Vegansk kikert- og brokkoligrateng

Sist uke da jeg postet et innlegg om en vanlig uke i Bergen, var det noen som foreslo om jeg ikke kunne legge ut oppskriftene på gratengen og kokoscurryrisen. Kokoscurryrisen kan jeg ikke legge ut for oppskriften på den kan jeg ikke, den er det kjæresten min som lager. Men den veganske kikert- og brokkoligratengen, den er det jeg som lager! Opprinnelig kommer oppskriften fra den fantastiske kokeboka Vegan with a Vengeance av Isa Chandra Moskowitz, men jeg har endret litt på den.

Her er det som trengs:

3 hermetikkbokser med kikerter

1 løk, kuttet

3 gulrøtter, revet

1 brokkoli, i små buketter

25 gram brødsmuler

3 spiseskjeer olivenolje

250 ml grønnsaksbuljong

1 teskje salt

Dette gjør du:

Sett på ovnen til 180°C.

Mos kikertene i en stor bolle med en potetmoser eller en gaffel. Det tar circa to minutter før de er most til den rette konsistensen. Putt oppi grønnsakene og brødsmulene og rør alt godt. Ta oppi olja og rør igjen. Putt oppi buljong og salt.

Hell alt sammen oppi en form og press alt utover til det blir en jevn overflate. Dekk til med aliminiumsfolie og bak det i 45 minutter. Så tar du av folien og lar det steke i ovnen i 15 minutter til.

Så kan du spise den. Gjerne med limonade til. Og om du får rester, kan du ha det som matpakke, for retten smaker godt når den er kald også!

Og helt til slutt, som bokalibi, vil jeg gjerne anbefale nevnte kokebok. Ikke bare er alle oppskriftene i boka veganske og gjør kål på myten om at vegansk mat er kjipt, men Isa Chandra Moskowitz skriver også morsomme historier og anekdoter om mat innimellom alle oppskriftene. Hun kommer også med en haug med smarte kjøkkentips. Og slapp av, selv om hun er amerikaner, står alle oppskriftene ført opp med måleenheter som vi også bruker. Dessuten oppfordrer hun til å gjøre om på oppskriftene og være sloppy med mål, bytte ut ingredienser og bare egentlig gjøre det man selv vil med oppskriften, og det kan man jo ikke annet enn å like!

Bokfrokost xli

vann.
ananas.
en halv brødskive med peanøttsmør.
en halv brødskive med brie.
Barna av Ida Jessen.

En vanlig uke i Bergen, del 2/3

Jeg lovde dere krim og kaker i denne del 2 av en gjennomsnittlig uke i Bergen. Og det skal det bli!
landås

I uke 16 får jeg en e-post fra Panthera Forlag om jeg ikke vil lese og skrive om noen av bøkene deres på bloggen. Det sier jeg ja til og jeg tar dermed turen opp på kontoret deres hvor jeg får en liten haug med bøker. Lene Solhaugs Grim er en surrealistisk krim hvor handlingen fører hovedpersonen til Bergen.
neon fu

Jeg kjøper en pakke tyggis, noe jeg aldri pleier å gjøre, men gjør denne ene gangen. Jeg blir helt sjokkert over at hver eneste bit med tyggis er pakket inn i papir. Herregud, så mye søppel jeg har kjøpt.

Lørdagsfrokost. Bagels med kremost og hylleblomst- og appelsinmarmelade, espresso og tropisk juice.
meny

Vi drar på loppis.
slettebakken

På loppis finner vi papphjelmen til Don Quixote.

Tommelise stemmer på Høyre.
ikke ap

Jeg blir utmattet av loppemarkeder, misliker dem egentlig, men blir med likevel. Hva jeg gjør for kjærligheten. Heldigvis kan man spise bakverk og drikke kaffe på loppemarkeder. Jeg kjøpte meg en bolle i den tro at det bare var en bolle, men så viste det seg at den hadde vaniljekremfyll og da ble jeg skikkelig glad.

Vi var på Norli og jeg tenkte på hvor teit det er med kvinner som skaper seg en identitet ved å lene seg på noen andre. Fotballfrue, liksom. Det er det du er liksom, en fotballspillers kone. Er du ingenting uten mannen din? Hvis dere ikke hadde vært sammen, hva hadde du vært da? Ikke noe? Var du ikke et menneske før du giftet deg? Tenk å identifisere seg selv som en annens noe. Sykt teit.
baby

Apropos Norli, jeg liker bippemaskinene. Her finner jeg ut at Kader Abdolahs nye bok er altfor dyr for meg. Det gjør ikke noe, jeg får låne den på biblioteket.
bok

Sjokolade med salt i!
pecan

Trolleybuss.
strøm

Jeg liker plukkfisk.
hvit

Vår.
gul blomst

Bakketopp.

