1. Et eller annet sted før ferja til Utne snakker pappa om at i en eller annen retning her (som jeg ikke får med meg) bor han dikteren som Knausgård dro for å intervjue, og inni hodet mitt tenker jeg at det er Olav H. Hauge, men jeg sier Hva het han nå igjen? fordi jeg ikke helt kan tro at det er han, jeg tenker at han har da vært død altfor lenge til at det var han Knausgård intervjua i Min kamp 1, men neida, det var Olav H. Hauge. Jeg tenker litt på at det er ikke rart man går hen og blir dikter når man bor i disse omgivelsene, og så tenker jeg på at jeg her en dag var på biblioteket og holdt på å låne noe av Olav H. Hauge, men at jeg lot være fordi jeg allerede bar på fem bøker og tenkte at det ble for hardt å gå hjem med mer i ryggsekken.
2. På ferja til Utne drikker vi kaffe og spiser sveler med brunost mens jeg hører litt på de fine dialektene og jeg sier at BA er den mest tøysete avisen jeg har sett; fordsidene til BA er enda verre enn forsidene til VG og Dagbladet: En gang stod det nemlig "Bergenser slått ned av nordlending" på forsiden, og det sier vel sitt om denne avisen.
3. På vei til Bergen sier jeg til pappa at det finnes et sted i Hordaland som heter Nå, for det har jeg sett på bloggstatistikken min over hvor i landet folk leser den. På vei hjem gjennom Hardanger noen dager senere kjører vi tilfeldigvis og plutselig inn i Nå, som er kjempelite. Her ser vi en dame i refleksvest som loser små skolebarn over veien og jeg legger merke til et busstopp som er innhogt i en steinhellevegg. Ellers er det bare epletrær.
4. Kort tid etter Nå kjører vi gjennom Odda og her snakker jeg om Frode Grytten og domusbutikken som er med i Bikubesong. Domusbutikker finnes ikke lenger, men den butikken vi kristiansandere kaller for Domus er nå en Coop Mega, så når vi litt senere hører en reklame for Coop Mega på Oddas lokalradio, sier jeg at det må være Frode Gryttens domusbutikk! Det er den butikken hvor han ene fyren blir forelsket i kassadamen (blant annet, det er mye som skjer i den butikken i løpet av Bikubesong), og så legger jeg merke til at når jeg forestiller meg den historien, så forestiller jeg meg at Frode Gryttens domusbutikk ser ut akkurat som Coop Mega i Kristiansand, nettopp på grunn av dette.
5. I det vi kjører inn i Bygland ser vi at det er en gaupe i kommunevåpenet deres, hvilket bringer oss til å snakke om at ingen kommuner har ulv i våpenet sitt. Om noen skulle hatt ulv i kommunevåpenet sitt hadde det vel blitt en bykommune. Jeg stusser på hvorfor det er slik at det alltid er ulven som dreper sau, gjør ikke gaupa også det? Det er knapt noen som snakker om gaupa. Så kommer vi på at ulv ikke bare er negativt ladet likevel, for det er jo faktisk folk som heter Ulv eller Ulven.
tirsdag 31. mai 2011
mandag 30. mai 2011
Moteblogging #7: Et bevismateriale
I underserien "Se på T-skjortene mine" viser jeg nå bevismaterialet for at jeg i går, søndag tjueniende mai, gikk 7-fjellsturen over Bergens syv fjell. 3,5 mil og 2400 meters oppstigning. Tretten timer i gjørme, hagl, vind, regn og litt sol. Over Lyderhorn 396 m o.h. (Hva er det jeg har begitt meg ut på?), Damsgårdsfjellet 350 m o.h. (de første fem liter vann er drukket opp), Løvstakken 477 m o.h. (Dette blir det siste fjellet, smerte), Ulriken 640 m o.h. (visstnok "Bergen's most spectacular view", men jeg kikker på byen i to sek før høydeskrekken rammer meg og jeg må snu meg og såvidt tør begi meg på nedoverveien, spesielt ikke når det akkurat da begynner å hagle og vinden nesten dytter meg over ende), Fløyen 400 m o.h. (her har pappa tatt banen opp for å overtale min bror og jeg til å fullføre turen), Rundemanen 560 m o.h. (Jeg kommer til å fryse i hjel her) og Sandviksfjellet 417 m o.h. (Yess, nå kan jeg dra hjem og dusje!!!). Jeg og min bror er fra nå av de sprekeste jeg kjenner!
lørdag 28. mai 2011
Bøkene jeg leste i mai, del 1
Til tross for at det har vært eksamener denne måneden, har jeg fått lest ganske mye. Jeg har forresten lagt merke til at når jeg er så heldig at ingen dårlige bøker kommer på min vei, så savner jeg å skrive om dem. Det er nemlig gøyere å skrive om en dårlig bok enn om en bra en. Det gjelder jo alt, forresten. Det er lettere å skrive et innlegg i mot noe eller noen, enn å skrive for noe. Det siste er det jo knapt noen som gjør.
1. FRIHET av Jonathan Franzen ¤ ¤ ¤ ¤
Dette var en skikkelig pageturner (nytt ord jeg har lært meg btw), men jeg mener jeg har lest at dette er tiårets bok eller noe og det er jeg ikke enig i. Men alksens folk har visst sendt denne til Barack Obama, så kanskje den er det likevel. Jeg ble i hvertfall glad for engasjementet til personen Walter (og Lalitha) hva angår jordas overbefolkning. Selv om han riktignok får to unger selv. Og sønnen av de to barna, Joey var navnet, er virkelig noe å lese. Og forholdet til Connie. Eller, nei, alle karakterene er interessante når jeg tenker meg om. Med unntak av Jessica, hun er litt anonym, er det et imponerende persongalleri i denne boka. Og forresten, ofte er det sånn at når jeg tenker tilbake på bøker i ettertid, så husker jeg aldri hva som skjer på slutten av dem, for det er liksom ikke like viktig som selve boken i seg selv, men slutten på denne boka, slutten på denne: Ååå!
2. MELLOM OSS av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Leste Ruth Lillegravens diktsamling Store stygge dikt i vinter og likte den kjempgodt. Derfor måtte jeg jo lese hennes debutroman, og den var fin, den. Det er en fyr som stikker av til Sør-Amerika i denne og det fikk meg til å tenke litt på Bjørn Sortlands For så høgt har eg elska, men det er en tulletanke ingen skal bry seg om, for Sortlands bok er en møkkabok som ikke fortjener plass i noen bokhylle noe som helst sted i verden. Mellom oss fikk meg også til å tenke litt på Carl Frode Tillers Innsirkling, utelukkende fordi begge to har to alenemødre med; to alenemødre med barn som aldri får vite hvem fedrene deres er. Og det var alt de to bøkene hadde til felles, kom bare til å tenke på siden det ikke er så lenge siden jeg leste Innsirkling. Eller vent, jo, begge bøkene hopper fra forskjellige personers synsvinkel. Om enn på en forskjellig måte, men still. Mellom oss gjør det på en fin måte, men jeg føler ikke jeg blir like godt kjent med alle sammen. Jeg synes kanskje bestefarens synsvinkel er litt platt. Ikke så dyp. Ikke at det gjør noe for boken som en helhet. Og til sist: boken har kjempefint cover, jeg måtte av og til stoppe i lesingen bare for å se litt på coveret.
