VAREOPPTELLING av Erlend Loe

Nina Faber er en aldrende lyriker, har aldri jobbet noe særlig, bor i en kolonihage (året rundt, selv om det ikke er lov, men hun har ikke noe annet sted å bo) og er bitter på at hun aldri vant noen Nordisk Råds litteraturpris. Vareopptelling handler om dagen Nina skal gi ut en ny bok, noe hun ikke har gjort på mange år, en ny diktbok full av dikt hun har skrevet mens hun har vært i Istanbul. Om Istanbul og mannen hun var sammen med der. Og jeg ler. Jeg ler inni meg mens jeg sitter på bussen og leser, av det tåpelige, JA, det tåpelige som dikt kan være, noe det ikke er rent sjeldent. Nei, ofte. Hvor mange teite dikt har man ikke lest, eller selv skrevet, mens man har vært ute og reist, betraktet, sett, skrevet i skriveboka man har med seg, kanskje til et glass lokalt, inkludert meg selv. Spesielt når hun leser dem opp på Litteraturhuset, hvor bare en håndfull av mennesker har dukket opp for å se Nina Faber lese opp sine nye dikt, drita på vin. Hun er jo en lyriker, har levd et vilt liv, nå gjenopptar hun det siden det ikke er bare bare å være ute med en ny bok. Og i salen nede, i Wergelandssalen, er det stappet med folk, flust, der skal Karl Ove Knausgård snakke. Uten ironi spør Nina Faber i det hun ankommer Litteraturhuset om alle disse menneskene har kommet for å se henne, jøss, det tror hun virkelig. Nina Faber er full av seg selv, setter sitt virke som lyriker høyt, men vi lesere får en anelse om at den nye boka er utgitt bare pga. "gamle dager." (Ikke at mitt inntrykk er at hun var noen bedre lyriker før enn nå, det må ha vært alle liggene med de rette folka, som Nina Faber mer eller mindre antyder, som står bak utgivelsene.)

Kritikerne er ikke nådige. Spesielt får kritikeren i Universitas gjennomgå, og det er en riktig morsom seanse hvor Nina driver utspørring av den unge studentens diktkunnskaper (og jeg selv blir litt kry, der jeg sitter på bussen og klarer å svare på alle). Likeså er det med hele situasjonen i Akademia-bokhandelen på Blindern, hvor den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag, Bjørn Hansen(!), har avlyst en diktopplesning med Nina Faber pga. en vareopptelling. Det som skjer der minner meg om det som skjer i Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, muligens er det navnet på den innkjøpsansvarlige for humanistiske fag som allerede har gitt meg et pek til andre av Dag Solstads romaner. Og slike litterære referanser er det mange av i Vareopptelling. Erlend Loe driver et harselas, det er ironisk (bombe?), men ofte tidligere har jeg ikke likt dette hos Erlend Loe, ja, jeg har tenkt at ironien har vært for usympatisk og ugrei. Ikke at fremstillingen av Nina Faber, eller andre deler av litteraturbransjen, er særlig sympatisk fremstilt i Vareopptelling heller, men det synes som om denne fremstillingen er fortjent. Erlend Loe gjør ikke narr av en ung mann som ikke vet hva han skal med livet, eller en mann i førtiårskrise, det føles bedre når det er Nina Faber det gjelder. For ikke er hun særlig sympatisk selv, som jeg tidligere skrev setter hun på en arrogant måte sitt liv og virke svært høyt, høyere enn andres, men samtidig setter hun spørsmålstegn ved livet hun valgte: kunne hun ikke tatt seg en skikkelig utdanning, fått seg en bedre jobb, en ordentlig jobb, som elektriker for eksempel, alle har alltid bruk for elektrikere, hver dag kunne hun ha jobbet som elektriker og fått en lønnslipp en gang i måneden og fått halv skatt i desember. Som andre folk, folk flest. Flere pensjonspoeng også. I stedet ble hun lyriker. Og ikke en særlig god en heller. Var det verdt det?

