Paradokser

Hører på Mélanie Laurent om morgenen, bestiller vinternummeret av The Paris Review med et tastetrykk selv om jeg ikke har råd, pengene jeg har igjen skal jeg bruke på tollutgifter hos posten, men jeg gjør det likevel for jeg vil lese om hva Jeffrey Eugenides skriver om the art of fiction, og lurer på hvordan dagen blir nå som jeg ikke lenger snakker med kjæresten min (vel, i hvertfall ikke i dag); ikke noe lørdagformiddagskake og kaffe; tenker på nordlyset som jeg aldri har sett fordi noen på twitter som jeg følger skriver om den (hun har heller aldri sett den før nå), hvilket leder meg til boken jeg leser for tiden, en liten, middelmådig bok om mennesker i Lofoten, som likevel har en viss sjarm, og den fjerde Min kamp,som jeg nettopp har lest og som handler om Knausgård som jobber som lærer oppe i nord, på det karrige landskapet og på bildene av Theodor Kittelsen, maleriene hans av Lofoten, spesielt det med fuglen som strekker seg foran havgapet og man kan se en harpe i horisonten, æolsharpen, jeg så på det lenge før jeg gikk videre, oppdaget troll jeg aldri hadde sett før bak Nøkken som hvit hest; tenker at jeg i grunnen ofte tenker på nord, tenkte senest i går når skal jeg ta hurtigruta, men tør jeg, alle disse skipsforlisene, tenkte det mens vi gikk langs Bergens havn og det var mørkt, det var knapt gatelys, det var kaldt og jeg kom på at jeg hadde hansker i veska og hadde skrudd mobilen på lydløs for å ikke risikere å forstyrre en performance jeg så på en kunstutstillingsåpning på Bergen Kjøtt, hvor jeg ellers kikket på bilder av hustak og innsiden av drivhus og sa hadde det ikke vært bedre om vi selv var inni et drivhus eller oppe på et hustak, hva er vitsen med å se bilder av det, tenkte at jeg ikke skjønner noenting av kunst, men dro likevel opp en innprentet frase fra høstsemesteret på litteraturvitenskap: det kjente i det ukjente er det som gir kvalitet (eller var det det ukjente i det kjente?), eller noe sånt, men la oss gå nå, det er ikke en gang gratis vin her, den eneste grunnen til å gå på kunstutstillingsåpninger; faen, så lite kan jeg om kunst, har ikke kunstutstillingsåpninger egentlig et eget ord, et ord jeg ikke kommer på, men som ble flittig brukt i Mara Lees Ladies? Eller betegner det ordet noe litt annet, en mere privat kunstutstillingsåpning for v.i.p.-er innen kunstmiljøet? Nei, jeg vet ikke. Vi gikk i hvertfall.