3. LA-LA-LAND: HVORDAN CALIFORNIA-DRØMMEN EROBRET VIRKELIGHETEN av Sindre Kartvedt ¤ ¤ ¤ (¤)
Seff måtte jeg lese denne, en bok skrevet av en nordmann som har bodd i LA i over tyve år. California-interessen min ingen enda tar. Boken er som et langt essay, med anekdoter og trivia. Ja, for det var morsomt å lese boka; mye gøy å lese om LA, som f.eks. at det knapt finnes kvinner der over 30 år, haha. Men det er nettopp det, den er for anekdotisk og triviell, jeg følte ikke jeg kom virkelig inn i dybden. Jeg fikk også følelsen av at LA er slik han opplever LA, uten at det lå skikkelig fakta bak. Jeg trenger nok en tyngre bok om dette landskapet. Eventuelt bøker som ser California fra en annen synsvinkel. Tror kanskje jeg skal lese Hunter S. Thompsons Hell's Angels next. Men først skal jeg lese Bukowski ferdig (han er forresten ikke alltid i LA, det siste jeg leste nå handler om at han fryser i Philadelphia).
4. SOV ELLER SNAKK OM KJÆRLIGHET av Bjørn Esben Almaas ¤ ¤ (¤)
Hadde det ikke vært for at jeg skriver ned alle bøker jeg har lest, hadde jeg ikke husket denne. Jeg leste den på et par timer (kanskje mindre, husker ikke helt), og den forsvant like fort ut av min litterære sjel. Jeg husker knapt hva den handler om, bortsett fra at det er en fyr som mister hukommelsen (enda en bok som har noe til felles med Innsirkling!) og mennesker med rare sexpreferanser. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg skal lese dette. Hvorfor er dette noe jeg skal bry meg om? Hva er det Bjørn Esben Almaas vil? Jeg føler meg snytt for tid, lurt av en tittel som jeg tilfeldigvis kastet blikket mitt over på biblioteket, jeg som alltid lar meg fange av at ordet 'kjærlighet' finnes i tittelen, teit, jeg må slutte med det.
5. SUICIDE NOTES av Michael Thomas Ford ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg leste et blogginnlegg om denne boka på bloggen Om omgang med tyngre landbruksmaskineri. I tillegg er det slik at det finnes et ord ved siden av ordet 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, og det er 'selvmord.' Jeg må slutte med slikt, det er barnslig. Anyways, likte den som ungdomsbok. Vittig og sjarmerende og aldri too much, som jeg alltid er en smule redd for at det skal bli når jeg leser om temaet. Som for eksempel Paulo Coelhos Veronica vil dø. Det er den teiteste boka jeg har lest om selvmordsforsøk og påfølgende opphold på psykiatrisk sykehus.
6. NOE I MEG ER STERKERE ENN JEG av Astrid Høgevold ¤ ¤ (¤)
Tulla. Det er ikke bare 'selvmord' og 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, men også 'anoreksi.' Undertittelen på denne er nemlig En beretning om anoreksi. Jeg må gi meg nå. Jeg har lest haugevis av bøker om dette emnet og jo flere jeg leser, jo teitere føles de. For greit at de som skriver om sine selvopplevde erafringer nettopp har opplevd alt sammen selv og derfor vet hva anoreksi virkelig er, men de er ikke forfattere noen av dem. Jeg har lest så mange personlige beretninger om dette emnet, trenger vi virkelig flere? Er det ikke nok med én? De er nokså like alle sammen, skjønner dere. Det er mer interessant å lese ren faglitteratur. Uansett, Astrid Høgevold kverner om det samme om og om igjen, det blir overflødig, og hun skriver lite om hvorfor og hvordan det hele starter, hvordan begynner det? Hva er det som skjer når hun er tretten år? I stedet virker det som om anoreksien bare slår ned i henne som lyn fra klar himmel. Også leser jeg alt jeg føler jeg har lest tretti ganger før. Kanskje er det bare jeg som har lest for mye om dette tidligere til at jeg får noe ut av denne, kanskje folk som ikke har lest så mye om emnet før får noe ut av denne. Men jeg vil heller anbefale Maria Hedes Evelyn Spøkelse, den er forresten mer skjønnlitterær en en virkelighetsberetning.
7. UT OG STJÆLE FRA AMERICAN APPAREL av Tao Lin ¤ ¤ ¤
Jeg tenkte litt på Albert Camus' Den fremmede da jeg leste denne, bare at alt skjer i dagens hipstermiljø i New York istedenfor i Algerie i Camus' nåtid (han døde i 1960). Men mens jeg likte Den fremmede veldig godt, så er jeg heller usikker hva angår Ut og stjæle fra American Apparel. Jeg vet liksom ikke helt om jeg liker den eller ikke. Vet ikke helt om jeg skal avsky Sam (og vennene hans) eller om jeg skal omfavne denne plattheten hans på samme måte som jeg gjorde med Camus' Mersault. Det hjelper ikke en gang at Sam er poet og veganer og at han drømte om å bli marinebiolog da han var liten, vi har sååå mye til felles, men nei.
1. FRIHET av Jonathan Franzen ¤ ¤ ¤ ¤
Dette var en skikkelig pageturner (nytt ord jeg har lært meg btw), men jeg mener jeg har lest at dette er tiårets bok eller noe og det er jeg ikke enig i. Men alksens folk har visst sendt denne til Barack Obama, så kanskje den er det likevel. Jeg ble i hvertfall glad for engasjementet til personen Walter (og Lalitha) hva angår jordas overbefolkning. Selv om han riktignok får to unger selv. Og sønnen av de to barna, Joey var navnet, er virkelig noe å lese. Og forholdet til Connie. Eller, nei, alle karakterene er interessante når jeg tenker meg om. Med unntak av Jessica, hun er litt anonym, er det et imponerende persongalleri i denne boka. Og forresten, ofte er det sånn at når jeg tenker tilbake på bøker i ettertid, så husker jeg aldri hva som skjer på slutten av dem, for det er liksom ikke like viktig som selve boken i seg selv, men slutten på denne boka, slutten på denne: Ååå!
