste Hunden, Herrarna i skogen og Gubbas hage. Jeg tror også det var omtrent da jeg begynte på Se blomman, som Kerstin Ekman har skrevet sammen med professor i idéhistorie Gunnar Eriksson, før jeg la den vekk. Kanskje fordi vi på tampen av året reiste til England for å være der et halvt års tid, og jeg ikke ville ta med meg for mange tjukke bøker. Jeg plukket den imidlertid opp igjen nå nylig, mens jeg finpusset på et romanutkast om en forskningsgruppe som forsker på planter på Svalbard, jeg tenkte kanskje er det noe her om de samme plantene, de samme slektene, og det var det. I Se blomman skriver forfatterne f.eks. om Fru Draba, Elisabeth Ekman, som var den første til å beskrive en haug med planter i rublomslekta, og som solgte et perlesmykke for å få penger nok til å reise til Grønland. I samme kapittel, ved navn Fruntimren, stod det om hvordan populærvitenskap trolig ble til: 

Jeg må le, for jeg må innrømme at jeg i blant har tenkt at en populærvitenskapelig bok mest er blitt skrevet for at forfatteren skal vise seg fram. 

Boka var sjarmerende rotete, litt som en hage som har fått gro uten for mye stell, full av forfatternes egne skildringer om hvordan det var å finne den og den planten ute i skogen eller på fjellet (de er drevne hobbybotanikere begge to), særlig Erikssons og hans brors lange søken etter de sju artene i marinøkkelslekta (eller låsbräknar, som de heter på svensk), og vemodet som kommer etter at man har klart å finne alle; betraktninger om artskunnskap og diktene til Hölderlin; historier om Goethe og Linné; om hvordan de første floraene ble skrevet; og ikke minst referansene til planter i litteraturen, blant annet et morsomt utdrag fra August Strindbergs og Claes Lundins bok Gamla Stockholm, hvor forfatterene skildrer myndighetenes krig mot ugresset. Slike mundane ting er ikke akkurat det jeg forbinder med Strindberg. 

Noe annet gøy var et dikt om solsikken av den svenske dikteren Per Daniel Amadeus Atterbom: 

Tokig? Nei! Solsikken er kjempekoselig, og nå springer det ut en på verandaen. Forøvrig har den ingenting med rosefamilien å gjøre, til tross for dens svenske navn. 

Litteratur i april: Roboter og blomster

I april fant jeg ut at Jamaica Kincaid også skriver barnebøker,
 og ikke bare det, men at hun nylig hadde skrevet en, og at den
handler om botanikk! 

Morsom klubb som jeg i april oppdaget at eksisterte, da en av
 medlemmene hadde skrevet en artikkel i nyeste nummeret av
Gymnadenia. 

I april så jeg Sara Stridsberg i samtale med Kaja Schjerven Mollerin på Litteraturhuset. Jeg leste Farväl til Panic Beach, og det var fint. Jeg leste også My brother av Jamaica Kincaid, noe som var fantastisk. Mer uventet var det at jeg kjedet meg da jeg leste Arendal. Jeg brukte flere dager på å lese den, omtrent like lenge som det tar meg å lese en av de alminnelig tjukke bøkene til Knausgård, denne var jo bare en flis. 

Generelt ble det ikke så voldsomt mye lesing i april, påskeferie til tross. Jeg tror jeg brukte en del tid på å skrive, og på vårrengjøring og å sykle. Jeg kan nevne at vi har lest den svenske barneboka Chop Chop. En tapper jordbos berättelse av Linda Bondestam et par ganger (rettelse: et titalls ganger, sikkert over femti), og at vi elsker den. Et barneboktips der, altså! 

Nå er det mai, det er tulipaner i huset og jeg leser Among flowers av Jamaica Kincaid. 

PROSA 

1. MY BROTHER av Jamaica Kincaid 

2. RENESSANSEFEMININ HORROR av Runa Borch Skolseg 

3. ARENDAL av Karl Ove Knausgård 

4. FARVÄL TILL PANIC BEACH av Sara Stridsberg

SAKPROSA

5. UTEN NÅDE av Birger Amundsen 

POESI

6. EPLET, NESTEN av Anna With 

Mer mann i monitor 2.1

Jeg skriver en roman om Svalbard, og leser i den anledning Uten nåde av Birger Amundsen. Boka handler om forholdet mellom isbjørn og mennesker opp i gjennom tidene, primært jakt i nyere tid. Her beskrives metoder og hytter, steder i isødet, historier og menneskers liv utbroderes, forfatteren snakker med pensjonerte jegere (ja, for det er faktisk ikke så lenge siden all jakt av isbjørn ble forbudt, det var i 1970) og siterer fra gamle dagbøker. Jakt- og fangstmetodene er helt groteske, f.eks. visste jeg ikke noe om den utstrakte bruken av både selvskudd og gift. Jeg leser om kjente fangstmenn, og iveren etter å skyte flest mulig isbjørner i løpet av en sesong gjør meg kvalm. Rekorden til et jaktlag er 144 isbjørner på én sesong! Jeg spyr. 

