tirsdag 31. januar 2012
Helt ok
Jeg sitter på biblioteket to dager til ende, fra åpning til slutt, fra novella åpner i sofaen og asken fra sigaretten til hovedpersonen faller ned, til den slutter i døråpningen, hvor hun er så trøtt, så trøtt, sover på det innimellom, jeg skal bli fornøyd, jeg skal skrive noe som ikke er pent, jeg skal skrive noe som er levende, jeg vil at språket skal være levende, ikke skildrende, det er i språket man skal lese stemningen mennesket er i; jeg sletter tjuefem sider fordi jeg hater dem, jeg skriver ti sider til og sletter dem også (fordi jeg hater dem like mye), jeg skriver fem sider til, kanskje dette blir noe, kanskje dette kan være noe, men tar en pause og etterpå vet jeg det, jeg er opplyst, de er heller ikke noe, bare helt ok, hva er verre enn helt ok når det gjelder tekst, hvem gidder å lese noe som er middelmådig, jeg mener, jeg har hørt noe om den lange tiden det tar å bare lese titlene på alle verdens bøker, et sinnsykt antall år, tenk bare så mange sider tekst som finns, så mye rævva, å, så mye rævva, jeg har lest så mye rævva, har tenkt tusen utakk for all tiden min du har kastet, hater dårlige bøker, tiden og livet er så kort at man ikke kan lese dårlige bøker, og heller ikke middelmådige, skal man skrive middelmådig kan man likegodt la være. Helt ok er ikke ok.
mandag 30. januar 2012
søndag 29. januar 2012
Bøkene jeg leste i januar, del 3
10. MIN KAMP 4 av Karl Ove Knausgård ¤ ¤ ¤ ¤
Den svakeste Min kamp-boka jeg har lest til nå. Men hva betyr det? Ikke at den er dårlig i hvertfall! De andre er bare så jævla bra. Jeg tror jeg liker to-eren best. Nei, tre-eren. Jeg holder på med femmeren nå, den er jo noe! Nei, jeg vet ikke. Eller, eneren? Wow, kan noen skrive dette, liksom? Ja. Knausgård kan!
Skal ikke si så mye mer, annet enn at jeg brøt ut i latter av slutten. Hahahahahaha! Hilarious!
11. MAUD OG AUD. EIN ROMAN OM TRAFIKK av Gunstein Bakke ¤ ¤
Undertittelen "Ein roman om trafikk" fikk meg til å plukke opp denne boka. Jeg er jo vannvittig opptatt av trafikk. Vet dere forresten at det er noe som heter "You're not stuck in traffic, you ARE traffic"? Ta bussen, det er bra for alle sammen; for deg, for meg, for katta di, for barna dine, for de som bor på andre siden av kloden og rammes av ekstremvær, tretusen arter i regnskogen osv. Dessuten er det så hyggelig å ta bussen og du får overhøre mange morsomme samtaler. En gang hørte jeg denne:
- Slapp nu litt av da, sier den fulle kona til sin fulle mann på nordlendingdialekt.
- Jajaja, offer æ du så sur da? sier mannen på sørlandsdialekt.
- Det blir ikke no på dæ i natt hvis du fortsette sånn!
- Jaja, det eneste æ får sleike av fitta di uansett, er BLOD!
Haha. Ok. Det er dritlenge siden, men det klistret seg i hjernen min. Da jeg kom til byen etterpå og kikket på mobilen, så jeg at kjæresten min hadde ringt meg åtte ganger uten at jeg hadde hørt det fordi jeg hadde vært så opptatt av denne samtalen.
Kremt. Maud og Aud var det dette skulle handle om. Det er bare det at boka ikke gir meg noe særlig. Det eneste jeg klarer å tenke på er et ordspillet Maud og Aud bare funker skriftlig, ikke muntlig.
12. BREV TIL FANNY BRAWNE av John Keats ¤ ¤
Kjærlighetsbrev det går tretti på dusinet på. Etterordet var mye mer spennende, det handlet om mystiske Fanny Brawne som ingen vet hvem er.
13. JA. NEI. JA av Stig Sæterbakken ¤ ¤ ¤ ¤
Les her.
14. SÅ. BERLIN av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤
Søt, men for lik det andre jeg har lest av Victoria Durnak (Stockholm sier og Deep shit, Arkansas). Jente som reiser rundt til steder og treffer venner. Hun kommer seg forresten aldri til Berlin pga. askeskyen fra Island, bare til København. Et København som ikke betyr noe for meg.
Den svakeste Min kamp-boka jeg har lest til nå. Men hva betyr det? Ikke at den er dårlig i hvertfall! De andre er bare så jævla bra. Jeg tror jeg liker to-eren best. Nei, tre-eren. Jeg holder på med femmeren nå, den er jo noe! Nei, jeg vet ikke. Eller, eneren? Wow, kan noen skrive dette, liksom? Ja. Knausgård kan!
Skal ikke si så mye mer, annet enn at jeg brøt ut i latter av slutten. Hahahahahaha! Hilarious!