2. MELLOM OSS av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Leste Ruth Lillegravens diktsamling Store stygge dikt i vinter og likte den kjempgodt. Derfor måtte jeg jo lese hennes debutroman, og den var fin, den. Det er en fyr som stikker av til Sør-Amerika i denne og det fikk meg til å tenke litt på Bjørn Sortlands For så høgt har eg elska, men det er en tulletanke ingen skal bry seg om, for Sortlands bok er en møkkabok som ikke fortjener plass i noen bokhylle noe som helst sted i verden. Mellom oss fikk meg også til å tenke litt på Carl Frode Tillers Innsirkling, utelukkende fordi begge to har to alenemødre med; to alenemødre med barn som aldri får vite hvem fedrene deres er. Og det var alt de to bøkene hadde til felles, kom bare til å tenke på siden det ikke er så lenge siden jeg leste Innsirkling. Eller vent, jo, begge bøkene hopper fra forskjellige personers synsvinkel. Om enn på en forskjellig måte, men still. Mellom oss gjør det på en fin måte, men jeg føler ikke jeg blir like godt kjent med alle sammen. Jeg synes kanskje bestefarens synsvinkel er litt platt. Ikke så dyp. Ikke at det gjør noe for boken som en helhet. Og til sist: boken har kjempefint cover, jeg måtte av og til stoppe i lesingen bare for å se litt på coveret.
3. LA-LA-LAND: HVORDAN CALIFORNIA-DRØMMEN EROBRET VIRKELIGHETEN av Sindre Kartvedt ¤ ¤ ¤ (¤)
Seff måtte jeg lese denne, en bok skrevet av en nordmann som har bodd i LA i over tyve år. California-interessen min ingen enda tar. Boken er som et langt essay, med anekdoter og trivia. Ja, for det var morsomt å lese boka; mye gøy å lese om LA, som f.eks. at det knapt finnes kvinner der over 30 år, haha. Men det er nettopp det, den er for anekdotisk og triviell, jeg følte ikke jeg kom virkelig inn i dybden. Jeg fikk også følelsen av at LA er slik han opplever LA, uten at det lå skikkelig fakta bak. Jeg trenger nok en tyngre bok om dette landskapet. Eventuelt bøker som ser California fra en annen synsvinkel. Tror kanskje jeg skal lese Hunter S. Thompsons Hell's Angels next. Men først skal jeg lese Bukowski ferdig (han er forresten ikke alltid i LA, det siste jeg leste nå handler om at han fryser i Philadelphia).
4. SOV ELLER SNAKK OM KJÆRLIGHET av Bjørn Esben Almaas ¤ ¤ (¤)
Hadde det ikke vært for at jeg skriver ned alle bøker jeg har lest, hadde jeg ikke husket denne. Jeg leste den på et par timer (kanskje mindre, husker ikke helt), og den forsvant like fort ut av min litterære sjel. Jeg husker knapt hva den handler om, bortsett fra at det er en fyr som mister hukommelsen (enda en bok som har noe til felles med Innsirkling!) og mennesker med rare sexpreferanser. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor jeg skal lese dette. Hvorfor er dette noe jeg skal bry meg om? Hva er det Bjørn Esben Almaas vil? Jeg føler meg snytt for tid, lurt av en tittel som jeg tilfeldigvis kastet blikket mitt over på biblioteket, jeg som alltid lar meg fange av at ordet 'kjærlighet' finnes i tittelen, teit, jeg må slutte med det.
5. SUICIDE NOTES av Michael Thomas Ford ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg leste et blogginnlegg om denne boka på bloggen Om omgang med tyngre landbruksmaskineri. I tillegg er det slik at det finnes et ord ved siden av ordet 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, og det er 'selvmord.' Jeg må slutte med slikt, det er barnslig. Anyways, likte den som ungdomsbok. Vittig og sjarmerende og aldri too much, som jeg alltid er en smule redd for at det skal bli når jeg leser om temaet. Som for eksempel Paulo Coelhos Veronica vil dø. Det er den teiteste boka jeg har lest om selvmordsforsøk og påfølgende opphold på psykiatrisk sykehus.
6. NOE I MEG ER STERKERE ENN JEG av Astrid Høgevold ¤ ¤ (¤)
Tulla. Det er ikke bare 'selvmord' og 'kjærlighet' som fanger min interesse i titler, men også 'anoreksi.' Undertittelen på denne er nemlig En beretning om anoreksi. Jeg må gi meg nå. Jeg har lest haugevis av bøker om dette emnet og jo flere jeg leser, jo teitere føles de. For greit at de som skriver om sine selvopplevde erafringer nettopp har opplevd alt sammen selv og derfor vet hva anoreksi virkelig er, men de er ikke forfattere noen av dem. Jeg har lest så mange personlige beretninger om dette emnet, trenger vi virkelig flere? Er det ikke nok med én? De er nokså like alle sammen, skjønner dere. Det er mer interessant å lese ren faglitteratur. Uansett, Astrid Høgevold kverner om det samme om og om igjen, det blir overflødig, og hun skriver lite om hvorfor og hvordan det hele starter, hvordan begynner det? Hva er det som skjer når hun er tretten år? I stedet virker det som om anoreksien bare slår ned i henne som lyn fra klar himmel. Også leser jeg alt jeg føler jeg har lest tretti ganger før. Kanskje er det bare jeg som har lest for mye om dette tidligere til at jeg får noe ut av denne, kanskje folk som ikke har lest så mye om emnet før får noe ut av denne. Men jeg vil heller anbefale Maria Hedes Evelyn Spøkelse, den er forresten mer skjønnlitterær en en virkelighetsberetning.
7. UT OG STJÆLE FRA AMERICAN APPAREL av Tao Lin ¤ ¤ ¤
Jeg tenkte litt på Albert Camus' Den fremmede da jeg leste denne, bare at alt skjer i dagens hipstermiljø i New York istedenfor i Algerie i Camus' nåtid (han døde i 1960). Men mens jeg likte Den fremmede veldig godt, så er jeg heller usikker hva angår Ut og stjæle fra American Apparel. Jeg vet liksom ikke helt om jeg liker den eller ikke. Vet ikke helt om jeg skal avsky Sam (og vennene hans) eller om jeg skal omfavne denne plattheten hans på samme måte som jeg gjorde med Camus' Mersault. Det hjelper ikke en gang at Sam er poet og veganer og at han drømte om å bli marinebiolog da han var liten, vi har sååå mye til felles, men nei.
fredag 27. mai 2011
Fem notiser om Bergen
1. I dag drar jeg til Bergen. Jeg har ikke vært der på over to år. Da var det vinter og snø og jeg tok toget dit mens jeg spiste hjemmelagd salat med alfa-alfaspirer, cherrytomater og soltørka tomater til niste. Jeg husker hva jeg spiste, men ikke hva jeg leste og ikke hva jeg hørte og heller ikke hvem som satt ved siden av meg. Jeg har riktignok et vagt minne om at det kanskje var en i militæruniform, men jeg sitter ofte ved siden av slike på toget, så det kan hende jeg tenker det om hver eneste togtur. I dag drar jeg derimot i bil, og i bagasjen tar jeg med det nyeste nummeret av Vagant og Heidi Lindes Nu, jävlar.