Elleve spørsmål og svar om reiser, favorittkjolen, mat, dialekter, sommerplaner og hvem jeg helst vil møte

Disse elleve spørsmålene har jeg tatt fra Benjamin & jag. Svensk er fint, så jeg har ikke tatt meg bryet og oversette. Ha en fin fredag, og god helg!

1. Hur gammal är du? Känns den åldern bra eller inte bra, varför?

Jeg er 23 år og det er helt ok. Skulle enten ønske jeg var barn igjen og uten bekymringer, eller voksen, ferdig utdannet og med 9 til 5-jobb, hus og hage. Jeg er kanskje verdens mest utakknemlige 23-åring. Jeg vet at når jeg blir førti kommer jeg til å tenke: Å, så deilig det var å være i tyveårene. Og da jeg var tretten gledet jeg meg skikkelig til å bli voksen sånn at jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville! Men å gjøre hva man vil innebærer dårlig samvittighet hver gang man spiser for mye godteri. Nei, gresset er alltid grønnere på den andre siden, jeg kan likegodt være tjuetre.

2. Vilket är ditt allra bästa plagg?
Alle mine svarte jeans. Det er skikkelig kjedelig, men det er det jeg oftest har på meg. Jeg vil helst ha på dem. Også er jeg veldig glad i mariusgenseren, blå skjorter, generelt Trenchcoaten og den lille sorte, den avbildede kjolen og dette skjerfet som mamma tok med hjem fra Indonesia og som jeg aldri blir lei av og senest gikk med i dag.

3. Gillar du att bära läppstift? Jeg synes det er fint, men jeg liker meg egentlig best uten sminke.

4. Är du kristen och/eller medlem i Svenska Kyrkan? 
Dette spørsmålet vrir jeg om til: Er du kristen eller med i Statskirken? Og svaret er nei og nei. Jeg er ateist. Det er bare vi (og de andre artene) som er her, og vi er her kjempekort.

5. Om du skulle bjuda en dejt/kärlek på en trerätters middag, vad skulle du laga?
Det har jeg gjort. Det ble veganske potetsamosaer med kokosnøtt- og mintchutney, kokosnøttris med toastet kokosnøtt, og...ok, det var bare to retter. Men jeg måtte bare skryte av at jeg faktisk har lagd alt dette fra scratch. Samosaer liksom. Tanken på å gjøre det igjen gir meg frysninger. I går, da kjæresten min hadde hatt eksamen, skulle jeg liksom lage en skikkelig god middag. Jeg orket ikke, så jeg kuttet bare to gulrøtter og en brokkoli, hev det en i kasserolle og kalte det grønnsakssuppe.

(Neida, det var faktisk godt, jeg hadde purre, løk og selleri oppi også, og det er ikke noe galt med grønnsakssuppe, men det er i en helt annen liga enn samosaer.)

6. Berätta om den bästa/finaste/mest spännande resan du varit på. 
Elsker alle bilturene Europa rundt som vi, familien, tok da jeg og søsknene mine var kids. En av reisene kjørte vi helt til Roma (men jeg likte ikke Roma noe særlig), en annen gang til Paris. Tror jeg har vært i hver eneste tyske by. Og Sveits er fortsatt det vakreste landet jeg har vært i; jeg snakker fortsatt om den kua som hadde klatret opp på en fjellhylle hvor det var hundre meter rett ned (jeg tenker fortsatt på at jeg må ha sett syner, men det var ikke syner, jeg så det jo!); den gamle kona midt i ingensteds i Italia, blant olivenlunder og støvete landeveier, som vi kjøpte baguett og ost av (bare pappa og jeg egentlig, de andre likte bare norvegiaost); racerbilene og ananassplitten på en høyde i lilleputtstaten San Marino; at vi gikk rundt i Berlin en dritvarm sommermorgen for å kjøpe bursdagsgave til mamma (hun hadde alltid bursdag på en ferietur); den mystiske bilen som bare forsvant rett foran nesa på oss i et tåkete, engelsk landskap, og apropos bil, glemmer heller aldri bilen som kjørte tvers over Autobahn, og heller ikke jenta som red barbak uten hjelm på motorveien i den fattige delen av Belgia; søstera mi og jeg som satte på en singel med Britney Spears med en gang mamma og pappa gikk ut av bilen for å gjøre et ærend; og forresten, ikke bare var vi nedover Europa, vi var også oppover i Europa, en av somrene kjørte vi rundt der oppe, i Finland kjøpte jeg frimerker og vi spiste kanelboller midt i ødemarka og vi vasset over Grense Jakobselv til Russland. Ok, det var mer enn én reise, men jeg klarer ikke å velge, og noen av dem går over i hverandre i hukommelsen min, for det var ganske mange av dem.

