Moteblogging #1: Mitt favorittskjerf

Dette er mitt favorittskjerf. Jeg la merke til at det er det fordi jeg for noen dager siden så gjennom hundrevis av bilder på Facebook og skjerfet var avbildet sykt mange ganger. Pluss at mamma kommenterte her en dag at jeg aldri går med noe annet skjerf, hvilket er delvis sant, for jeg går med svarte skjerf av og til, for eksempel one piece-en, men altså, når det gjelder skjerf med farger går jeg bare med dette. Hvordan jeg fikk det var så enkelt som at mamma tok det med seg hjem fra Indonesia en gang for lenge siden.

Det tidligste bildet av det tror jeg er disse. Her gikk jeg på folkehøyskolen og hadde grått hår. På bildet bare, for jeg kan ikke huske at håret mitt noensinne så sånn ut i virkeligheten. Men det kan vel forklarers, for jeg hadde bleika hår og så farga jeg det brunt og tydeligvis funket ikke fargen så godt. Og ps, jakka er ikke mi, men lillebroren til H sin. Nesten ingenting av det jeg i kler meg kommer helt nytt fra butikken.
vi

Så var det med til Dublin våren 2008. Her står jeg på flyplassen der borte. Med skjerfet.



Denne jakka er heller ikke min, det er min søster sin. Vi byttelånte noe, tror jeg. Og senere mistet jeg den i en bar og fant den ikke igjen, så jeg måtte avgårde på nach med bare en tynn bomullskjole, men det gjorde ikke noe, for det var sommer og varmt.

Veska er forresten Kamilla sin den også. Hun brukte den ikke lenger, så jeg fikk ta den. Den finnes ikke nå lenger, for sommeren etterpå, eller kanskje sommeren etter det igjen, jeg husker ikke, ble Vilde og jeg stengt inne på Festninga i Kristiansand og mens vi prøvde å måle avstanden fra muren til et tre for å se om vi klarte å hoppe over til det for så å klatre ned, lå veska i det fuktige gresset, og da jeg skulle fiske noe opp fra den - sikkert mobilen- fisket jeg opp en gigasnegle, og snegler er det verste jeg vet og jeg hylte, og da jeg var hjemme igjen var hele veska full av snegleguffe og jeg tenkte at det ikke var noen vits å vaske veska, for den var uansett blitt ganske stygg og slitt, så jeg bare kasta den.

Her er skjerfet med i en pub i Dublin og drikker Guiness.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Deretter går det en lang stund til det er avbildet igjen. I hvertfall når det gjelder av bilder som jeg har. Her er det nemlig med på Club Dynamight på Charlies jula 2008. Jeg kan ikke huske om det var første eller andre juledag.
vi                                                                                                                                                        

Pluss enda flere romjulsturer ut på byen.

Her titter det fram helt til venstre - på vinkveld. Toppen jeg har på er Kamilla sin - igjen.



Det har også vært med på et forsøk med en vakuumpumpe.

Og det er med på bussen.

Selv om det er et stort skjerf som varmer veldig godt, er det tydeligvis også kaldt nok til at det fikk bli med på Hovefestivalen i 2009.

Denne genseren er også Kamilla sin. Nå virker det nesten som om alt jeg har på meg er hennes.

Noen måneder etter er skjerfet med til London. 

Jakka jeg har på meg fant Ea hos Roger etter et nachspiel og ingen savna den, så jeg fikk den.

Og her er skjerfet med på overraskelsesfesten til Sara.

Det har også vært med til Barcelona.

Og her er det den dag i dag - for ti minutter siden.