2. En gang var jeg på bursdagsfest på Åsane og der snakket jeg med en fyr som var like gammel som meg (nitten) som hadde en ett år gammel unge og skulle vise meg bilder av ham/henne, som om det var et sjekketriks. Det er riktignok hot med menn som triller barnevogn, men da snakker jeg om menn i alderen trettifem og oppover. Menn yngre enn det med barn får meg bare til å tenke på jordas overbefolkning og at noen bare tenkte whatever da de ikke fant noen kondomer.
3. Den samme fyren på den samme festen prøvde å imponere meg med at foreldrene hans var millionærer. Jeg er et menneske som elsker klisjéer (for eksempel klisjéen om å drikke musserende i badekaret), men klisjéen om å få seg en rik mann er ikke en klisjé jeg er opptatt av. Jeg bryr meg heller lite om penger (alt jeg liker best å gjøre her i verden er fullstendig gratis). Ikke nok med det, men han måtte også si at de var lottomillionærer. Som om det gjorde saken bedre.
4. Jeg sendte to meldinger til to venninner i Bergen nylig og spurte om de ville henge med meg i helga og fikk svar fra begge to helt på likt og jeg ble glad. A har jeg ikke møtt siden jeg var i Oslo en gang høsten totusenogåtte fordi Sofia og jeg skulle på John Dee og se Immortal Technique og vi satt på Grønland og drakk øl for trettifem kroner på et skikkelig trash sted. K har jeg ikke truffet siden EA og jeg bodde i København i fjor sommer og vi drakk ØkoThy på den ene kjempefine kaféen/baren på Blågårdsplass og yndlingsordet mitt var 'squid' for jeg hadde nettopp lest Moby Dick og Philip Hoares The Whale og hun skrev i notatboka mi at jeg måtte lese Smaken av fløyel av Sara Waters og ikke før nå ligger det et eksemplar av den på skatollet mitt.
5. Sist jeg var i Bergen satt vi på Café Opera og spiste baba ganoush og jeg skrev et brev til kjæresten min om at han var bedre enn avocado og at vi måtte dra på teltur en gang, jeg vil bo i telt med deg, som den romatikeren jeg er skrev jeg det, noe vi aldri har gjort, ikke ennå, jeg tror ikke han er så glad i telt, men vi skal det snart. Brevet sendte jeg avgårde i en limegrønn konvolutt og M holdt på å spy over hvor klissete jeg var og støvlettene jeg gikk i fikk meg til å blø, men hva går man ikke igjennom for å få illusjonen av lengre ben.
2. En gang var jeg på bursdagsfest på Åsane og der snakket jeg med en fyr som var like gammel som meg (nitten) som hadde en ett år gammel unge og skulle vise meg bilder av ham/henne, som om det var et sjekketriks. Det er riktignok hot med menn som triller barnevogn, men da snakker jeg om menn i alderen trettifem og oppover. Menn yngre enn det med barn får meg bare til å tenke på jordas overbefolkning og at noen bare tenkte whatever da de ikke fant noen kondomer.
3. Den samme fyren på den samme festen prøvde å imponere meg med at foreldrene hans var millionærer. Jeg er et menneske som elsker klisjéer (for eksempel klisjéen om å drikke musserende i badekaret), men klisjéen om å få seg en rik mann er ikke en klisjé jeg er opptatt av. Jeg bryr meg heller lite om penger (alt jeg liker best å gjøre her i verden er fullstendig gratis). Ikke nok med det, men han måtte også si at de var lottomillionærer. Som om det gjorde saken bedre.
4. Jeg sendte to meldinger til to venninner i Bergen nylig og spurte om de ville henge med meg i helga og fikk svar fra begge to helt på likt og jeg ble glad. A har jeg ikke møtt siden jeg var i Oslo en gang høsten totusenogåtte fordi Sofia og jeg skulle på John Dee og se Immortal Technique og vi satt på Grønland og drakk øl for trettifem kroner på et skikkelig trash sted. K har jeg ikke truffet siden EA og jeg bodde i København i fjor sommer og vi drakk ØkoThy på den ene kjempefine kaféen/baren på Blågårdsplass og yndlingsordet mitt var 'squid' for jeg hadde nettopp lest Moby Dick og Philip Hoares The Whale og hun skrev i notatboka mi at jeg måtte lese Smaken av fløyel av Sara Waters og ikke før nå ligger det et eksemplar av den på skatollet mitt.
5. Sist jeg var i Bergen satt vi på Café Opera og spiste baba ganoush og jeg skrev et brev til kjæresten min om at han var bedre enn avocado og at vi måtte dra på teltur en gang, jeg vil bo i telt med deg, som den romatikeren jeg er skrev jeg det, noe vi aldri har gjort, ikke ennå, jeg tror ikke han er så glad i telt, men vi skal det snart. Brevet sendte jeg avgårde i en limegrønn konvolutt og M holdt på å spy over hvor klissete jeg var og støvlettene jeg gikk i fikk meg til å blø, men hva går man ikke igjennom for å få illusjonen av lengre ben.
torsdag 26. mai 2011
onsdag 25. mai 2011
LOL!
Dette har folk søkt på den siste uka for så å havne inne på min blogg:
skrive i presens
freaky friday titler
jagermeister hals
første, andre, tredje,
Her skriver jeg om å ikke komme inn på Skrivekunstakademiet, her skriver jeg om at det er et billig triks å skrive i presens, her skriver jeg om å bare tenke på han, her skriver jeg såvidt om Bergen, her poster jeg bilder av Charlotte, her er et innlegg som heter Freaky friday, her skriver jeg om jägermeister og vond hals, her er et metrokart over Paris (sykt fine, sant?), her skriver jeg om en auksjon Sofia og jeg hadde i garasjen (første, andre, tredje, SOLGT! til denne herremannen med dreads) og her skriver jeg om hylleblomstdrops og hylleblomstte (og Anton Tjekhov, en av mine elskede). Om ikke folk finner det de leter etter, så er det i hvertfall en liten reprise for nye lesere.
Bildekilde: weheartit.
skrive i presens
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
|
jagermeister hals
første, andre, tredje,
Her skriver jeg om å ikke komme inn på Skrivekunstakademiet, her skriver jeg om at det er et billig triks å skrive i presens, her skriver jeg om å bare tenke på han, her skriver jeg såvidt om Bergen, her poster jeg bilder av Charlotte, her er et innlegg som heter Freaky friday, her skriver jeg om jägermeister og vond hals, her er et metrokart over Paris (sykt fine, sant?), her skriver jeg om en auksjon Sofia og jeg hadde i garasjen (første, andre, tredje, SOLGT! til denne herremannen med dreads) og her skriver jeg om hylleblomstdrops og hylleblomstte (og Anton Tjekhov, en av mine elskede). Om ikke folk finner det de leter etter, så er det i hvertfall en liten reprise for nye lesere.
