Bøkene jeg leste i juli

Fikk meg ny Kindle i sommer, etter at skjermen på den forrige ble
 ødelagt. Snill kjæreste!

PROSA 

1. UNDIS BREKKE av Gunnhild Øyehaug

2. DEN UNDERJORDISKE JERNBANEN av Colson Whitehead 

3. EVERYTHING IS ILLUMINATED av Jonathan Safran Foer

4. SVART BELTE av Marianne Clementine Håheim

5. VENTE, BLINKE av Gunnhild Øyehaug 

6. ALLMEN TEORI OM GLEMSEL av José Eduardo Agualusa

7. BRIDGET JONES' BABY av Helen Fielding 

SAKPROSA

8. LAB GIRL av Hope Jahren

9. HOMO DEUS: A BRIEF HISTORY OF TOMORROW av Yuval Noah Harari

10. KJÆRLIGHETENS TRE PORTER av Sissel Gran

11. TO SØSTRE av Åsne Seierstad

POESI 

12. DETTE SKJER IKKE av Ida Lórien Ringdal

ANNET 

13. BREV av Olav H. Hauge og Bodil Cappelen

--- 

I sommer har jeg lest mye forskjellig. Mye bra, noen flaue greier og én skikkelig kjip bok. Lab Girl var den kjipeste boka. En amerikansk geo-botanikers memoarer fra et liv i forskning. Det kunne vært kjempeinteressant, men dette er noe av det mest arrogante jeg har lest. Forfatteren er full av seg selv, gjør narr av studentene og tror leseren er dum - trenger virkelig leseren å belæres hva vitenskapelig metode er? Med begrunnelsen at Jahren har norske forfedre, beskriver hun nordmenn stereotypisk og påberoper seg disse beskrivelsene som sannheter, noe som ikke burde være en "ekte vitenskapskvinne" verdig. Ja, for hun lar det ikke gå mer enn et par avsnitt før hun igjen minner leseren på at hun er en (natur)vitenskapens kvinne. Alt dette mens hun gjør narr av litteraturstudier og teknikere som jobber på sykehus. Ugh. JA, HOPE, JOBBEN DU GJØR ER MER VERDT ENN ALLE ANDRES JOBBER. JA, DU ER KJEMPESPESIELL. Denne boka var så forferdelig selvforherligende og manglet så mye respekt for andre menneskers væren og virke at jeg synes Bridget Jones' baby var bedre.  

Hva som var den aller beste boka er et mye vanskeligere spørsmål (heldigvis heller det enn omvendt!). Brevene mellom Olav H. Hauge og Bodil Cappelen var nydelige, begge bøkene av Gunnhild Øyehaug var morsomme, Everything is Illuminated var både morsom og trist, Dette skjer ikke var kjempefin og gjenkjennelig, Homo Deus både skremmende og interessant, og To søstre en pageturner uten like. Jeg ville bare lese videre, og når jeg av en eller annen grunn hadde lagt den fra meg, ville jeg bare skyndte meg til å lese den igjen. 

Det var altså en fin sommer med lesing. Forøvrig befinner jeg meg på Sørlandet og er halvveis inn i Zadie Smiths Swing Time.