Rekker ikke fingeren til boka, som jeg synes både er interessant og velskrevet, men til det jævla bildet som fyller meg med forakt hver gang jeg ser på det. Her poserer en jeger med en isbjørnunge, skal det liksom være koselig, men hva er koselig med at han antagelig var med på å skyte bjørnungens mor, derav blodet på hendene? Det er helt grotesk. 

Denne boka er full av menn, barske menn, men fæle menn. De konkurrerer om å skyte flest mulig dyr, ja, alt som beveger seg må skytes. De gjør narr av folk som aldri har vært i isødet, som sitter på et kontor og liksom skal bestemme over hva som skjer der ute. De mener at å skyte isbjørn er bedre enn å bedøve en isbjørn for å forske på den, å bli skutt og dø momentant er bedre enn å bli undersøkt. De mener at deres egen jakt er bedre en turistjakten som de "rike amerikanerne" driver med. De lurer godtroende turister, og har ingen dårlig samvittighet for det, for det de driver med selv er liksom høyerestående? De snakker hånende om folk som driver med mindre voldelige aktiviteter, å være botaniker er f.eks. ikke like kult som å være jeger. 

Innimellom er boka fylt av bilder av avkappede isbjørnhoder, flådde isbjørnkropper, revepelser og isbjørnpelser, isbjørnunger som holdes i bånd og mates med kondensert melk fra en tom ketsjupflaske, som tas med på tur i Tromsø før de selges til en eller annen dyrehage i Amerika eller Europa. Jeg kjenner jeg blir helt rasende, men også glad og takknemlig for at isbjørnjakten på Svalbard er et avsluttet kapittel. Et sted i boka fortelles det om en sysselmann som, hvis det hadde vært opptil ham (og jeg parafraserer), ville ha fjernet hver eneste påle på øyriket som har med fangst og jakt å gjøre. Og det tenker jeg også, vekk med det drittet, hyttene som står der som minnesmerker over en forgangen tid, som om de står der som minnesmerker for å hedre og ære det menneskene holdt på med den gang? Nei, de fortjener ingen ære. 

Her skal dere få noen utdrag: 

Herregud. "Svensk blomsterplukker?" Hvor nedlatende går det an å bli? Carl og Jacob Agardh, far og sønn, var botanikere som arbeidet med alger. 

Jakt med snøscooter som turist? Ikke greit. Jakt med snøscooter som lokalboende? Ok. Fatt det den som kan. 

Tegning av en selvskuddanretning. 

Barbari. 

Her er det tøffe-tøffe-tøff-fangstmann Per Johnsen som intervjues. (Ja, det er samme fyr som sa det med "blomsterplukkeren"). Sykt selvgod type. Det er bare løgn og fanteri at miljøvern ikke fantes i Norge på den tiden han var fangstmann. 

HATER når ville dyr behandles som underholdning for mennesker. 

Litteratur i februar: Verdensrommet

POESI
1. ORIGO av Anne-Maren Hammerbeck 

PROSA
2. IKKE MENNESKER JEG KAN REGNE MED av Kyrre Andreassen 
3. ORBITAL av Samantha Harvey 
4. DU LURER IKKE MEG av Marie Kinge

SAKPROSA 
5. THE IMPOSSIBLE STATE. NORTH KOREA, PAST AND FUTURE av Victor Cha
6. DIALOGER 2 av Alf van der Hagen

Februar begynte i Lillehammer, med hele to besøk på Norsk vegmuseum. Dagen etter at vi kom hjem hørte jeg ulyder i bilen, er det det man kaller å ha hell i uhell? Bør jeg være glad for at ulydene ikke kom da vi stod i saktegående kø hjemover på E6, fremfor å okke meg over at jeg nok en gang må på verksted? Hvis svaret er ja har jeg veldig mye hell i uhell. Kanskje ble jeg også mindre lei meg siden det var den samme dagen jeg fikk skrive kontrakt for en ny roman, med arbeidstittelen Nord i havsbotn. Det føltes på tide, for den har jeg holdt på med i nesten sju år, helt siden jeg var på Svalbard. (Og det var bilproblemer der også, skal jeg si deg.) 

