Helt ok

Jeg sitter på biblioteket to dager til ende, fra åpning til slutt, fra novella åpner i sofaen og asken fra sigaretten til hovedpersonen faller ned, til den slutter i døråpningen, hvor hun er så trøtt, så trøtt, sover på det innimellom, jeg skal bli fornøyd, jeg skal skrive noe som ikke er pent, jeg skal skrive noe som er levende, jeg vil at språket skal være levende, ikke skildrende, det er i språket man skal lese stemningen mennesket er i; jeg sletter tjuefem sider fordi jeg hater dem, jeg skriver ti sider til og sletter dem også (fordi jeg hater dem like mye), jeg skriver fem sider til, kanskje dette blir noe, kanskje dette kan være noe, men tar en pause og etterpå vet jeg det, jeg er opplyst, de er heller ikke noe, bare helt ok, hva er verre enn helt ok når det gjelder tekst, hvem gidder å lese noe som er middelmådig, jeg mener, jeg har hørt noe om den lange tiden det tar å bare lese titlene på alle verdens bøker, et sinnsykt antall år, tenk bare så mange sider tekst som finns, så mye rævva, å, så mye rævva, jeg har lest så mye rævva, har tenkt tusen utakk for all tiden min du har kastet, hater dårlige bøker, tiden og livet er så kort at man ikke kan lese dårlige bøker, og heller ikke middelmådige, skal man skrive middelmådig kan man likegodt la være. Helt ok er ikke ok.