Romanen, som er liten (jeg leser den i løpet av en busstur tur/retur jobb), svarer ikke på det, den munner rolig ut i slutten, selv om det som faktisk skjer i romanens slutt jo er ganske dramatisk. Det er bare det at jeg venter på noe annet, mer, ja, ikke nødvendigvis på en løsning, men kanskje på noe mer angående en sak, ja, hva skjer egentlig videre med alt som tidligere har blitt åpnet i romanen, den kunne godt vært litt lengre, samtidig som det ikke føles galt at den slutter der den slutter heller. Som om boka i utgangspunktet ikke må taes for høytydelig, uten at det på noen måte har noe å si for det (seriøse) sparket mot hva lyrikk (kanskje for ofte) kan være. 

Pingvinlakris og kontantkort

Noe du har lyst på:
En bil. Ok, der sa jeg det. Ønsker meg ikke en bil fordi det skal være komfortabelt å handle på butikken og fordi jeg vil kjøre kids til skolen, eller fordi jeg noensinne kommer til å bo på landet (in my dreams), men fordi jeg vil kjøre ut i evigheten, vel, over landegrenser, mens jeg hører på musikk og stopper langs veikanten hvor jeg kjøper en kurv med oliven fra femten år gamle jenter i røde kjoler som ikke kan engelsk, og baguett fra den gamle kona bak disken et eller annet sted i ingensteds, før jeg igjen kjører videre, kanskje tar jeg ferja og havner i Istanbul eller Marokko.

Favorittsteder:

I senga sammen med kjæresten min, Kristiansand når det er sommer og på toget på vei et sted.

Hva du liker best med rommet mitt:

At det ikke bare er mitt, men vårt.

Siste film du så:

Gainsbourg (Vie héroïque).
we

Den ekte Serge Gainsbourg.

Eric Elmosnino som Serge og Laetitia Casta som Brigitte.

Plan for i morgen:

Spise fruktsalat til frokost og skrive ferdig en oppgave om Hamlet.

Hvilke land du har vært i:

USA, Mexico, Wales, England, Irland, Nord-Irland, Skottland, Orknøyene, Sverige, Danmark, Finland, Norge, Indonesia, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Vatikantstaten, San Marino, Liechtenstein, Luxembourg, Sveits, Østerrike, Tyskland, Slovenia, Tjekkia, Polen og Russland.

Favorittplanet:

Saturn.

Favorittnavn som ikke er ditt eget?
Sparer dem fra offentligheten til jeg treffer barna mine.

Hvilken by er den fineste du vet?

Å, det er Kristiansand, det. Ingen steder er like vakre som Kristiansand klokken fire på natta midt i juli, til lyden av måkeskrik og musikk med en øl i hånda og utsikt over havet og sola som streifer opp fra horisonten fordi den aldri egentlig går ned. Og Oslo på andreplass, i en park om sommeren, til lyden av trikken, eller å vandre gatelangs en solfylt høstdag. Trodde dere jeg skulle si Paris? (Jeg liker Paris også da; griner hver gang jeg forlater den.)

Hva var det siste du spiste?
Pingvinlakris.

Hva liker du best med deg selv?
At jeg er rastløs, interessert i ting og at jeg aldri kjeder meg.

Det siste du kjøpte?
Et kontantkort til kjæresten min som var blakk og på vei til Trondheim. Han er femten år. Neida.

5 på topp tyskspråklige filmer

Siden jeg er så godt i gang med filmkåringer.


1. Goodbye, Lenin! (2003)
Dette er en av mine absolutte favorittfilmer, langt i fra bare av tyskspråklige, men generelt. Alex' mor får et hjerteattakk eller noe i den duren og havner i koma, og mens hun ligger i koma rives Berlinmuren, DDR finnes ikke lenger, og Alex tror moren kommer til å få sjokk hvis hun våkner opp til at DDR ikke lenger finnes og derfor dø, så når hun våkner prøver han å gjøre alt for at det fortsatt skal virke som om de bor i DDR; han lager egne tv-program og klistrer gamle sylteagurketikker oppå de nye, alt akkompagnert av musikken til Yann Tiersen, og Daniel Brühl som er Alex, er verdens søteste på film, og forresten er denne filmen i det hele sykt søt, uten å være teit, og jeg blir aldri lei av å se den.