Det var forresten også sykt gøy på den eneste Syden-turen jeg har vært på, som var sammen med bestevenninna mi til Portugal da vi var søtten. Nærmere bestemt til den bittelille byen Vale de Cambra utenfor Porto, hvor vi drakk sykt mye hvitvin og øl og lagde fårikål til en haug med portugisere og øst-europeere; og turen til USA (fra sørstatene gjennom midwest til vestkysten) som jeg var på nå i vinter sammen med familien min kommer også veldig høyt opp på lista; og da jeg dro alene til Paris.

7. Baddräkt eller bikini nu i sommar?
Jeg tar det jeg finner.

8. Vad tycker du om dialekter? 
Det kommer ann på dialekten. Jeg liker alle vestlandsdialektene hvor man sier 'då' i stedet for 'det.' Å, det er så fint, jeg elsker det. Jeg er også glad i nord-norske dialekter, inkludert alle banneordene og kraftutrykkene. Jeg synes det er skikkelig sjarmerende! På sørlandet banner ikke folk, og alle er enige om at 'dritt' og 'drit-' er banneord. Og trønderdialekt liker jeg også å høre på (selv om det ikke nødvendigvis er fordi det er så fint), og sist, men ikke minst: Haugesundsdialekt er min favorittdialekt av alle dialekter! Jeg elsker Haugesundsdialekt!

(Og hvis noen lurer på: Men hvilken dialekt snakker du da?, så snakker jeg en blanding av kristiansandsdialekt og østlandsdialekt; æ, mæ, dæ, men ingen bløte konsonanter.)

9. Vad är dina sommarplaner?
Jeg skal jobbe, sykle, spise frokoster ute (både i hage og i park), bade i sjøen, jogge, bare lese bøker som jeg har skikkelig lyst til å lese, dra på Hovefestivalen og se Lana del Rey, pusse opp et hus, male husvegger, spise makrell og reker, glede meg til å flytte til Oslo, og kanskje dra til Paris når sommeren snart er slutt.

10. Vem skulle spela dig i filmen om ditt liv och varför?
Dette er et vanskelig spørsmål å svare på uten å virke selvopphøyende. For den jeg velger kommer garantert til å være penere, blidere og tynnere enn meg selv.

11. Om du fick träffa valfri person (död eller levande) vem skulle det vara och vad skulle ni prata om? 
Jeg kommer på en haug med folk jeg beundrer, som f.eks. Lorrie Moore. Men hva skulle vi snakket om? Jeg hadde sikkert bare snublet i nesegrus beundring og mumlet "Youknowthatnovel,no,Imean,the short-story, about Oleanawho, you wrote, Oleane,noOleana, she doesn'twant,noshereadabout the deconstruction and Derrida and all thatofcourseyouknow, you write it, Imean, you WROTE it, and she didn't understand anything of it, not even thebooksaboutthebooks,and meneither, and then she quit,anyway,not like Madeleine in Jeffrey EU-GE-NI-DES book, The Marriage Plot, she understands, but I don't,andOleananeither, shequits, she give up and I read it onthetrainandI saw my ownlifeanddecidedtodothesame, ANYWAYS, wellthat'sembarrassing, anywayswhatdidImeantosay,IlovethetitleBirdsofAmerica,but once..."

Da jeg var yngre var jeg helt sikker på at Elizabeth Wurtzel var dama jeg ville møte. Men nå har det vist seg at hun er Israel-sympatisør, så jeg vet ikke helt.

Matporno #12: The Marriage Plot

Jeg har nettopp lest The Marriage Plot av Jeffrey Eugenides. Den handlet om ei jente, Madeleine, som leser en masse bøker og er forelska i Leonard som er en manisk-depressiv* biolog; og Mitchell som er forelska i Madeleine og skriver brev til henne fra India hvor han jobber som frivillig for organisasjonen til Mor Teresa mens han lurer på om han skal konvertere til katolisismen eller ikke. Og innimellom lesning av attenhundretallsromaner, studier av gjær og søken etter Gud, spiser karakterene i boka mat.

