fredag 13. januar 2012

Om å studere litteraturvitenskap

Satt på lesesalen og tok en smugkikk på omgivelsene, som jeg ofte pleier å gjøre på dette stedet siden jentene der er de peneste og fineste i byen (tenkte litt på Philip som finner Kari på lesesalen på Blindern i Joachim Triers Reprise, det er toppen av romantikk); så i stedet på haugen av bøker som lå på pulten til gutten ved siden av meg i blå skjorte og som snakket engelsk til ei jente, ble nysgjerrig og så at den tjukkeste het American Litterature og ble misunnelig på hvilket fag han nå enn studerte mens jeg satt og leste franske kjendisakademikeres språkfilosofi og mulige svar på hva er egentlig poesi? og tenkte at dette er døden og har jeg egentlig valgt riktig her i livet?, ønsket meg hjem til min private bokhylle, men tok en kopp med espresso og leste videre. Fikk en middelmådig karakter (selv om jeg fikk snakke om Adorno og nymarxismen vs. Lukács), dro til Amerika og tenkte på Walt Whitmans dikt 'I Hear America Singing', følte meg som et sandkorn i verden, leste Lorrie Moores novelle 'Community Life' på en trettitimers togreise gjennom den golde ørkenen og bestemte meg for å bli bibliotekar i stedet, akkurat som Olena. Olena som egentlig vil bli lærer i engelsk litteratur, men må gi opp fordi hun ikke skjønner noe av [the graduate study's] french-fried theories. Ikke jeg heller.

Så Miranda Julys The Future om et kjærestepar i tredveårene som bestemmer seg for å gjøre noe med deres kjedelige og triste liv; det første jenta gjør er å si opp internettabonnementet deres, det første gutten gjør er å melde seg som pengeinnsamler for en miljøorganisasjon bestående av bare én person. Etter at de har sagt opp jobbene sine, selvsagt.

Nå er det bare resten av livet.

9 kommentarer:

Sandra sa...

Nå fikk jeg lyst å se The Future.

oda celine sa...

jeg studerer engelsk litteratur (og spansk, da), og det er så fint med bøker og man vil bare snakke og snakke og snakke om det. jeg er så glad for endelig å ha funnet ut at "hei, dette passer meg" og faktisk like faget i hverdagen ellers også.

Kathleen sa...

Vel, jeg trivdes godt med det ene faget som dreide seg mer direket om litteratur, hvor vi leste kanon. Det synes jeg passet med hverdagen og livet mitt. Da leste vi Baudelaire og Bertolt Brecht. Litteraturteori derimot, det hater jeg. Det er så fjernt og jeg aner ikke hva jeg skal med det.

dypvannsfisk sa...

Åh, litteraturteori, jeg hater det. Kan vi ikke bare lese og kose oss med det uten å tolke ting sønder og sammen?

Kasiopeiia sa...

Åh, jeg liker Reprise!
Og ja, nå er det godt å være ferdig med litteraturteorien, veldig!

Kathleen sa...

Gah, jeg er ikke ferdig med den, jeg har ALLV101 igjen: starting TOMORROW! Æsj

Kathleen sa...

Jeg tror kanskje jeg mente ALLV102, ikke ALLV101. Anyways tror jeg den litteraturteorien er lettere enn ALLV104.

Marlou sa...

jeg turte ikke se 'the future', egentlig, siden jeg tror jeg har lest et sted at den ikke er så bra.... men dette var fint å lese da, at det var akkurat sånne ting de gjorde først. liker mennesker altså. kanskje jeg bør se den likevel :)

Kathleen sa...

Jeg er litt usikker på om jeg likte The Future selv. Jeg elsker Miranda July da, den forrige filmen hennes har jeg jo sett mer enn ti ganger! Elsker den! The Future var... vel, kjæresteparet var veldig stusselige, men gjenkjennelige. Og slutten var åpen, den kan jo tolkes i hundre retninger (jeg har valgt min ene tolkning og er fornøyd med det, men jeg skal ikke si noe om det her, det ville vært en spoiler).