 2. Kirschblüten (2008)
Dette er den tristeste filmen jeg noensinne har sett, i hvertfall målt i hvor mye jeg grein av den. For ikke bare grein jeg under filmen, men også etter at den var ferdig, og flere ganger dagen etterpå. Jeg ble helt knust av denne. Begynner nesten å grine bare jeg tenker på den nå. Denne filmen handler om et ektepar som drar til Berlin for å besøke barna (og barnebarna) sine, og de er verdens kjipeste mennesker, barna deres altså, og nå orker jeg ikke mer, tror ikke jeg skal se den flere ganger i mitt liv, men dere kan jo det. For den er ikke bare trist, men også veldig fin.











3. Knallhart (2006)
Michael og mora hans flytter til en shabby bydel i Berlin og der er det en haug med liksomgangstere som bare er kids egentlig, men også ekte gangstere som Michael blir kjent med hos barbereren og begynner å deale dop for, hvilket går helt greit det, før han er skyld i at sykt mye kokain forsvinner og jeg får helt i vondt i magen.












4. Lola rennt (1998)
Eller på norsk bedre kjent som Løp, Lola, løp. Og Lola løper. Hun løper og løper. For også i denne filmen er det en masse kokain som havner på avveier. Eller, jeg husker ikke om det er kokain, men noe drugs er det i hvertfall, og det skaper en masse problemer, naturlig nok, hvordan skal de løse dette problemet og leve lykkelig i alle sine dager etterpå? Anyways, filmen er sykt kul!












5. Auf der anderen Seite (2007)
Auf der anderen Seite foregår ikke bare i Tyskland, men også i Istanbul. Det er en sånn film hvor løse tråder spinner seg sammen til slutt og for å være ærlig husker jeg ikke så mye av den, selv om det ikke var så lenge siden jeg så den. Jeg husker derimot at den var bra og at det var en bokhandel med i filmen, og det er jo ikke så lite.











Boblere: Blikktrommen, Das Leben der Anderen

Milkshakes, bøker, pannekaker, interrail og andre ting

Nå kommer svarene på spørsmålsrunden, det var visst mange flere spørsmål enn jeg husket sist jeg sjekket. Uansett, gøy! (Pluss jeg prøver meg på en slags illustrasjonsbilder, siden bloggen min ellers stort sett bare er tekst.)

Hvilken Velvet Underground-låt liker du egentlig best?
Venus in Furs - seff! Verdens mest sexy sang (i hvertfall i sjangeren rock)!

Hvilken barnebok var du mest glad i som liten? 
Før jeg kunne lese lånte pappa og jeg Dinotopia (forfattet og illustrert av James Gurney) hver gang vi var på biblioteket. Tegningene var så fascinerende og fine, og alt som skjedde også, og så var det noen mennesker som bodde i hytter i trærne, og det var i hvertfall superfint, og nå nylig leste jeg i medlemsbladet til Norsk Turistforening hvor det stod om at sted i Norge (tror det var i Hordaland eller Rogaland) hvor man kan leie telt som henger i træne, og da tenkte jeg på Dinotopia med en gang. Litt senere, da jeg kunne lese, ble det Astrid Lindgren, og da spesielt Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte. Da jeg ble enda litt eldre, ble det Maria Gripes Fjerde rom med heis. Jeg ville også være Lotte med mystisk fortid og bo i et herskapshus på landsens Sverige.



Har du nokre tips til enkle men gode middagar for ein fattig stundent?
Den billigste oppskriften jeg kan er oppskrift på en løksuppe. Ta 6 løk og kutt i skiver + press 2 hvitløksfedd, surr det litt i en gryte sammen med 1 teskje sukker til løken er myk, hell oppi 1 liter grønnsaksbuljong og 1 teskje timian og la det småkoke i 15-20 minutter. Smak til med pepper og salt. Som tilbehør kan du skjære gammelt brød i terninger og steke dem i panne i olivenolje og det krydderet du vil ha, så får du sykt gode krutonger. Sykt billig middag som jeg har lært meg å lage fra denne bloggen (hvor det også finnes flere gode, billige oppskrifter!).

Kva bok har du lest flest gonger?
Opp i årene har jeg ikke lest så mange bøker mer enn én gang. Sylvia Plaths Glassklokken har jeg lest ganske mange ganger, men ikke like mange ganger som jeg leste barnebøkene jeg nevnte tidligere.

Kva song er den finaste du veit?
Jeg aner ikke. Det er som å lete etter nåla i høystakken.