Det er ikke alltid lett å skjønne hvorfor Madeleine er forelska i Leonard:
Finally, the waitress came over. Madeleine ordered the cottage cheese plate and coffee. Leonard ordered apple pie and coffee. When the waitress left, he spun his stool rightward, so that their knees briefly touched.
   "How very female of you," he said.
   "Sorry?"
   "Cottage cheese."
   "I like cottage cheese."

Mens Madeleine leser Roland Barthes:
Madeleine had the book in her lap. With her right hand she was eating peanut butter straight from the jar. The spoon fit perfectly against the curve of her upper palate, allowing the peanut butter to dissolve creamily against her tongue.

Selv gjør jeg det samme med Nutella-boksen.

På vei til Leonard:
She kept her glasses on, left her hair loose, and walked over to Leonard's apartment on Planet Street. On the way, she stopped at a market to buy a hunk of cheese, some Stoned Wheat Thins, and a bottle of Valpolicella.

Mmm, biscotti med anissmak!:
Madeleine [...] nibbling all the treats, the nice-smelling fruit candies, the meaty drumsticks, as well as more sophisticated offerings, the biscotti flavored with anise, the wrinkly truffles, the salty spoonfuls of olive tapenade. She'd never been so busy in her life.

Om matvanene til Pleshette-familien:
The Pleshette's refrigerator was the first place Mitchell had encountered gourmet ice cream. He still remembered the thrill of it: coming down to the kitchen one morning, the majestic Hudson visible in the window, and opening the freezer to see the small round tub of exotically named ice cream. Not a greedy half gallon, as they had at Mitchell's house in Michigan, not cheap ice milk, not vanilla, chocolate, or strawberry but a flavor he had never dreamed of before, with a name as lyrical as the Berryman poems he was reading for his American poetry class: rum raisin. Ice cream that was also a drink! In a precious pint-size container. Six of these lined up next to six bags of dark French roast Zabar's coffee. What was Zabar's? How did you get there? What was lox? Why was it orange? Did the Pleshettes really eat fish for breakfast? Who was Diaghilev? What was a gouache, a pentimento, a rugelach? Please tell me, Mitchell's face silently pleaded throughout his visits.

Larry Pleshette er Mitchells beste venn og frankofil. På backpackertur i Europa drar de først til Paris, selv om Mitchell egentlig helst vil til England:
"How about couscous?" Larry said. "Mitchell, have you ever had couscous?"
   "No."
   "Oh, you have got to have couscous."
   Claire made a wry face. "Whenever somebody comes to Paris," she said, "they have to go to the Latin Quarter and have couscous. Couscous in the Latin Quarter is so encoded!"
   "You want to go somewhere else?" Larry said.
   "No," Claire said. "Let's be unoriginal."

Leonard og Madeleine i ostebutikken: 
"What do you recommend today?"
   "What do you mean 'recommend.' Cheese! Same as always. The best. Who's your girlfriend?"
   "This is Madeleine."
   "You like cheese, young lady? Here, taste. Take some home with you. And get rid of this guy. He's no good."
   Yet another revelation about Leonard: he was friends with the old italian cheese maker on Federal Hill. Maybe that was where he'd been going when Madeleine used to see him waiting for the bus in the rain. To visit his friend Vittorio.

Myntete er en av mine favoritting i verden:
They wandered the narrow beehive streets, listening to the muezzins' emotional cries, and drank bright green glasses of mint tea in the town square.

I Hellas:
At a restaurant across the street Mitchell ordered a carafe of restina and a plate of feta cheese and olives, not even trying to speak a few words of Greek, just pointing.

Det samme skal jeg gjøre når jeg drar til Hellas, ass. (Ok, kanskje ikke peke, men bestille et fat med fetaost og oliven.)

Taffy = en slags karamell:
"Saltwater taffy is always pastel," he commented. "Why is that?"
   This time Heidi didn't respond at all.
   "You know what I think it is, Heidi? I think pastels are the palette of the seashore. I'll take these pastel green ones, which are the color of dune grass, and I'll take some pink ones, which are like the sun setting on the water. And I'll take these white ones, which are like the sea foam, and these yellow ones, which are like the sun on the sand."
   He brought all four bags to the counter, then decided to take a few other flavors. Buttercream. Chocolate. Strawberry.

Mathandletur i Calcutta:
He bought bottled water, mandarins, a chocolate bar, a package of biscuits, and a hunk of strangely crumbly cheese. He still hadn't had lunch, so he stopped at a restaurant for a bowl of vegetable curry and parathi.