Leste i en kjempeinteressant bok under
et besøk på Norsk vegmuseum,
Hestekrefter av Svein Magne Olsen.

Ny roman i emning. 

Det er mye bil for tiden, også fordi jeg skriver en annen roman parallelt med Nord i havsbotn, hvor biler og veier (og hester) er sentrale. Jeg blir overrasket over meg selv, hvem hadde trodd jeg noen gang skulle skrive en roman om biler, men her er jeg altså. En annen ting som er overraskende, er mengden litteratur jeg har lest om verdensrommet i det siste. Jeg har lest om planetene til barna, jeg har lest The Sirens of Mars av Sarah S. Johnson, som jeg ble ferdig med tidligere i dag, etter å ha hørt en forelesning med forfatteren på et seminar om astrobiologi for et par uker siden, og jeg har lest den helt nydelige, lille romanen The Orbital, som, ved å handle om astronauter i en romsonde, egentlig handler om jorda. Jeg tror jeg er veldig svak for historier om rommet som egentlig handler om jorda. Ja, veldig svak. Eller, når jeg tenker meg om, finnes det egentlig en eneste fortelling om rommet som ikke egentlig handler om jorda? Jeg bare spør, for selv om jeg lærte masse om Mars av The Sirens of Mars, så handlet den jo egentlig om menneskets søken etter Mars, altså jordboernes søken etter liv andre steder. 

Før jeg leste boka var jeg redd for at den skulle være noe ala Hope Jahrens Lab Girl, full av kvalmende, akademisk selvskryt (og klassisistiske spark nedover), bare med astronomi istedenfor botanikk, men nei! Selv om The Sirens of Mars delvis er en memoar om en forskers liv, var jeg-et tilbaketrukket og beskjedent. Hun var der, men lot Mars skinne. Hun var der, men det var også veilederne hennes, kollegene hennes, forskerne før henne, vennene hennes, familien hennes. Det er nesten så jeg stusser over bruken av ordet memoar, siden boka var så forfriskende lite selvsentrert. Nydelig. I tillegg refererte Johnson til mye skjønnlitteratur, noe Hope Jahren nærmest gjorde narr av i sin bok (noe om at folk som studerer litteratur ikke bedriver ekte forskning). Jo mer jeg tenker på hva som gjorde The Sirens of Mars til en bra bok, jo mer liker jeg den. 

En bok om Mars fulgte meg altså inn i måneden mars. Jeg tror det neste jeg skal lese er Eula Biss' Having and Being Had, eller kanskje noe på norsk, siden jeg nå har lest så mye på engelsk. Amy og Isabelle, oversatt til norsk av Hilde Rød-Larsen, kanskje? Vi får se, stabelen av muligheter er høy. 

Litteraturåret 2024 + årets nyttårsforsetter

En av tingene man kan gjøre i livet som ikke er
å lese: Gi vann til hestene. 

Enda en ting man kan gjøre når man
ikke leser. 

Ja, da har vi kommet til årskavalkaden. Hvilke bøker skilte seg ut i 2024? Hvilke bøker var de beste, hvilke var de dårligste? Og hvordan gikk det egentlig med lesemålene jeg satte meg for et år siden? 

For de som trenger et raskt sammendrag: Jeg satte meg som mål at cirka halvparten av bøkene jeg leste skulle være skrevet av menn. Siden jeg året før leste 88 bøker i løpet av året, ble tallet satt til 44. I tillegg skulle jeg blogge om det minst tolv ganger. 

Allerede i går røpte jeg at jeg gav opp målet. Det skjedde da jeg gjorde en opptelling av bøkene rundt månedsskiftet november/desember og så at jeg manglet i underkant av tjue bøker for å nå målet. Aldri i verden om jeg ville klare å lese så mange bøker skrevet av menn på bare én måned. Og så var det jo juleferie, da vil jeg jo helst hygge meg og lese akkurat det jeg vil? Og det var nettopp det jeg gjorde, og da ble det visst til at jeg bare leste damer (riktignok fikk jeg et skudd for baugen etter å ha lest Egne steder). 

Kort oppsummering: Jeg leste 69 bøker i løpet av 2024. Det er et ganske lavt tall til meg å være, men likevel bedre enn i 2021, hvor jeg bare leste 49 bøker. Til gjengjeld var 2021 det året hvor jeg ble hekta på Sigrid Undset og leste både Kristin Lavransdatter og bøkene om Paul Selmer, så der ser dere at tall ikke er alt som betyr noe. 