Bildekilde: weheartit.
Fem notiser om hverdagen
1. Noen har skrevet ordet 'Edelweiss' med svart tusj på to busstopp på Lund, de to busstoppene nærmest Katedralskolen og Oddernes kirke, på glasset som busskurene er lagd av. Noen har tagget det tyske yndlingsordet mitt (ved siden av 'Mädchen'), jeg ser det fra bussen i det den stopper og videregåendeskoleelevene hopper på og jeg lurer på hvorfor noen har skrevet det ordet, hvorfor noen har tagget det ordet, er det fordi de også synes det er kjempefint? Eller er det fordi de liker den sangen som heter 'Edelweiss', og i så fall er det også fint, for jeg elsker den sangen. Jeg synes faktisk det er så kjempefint at jeg må skrive ned på sms hva jeg observerer og sende det til kjæresten min. Med utropstegn og <3.
2. Jeg leser i avisen om en mann som er 73 år gammel som snart skal pensjonere seg fra sin jobb som fyrvert på Lindesnes fyr. Jeg leser at han har utsatt pensjonisttilværelsen sin så lenge fordi det var en sånn fin jobb, han ville rett og slett ikke slutte, og jeg tenker at det er så fint med mennesker som elsker jobben sin og at jeg heller ikke ville ha sluttet hvis jeg hadde jobbet i et fyr. Nest etter forfatter er det fyrvokter som er drømmejobben min. Nå er ikke fyrvert nøyaktig det samme som fyrvokter, men det er vel det nærmeste man kan komme å få jobbe på et fyr i disse moderne dager hvor alle lys er blitt elektriske og automatiserte. Jeg tror ikke det finnes særlig mange fyrvoktere igjen i verden. Det er et utdøende yrke, tror jeg. Følger samme retning som telegrafistene, det siste telegrafbyrået i verden la ned i fjor. Eller var det i forfjor. Jeg husker det ikke, men jeg husker jeg leste det i avisen for ikke så altfor lenge siden.
3. Jeg går og går fordi jeg ikke har råd til bussen, hver eneste krone betyr noe, jeg går og går, om det så tar en time eller mer å nå fram dit jeg skal, så går jeg. Jeg går og hører på mp3-spilleren min, hører av en eller annen grunn på N.E.R.D. som jeg egentlig ikke hører på, det er liksom bare helt ok, selv om det er ganske sexy, og mens jeg går lurer jeg på hvordan en litterær tekst hadde vært hvis den var sexy på samme måte som en N.E.R.D.-låt og jeg tar meg selv i å ønske at det var noe jeg kunne, å skrive sexy altså. Så tenker jeg litt på at jeg nylig leste at Jonathan Franzen havnet på topplisten over en kåring av de dårligste sexbeskrivelsene i en bok med boka si Frihet og jeg tenker at det fortjente han, for akkurat det i Frihet var så innmari kleint. Jeg husker jeg tenkte det da jeg leste beskrivelsene av det første ligget til Walter og Lalitha, at jeg tenkte herregud, dette er så kleint.
4. Jeg går og går og det begynner å regne, jeg tar på meg regnjakka som ligger i ryggsekken min, glemmer hva annet jeg har oppi der. Når jeg kommer fram dit hvor jeg skal, ser jeg at mitt splitternye eksemplar av Bukowskis Notes of a dirty old man er helt ruglete av fukt.
5. Nå har jeg vært Facebookfri ganske lenge. Jeg trodde kanskje jeg skulle bruke mindre tid på internett etter at jeg sletta meg, men nå bruker jeg bare Twitter enda mer, jeg har blitt helt vill på Twitter, det er mye mer interessant enn Facebook, har jeg funnet ut. På Facebook leser man bare kleine statuser og ser på feriebildene til vellykkede mennesker som har råd til å dra på helgetur til en storby eller en sør-europeisk liten landsby annenhver helg, mens de ser fryktelig lykkelige ut og neste uke skifter sivilstatus fra X is in a relationship with Y til X is engaged with Y og det får meg til å tenke at det må vi også, Ea!, enda jeg vet hvor fryktelig dumt det er; eller folk på min alder (pluss/minus) annonserer at de skal ha barn og jeg blir sur fordi jeg tenker på jordas overbefolkning. På Twitter, derimot, der følger jeg bare interessante mennesker, blant annet en forlagsdame fra Cappelen Damm som kunne informere om at det nyeste nummeret av Vagant har temaet Tokyo, og da måtte jeg jo bare anskaffe meg et abonnement på Vagant med en gang, noe jeg egentlig ikke har råd til, siden jeg abonnemerer på Vinduet allerede og nettopp betalte en strømregning, men hei, jeg har jo spart mange penger på å gå i stedenfor å ta bussen - og bortsett fra Haruki Murakami kan jeg nada om japansk litteratur og sånn kan jeg jo ikke ha det.
2. Jeg leser i avisen om en mann som er 73 år gammel som snart skal pensjonere seg fra sin jobb som fyrvert på Lindesnes fyr. Jeg leser at han har utsatt pensjonisttilværelsen sin så lenge fordi det var en sånn fin jobb, han ville rett og slett ikke slutte, og jeg tenker at det er så fint med mennesker som elsker jobben sin og at jeg heller ikke ville ha sluttet hvis jeg hadde jobbet i et fyr. Nest etter forfatter er det fyrvokter som er drømmejobben min. Nå er ikke fyrvert nøyaktig det samme som fyrvokter, men det er vel det nærmeste man kan komme å få jobbe på et fyr i disse moderne dager hvor alle lys er blitt elektriske og automatiserte. Jeg tror ikke det finnes særlig mange fyrvoktere igjen i verden. Det er et utdøende yrke, tror jeg. Følger samme retning som telegrafistene, det siste telegrafbyrået i verden la ned i fjor. Eller var det i forfjor. Jeg husker det ikke, men jeg husker jeg leste det i avisen for ikke så altfor lenge siden.
3. Jeg går og går fordi jeg ikke har råd til bussen, hver eneste krone betyr noe, jeg går og går, om det så tar en time eller mer å nå fram dit jeg skal, så går jeg. Jeg går og hører på mp3-spilleren min, hører av en eller annen grunn på N.E.R.D. som jeg egentlig ikke hører på, det er liksom bare helt ok, selv om det er ganske sexy, og mens jeg går lurer jeg på hvordan en litterær tekst hadde vært hvis den var sexy på samme måte som en N.E.R.D.-låt og jeg tar meg selv i å ønske at det var noe jeg kunne, å skrive sexy altså. Så tenker jeg litt på at jeg nylig leste at Jonathan Franzen havnet på topplisten over en kåring av de dårligste sexbeskrivelsene i en bok med boka si Frihet og jeg tenker at det fortjente han, for akkurat det i Frihet var så innmari kleint. Jeg husker jeg tenkte det da jeg leste beskrivelsene av det første ligget til Walter og Lalitha, at jeg tenkte herregud, dette er så kleint.