Whisky- og kjeksbord i en leilighet på Manhattan:
[S]he joined Kelly at the drinks table, which was lined with Jim Beam bottles, Oreo cookies, glasses, and ice.





*Handlingen i romanen foregår på begynnelsen av 80-tallet, før denne lidelsen bytter navn til bipolar.

Bøkene jeg leste i april, del 1: Om denne bloggen og tre diktsamlinger

Jeg fikk en kommentar her en dag: "Det verste som finnes er jo folk som deg som tror de kan definere hva som er bra og dårlig og middelmådig bare fordi de studerer litteratur. HAHA!" (fra anonym).

Vel, jeg skjønner ikke hvor jeg har pådratt meg noen definisjonsmakt. Jeg kaller ikke det jeg skriver om bøkene jeg har lest for verken bokanmeldelser eller bokkritikk. Det vil jeg ha klart. Jeg skriver ikke alltid objektivt om bøkene jeg har lest. Jeg er til tider ytterst useriøs og subjektiv, skriver stadig vekk om mitt personlige liv i forhold til bøkene. Jeg skriver om hvorfor jeg plukket med meg Beatrice & Vergil av Yann Martel fordi jeg nettopp hadde lest (og kjedet meg gjennon) Dantes Den guddommelege komedie og fordi jeg leste Historien om Pi på Hovefestivalen i totusenogni og likte den. Jeg valgte ikke Beatrice & Vergil ut av ingenting da den lyste mot meg på biblioteket i sitt oransje cover.

Eller jeg skriver om hvilken setting jeg leser i. Da jeg skrev om Alejandro Zambras nydelige Bonsai gjorde jeg et poeng ut av at jeg leste den i løpet av en tur/retur-reise med banen. Det er kanskje ikke det verste man kan gjøre i en objektiv setting, det ville jo kunne funke som en illustrasjon på å vise at boka er en kortroman, men det var nå det jeg kom på. Sammenligner min søster med Madame Bovary gjør jeg óg.

Muligens er jeg en besserwisser også, men det er jo fordi min smak er best. Og det syntes jeg lenge før jeg begynte å studere litteratur. Det er jo bare å bla bakover i bloggen til tidligere enn fjorårets august, så ser man mange bevis på det.

---

Når det er sagt; denne måneden leste jeg nesten ingen romaner. Eller dvs. at jeg har brukt mye tid på å lese Don Quixote (det tar faen meg hundre år) og er ikke ferdig med den ennå. Det ser kanskje ut som jeg har lest mye, men det meste jeg har lest er diktbøker og singler. Og dét enda det var påskeferie (og hyttetur) denne måneden!

1. OPEN LETTER TO QUIET LIGHT av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤
Dikt til en mann med et portugisisk navn som skal bety 'stille lys.' Jeg skjønner at forholdet mellom jeg-et og Quiet Light liksom skal ha vært veldig intenst, og at diktene prøver å være det, men så er de ikke det likevel. Jeg-et er så fattet, voksen, moden. Jeg vil ha litt mer desperasjon. Jeg vil ha devastating kjærlighetssorg.

På en annen side så ville kanskje mer desperasjon virket patetisk og barnslig på et jeg som ikke bare skriver om en mann hun har et vilt forhold til, men som også skriver om sine to barn? Kanskje er jeg-et for gammel til å være mer despo, hun kan ikke slippe seg løs, for sånn er det ikke lenger, hun har hensyn å ta (barna). Uansett så blir jeg ikke helt begeistret for disse diktene, det er altfor langt mellom linjene jeg tenker at jeg liker godt til de neste jeg tenker jeg liker godt (og legg merke til at jeg her bruker ordet 'godt' uten å kombinere det med 'veldig'').

2. UTREDNING OM TRENGSEL av Mathias R. Samuelsen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
I denne diktboka leste jeg et dikt om meg selv, og enda et. Subjektiv som jeg er, så digget jeg det. Det handlet tilogmed om hvordan kjæresten min og jeg møtte hverandre og ble sammen. Subjektiv som jeg er, så digget jeg den bare enda mer. Og så jeg som bare plukket ut en tilfeldig bok på biblioteket mens jeg ventet på at kjæresten min skulle komme ned til sentrum sånn at vi kunne gå på kino.