Kva tykkjer du om å drikke vatn med sugerøyr?
Sugerør er forbeholdt milkshake. Gjerne milkshake med fake banansmak eller cherry-chocolate milkshake med glasert kirsebær på toppen!

Har du ei absolutt favorittbok?
Nei, det har jeg ikke. Det er et helt umulig valg.

Kva song høyrer du på når du treng ein lysare deg?
Jeg hører og ser musikkvideoen til Mylos In My Arms. Det er verdens fineste musikkvideo! Sommerstemning på en kald vinterdag.

Hvordan går det med tysken og fransken?
Tysken har jeg ikke fått gjort så mye med, men for tiden går jeg på franskkurs og jeg begynte nettopp på Françoise Sagans novellesamling Musiques de scènes. Jeg hadde tysk på skolen i åtte år til sammen, men jeg klarte aldri å lære meg det godt nok, det var så vanskelig, systemet var så vanskelig, så å lære seg fransk nå, som har enklere grammatikk, føles som en lek (eller så er det bare jeg som har blitt litt mer lærevillig etter at det ble slutt på tvangen). Jeg begynte å lære meg det i desember, og allerede nå avskrekker ikke en hel fransk bok meg. Det er sykt gøy og jeg begynner å tro at språk kan være min greie likevel.

Hvordan foretrekker du pannekakene dine?
Med masse blåbær og melis!

Hvordan føles det å være BLOGGKJENDIS???
Det er mye gøyere å blogge når jeg får kommentarer i hvertfall!

Har du noen musikaler du liker spesielt godt og i så fall hvem og hvorfor?
Æsj, nei, jeg hater musikaler. Det er noe av det verste jeg vet.

Hvilke tanker har du om lyktestolper?
De er fine. Spesielt de som står helt alene når det snør, sånn som lyktestolpen i den første Narnia-filmen, hvem synes ikke den er fin, og en sånn lyktestople stod også utenfor folkehøyskolen jeg gikk på. En helt ensom lyktestolpe på en åpen tom plass.



Hvilke filmer ser du frem til å få sett fremover?
Tran Anh Hungs filmatisering av Haruki Murakamis Norwegian Wood!!!

Hva liker du å ha på/mellom/under vaflene dine?
Rømme og brunost - på likt. Eller syltetøy og rømme - på likt det også.

Beskriv hvordan det ser ut rundt deg når du er i det perfekte lesemodus.
Hvorsomhelst, nårsomhelst (eventuelt sjekk ut svaret på det siste spørsmålet.)



Hvis du skulle reist noe sted akkurat nå, hvor ville du ha reist og hvordan?
Jeg hadde tatt toget nedover Europa. Gjennom Tyskland, til Paris, og der hadde jeg blitt en stund og snakket fransk og spist croissanter og drukket svart kaffe og røyket sigaretter og lest bøker til frokost, så hadde jeg tatt toget videre til Istanbul og hvem vet når jeg hadde kommet hjem derfra. Eller kanskje jeg hadde dratt til Belgia for å snakke fransk. Det har sin sjarm også. Eller Los Angeles. Der ville jeg stått på longboard, lest Jack Keuroac og sovet på en benk i Venice Beach.

Hva fikk deg til å velge bloggnavnet Sukkerrør?
Bloggen min het mitt fulle navn først (Kathleen Rani Hagen), og så tenkte jeg at det var litt kjedelig og intetsigende, så jeg tok bare det første som falt meg inn og det var Sukkerrør for jeg hadde nettopp postet et album med engansgkamerabilder på Facebook som jeg kalte for nettopp det. Jeg hadde bare tenkt til å ha det midlertidig, til jeg fant noe annet, men det ble aldri til at jeg fant noe annet.



Siden du samler på vitenskapsmuséer, hvilke er i samlingen?
Jeg har VilVite-senteret i Bergen, Norsk Teknisk Museum i Oslo, Experimentarium i København, NTNU Vitenskapsmuseum i Trondheim og The Science Museum i London (som jeg lurer på om jeg skal besøke igjen når jeg skal til England og besøke søsteren min om et par uker). Også har jeg vært på utallige mange natur-historiske, medisinsk-historiske, zoologiske osv. Vitenskapsmuseer er noe av det gøyeste jeg vet, det er som å være barn på tivoli igjen!