4. Jeg går og går og det begynner å regne, jeg tar på meg regnjakka som ligger i ryggsekken min, glemmer hva annet jeg har oppi der. Når jeg kommer fram dit hvor jeg skal, ser jeg at mitt splitternye eksemplar av Bukowskis Notes of a dirty old man er helt ruglete av fukt.
5. Nå har jeg vært Facebookfri ganske lenge. Jeg trodde kanskje jeg skulle bruke mindre tid på internett etter at jeg sletta meg, men nå bruker jeg bare Twitter enda mer, jeg har blitt helt vill på Twitter, det er mye mer interessant enn Facebook, har jeg funnet ut. På Facebook leser man bare kleine statuser og ser på feriebildene til vellykkede mennesker som har råd til å dra på helgetur til en storby eller en sør-europeisk liten landsby annenhver helg, mens de ser fryktelig lykkelige ut og neste uke skifter sivilstatus fra X is in a relationship with Y til X is engaged with Y og det får meg til å tenke at det må vi også, Ea!, enda jeg vet hvor fryktelig dumt det er; eller folk på min alder (pluss/minus) annonserer at de skal ha barn og jeg blir sur fordi jeg tenker på jordas overbefolkning. På Twitter, derimot, der følger jeg bare interessante mennesker, blant annet en forlagsdame fra Cappelen Damm som kunne informere om at det nyeste nummeret av Vagant har temaet Tokyo, og da måtte jeg jo bare anskaffe meg et abonnement på Vagant med en gang, noe jeg egentlig ikke har råd til, siden jeg abonnemerer på Vinduet allerede og nettopp betalte en strømregning, men hei, jeg har jo spart mange penger på å gå i stedenfor å ta bussen - og bortsett fra Haruki Murakami kan jeg nada om japansk litteratur og sånn kan jeg jo ikke ha det.
søndag 22. mai 2011
lørdag 21. mai 2011
Arroganse eller kamuflert bitterhet?
Jeg kom ikke inn på Skrivekunstakademiet i Hordaland; jeg åpnet brevet i bilen og leste nei-et og var skuffet i fem minutter, og i stedet for å kanskje vurdere å bli litt mer ydmyk hva angår skrivingen min, i stedet for å kanskje jekke meg litt ned et par hakk, begynte jeg å tenke på Knausgård som mislikte å gå der og at de fleste forfatterne jeg elsker, de som gir meg sommerfugler i magen lik avstandsforelskelser, ikke har gått på noen skriveskole i det hele tatt. Deretter begynte jeg å tenke på alle de som har gått der uten å få gitt ut noe, og at i fjor, da de skulle gi ut en novellesantologi, ville ikke innkjøpsordningen ta den inn fordi den var altfor dårlig (eller var det at forlaget som pleier å gi den ut ikke ville gi den ut?), og så tenkte jeg at nå slipper kjæresten min å bli med til et sted han ikke liker særlig godt; nå blir det Oslo eller Trondheim eller Tromsø (isbjørner og nordlys!); nå slår vi oss ned for tre år i stedet for ett; nå blir det litteraturvitenskap og Jacques Derrida og utveksling i San Francisco, noe jeg uansett hadde tenkt til å begynne på etter et eventuelt år i Bergen, så nå slipper jeg et ekstra år i studielån fordi jeg ikke kom inn. Jeg kan nesten ikke tro at jeg ikke er mer lei meg for det enn jeg er, det er nesten så jeg faktisk er litt glad. Glad for at når jeg får gitt ut min første bok, så kommer det ikke til å stå "Kathleen Rani Hagen er født i 1988 og har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland" på omslaget, nei, jeg kommer bare til å være et navn, for det er nok, og dét folkens, det tar jeg en øl for.
Bløtkake og eksamenslesning
Jeg skulle egentlig lage bløtkake til søttende mai, men det ble det aldri tid til, så i stedet gjorde jeg det som et avbrekk i eksamenslesingen. Er den ikke fin og hvit og rød? Inni er den lyserosa (rørte jordbær og krem), lysegul (bananskiver) og grønn (kiwiskiver). <3
(Dette, eksamenslesing og kakebaking, er forresten også forklaringen på at jeg ikke har postet noen lengre tekst her på snart to uker. Ikke har jeg skrevet noe særlig utenom heller, forstår dere, annet enn et leserinnlegg i Klassekampen og et fire siders skrift om hvorfor kjæresten min og jeg heller burde dra til Los Angeles enn New York, noe jeg rablet ned i all hast med penn på papir, og som omhandlet jacarandatrær, indianere, mexicanere, å kjøre med åpen bil i juletider, ørken, Bukowski, lyden av skateboard, Francesca Lia Block, Venice Beach og en påfølgende liste over ti steder i verden jeg heller vil dra til før New York, hvor staten Alaska var et av dem, fordi jeg tross alt liker huskyhunder bedre enn skyskrapere, men også fordi selve navnet 'Alaska' gir meg assosiasjoner til da jeg var barn og leste om onkel Skrues evige referanser til Klondyke og gullfeberen, det er noe spennende og eventyrlig ved det, og slik er det ofte meg meg og steder jeg vil dra; det er i skjønnlitteraturen jeg finner dem først, og nå, hvis jeg orker etter all denne eksamenslesningen som egentlig tar knekken på lesergleden min, øynene mine går i kryss etterpå, leser jeg for tiden Charles Bukowski og da er det jo ikke noe annet sted som gjelder enn nettopp Los Angeles, sant? Likeledes den gangen jeg var seksten år og ville dra til Bergen fordi jeg nettopp hadde lest Agnar Mykle - ja, bare le dere, jeg vet det er kjempeteit - nei, jeg kan ikke skrive mer om dette nå, jeg må tilbake til hypotetisk-deduktiv-metode og dens begreper, tchüss!)
fredag 20. mai 2011
Søttende mai/I stallen
På søttende mai stod jeg opp og leste Hamsun i to timer før det var på tide å spise kakefrokost med familien på Ernst Hotell. Her er et mobilbilde mamma tok av pappa og jeg. Håper han ikke trenger å gå inn på slettmeg.no nå (en side jeg forøvrig anbefaler varmt til alle som vil slette seg fra Facebook, men som ikke vet hvordan).
Etter kakefrokost dro kjæresten min og jeg til stallen, for hesten jeg har på delfôr vet ikke hva søttene mai er. Han får ikke kake på søttende mai, bare havre og pellets.
Så møkker jeg boksen hans.
Deretter må jeg helle møkket i en container. Heldigvis mistet jeg ikke trillebåren oppi denne gangen. Det gjorde jeg nemlig sist.