3. VI KOMMER I FRED av Miriam Myrstad ¤ ¤ ¤ (¤)
Dikt om å reise i rommet og om å være et fremmedgjort romvesen. Elsker det! Her er et utdrag:

men det er kanskje ikke så mye man trenger
til en tur i rommet?
rent undertøy
tannbørste
negleklipper
pass, kanskje
noe å spise
noe å drikke
noe å puste

Håper hun skal gi ut noe lengre enn denne bittelille Flamme-singelen. For det vil jeg gjerne lese!

En vanlig uke i Bergen, del 1/3

Jeg har laget fotoreportasjer fra bokbyen Tvedestrand, Kristiansand, hytteturer, El Paso, Los Angeles, New Orleans, stallen, Berlin, Arizona, om å reise på Interstate og San Diego, men ikke av Bergen! Det nærmeste jeg var å ha lagd en bloggebildereportasje av Bergen var av Hjellestad og den botaniske hagen der. Men hvordan er en hverdagslig uke der hvor jeg for tiden bor? Hva legger jeg merke til i mine daglige omgivelser når jeg plutselig ser den gjennom en kameralinse? For å finne ut av dette, og fordi jeg snart skal flytte fra denne byen, bestemte jeg meg i forrige uke for nettopp å utstyre meg meg med et kamera og fotografere en helt vanlig uke i Bergen.

Mandag. Sitter på lesesalen, drikker termosespresso og prøver å skyndte meg ferdig gjennom Cervantes' Don Quixote før forelesning på torsdag. Jeg har godt over halvparten igjen, kommer jeg til å bli ferdig?

bikubesong

Prøvde å ta bilde av veggen til Landmark. Landmark er nemlig malt i yndlingsfargen min. Imidlertid lyste solen så sterkt at det ikke gikk. Anyways så får dette bilde meg til å tenke på kunstneren Edward Hopper, og Edward Hopper igjen får meg til å tenke på Frode Gryttens novellesamling Rom ved havet, rom i byen.

israel

boikott

Forfattere anbefaler poesi på Bergen bibliotek. Jeg anbefaler Utredning om trengsel av Mathias R. Samuelsen. 

wee

Jeg tror kanskje jeg har lest alle Flamme-singlene som finnes på biblioteket. (Shortcuts av Raymond Carver har jeg også lest.)

hockey

...bortsett fra disse to. Vinglefitte av Frank Lande og Vi kommer i fred av Miriam Myrstad. Jeg satte meg ned for å lese dem.

aloha

I Frank Landes Vinglefitte skriver han om en mann som klager på at kona hans leser Flamme-singler. Spesielt irriterer han seg over at kona har lest Flamme-singelen Ja. Nei. Ja. av Stig Sæterbakken.

leit

En kanin i skogen.

Forrige uke var den første sommeruka. Det betydde at vimplene hadde kommet opp.

Bringebærriskrem på spasertur i nabolaget.

rislunsj

Det begynte selvfølgelig å regne og jeg måtte slenge jakka over kameraet.

været

En dag jeg kommer hjem.

macaroni

Tartexpålegg på brødet.

sverige

Leser om John Donne og barokkdiktning.

metafysisk

Tok meg en tur opp på Fløien. Her under en pause. Fjellet på andre siden er Løvstakken. Det har jeg også besteget et par ganger.

På toppen av Fløien kan man se horisonten. Ryktene sier at man tilogmed kan se en oljeplattform fra Fløien på klare dager. Enten var ikke denne dagen klar nok eller så burde jeg hatt en veldig god kikkert. (Men jeg har faktisk sett oljeplattformer på nært hold, på seiltur mellom Bergen og Orknøyene.)

På Fløien spiste jeg restemat til middag: vegansk kokoscurryris med rosiner. Det er noe av det beste jeg vet!

brasil

Meg og et annet bygg med en nesten like fin farge som Landmark. 

torgallmenningen

Onsdag. Jeg har forsatt over halvparten igjen av Don Quixote.

lime

I uke seksten er jeg hekta på limonade.

lime

Vegansk kikert- og brokkoligrateng til middag. 

Del to og del tre kommer etterhvert! Det inneholder vårdager (sic!) i Bergen, krim, kaker og museum blant annet, så det er bare å stay tuned. Ha en fin tirsdag!

Bokfrokost xl

kaffe.
blåbærmüsli, linfrø og kulturmelk.
grapefruktjuice.
Jeffrey Eugenides The Marriage Plot.

PS: Det er forresten verdens bokdag i dag! Jeg anbefaler boka jeg nettopp nevnte. Klarer såvidt å legge den fra meg.