Hvilken versjon er best? "Stephanie says" (VU) eller "Caroline says" (Lou Reed)?
Definitivt Stephanie says.

Liker du best ballonger eller såpebobler?
Såpebobler!

Hvilken by i verden har du mest lyst til å bo i?
Akkurat nå står det mellom Paris, Tromsø og Oslo. Ikke særlig eksotisk, noen av delene. Da jeg var yngre ville jeg til New York. Der skulle jeg bli rockestjerne. Haha. Men nå bare stresser tanken på New York meg. Faen, jeg er småbyaktig ass. I hvertfall er jeg ikke særlig metropolisk. Kunne dog bodd i Tokyo littegranne (men det er jo bare fordi jeg har sett altfor mye på film).

Hvor vil du bo når du er pensjonist?
Å, gleder meg til å bli gammel pensjonist, for da skal jeg bo i en sveitservilla med stor hage med kirsebærtrær og hester i. Gjerne rett ved skjærgården. (Jeg er visst sørlending i hjertet.)

Liker du electronica?
Elsker elektronika. Nå hører jeg på Mylo.

Har du noen gang hatt et anstrengt forhold til mat?
Ja.

Blåbær eller kirsebær?
Ja, takk begge deler!

Har du tattovering/kunne du tenke deg en?
Jeg har to stykk. 1) På håndleddet. Nirvana-smileyen. Hjemmelagd. Fikk den da jeg var seksten og drakk whisky for å imponere gutter og Nirvana var the love of my life. 2) En stjerne bak øret. Litt flaut, egentlig, selv om jeg tok den lenge før Helene Rask gjorde den til glamourmodell-stempel.






Pocket eller hardcover?
Pocket. De har de fineste omslagene. I hvertfall hva angår engelskspråklige bøker. Også fordi de er mye lettere å drasse med seg i veska og brette og vri og vende på og ta notater i. Hardcovere er finest å ha i hylla, jeg vet det, men jeg liker ikke å eie bøker, så det betyr ikke noe. Pluss pocket er billigere.

Har du lyst på en kindle?
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg liker å bla i bøker og hater å lese på skjerm. Jeg vet at kindle skal være diggere å lese på enn en vanlig skjerm, men jeg er skeptisk likevel. Dessuten har vi regnet ut på det og en må lese tjueto (kjøpte) bøker i året på kindle-en før den er mer miljøvennlig enn papirbøker. Jeg leser lett mer enn tjueto bøker på et år, men de bøkene kjøper jeg jo ikke. Jeg låner dem. Så jeg blir ikke mer miljøvennlig hvis jeg anskaffer meg en kindle. Det er likevel en ting med kindle jeg liker, og det er at jeg bare kan søke på sdeler av sitater, og så får jeg dem opp med en gang, i stedet for at jeg må bla meg gjennom hundrevis av sider for å finne det og det sitatet, noe jeg gjør ganske ofte.

Klarer du å spise med spisepinner?
Til tross for at jeg er halvt guling, så kan jeg faktisk ikke det. Klarer ikke en gang å spise sushi med pinner.

Hører du mye på radio?
Ja! Jeg får masse inspirasjon av å høre på radio. Elsker radio.



PS: Jeg hører ikke på Radio Sør.

Har du noensinne lest ut en bok på rent trass, selv om du virkelig ikke likte den?
Jeg leser ut alle bøker - uansett. Skulle ønske jeg ikke gjorde det, det er så mye dritt jeg har måttet pine meg gjennom bare fordi jeg har denne tvangstanken med å fullføre en bok.

Hvem er favorittrusseren din?
Èn?! Det er jo favorittfolkeslaget mitt; alle er jo enten forfattere eller modeller. Tror jeg må velge Natalia Vodianova - verdens peneste dame, og geniet Vladimir Nabokov - mannen bak bl.a. Lolita.