Så henter jeg hesten ute i innhengningen. Btw så heter hesten Chicago Hope og han liker ikke å bli hentet. Se, sykt sint han blir:
Fortsatt sint:
Hjelper ikke for min del, jeg er bare glad, det er jo søttende mai og jeg har spist kake:
Så blir Chicago glad:
Og vips er alt utstyret på og jeg sitter på hesteryggen, for kjæresten min stod bare i mobiltelefonen mens jeg salte på.
Så rir vi. Legg merke til flagget i bakgrunnen, det er jo søttende mai.
Her sliter jeg litt med å få av hodelaget.
Så går vi ut til innhengningen igjen, for vi skal spise enda mer kake og is, vi menneskene.
Og så hopper det sykt mange timer fylt med pizza, øl, smågodt, reker, loff, majones, jordbær med sukker på, kroneis og brus - helt til fyrveritid og et kamera som gjør at det ser ut som skumring når det egentlig er helt mørkt i virkeligheten. Anyways, her er jeg glad fordi det snart er fyrkverkeritid og jeg elsker fyrverkeri (nesten) like mye som kake!
torsdag 19. mai 2011
onsdag 18. mai 2011
De 5 siste bøkene jeg bestilte fra Amazon
Her en dag skulle jeg på amazon.com og bestille en bok, men en kombinasjon av at det er snakk om nettopp amazon og at prisene er oppgitt i USD, som vi alle vet knapt er verdt noe lenger, ble det i stedet åtte bøker. Jeg kan unnskylde det med at jeg skal selge dem videre etter at jeg har lest dem, til inntekt for Sea Sheperd. Det er nemlig det jeg skal drive med i sommer, selge bøker til inntekt for Sea Sheperd. Jeg har allerede lastet en kasse full. Jeg er nemlig ikke nådig, alt skal selges, bortsett fra de bøkene jeg ikke har lest ennå og de jeg kommer til å lese hundre ganger til, det vil si ca. bare Francesca Lia Block, Nils-Øivind Haagensen og Xialou Guos A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers.
1. WHAT WE TALK ABOUT WHEN WE TALK ABOUT LOVE av Raymond Carver
Dette er en novellesamling. Novellen med samme tittel som hele samlingen leste jeg i Jeffrey Eugenides My Mistress' Sparrow is Dead, en novelleantologi han var redaktør før, hvor alle novellene handler om kjærligheten, uten at det betyr at det var noe klissete å lese. Ikke i det hele tatt. Det var komplekse kjærligheter, vanskelige kjærligheter, helt ordinære kjærligheter, desperate kjærligheter og ulykkelige kjærligheter. Anyways, jeg leste novellen What We Talk About When We Talk About Love der og likte den veldig godt. Dét, kombinert med at Haruki Murakami refererer til denne boken med sin egen tittel What I Talk About When I Talk About Running, gjorde at jeg trenger å lese denne boken.
2. NEVER LET ME GO av Kazuo Ishiguro
Denne boken har Francesca Lia Block nevnt i bloggen sin. Trenger jeg si mer, jeg skriver jo nesten ikke noe uten at jeg nevner min beundring av Francesca Lia Block.
3. FRENCH MILK av Lucy Knisley
Denne vet jeg ikke så mye om, annet enn at den har et skikkelig søtt cover og deilig font på tittelen, og at den handler om noen utlendinger som drar til Paris, og jeg skal jo dit snart selv. Dessverre drar jeg dit med fly og ikke med tog gjennom kontinentet, og derfor passer det seg med noe lett å lese på veien (i lufta). For å fly er helt forjævlig og jeg tror dette er ganske lett lektyre. Jeg kan ikke lese seriøse, franske forfattere på et fly. Sånt hører til på tog. På fly leser man halvtacky pocketbøker som egentlig er for sekstenåringer.
4. THE FRENZY av Francesca Lia Block
Fordi... jeg samler rikitgnok ikke på bøker, jeg hater bøker, men jeg samler på Francesca Lia Block-bøker. Jeg må ha dem alle sammen. Jeg skal lese dem hundre ganger og jeg skal lese høyt fra dem når jeg får en jentunge sånn at hun skal se hvor fin denne verden er, og så skal hun få dem alle sammen når hun flytter fra meg.
5. HOUSE OF DOLLS av Francesca Lia Block
Denne har jeg heller ikke. Ikke ennå, men snart. Snart ligger denne estetiske boken i postkassen, den har sykt fin layout og antagelig helt nydelig tekst. Som alltid.
1. WHAT WE TALK ABOUT WHEN WE TALK ABOUT LOVE av Raymond Carver
Dette er en novellesamling. Novellen med samme tittel som hele samlingen leste jeg i Jeffrey Eugenides My Mistress' Sparrow is Dead, en novelleantologi han var redaktør før, hvor alle novellene handler om kjærligheten, uten at det betyr at det var noe klissete å lese. Ikke i det hele tatt. Det var komplekse kjærligheter, vanskelige kjærligheter, helt ordinære kjærligheter, desperate kjærligheter og ulykkelige kjærligheter. Anyways, jeg leste novellen What We Talk About When We Talk About Love der og likte den veldig godt. Dét, kombinert med at Haruki Murakami refererer til denne boken med sin egen tittel What I Talk About When I Talk About Running, gjorde at jeg trenger å lese denne boken.
2. NEVER LET ME GO av Kazuo Ishiguro
Denne boken har Francesca Lia Block nevnt i bloggen sin. Trenger jeg si mer, jeg skriver jo nesten ikke noe uten at jeg nevner min beundring av Francesca Lia Block.
3. FRENCH MILK av Lucy Knisley
Denne vet jeg ikke så mye om, annet enn at den har et skikkelig søtt cover og deilig font på tittelen, og at den handler om noen utlendinger som drar til Paris, og jeg skal jo dit snart selv. Dessverre drar jeg dit med fly og ikke med tog gjennom kontinentet, og derfor passer det seg med noe lett å lese på veien (i lufta). For å fly er helt forjævlig og jeg tror dette er ganske lett lektyre. Jeg kan ikke lese seriøse, franske forfattere på et fly. Sånt hører til på tog. På fly leser man halvtacky pocketbøker som egentlig er for sekstenåringer.
4. THE FRENZY av Francesca Lia Block
Fordi... jeg samler rikitgnok ikke på bøker, jeg hater bøker, men jeg samler på Francesca Lia Block-bøker. Jeg må ha dem alle sammen. Jeg skal lese dem hundre ganger og jeg skal lese høyt fra dem når jeg får en jentunge sånn at hun skal se hvor fin denne verden er, og så skal hun få dem alle sammen når hun flytter fra meg.
5. HOUSE OF DOLLS av Francesca Lia Block
Denne har jeg heller ikke. Ikke ennå, men snart. Snart ligger denne estetiske boken i postkassen, den har sykt fin layout og antagelig helt nydelig tekst. Som alltid.
tirsdag 17. mai 2011
mandag 16. mai 2011
5 på topp filmer jeg gleder meg til å se
Ikke nødvendigvis nye filmer som ikke har kommet på kino allerede, men filmer jeg har notert meg bak øret som jeg ikke har fått sett ennå.