[...] you say you feel this madness. what do you do when it comes  upon you?
I write poetry.
is poetry madness?
non-poetry is ugliness.
what is ugly?
to each man, something different.
does ugliness belong?
it's there.
does it belong?
I don't know, sir.
you pretend knowledge. what is knowledge?
knowing as little as possible.
how can that be?
I don't know, sir.
can you build a bridge?
no, sir.
can you make a gun?
no, sir.
these things are the products of knowledge.
these things are bridges and guns.
- Fra Charles Bukowskis Notes of a dirty old man

I have little talent for happiness.
-Samuel Beckett

Enkelte forestillinger om kjærligheten, eller ekteskapet

Jeg sitter og leser i Utredning om trengsel av Mathias R. Samuelsen på biblioteket, i nærheten av en skranke, når ei jente kommer bort til skranken og spør om bibliotekaren ikke kan hjelpe henne med å finne noen bøker; hun holder på å skrive en skoleoppgave om en hesterase. Hvilken hesterase, tenker jeg, husker da jeg var kid og skrev om fjordinger. Husker da jeg var elev på ungdomsskolen og skulle skrive stiler, hvordan jeg på en eller annen måte alltid klarte å vri inn hester i novellene. Skrev en gang om ei jente som skulle gifte seg, men så ville hun ikke likevel, så hun red av sted på hesten sin, lenge før jeg så Runaway Bride med Julia Roberts som faktisk rir av sted fra bryllupet sitt. Uansett, så skrev jeg om at jenta red av sted ikke fordi hun plutselig ikke elsket gutten lenger, men fordi friheten hennes var viktigere enn et kvelende forhold, for man kan jo elske noen og likevel ikke orke å leve sammen med denne; det skrev jeg i en alder av tretten, hadde null erfaringer om forhold og kjæresteri og alt det der, lurer på hvor jeg fikk det fra, kvelende forhold og tenk på deg selv før du drukner i tosomhet, må ha vært utelukkende av bøker jeg hadde lest, eller noe jeg så på tv, men hva da? Jeg leste jo i Ringenes Herre og pennyklubb-bøker. Om slag, onde ringer, hobbiter; om irske og britiske jenter som redder skittengrå ponnier fra slemme hesteeiere og vasker dem med vannslangen og trener dem opp til å bli supre, knallhvite sportsponnier og vinner neste gymkhnanstevne til ei jente ved navn Victoria eller Veronicas store gremmelse (alltid Victoria eller Veronica); om amerikanske jenter som følger med sine foreldre USA rundt i baksetet av en firehjulstrekker med påhengende hestehenger, fra galoppløp til galoppløp på alle landets galoppbaner, til hestene de reiser med skrives inn i historiebøkene over berømte løpshester. Men ikke så veldig mye om kjærligheten. I så fall om forhold hvor gutten gir jenta en hest (skulle ønske det var virkeligheten), og sjalusidramaer, forhold som går i oppløsning fordi det skjer misforståelser angående en tredje part, aldri forhold som går i oppløsning pga. indre følelsesliv. Eller kanskje hadde jeg en gang vandret hvileløst langs DVD-hyllene på biblioteket og tatt ut Runaway Bride og lest på baksiden av coveret, eller smuglest i de blå sidene i Hjemmet o.l.? Jeg stjal for å få oppmerksomhet. Jeg lå med min kones beste venn. Jeg hadde to barn og en flott kone, men jeg var homofil. Vi hadde et pefekt ekteskap, men jeg ville ut av det, deretter ingress: Vi hadde giftet oss for fire år siden og levde et lykkelig liv i en forstad utenfor hovedstaden. Likevel var det noe som var galt. Jeg følte jeg hadde gitt avkall på noe da vi giftet oss. Jeg hadde ikke fullført studiene da vi giftet oss, og etter at vi ble smidd i hymens lenker fortsatte jeg ikke med dem. Han hadde en godt betalt advokatjobb, så jeg trengte ikke å jobbe selv. Etter fire år brøt jeg med ham fordi jeg følte jeg måtte ta opp igjen mitt eget liv. Deretter en lengre historie om oppløsningen til et "perfekt ekteskap." Lurer forresten på om Charlotte Glaser Munch var inspirert av det samme da hun skrev Nødinngang? Om Julie som skal flytte inn med kjæresten sin til høsten og studere juss, når hun egentlig, innerst inne, vil studere kunsthistorie, men det må ingen få vite, for da kommer alle til å le av henne; foreldrene hennes og kjæresten og kjærestens foreldre. For kunsthistorie, det studerer man ikke! Man studerer juss og blir til noe! Skjønner ikke at hun ikke bare kunne studere kunsthistorie, hva var problemet, kjæresten hennes skulle jo studere juss, kunne ikke bare han få en kremjobb og tjene penger, og hun bli hjemmeværende kone med kunsthistorieutanning?