27 av de 69 bøkene jeg leste hadde mannlige forfattere. Selv om det var langt fra målet om 44, var det en ganske god andel på 39 %. Tidligere har andelen vært mye lavere, så jeg nærmer meg. Jeg har derfor tenkt å sette meg det samme målet på nytt: Å lese 44 bøker skrevet av menn i løpet av 2025. Det er kjipt å ha forsøkt å nå et mål uten å ha klart det, så jeg gir det et forsøk til. Også i år skal jeg blogge om det minst tolv ganger. Selv om jeg bare klarte å blogge om det ti ganger i fjor, følte jeg at det hjalp litt på motivasjonen. 

I tillegg skal jeg lese minst ti ufullførte bøker i løpet av året. I fjor måtte jeg rydde bort alle bøkene mine siden vi skulle male stua, og deretter bokhyllene, og da så jeg alle bøkene jeg har begynt på, men aldri lest ferdig. Noen av dem har ligget halvleste i årevis, av ymse grunner. Så nå skal jeg ta i et tak og fullføre noen av dem. Tenke litt på hvorfor jeg begynte på dem, hvorfor jeg leste så langt eller så kort før jeg bare lot boka ligge, tenke litt på hvorfor jeg ikke fortsatte den gang, tenke litt på hvorfor de ikke fenget, eller om de faktisk gjorde det, men på hvorfor jeg ble distrahert. Hva var det som skjedde? Dette tenkte jeg også at jeg skulle blogge om, ett innlegg for hver bok jeg leser ferdig. Da bokhyllene tørket ferdig, sortere jeg de halvleste bøkene inn i en egen hylle, så det skal bli lett å finne dem igjen. 

Her kommer årets bøker!

Årets norske roman
Nattskolen  av Karl Ove Knausgård.
Boblere: Femten år av Vigdis Hjorth, Fyrstene av Finntjern av Lars Elling. 


Årets beste oversatte bok
Trist tiger av Neige Sinno.
Bobler: Den polske bokseren av Eduardo Halfon. 


Årets debutant 
Dyr i byen av Marte Wulff. 


Årets skuffelse 
I Am Homeless If This Is Not My Home av Lorrie Moore. Fordi: Når smarte, smarte og finurlige Lorrie Moore etter mange år endelig har skrevet en ny bok, så er det en bok om ei manic pixie dream girl?! Ei manic pixie dream girl som begår selvmord, i tillegg. Veldig beklagelig at en av heltene faller så dypt. Hvorfor? For å tjene penger? I håp om å få romanen sin filmatisert? Veldig skuffende var det. Det eneste jeg likte med boka var det nydelige omslaget av en appelsin og en måne. 
Boblere: Iggy av Edy Poppy, En annen barndom av Hilde Hagerup. 


Årets novellesamling 
Pass, jeg leste visst ikke en eneste novellesamling i 2024. 


Årets barnebok 
Carls billeksikon av Carl Johanson. 


Årets dårligste bok
Herregud, her er det mye å ta av: Cleopatra and Frankenstein av Coco Mellors, Storkenes flukt av Walid Nabhan, Egne steder av Kristin Valla, Evenings and Weekends av Oisín McKenna, Emily Wilde's Encyclopedia of Faeries av Heather Fawcett, Dark Matter av Michelle Paver. Noen av bøkene blir jeg sint bare av å tenke på, men jeg tror Cleopatra and Frankenstein med sine flate, dødsirriterende, klisjéfylte upper class New York-hipster-karakterer stikker av med seieren. Og siden jeg nevnte selvmord da jeg skrev om Lorrie Moores bok, kan jeg jo si at også Cleopatra and Frankenstein inneholdt et selvmord. Årgh, jeg hater når selvmord brukes i fiksjon for å gjøre noen mer interessante. I Cleopatra and Frankenstein forekom selvmordet som hovedpersonens mors endelikt da hovedpersonen ennå bare var et barn, og det var helt klart bare der for å gjøre hovedpersonen til en skjør, delikat blomst alle måtte ta vare på, også leseren. Ja, kanskje var også hun, som kvinnen i Lorrie Moores roman, nettopp en manic pixie dream girl.   


Årets skjønnlitterære bok skrevet av en mannlig forfatter 
Nattskolen av Karl Ove Knausgård.
Boblere: Fyrstene av Finntjern av Lars Elling, Den polske bokseren av Eduardo Halfon. 


Årets sakprosa
Trist tiger av Neige Sinno.
Boblere: Mine priser av Thomas Bernhard, Arctic Dreams av Barry Lopez. 

Årets klassiker 
Trollvinter av Tove Jansson. 
Boblere: Arctic Dreams av Barry Lopez.