Hvilket kjærlighetsforhold er yndlings kjærlighetsforholdet ditt, i fiksjonens verden, og hvorfor?
Forholdet mellom Z og engelskmannen hvis navn jeg ikke husker akkurat nå og ikke kan sjekke fordi eksemplaret mitt av Xiaolu Guos A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers ikke er i denne leiligheten, men hjemme hos mamma og pappa. Uansett, det er mitt favoritt fiktive kjærlighetsforhold, nettopp fordi det ikke virker fiktivt. De drikker te og bor i Hackney og han sier en dag at hun trenger å se en annen verden enn bare denne, de to i en bydel i London, så han sender henne på interrail i Europa, og hva skjer med det, hvorfor er interrailer alltid et tema i emnet kjærligheten, så hun tar toget under kanalen, først til Paris, siden resten av Europa, og det er så fryktelig ensomt, men var det egentlig mindre ensomt da de var sammen? Og nå skrev jeg egentlig mye mer, men så måtte jeg slette det, for jeg kan ikke spoile denne boken for de som ikke har lest den. Kanskje har jeg en absolutt yndlingsbok likevel, og det er i så fall denne.

Hvis du skulle ha drukket morgente, spist frokost, og delt seng med en bokkarakter for resten av livet ditt, hvem?
Uff, nei, i bøker får man vite altfor mye om karakterene, det finnes ikke en bokkarakter jeg ville levd resten av mitt liv med. (Pluss jeg sykt elsker en mann som ikke er en bokkarakter, og vi skal ha hund sammen. En dag. I sveitservillaen.)



Skjegg vs ikke skjegg?
Skjegg!

Hip hop vs rock?
Hip-hop!

København vs London?
København. Det bare er noe med meg og København.

Kjole vs bukse?
Kjole!



Giraffe vs elefant?
Sjiraff! Det har verdens største hjerte.

Brødskive vs knekkebrød?
Brødskive. Det er det beste jeg vet.

Avocado vs tomat?
Avocado. Dét er det beste jeg vet!

Har du noen gang gått inn i feil hus/leilighet/kasserom og ikke merka det før alle ser rart på deg/tatt av deg skoene/satt deg ned?
Uhm, nei, men sist helg skulle jeg besøke Ena og spille spill og spise scones og da gikk jeg inn i feil blokk.

Hvor lenge er det lengste du har vært borte fra Norge? (ps. Bergen regnes for Norge, selv om kanskje ikke alle bergensere er enige i akkurat det).
To måneder i strekk; København i fjor sommer. Too bad Bergen ikke tells, for der oppholdt jeg meg i åtte måneder - gjennom snø, sol og mye mindre regn enn jeg hadde forventet.

Hvordan rekker du å lese alle bøkene du leser på en måned?
Min kjæreste mener at jeg har stilt dette spørsmålet til meg selv. Jeg har ikke det. Anyways, vi har ikke tv. Og jeg slapper av når jeg leser bøker, så det er aldri et ork. Jeg leser i senga, jeg leser på bussen, jeg leser på do, jeg leser når jeg spiser (hvis jeg er alene), jeg leser mens jeg venter på noe eller noen, jeg leser i alle mellomrom, overalt hvor det passer seg og ikke passer seg.

10 litterære mål for 2011

I det siste har jeg franset meg rundt på en del bokblogger, og mange av dem har skrevet lister over sine ti litterære mål for 2011. Jeg ble inspirert og tenkte jeg skulle gjøre det samme, men på slutten der begynte jeg å gå tom for ting ved mine litterære vaner som jeg burde rette på. Jeg måtte derfor se meg rundt på bokbloggene igjen for å se om jeg kunne få litt inspirasjon. F.eks. så jeg at noen hadde som mål å lese flere norske bøker, men det kunne jeg ikke ha som mål, for skandinaviske bøker er det jeg leser mest av. Noen andre, så jeg, hadde som mål å lese flere debutanter, hvilket er noe jeg ikke trenger å rette på fordi jeg er ekstremt opptatt av debutantene (jeg vil vite hvor gamle de er og om boka faktisk er bra og på den måten prakke prestasjonsangst på meg selv), og noen hadde som mål å lese flere klassikere, og jeg kunne sikkert lest flere klassikere, men jeg er ikke så opptatt av klassikere i grunnen, jeg har liksom lest de jeg vil lese fra før av. Og så videre. Uansett, poenget med å fortelle dette er at de siste målene ble veldig eksakte og dreier seg bare om å lese én enkelt bok, mer enn litt mer åpne mål som f.eks. på punkt 3 som kan bety så mangt, men nå skriver jeg høl i huet på dere, her er mine litterære mål for 2011:

1. Lese en bok på fransk.
Den trenger ikke være så lang, poenget er at jeg skal forstå alt uten å kikke i ordboka annethvert minutt. Jeg har nemlig nettopp begynt å lære meg fransk. Foreløpig kan jeg bare si god natt (bonne nuit!), telle til tolv og uttale Jean-Paul Sartre, hvilket ikke er så lett for ei som (til tross for tjue år på Sørlandet) har rullet på r-en hele sitt liv. Anyways, jeg har et år på meg. Det burde jeg klare.