Jeg leste en gang et intervju med ei jente som gikk på juss som sa at hun ikke skulle bruke studiene til noe, for hun skulle gifte seg med en riking og da behøvde hun ikke å jobbe. Hun skulle kun drive med veldedighetsarbeid når hun endelig hadde kapret gutten. Det var ikke tull (jeg sleit med å tro det), for artikkelen dreide seg om datingtjenester hvor bare rikinger fikk være med. Til artikkelen (som stod i Dagens Næringsliv) var hun avbildet sammen med ei venninne mens de satt og drakk Moët Champagne ute på byen. Hun må med andre ord ha vært rik fra før av, så hvorfor var det så viktig å gifte seg med en riking da? Fordi like barn leker best? Eller for unngå snyltere. Eller kanskje hun brukte alle pengene sine på å gi inntrykk av at hun var rik, som JW i Jens Lapidus' Cash eller også JW i filmen Snabba Cash basert på nevnte bok, som kjøper gamle & billige skjorter og syr på knappene fra den eneste Ralph Lauren-skjorta han har sånn at han kan gi inntrykk av at han er så rik at han stadig vekk kjøper nye Ralph Lauren-skjorter, eller hva for slags skjorter de bruker. Gucci? Calvin Klein? Jean Paul? Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg liker reklamen til Jean Paul (som jeg bare ser når jeg er på kino) og at den alltid får meg til å tenke på Françoise Sagan, hun skriver alltid om rike mennesker i Frankrike, de drar stadigvekk på ferie til Riveriaen, og jeg ser for meg Sagan selv ikledd stripete overdel i marineblått og hvitt, med en seilbåt i bakgrunnen. 

T minus 3 dager

av Miriam Myrstad

Hyttepåske

Etter bypåske(ferie) og tørr asfalt i Kristiansand og solskinn, dro vi med toget til hyttepåske på Østlandet. Der var det bittelitt snø.

Udyret.

Relativ tørr grus.
tursko

Tørr surfing.
surfer

Drar på solbrillene for å forhindre snøblindhet.



Kom over reservelageret til en råner.
bilpanser

Kjærestebilde av EA og jeg.
gjødsel

Vi gikk forbi et hundehalsbånd uten noen hund i. Den ble sikkert spist opp av en fugl.
ørn

Tømmerhogst.

Jeg vinner i Fantasi.
mime

Påskeservietter.
påskekylling

Påskenøtter. (Ja, stemmer det, sånn så en tv ut før.)

Gammel tomflaske.



Edderkopp.

En dag dro vi til Sverige og der tok vi ferje.

På ferja.
innsjø

Alle har vel sett Fucking Åmål? Jeg har sett den hundre ganger.
Lukas Moodysson

På butikken i Ed. Vi kjøpte en haug med kanelbullar og en berlinerbulle.



Frosne bær i løsvekt.

Ekstra lagret og eksepsjonell smakrik ost.
adjektiv

Skikkelig god pæredaimis som jeg spiste masse av i København i fjor sommer. Og så hadde de den i Sverige óg!
daim

Bil med tre hjul.
varseltrekant

EA's parfym & kläder.
erik

Anslagstavla.
oppslag

MC- og motormuseum. Tidligere het det Motorsagmuseum. Mye kulere. Bilkøen skyldes at Systembolaget er museets nærmeste nabo.
motorsag

Ut av Ed.

Polly rocks. Klattene med lakris smakte som lakrisen på Isabella-lakris-isen som ikke finnes lenger.
synd

Påskmust.
humle

Hjem fra Sverige.
norge

Gammelt landhandelskilt.

Kunstverket til broren min. Zalo og kanel.



Sitronkake.



Jeg leser i Jonathan Franzens The Corrections og har jordbærsyltetøyflekker på buksa etter belgiske vafler-spising.



Jeg lagde hodet til høyre i kunst - og håndverktimene på barneskolen. Alle tror alltid at jeg har prøvd å lage en Påskeøya-figur. Jeg derimot synes det ligner på sløydlæreren.



Skattejakt.

Mester-sudoku. Den som løser sitt først vinner en appelsin og MASSE ære. EA brenner sin i peisen og Karl gjør narr av innsatsen min. Ingen vinner ære.



Vi sender meldinger til Øystein og Rune.
nrk

små

Matpakke til togturen tilbake til Bergen og semesteroppgave.