Årets pageturner 
Nattskolen av Karl Ove Knausgård. 


Årets poesibok
Hjertet er ei rabiat bikkje av Mira Hussain. 


Årets oppdagelse
Mikhail Bulgakov. Elsket En ung leges opptegnelser. 
Boblere: Eduardo Halfon, Thomas Bernhard. 


Årets engelskspråklige 
Arctic Dreams av Barry Lopez. 

Årets biografi 
Hanna Resvoll-Holmsen av Anka Ryall. 

Årets skandinaviske (og utenom-norske) roman
Trollvinter av Tove Jansson. 
Boblere: Bröd och mjölk av Karolina Ramqvist. 

Årets roman 
Nattskolen av Karl Ove Knausgård. 

Bøker lest i oktober: Arktis, igjen

PROSA 

1. EVENINGS AND WEEKENDS av Oisín McKenna

2. FYRSTENE AV FINNTJERN av Lars Elling 

3. HVIS DERE FINNER OSS av Leif B. Lillegaard 

SAKPROSA

4. ARCTIC DREAMS av Barry Lopez

5. ANNLEISLANDET SVALBARD av Line Nagell Ylvisåker

6. HYLLEST TIL HALVMØRKET av  Jun'ichirō Tanizaki

POESI 

7. NORSK KJÆRLEIK av Brynjulf Jung Tjønn 

I oktober, etter å ha holdt på med den i flere måneder, fullførte jeg endelig den gørrkjedelige Evenings and Weekends; en blass, gay Sally Rooney-wannabe. Styr for all del unna. 

Jeg har allerede nevnt hvor godt jeg liker både Arctic Dreams og Fyrstene av Finntjern. Forfatteren av førstnevnte skrev i fjor en essaysamling ved navn Embrace Fearlessly the Burning World, som jeg i skrivende stund venter på skal dukke opp i postkassa. Forordet er forresten skrevet av Rebecca Solnit. 

En annen bok fra oktober som er verdt å nevne, er Annleislandet Svalbard av Line Nagell Ylvisåker. I september leste jeg Verda mi smeltar, og da savnet jeg de geopolitiske aspektene ved livet på Svalbard. Det savnet fikk jeg tilfredsstilt av Annleislandet Svalbard, så les absolutt den hvis du likte Verda mi smeltar. Det er virkelig fascinerende å lese hva Svalbard er for noe. 

Ellers i oktober reiste jeg til Kristiansand for å delta på Lesefest. Det var gøy. På toget hjem begynte jeg på Lausgjengar av Fumiko Hayashi, uten at jeg kan si at det begeistret så veldig, men vi får nå se hvor det bærer.

I november i fjor så jeg en helt fantastisk forestilling på Grusomhetens teater, etter en novelle av Kafka. I år skal jeg se et stykke om Ragnhild Jølsen, og det gleder jeg meg til. Og for ikke å snakke om Sara Stridsberg på Nationaltheatret! 

Bortsett fra én bok, leste jeg bare bøker skrevet av menn denne måneden. Krysser fingrene for at det fortsetter i november!

Fra Teateret i Kristiansand sist helg. 

Mer mann i monitor VIII

Her er jeg, en kort tur innom for å si at jeg har lest hele FIRE bøker av menn siden sist. En av dem var Fyrstene av Finntjern av Lars Elling, som jeg neppe ville ha funnet på å lese hadde det ikke vært for bokklubben jeg er med i, og hurra for det, for den romanen var jammen meg en fornøyelse å lese. Så mange vidunderlige ord og sprell! Bare hør på dette ordet: sorlet. Som i "Han hørte sorlet fra bekken". Fint, ikke sant? Kanskje liker jeg boka også fordi jeg er svak for fortellinger om søsken, i dette tilfelle to brødre (som ikke er spesielt gamle, de er helt klart barn) som tilbringer somrene i Nordmarka. Apropos skog: Jeg likte også at det plutselig kom et kapittel om tømmerfløting og tømmerfløtere. Hvem hadde trodd! Nei, Fyrstene av Finntjern er jammen meg en gavepakke av en roman. 

Tilbake til tellinga: Jeg er dermed bare én bok unna fra å være halvveis til å nå målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. Jeg prøver å være positiv og tenke at mye kan skje i løpet av de to neste månedene (og de fire dagene som er igjen av oktober.) Og nå har jeg til og med begynt på Nord i tåkeheimen av Fritjof Nansen, huhei. Som kjent er jeg opptatt av Arktis, og det meste som er skrevet om Arktis er jo skrevet av menn, så da er det jo bare å fordype meg enda mer i Arktis, så oppnår jeg målet så lett som bare det, hehe.