1. Melancholia
Charlotte Gainsbourg og Kirsten Dunst i en Lars von Trier-film om verdens undergang!!! Jeg gleder meg vilt!
2. Los Diablos
Jeg leste nylig om denne filmen i Michael Thomas Fords Suicide Notes, og det var ganske gøy at jeg gjorde det, for den filmen har Francesca Lia Block også skrevet om i en av sine bøker. Jeg har nemlig aldri lest om denne filmen noen andre steder enn i akkurat disse to bøkene, men det kan bli vanskelig å få sett den, for jeg finner ikke noenting om den på nett. Ikke en gang på imdb.
3. Un coeur en hiver
Jeg leste et notis om denne franske klassikeren i Klassekampen og rev det ut og stappet det i lommeboka fordi jeg måtte huske at denne filmen ville jeg se.
4. Castaway on the Moon
Jeg gikk rundt i Oslo og så plakater av denne filmen og tenkte Hva er egentlig det der for noe? og siden satt vi på Dattera til Hagen og drakk kaffe og spiste burgere og snakket om film, og da var det noen sa at Castaway on the Moon var en film og at jeg burde se den.
5. Hiroshima mon amour
Hver gang jeg leser om denne tenker jeg at jeg vil se den. Jeg må begynne å skrive ned filmene jeg vil se, tror jeg, akkurat som jeg alltid skriver ned bøkene jeg vil lese, det er jeg nemlig fryktelig nøye på, ingen bøker skal gås glipp av.
1. Melancholia
Charlotte Gainsbourg og Kirsten Dunst i en Lars von Trier-film om verdens undergang!!! Jeg gleder meg vilt!
2. Los Diablos
Jeg leste nylig om denne filmen i Michael Thomas Fords Suicide Notes, og det var ganske gøy at jeg gjorde det, for den filmen har Francesca Lia Block også skrevet om i en av sine bøker. Jeg har nemlig aldri lest om denne filmen noen andre steder enn i akkurat disse to bøkene, men det kan bli vanskelig å få sett den, for jeg finner ikke noenting om den på nett. Ikke en gang på imdb.
3. Un coeur en hiver
Jeg leste et notis om denne franske klassikeren i Klassekampen og rev det ut og stappet det i lommeboka fordi jeg måtte huske at denne filmen ville jeg se.
4. Castaway on the Moon
Jeg gikk rundt i Oslo og så plakater av denne filmen og tenkte Hva er egentlig det der for noe? og siden satt vi på Dattera til Hagen og drakk kaffe og spiste burgere og snakket om film, og da var det noen sa at Castaway on the Moon var en film og at jeg burde se den.
5. Hiroshima mon amour
Hver gang jeg leser om denne tenker jeg at jeg vil se den. Jeg må begynne å skrive ned filmene jeg vil se, tror jeg, akkurat som jeg alltid skriver ned bøkene jeg vil lese, det er jeg nemlig fryktelig nøye på, ingen bøker skal gås glipp av.
søndag 15. mai 2011
Om trær i California/Francesca Lia Blocks verden
For noen dager siden skrev jeg om Francesca Lia Block og at hun skriver om jacarandatrær. Jeg visste ikke da hvordan de ser ut, men nå vet jeg det, og her skal dere få se.
Jeg leste også på wikipedia om dem, og jacarandatrær er en samlebetegnelse for 49 forskjellige planter. Jeg vet ikke hvilken art som er avbildet på første bilde, men på andre bilde er det avbildet en blå jacaranda, Jacaranda mimosifolia. Jeg leste også noe som gav veldig mening ettersom Francesca Lia Block nesten alltid lar bøkene sine foregå i California:
In California, jacarandas are known as the trees that bloom twice a year [...]
Et annet tre Francesca Lia Block ofte nevner i bøkene sine, er joshuatrær. Det latinske navnet er Yucca brevifolia og den tilhører agavefamilien, altså er joshuatreet en fjern slektning av planten som det blir lagd tequila av. I likhet med jacarandatrær, finner man også joshuatrær i California. Faktisk har den gitt navnet til en hel nasjonalpark der: Joshua Tree National Park.
Og mens vi er inne på California, visste dere at palmer ikke er en naturlig del av floraen i Los Angeles? De ble plantet der for circa hundre år siden, og siden palmer har en circa levetid på hundre år, må byen snart ta stilling til om de vil bli palmeløse eller om de skal beholde imaget og erstatte de gamle palmene med nye, og det er det jo ikke en gang sikkert at de har råd til, nesten konkurse som staten California er og det faktum at det er snakk om et tusentalls trær.
Her i Norge i disse dager, tenker vi derimot litt på bjørk og furu.
Kilder:
Wikipedia.
Joshua Tree National Park.
Sindre Kartvedts La-La-Land: Hvordan California-drømmen erobret virkeligheten.
Bilder:
TittaFroskens tankesprang
Naturbildebasen
weheartit.
L.A .Places.
denne bloggen,
og denne.
Jeg leste også på wikipedia om dem, og jacarandatrær er en samlebetegnelse for 49 forskjellige planter. Jeg vet ikke hvilken art som er avbildet på første bilde, men på andre bilde er det avbildet en blå jacaranda, Jacaranda mimosifolia. Jeg leste også noe som gav veldig mening ettersom Francesca Lia Block nesten alltid lar bøkene sine foregå i California:
In California, jacarandas are known as the trees that bloom twice a year [...]
Et annet tre Francesca Lia Block ofte nevner i bøkene sine, er joshuatrær. Det latinske navnet er Yucca brevifolia og den tilhører agavefamilien, altså er joshuatreet en fjern slektning av planten som det blir lagd tequila av. I likhet med jacarandatrær, finner man også joshuatrær i California. Faktisk har den gitt navnet til en hel nasjonalpark der: Joshua Tree National Park.
Og mens vi er inne på California, visste dere at palmer ikke er en naturlig del av floraen i Los Angeles? De ble plantet der for circa hundre år siden, og siden palmer har en circa levetid på hundre år, må byen snart ta stilling til om de vil bli palmeløse eller om de skal beholde imaget og erstatte de gamle palmene med nye, og det er det jo ikke en gang sikkert at de har råd til, nesten konkurse som staten California er og det faktum at det er snakk om et tusentalls trær.
Her i Norge i disse dager, tenker vi derimot litt på bjørk og furu.
Kilder:
Wikipedia.
Joshua Tree National Park.
Sindre Kartvedts La-La-Land: Hvordan California-drømmen erobret virkeligheten.
Bilder:
TittaFroskens tankesprang
Naturbildebasen
weheartit.
L.A .Places.
denne bloggen,
og denne.
lørdag 14. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)