2. Lese en bok på tysk.
Som følgende av det foregående målet fikk jeg dårlig samvittighet ovenfor tysken min. Jeg begynte å lære tysk på barneskolen, og likevel har jeg aldri lest en hel bok på tysk. Alt jeg har lest på tysk (bortsett fra skoletekster) er aviser, motemagasiner og noen stakkarslige sladremagasiner av den typen du ikke finner på norsk, men bare på togstasjoner i Tyskland. Det må sies at jeg prøvde en gang, dvs. jeg lånte med meg en tysk bok på biblioteket, men jeg orket aldri å lese den. Denne gangen skal jeg orke det. Dessuten er det bare bra å øve seg på flere språk om gangen, for da ser man lettere sammenhengen. Jeg leste nylig i Vagant 4/2010 hvor poeten Yoko Tawada skrev noe skikkelig fint om dette med språk og sammenhenger og det å bare våkne på et tog og høre lyden av fremmede språk rundt seg.

3. Lese flere diktbøker.
Den siste måneden har jeg begynt å lese dikt og jeg har funnet ut at jeg faktisk liker det. Jeg har hatt fordommer mot lyrikk helt til nå. Jeg har nærmest avskydd lyrikk (med noen få, veldig obligatoriske unntak alá André Bjerke og Emily Dickinson), men nå har jeg funnet ut at det ikke er så verst likevel, og da passer det seg jo at totusenogelleve blir det året jeg fordyper meg mer inn denne genren av litteratur.

4. Lese Jack Kerouacs On the Road.
Det er så mange som har anbefalt meg denne, men mange av dem liker også William S. Burroughs, og han hater jeg, derfor får jeg dårlige vibber når On the Road nevnes. Men then again, de som liker On the Road, liker jo ofte også Charles Bukowski veldig godt og han er jeg jo med på. Det er mulig at disse assosiasjonene bare er noe jeg har i mitt hode, kanskje disse forfatterene slettes ikke har noe med hverandre å gjøre, jeg vet ikke. Uansett, i løpet av 2011 skal jeg lese On the Road.

5. Lese flere av forfatterene som intervjues i Alf van der Hagens Dialoger- bøker.
I disse bøkene, som min kjæreste kjøpte til meg på en bruktbutikk, har Alf van der Hagen (nåværende redaktør i Morgenbladet) intervjuet seksten norske forfattere om bøkene deres og om det å skrive og alt rundt det. Skikkelig i dybden-intervjuer. Han har intervjuet Axel Jensen, Kjell Askildsen, Tove Nilssen, Dag Solstad, Jan Erik Vold bl.a. Det er skikkelig interessant det jeg har lest, og spesielt interessant og lærerikt er det å lese disse intervjuene når jeg faktisk har et godt kjennskap til forfatterene, og det har jeg ikke til alle i Dialoger-bøkene, så da har jeg ikke giddet å lese intervjuene med de jeg ikke kjenner så godt heller. Det tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe med i 2011: lese flere av disse forfatterene sånn at jeg kan lese flere interessante intervjuer om et tema jeg er svært opptatt av.

6. Lese Gaute Heivolls Før jeg brenner ned.
Nå har jeg vært på så mange forfatterkvelder med han at det begynner å bli litt flaut å si at jeg ikke har lest ham. Det må jeg gjøre noe med, men det blir ikke denne måneden, for bokstabelen min rager helt opp til taket, derfor blir det ikke før neste år, så da kan det jo likegodt være et 2011-mål.

7. Lese Samuel Beckett.
Det har jeg tenkt at jeg må gjøre så lenge nå uten å ha gjort det, så det må være på tide. Jeg leste forresten at Kjell Askildsen har blitt sammenlignet med ham så mye, og jeg er jo svoren Kjell Askildsen-fan, så jeg føler kanskje jeg må vite hva som menes med dette.