Mer mann i monitor VII

Arctic Dreams av Barry Lopez foran en nymalt stuevegg – som tilfeldigvis er malt i fargen "Nordisk hav".  

17/44 er så langt jeg har kommet i årets leseprosjekt. Jeg er med andre ord ikke en gang halvveis, og nå skriver vi oktober. Likevel fortsetter jeg å ha troa, for jeg har en del halvleste bøker skrevet av menn liggende. Hvis jeg bare får plukket dem opp og lest dem ferdig, så blir tallet fort større. 

I innleggene i serien "Mer mann i monitor" har jeg som regel harselert med bøkene jeg har lest, men denne gangen skal jeg gjøre noe annet. Jeg er nemlig i gang med naturlitteraturklassikeren Arctic Dreams av Barry Lopez, som jeg faktisk hørte om for første gang under et foredrag om Hanna Resvoll-Holmsen i fjor høst, og jeg vil bare si at det er en helt nydelig bok. Om isbjørner, morskusfe, is og evig sol. Hurra, hurra. Her følger noen tilfeldige utdrag: 

Bøker lest i september: Arktiske drømmer og norske menn

SAKPROSA
1. VERDA MI SMELTAR av Line Nagell Ylvisåker
2. STORE KONGENSGADE 23 av Søren Ulrik Thomsen

PROSA 
3. VINGEBELASTNING av Helga Flatland

POESI
4. I TIDENS LØP av Hanna Resvoll-Holmsen

Er september min yndligsmåned? Den må i hvert fall være en av topp 3. 

Blant hendelser av det litterære slaget kan nevnes at jeg deltok i en panelsamtale på Deichman Tøyen i regi av Legenes klimaaksjon. Jeg leste litt fra De jordbundne, hvis hovedperson kan tenkes å ha en fødselsdepresjon – eller har hun egentlig det? Er det ikke snarere den økologiske krisen som tærer på den mentale helsen? Who knows! Den som leser, får avgjøre selv. Fint å være med på, var det i hvert fall.

En annen ting jeg var med på (riktignok som publikum, ikke deltager) var lanseringen av Brynjulf Jung Tjønns nye diktsamling Norsk kjærleik på Vega. Etterpå så vi oppsetningen av Kvit, norsk mann, som jeg er glad jeg fikk med meg, selv om jeg synes stykket var litt vel gjentagende.

Ellers har jeg skrevet en del, og byttet fra et skriveprosjekt til et annet. Jeg har forferdelig mange bøker i stabler som bare venter på å bli lest ferdig, men det har vært så mange epler og pærer å plukke, husvegger å male, turer å gå. Nå leser jeg imidlertid Barry Lopez' Arctic Dreams, og jeg elsker den. Apropos Arktis, Verda mi smeltar av Line Nagell Ylvisåker anbefales! En god blanding av forfatterens egne opplevelser av hvordan det er å bo i Longyearbyen, og andres. Interessant og lærerik om Svalbard, selv om jeg savner et dypere dykk etter hvorfor folk må bo i Longyearbyen. Det står jo ganske mye annet på spill i Longyearbyen enn i en hvilken som helst bygd på fastlandet som er truet av fraflytning. Men kanskje det står mer om det i Annleislandet Svalbard: små liv i storpolitikken som jeg faktisk har liggende på skrivepulten. Undertittelen lover i hvert fall bra for det.

Senere i oktober reiser jeg til Kristiansand for å delta på Bokdager på Sørlandet. Da skal jeg få sett Kunstsilo, og! Det gleder jeg meg til.

En ting jeg gjorde når jeg ikke leste var å dra
på stranda med barn og hund. 10/10

Brukte store deler av av september
på å male huset. 

Boka mi på Nesodden bibliotek. 

Bøker lest i januar: Kakaduer og menneskenes evolusjon

Tiden flyr, januar er over allerede. Den beste romanen jeg leste var en roman jeg har lest før, Trollvinter av Tove Jansson. Ellers var det interessant å lese Anka Ryalls bok om Hanna Resvoll-Holmsen, og Anna Blix' bok om hvordan fødsler og svangerskap foregår hos andre dyr enn oss. Og hos oss, for så vidt. Vi mennesker har utviklet oss til å føde med hjelp fra andre, jeg lærte bl.a. at kroppene våre, slik de er i dag, ikke er laget for å kunne føde alene. Elsker å lese om hvordan biologien vår er så tett knyttet til samfunnet vi har laget oss. Kanskje fordi jeg stadig kommer bort i folk som argumenterer for "den sterkestes rett", og som unnskylder dårlig oppførsel, med (det de tror er) evolusjon som grunnlag, men jeg sier som Ygritte: You know nothing. Boka anbefales! 

