tirsdag 31. januar 2012

Helt ok

Jeg sitter på biblioteket to dager til ende, fra åpning til slutt, fra novella åpner i sofaen og asken fra sigaretten til hovedpersonen faller ned, til den slutter i døråpningen, hvor hun er så trøtt, så trøtt, sover på det innimellom, jeg skal bli fornøyd, jeg skal skrive noe som ikke er pent, jeg skal skrive noe som er levende, jeg vil at språket skal være levende, ikke skildrende, det er i språket man skal lese stemningen mennesket er i; jeg sletter tjuefem sider fordi jeg hater dem, jeg skriver ti sider til og sletter dem også (fordi jeg hater dem like mye), jeg skriver fem sider til, kanskje dette blir noe, kanskje dette kan være noe, men tar en pause og etterpå vet jeg det, jeg er opplyst, de er heller ikke noe, bare helt ok, hva er verre enn helt ok når det gjelder tekst, hvem gidder å lese noe som er middelmådig, jeg mener, jeg har hørt noe om den lange tiden det tar å bare lese titlene på alle verdens bøker, et sinnsykt antall år, tenk bare så mange sider tekst som finns, så mye rævva, å, så mye rævva, jeg har lest så mye rævva, har tenkt tusen utakk for all tiden min du har kastet, hater dårlige bøker, tiden og livet er så kort at man ikke kan lese dårlige bøker, og heller ikke middelmådige, skal man skrive middelmådig kan man likegodt la være. Helt ok er ikke ok.

6 kommentarer:

Johanne sa...

Eg føler at alt eg skriver blir middelmådig og likt og grått. Ofte føler eg det sånn med andre ting og. Bilder. Klærne eg tar på meg. Ting som skal representere meg, vere meg, vere noko som er berre mitt. Det er det verste eg veit.

Emmas Bokhylla sa...

Men jag ar anda sa imponerad att du far ner text pa pappret, det far tyvarr inte jag, det gar i snigelfart...jag funderar i en halv evighet, sedan skriver jag max fem sidor, sedan tar det stopp, jag maste fundera i en halv evghet till och sa fortsatter det...Du har ju en himla fart i alla fall, det kommer ju ner, aven om en del kasnke maste kastas, sa finns det ju dar!

Kathleen sa...

Ja, men det er så dødt det jeg skriver, det er så... ingenting, jeg blir så misforønøyd, det føles ut som om det er et referat jeg har skrevet, og det kan jo alle skrive!

Anonym sa...

Kondulerer, du kommer aldri til å bli lærer i den norske kolen. Der er middelmådig et kvalitetstegn. (Jeg har forresten hørt et nokså morsomt om akkurat det, men jeg kommer ikke på hvem som sa det eller i hvilken setting. Noe som er enda mer irriterende siden jeg husker at jeg så det på norsk TV, så da burde jeg jo kunne finne det igjen.)

Kathleen sa...

Men jeg vil jo bli lærer! Neida. Etter å ha lest Dag Solstads 'Genanse og verdighet' har jeg tenkt: aldri norsklærer! Å, så synd det er på norsklærere! Og akkurat som hovedpersonen her, så vil jeg heller prate om Hamsun og Mykle enn Ibsen og Bjørnson. Æsj. Ibsen og Bjørnson!

Kathleen sa...

Frode Grytten er norsklærer da, kom jeg på nå.