Bøkene jeg leste i desember, del 2

3. TALENT FOR LYKKE av Ari Behn ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.

Slik er en av novellene i Ari Behns Talent for lykke ('Punktum' heter den). Hele boken er en samling kortprosa. Noen av novellene er tilogmed mindre enn denne. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken etter anmeldelsene, og det faktum at han skriver kortprosa, som er det jeg også liker best å skrive. Til tross for det har jeg nemlig ikke lest så mye kortprosa.(Anbefalinger tas i mot med takk!)

En annen novelle fra samlingen jeg vil nevne er den som handler om to fyrer som drar til Timbuktu, som er en av de litt lengre novellene (som jeg ikke kan huske tittelen på). Det kanhende det var denne reisen i ørkenen som fikk meg til å tenke på Camus, samt at personene hos Ari Behn har den samme typen likegyldighet til verden som hovedpersonen i Den fremmede. (Er ikke dette et kompliment, så vet ikke jeg!) Riktignok er Behns karakterer hakket mer fandenivolske. Litt Bukowski-ish. (Enda et kraftkompliment!)

Talent for lykke var en god bok, mener jeg, og nå lurer jeg på hvordan Behn skriver når han skriver lengre. Derfor akter jeg å lese Vivian Seving etc.

4. WHERE I'M CALLING FROM av Raymond Carver ¤ ¤ ¤ ¤
En av de flere historiene som filmen Shortcuts består av, gav meg frysninger i flere dager etter at jeg hadde sett den, den historien som handler om bakeren og gutten som blir påkjørt og havner i koma. Jeg hadde ikke tenkt til å gå gjennom den fortellingen på nytt igjen (jeg synes den er helt forferdelig), men så viste det seg at denne historien fra Shortcuts er basert på en av novellene til Raymond Carver. Det oppdaget jeg da jeg leste Where I'm Calling From, som er en samling av alle novellene hans. Jøss, tenkte jeg da jeg leste nevnte novelle ('A Small, Good Thing'), det visste jeg ikke. Novellen var riktignok ikke like fæl som filmen, men dog.

Videre nøyer jeg meg med å nevne favorittnovellene fra denne samlingen: 'What's in Alaska', 'Chef's House' og 'Distance'.

5. BIRTHDAY LETTERS av Ted Hughes ¤ ¤ ¤ ¤
Dikt skrevet til Sylvia Plath etter selvmordet. Sterkt og fint. Yndlingsdiktene mine fra denne diktsamlingen: 'Fulbright Scholars', 'Fate Playing', 'Your Paris', 'You hated Spain', 'Error', 'Drawing' og 'A Picture of Otto'.

6. I AM A CAT av Sõseki Natsume ¤
DRITKJEDELIG. (Denne boka er hovedgrunnen til et av mine litterære nyttårsforsetter.)

7. ON THE ROAD av Jack Kerouac ¤ ¤ ¤ ¤
Et av bokmålene jeg hadde for 2011 var å lese denne amerikanske klassikeren. Og det fikk jeg gjort, på tampen av året, nettopp som reisende på veien gjennom Nord-Amerika. Kerouac sa i et intervju at han hadde vært på veien i syv år og deretter brukt tre uker på å skrive On the Road. En kritiker mente at det nok heller var motsatt. Tre uker på veien og syv år på denne lousy boka. Jeg er ikke enig i at boka er lousy, men jeg har visst en forkjærlighet for romaner som handler om å være på vei(en), har jeg lagt merke til. Det er kanskje fordi jeg selv elsker å være på veien. Anyways, dette er en av bøkene jeg følte at alle andre enn jeg hadde lest (ikke nå lenger), så jeg skal ikke snakke så mye om den, men jeg vil nevne at jeg elsker de avsnittene som handler om Sid Paradise og Terry.

Veien er uendelig. Her i Arizona.

8. LITERACY AND LONGING IN L.A. av Karen Mack og Jennifer Kaufman ¤ ¤ (¤)
Lettlest, enkel og kanskje... en smule for dum. Selv om den later som den er smart. Likte ikke hovedpersonen noe særlig (som jeg forøvrig så for meg så ut som en blanding av de to forfatterne avbildet på omslaget). Vanligvis liker jeg når det refereres til andre bøker i en bok, men i denne boka funket det ikke for meg. Jeg fikk ikke lyst til å sjekke opp referanser jeg ikke hadde hørt før. Og de jeg gjenkjente virket bare banale.

9. BIRDS OF AMERICA av Lorrie Moore ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Har allerede nevnt Lorrie Moore flere ganger på bloggen den siste uka. Å, elsker henne. Leste en novelle av henne for circa tusen år siden, 'How to Be an Other Woman', som jeg likte, men som likevel forsvant for meg (dvs. at jeg skrev ikke ned navnet hennes for å sjekke ut mer) fordi jeg leste den i en novelleantologi hvor det var et par andre noveller som jeg heller la merke til. Den gang da. Siden, i høst, leste jeg et forfatterportrett av henne i Vinduet hvor jeg tenkte hm, har jeg ikke lest Lorrie Moore før? Og joda, en rask titt i nevnte novelleantologi gav meg svaret. Jeg hadde lest henne før. Jeg ble nysgjerrig og fant fram til henne igjen. Novellene handler om helt ordinære mennesker og minner meg litt om Raymond Carvers Where I'm Calling From akkurat sånn (kanskje tenker jeg det fordi jeg leste Where I'm Calling From ikke så lenge før Birds of America). Uansett, Birds of America. Jeg er helt rørt og betatt. Favorittnovella mi er 'Charades'. Det er ikke lenge siden jeg leste denne ferdig, men allerede nå er jeg i gang med A Gate at the Stairs.