Februar er like rundt hjørnet, og det betyr: BOKLANSERING. Min andre roman, De jordbundne, slippes mandag 19. februar. Jeg grugleder meg. Slippfest blir riktignok ikke før i mars. Imidlertid skal jeg lese fra boka på Deichman Tøyen den 14. februar kl. 19. Sees? 

Ellers går det ganske bra med nyttårsforsettet mitt om å lese flere menn. Jeg har faktisk klart å lese akkurat 50/50 kvinner/menn denne måneden. Tommel opp til meg selv! Og øverst i bunka ligger Jon Fosse,  Mikhail Bulgakov og Thomas Bernhard. Vi skal nemlig til Østerrike senere i år, så jeg tenkte at nå er det på tide å lese ham, Utslettelse og Gamle mestere har vært på leselista i årevis. Gleder meg til å lese dem alle sammen. 

Fortsatt god vinter! Kjør og gå forsiktig på glatta!

Slik blir omslaget!

En fiffig beskrivelse, fra romanen Cleopatra
and Frankenstein av Coco Mellors.  

En morsom anekdote om Selma Lagerlöf. 

PROSA
1. TOLLAK TIL INGEBORG av Tore Renberg
2. TROLLVINTER av Tove Jansson
3. STORKENES FLUKT av Walid Nabhan
4. ILD, TENNER, VANN, TUNGE av Nhu Diep 
5. STAMBOUL TRAIN av Graham Greene 
6. LUCKY JIM av Kingsley Amis

POESI 
7. FINANS av Martin Svedman 
8. NORSKE SKOGER av Nora Aschim 

SAKPROSA
9. HANNA RESVOLL-HOLMSEN av Anka Ryall 
10. 40 UKER av Anna Blix

Hanna Resvoll-Holmsen

For et par dager siden overvar jeg en samtale om Hanna Resvoll-Holmsen på Nasjonalbiblioteket. Det er en del år siden jeg oppdaget henne og ble så begeistret at jeg tegnet en tegneseriestripe om "Norges første grønnstrømpe". Den gang hadde jeg så lyst til å lese mer av og om henne, men jeg fikk ikke tak i noe, heller ikke biografien til Bredo Berntsen. Jeg nevnte også Resvoll-Holmsen såvidt i debutromanen min, men så glemte jeg henne litt bort – på den tiden hadde jeg ennå ikke oppdaget hvor mye moro man kan finne i Nasjonalbibliotekets samlinger. (Til nå har jeg for det meste lest tekster relatert til Sigrid Undset). 

Men så – takket være Facebooks algoritmer – oppdaget jeg dette arrangementet i tide, hurra for det, for der, på scenen i Målstova, satt fire andre minst like begeistra personer. Det var både interessant og gjenkjennelig å høre panelet prate om Resvoll-Holmsens reiser til Svalbard. F.eks. det at geologene lurer på om de skal ha med en botaniker til Svalbard. Nei, det hadde de egentlig ikke tenkt, men ok da. Jeg har selv opplevd en og annen geologstudent lure på hva det er å studere av planter på Svalbard. Hvor er plantene, liksom? Helt nede på bakken finnes de, for den som gidder å se etter. Og det hadde panelet et fint sitat for, av Virginia Woolf: La oss ikke ta for gitt at livet er fyldigere til stede i det som vanligvis anses som stort enn i det som vanligvis anses som lite.

Foranledningen til arrangementet var at det i år er 150 år siden Hanna Resvoll-Holmsen ble født, og i i forbindelse med det har Nasjonalbiblioteket trykket en fotobok med noen av Resvoll-Holmsens bilder. Hun var jo en pioner i den henseende. På et tidspunkt ble det stilt et spørsmål om bilder er av betydning for forskning nå til dags, og inni meg tenkte jeg på min samling av et firesifret antall bilder av rødsildre på Spitsbergen. Svaret på spørsmålet er altså JA. 

Og som om ikke en fotobok var nok, så har litteraturprofessor Anka Ryall, som var med i panelet, skrevet en bok om Hanna Resvoll-Holmsen. Den gleder jeg meg til å lese! Å, for en fryd alt dette er!

Årets bøker

Gledelig jul. Snart er dette hersens året over, og jeg skal forsøke å oppsummere det i bøker så godt det lar seg gjøre.

