I dag

Jeg kommer hjem fra hyttetur, fra en gulkledd skog full av traktkantarell - nå ligger fem liter traktkantarell og tørker på kjøkkenbordet, en og en ligger de alle på kjøkkenpapir, med selskap fra en og annen vanlig kantarell. Det var i går kveld vi la dem der, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre det, men Ea sa vi ikke kunne spise så mye sopp på to-tre dager, så nå ligger de der og tørker og krymper seg. Høstsolen skinner inn gjennom vinduet, jeg forestiller meg det i hvertfall, jeg er nemlig ikke hjemme og kan observere det. Jeg sitter på biblioteket, det er til fånyttes jeg prøver å forklare en mann foran meg hvordan man logger seg på bibliotekets internett. Vi snakker over hverandre, men jeg klarer ikke bedre, vi snakker engelsk, jeg føler meg liksom fattig på engelsk. Det er ting jeg kunne ha sagt for å rette opp i det hele, men jeg kan ikke. Ordene kommer ikke like lett til. Det er som å være pengefattig, en har så mye man vil gjøre og eie, bare en hadde penger til det. Jeg har forresten kommet fram til at det ikke er så mye jeg vil ha her i livet, det er rett og slett ikke nok ting jeg ønsker meg som koster så mye at det å bli rik er noe mål. Det eneste jeg kommer på er at jeg vil ha en hest, en skikkelig bra hest. I går så jeg for meg livet om tolv år, og da har jeg en hest og så prøvde jeg å forestille meg hesten, men jeg fikk det ikke helt til, så jeg måtte se i bokhylla etter hestebøker. Jeg har kommet fram til at jeg kunne tenke meg en holsteiner. Holsteineren i boka var nokså vanlig brun, men den i hodet mitt er skimmel. Og så ballet det seg på. Nå tenker jeg på Kathleen anno 35 stadig vekk. Jeg forestiller meg tilogmed hun som skal ha hesten min på halvfôr (hun er iraner, er femten år, heter Marjane og driver med sprangridning, noe hun er veldig flink til), for en fôrrytter må jeg jo ha. Jeg har ikke tid til å stelle og ri hesten hver dag, jeg er jo forfatter og dessuten religionslærer på en videregående skole på si for å ha en litt sikker inntekt bak det hele, og fordi jeg ikke tror jeg kommer til å bli noe særlig rik på disse forfattergreiene. Det er heller ikke målet mitt, jeg skal nemlig ikke skrive noe bestselgermøl alá Linda Olssons La meg synge deg stille sanger (jeg leste den på hytteturen og jeg synes den er forferdelig overvurdert; den er dårlig, den er novelle i et ukeblad-aktig, hva er greia? Linda Olsson er den nye Anne B. Ragde). Dessuten, kanskje, kanskje har jeg barn (som seff kom med storken fordi tanken på 9 måneder uten alkohol er... utenkelig), fordi om ikke av andre grunner, så bare fordi jeg skal ha en god unnskyldning til å dra på Teknisk museum o.l. hver helg og ha noen å leke med der, så noen må passe Sky da. For det er det han heter. Hesten. (Egentlig Anakin Skywalker, men det er for langt, så det blir bare Sky.) En riktig fin tilværelse - og langt borte. Det får så være, tilværelsen er ikke så verst nå heller.