8. Lese Orhan Pamuk.
Han har jeg også tenkt veldig lenge på at jeg må lese uten at jeg har fått gjort det. Også jeg som var på bruktbutikk og kjøpte hans Snø for en femmer. Det er et par måneder siden og jeg har fortsatt ikke åpnet den. (Men jeg har egentlig mer lyst til å lese hans Istanbul. Memories of a City når jeg tenker meg om.)

9. Lese Jonathan Franzen.
Han er visst et geni uten like, pluss sykt snakkis. Og snakkiser må man av og til lese, for da har man noe å konversere om når det ikke er andre ting å si.

10. Lese John F. Fitzgeralds The Great Gatsby.
Jeg begynner å gå tom for mål og jeg må jo uansett lese denne på et eller annet tidspunkt, så why not i 2011.

5 på topp x 2

DE 5 LANDENE JEG ALDRI HAR VÆRT I FØR SOM JEG HAR MEST LYST TIL Å BESØKE

1. Iran.
(Skyldes at jeg må telle på to hender antall perler av noen skjønnlitterære bøker om Iran, eller som er skrevet av en iransk forfatter, jeg har lest.)

2. Bosnia.

3. Japan.

4. Antarktis.
(Dette er en hel verdensdel, vet det, og bestående av flere land, men jeg regner det som et land. Hvor forskjellig er det fra et sted til et annet der borte, liksom? Bare snø og is så langt øyet kan se. Og pingviner.)

5. Tyrkia (Istanbul).

Boblende rett under: Island (vulkaner og islandshester!), Arktis (samme som Antarktis - bare med isbjørner istedenfor pingviner), Marokko, USA (det verste er at jeg har mer lyst til å dra til Los Angeles enn New York, åååå, og Alaska - seff!).

DE 5 LANDENE JEG ALLEREDE HAR VÆRT I SOM JEG HAR MEST LYST TIL Å BESØKE IGJEN

1. Indonesia.
(Jeg har ikke vært der siden jeg gikk i 4.klasse! :-O)

2. Sveits.
(Det vakreste landet i verden - og de har ikke en gang noen kystlinje.)

3. Tyskland.
(Jeg vil alltid til Tyskland.)

4. Russland.
(Fordi det at min søster og jeg vasset ut i Grense Jakobselv der oppe i nord, ut til det dypeste, der hvor grensen mellom Norge og Russland er, ikke tells. Jeg vil til Moskva, til St. Petersburg, jeg vil se landet til Nabokov, Tsjekhov, Tolstoj, Sjisjkin og Dostojevskij, jeg vil sjekke om alle kvinnene i dette landet er supermodeller, jeg vil ta den transsibirske banen, jeg vil til Sibir og se en sibirsk tiger ute i ødemarka, jeg vil spise russik borsj og drikke vodka som er så god at man kan drikke den bar.)

5. Finland.
(Hallo, jeg har ikke vært i Mummidalen.)

Boblende rett under: Frankrike, Danmark (samme som Tyskland; alltid.), Tjekkia, Slovenia, Belgia.

Generelt, og likevel nei

Å være voksen er akkurat som de kjipe klisjéene: jobben tar så mye tid, men det går ikke ann å jobbe mindre heller, for studiegjeld, husleie og strøm skal betales, og det er sikkert noen andre du skylder penger til også, ikke kan du be om litt fri, for det hadde du jo for en måned siden, det blir ikke noe av den turen til Bergen for å treffe gamle venner og spise pannekaker og drikke bananmilkshake i skostredet før jul, fly er for dyrt (og du hater det og ser på det som et transportmiddel bare hvis det er absolutt nødvendig og i dette tilfellet er det ikke det), du har fri når han jobber, du jobber når han har fri, og du sover når han jobber, eller noe sånt, det henger i hvertfall ikke i hop, du har noen planer du ikke kan gå i gang med ennå fordi du må lese til eksamen, det ligger klær i vaskemaskinen du ikke har hengt opp til tørk ennå, du skulle ønske du kunne sette deg i en bil på landeveien herfra til Paris (men du har ikke lappen ennå), sette deg på Orientekspressen til Istanbul og bli akkurat der en liten stund.

(Men i morges stod jeg opp og så Alice In Wonderland og spiste bløtkake til frokost på en tirsdag.)