Beste norske

Vi er fem av Matias Faldbakken*
Bobler: Longyearbyen av Heidi Sævareid, Normans område av Jan Kjærstad

*Egentlig er den beste norske boka jeg leste i år en annen roman, men siden den vant i kategori Årets roman (se lenger nede), så syntes jeg Vi er fem kunne få plassen som beste norske. 


Beste norske debutant
Skabelon av Malin C. M. Rønning
Da jeg leste denne i juni hadde jeg ikke lest noen andre debutanter i år, men nå er det desember og jeg har lest et par debutanter til. 

Lille T og Dag Solstad.

Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år

Play it as it lays av Joan Didion
Jeg leste mange nedstøvede bøker i år. Lille T dro ut bøker fra hyllene som jeg hadde glemt eller ikke tenkt på lenge (og som jeg dermed endelig fikk lest), og jeg fikk heller ikke dratt på biblioteket så ofte.


Årets skuffelse
Det grådige hjertet av Bjørg Vik
Har ikke lest Bjørg Vik før i år, og så mange har fortalt meg at hun er bra, men disse novellene var en skuffelse. Jeg husker dem som veldig klagete og ensidige. 

Bøkene da vi akkurat hadde flyttet inn 
i det nye huset.

Årets novellesamling
The Doll's Alphabet av Camilla Grudova
Jeg ELSKER denne novellesamlingen. Måtte Camilla Grudova skrive flere bøker, for dette er foreløpig den eneste. 

Beste epos

Ædnan av Linnea Axelsson
... og denne fant jeg ved en tilfeldighet bare, tenkt det!

I år fikk jeg lest mye mens lille T
sov ettermiddagslur.

Årets dårligste

Tørkevær av Suzanne Brøgger
Herregud, for noe ræl. Jeg fatter ikke at dette har blitt trykket i bokform i det hele tatt. Altså, jeg forventet noe bra, det er Suzanne Brøgger, liksom! (Har ikke lest noe av henne tidligere, jeg har bare lest veldig mye om henne.)


Beste tegneserieroman
Maus av Art Spiegelman
En klassiker som jeg ikke har lest tidligere. 

Meg og en stabel bøker jeg fikk
til bursdagen.

Beste klassiker
Peter Pan in Kensington Park og Peter and Wendy av J.M. Barrie


Beste "på tide at den var lest"

Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land av Dag Solstad

Bobler: The Bloody Chamber av Angela Carter

Utdrag fra Will Harris' Rendang.

Beste biografi
Leonoras reise av Susanne Christensen

Slik kan biografier også skrives!

Morsomste

I Capture the Castle av Dodie Smith

Bobler: Hør her'a av Gulariz Sharif, The Secret Diary of Adrian Mole av Sue Townsend

Maus og noen deilige syriner.

Beste poesi

Rendang av Will Harris

Bobler: Ekteskapet mellom himmel og helvete av William Blake (gjendiktet av Henning Hagerup)

Årets roman

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård

Litteratur i juli: Gullregn, mus og andre dyr

Det er travelt her for tiden. Jeg skriver og skriver, buskene rundt forbi er fulle av bringebær, og det går en rutebåt til øyene i Oslofjorden fra kaia der vi bor. Alle øyene skal utforskes før rutebåten slutter å gå i slutten av august. Baby T er forresten ett år blitt, og han går og går. En dag diktet jeg haiku om sommeren han ble født, mest for moro skyld. 

I juli var vi i Kristiansand. Jeg leste Longyearbyen der, en riktig god roman om det klaustrofobiske ved å være på Svalbard. Jeg leste også Alle andre, men jeg likte tv-serien best. Ellers diskuterte jeg Felt og tenkte jeg mye på Maus. Etterpå ville jeg lese Hanna Arendt, men da jeg skulle låne henne på biblioteket, var boka jeg var ute etter allerede utlånt. 

Livet er fint. Jeg har ikke så mye å tilføye. 

PROSA
1. DYRENE I AFRIKA av Erlend Loe

2. FELT av Vilde Fastvold

3. LONGYEARBYEN av Heidi Sævareid

4. ALLE ANDRE av Sally Rooney

5. SANGEN OM ST. CROIX av Gerd Brantenberg

TEGNESERIE

6. MAUS av Art Spiegelman

SAKPROSA

7. UNDER GULLREGNEN av Marie Hamsun

8. FEM KVINNER, TRE MENN OG EN DATTER SKRIVER OM VIGDISH HJORTH av Eva Grøner (red.)

Dette har ikke noe med bøker å gjøre, men min baby
ble 1 år i juli. Å, tenkt at han er så GAMMEL blitt!

En meget god roman jeg leste i juli.