11. MAUD OG AUD. EIN ROMAN OM TRAFIKK av Gunstein Bakke ¤ ¤
Undertittelen "Ein roman om trafikk" fikk meg til å plukke opp denne boka. Jeg er jo vannvittig opptatt av trafikk. Vet dere forresten at det er noe som heter "You're not stuck in traffic, you ARE traffic"? Ta bussen, det er bra for alle sammen; for deg, for meg, for katta di, for barna dine, for de som bor på andre siden av kloden og rammes av ekstremvær, tretusen arter i regnskogen osv. Dessuten er det så hyggelig å ta bussen og du får overhøre mange morsomme samtaler. En gang hørte jeg denne:
- Slapp nu litt av da, sier den fulle kona til sin fulle mann på nordlendingdialekt.
- Jajaja, offer æ du så sur da? sier mannen på sørlandsdialekt.
- Det blir ikke no på dæ i natt hvis du fortsette sånn!
- Jaja, det eneste æ får sleike av fitta di uansett, er BLOD!
Haha. Ok. Det er dritlenge siden, men det klistret seg i hjernen min. Da jeg kom til byen etterpå og kikket på mobilen, så jeg at kjæresten min hadde ringt meg åtte ganger uten at jeg hadde hørt det fordi jeg hadde vært så opptatt av denne samtalen.
Kremt. Maud og Aud var det dette skulle handle om. Det er bare det at boka ikke gir meg noe særlig. Det eneste jeg klarer å tenke på er et ordspillet Maud og Aud bare funker skriftlig, ikke muntlig.
12. BREV TIL FANNY BRAWNE av John Keats ¤ ¤
Kjærlighetsbrev det går tretti på dusinet på. Etterordet var mye mer spennende, det handlet om mystiske Fanny Brawne som ingen vet hvem er.
13. JA. NEI. JA av Stig Sæterbakken ¤ ¤ ¤ ¤
Les her.
14. SÅ. BERLIN av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤
Søt, men for lik det andre jeg har lest av Victoria Durnak (Stockholm sier og Deep shit, Arkansas). Jente som reiser rundt til steder og treffer venner. Hun kommer seg forresten aldri til Berlin pga. askeskyen fra Island, bare til København. Et København som ikke betyr noe for meg.
lørdag 28. januar 2012
Om...
…jeg var en frukt ville jeg vært en mango.
…jeg var en farge ville jeg vært svart.
…jeg var et dyr ville jeg vært en en katt og blitt strøket på ryggen hele tiden.
…jeg var et kjøkkenredskap ville jeg vært en espressokanne.
…jeg var en bok ville jeg vært et bibliotek.
…jeg var et klesplagg ville jeg vært en stor, varm ullgenser.
…jeg var et smykke ville jeg vært bling-bling.
…jeg var en dings ville jeg vært en lommekniv.
…jeg var en bil ville jeg vært en åpen Cadillac.
…jeg var et element ville jeg vært vann.
…jeg var et tre ville jeg vært et epletre i Hardanger.
…jeg var en drikk ville jeg vært grønn te.
…jeg var en iskremsmak ville jeg vært mintsjokolade (og absolutt ikke italiensk).
…jeg var en planet ville jeg vært ikke jorden i hvertfall, for da hadde jeg vært syk.
…jeg var et insekt ville jeg vært en en edderkopp og spunnet fin spindelvev i et takhjørne (selv om edderkoppen strengt tatt og i biologiske termer ikke er et insekt).
…jeg var en form for kollektiv transport ville jeg vært toget. (Åå-å!)
…jeg var en film ville jeg vært Sofia Coppolas Somewhere og bodd på Chateau Marmont.
…jeg var en årstid ville jeg vært vinteren; kald og stille.
…jeg var en blomst ville jeg vært eføy.
…jeg var et rom ville jeg vært en skrivestue.
…jeg var en sans ville jeg vært en følelse.
…jeg var et godteri ville jeg vært et anisdrops.
…jeg var et klokkeslett ville jeg vært klokken soloppgang.
…jeg var en oppfinnelse ville jeg vært et vaffeljern med seks hjerter.
Denne har jeg lånt fra regndrope.
Denne har jeg lånt fra regndrope.
Etiketter:
biblioteket,
biologi,
film,
Hardanger,
kaffe,
Los Angeles,
matematikk,
realfag,
vaffel
fredag 27. januar 2012
Fredag, fint & trivielt
Brev i posten.
fra
Å gå rundt på biblioteket og bare plukke med meg en masse bøker jeg har lyst til å lese, ta dem med meg hjem og glede meg til å lese dem.
kjøkken
Filmer å velge mellom.
pinne
Yoghurt og grønn rooiboste som lukter godt av sitron.
smak
En kjæreste som kommer hjem. Snart.
vinter
En bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg.
Etiketter:
biblioteket,
brev,
film,
for deg som helst ikke vil lese,
hjerte,
litteratur
Bøkene jeg leste i januar, del 2
5. ALDRIG GODNATT av Coco Moodysson ¤ ¤ ¤ ¤
Selvbiografisk tegneserieroman av kona til Lukas Moodysson. Ja. Jeg trenger ikke å late som noe annet, som om jeg hadde interessert meg for Coco Moodysson om hun ikke var kona til Lukas. For det var nettopp det jeg gjorde. Jeg leste om Coco Moodysson på bokmerker.org og tenkte kona til Lukas, jeg må lese henne.
Aldrig godnatt handler om Coco og de to venninnene hennes som vokser opp i Stockholm på åttitallet. De starter et punkband og jeg gjenkjenner meg, ikke fordi jeg er eller har vært noe særlig punk, men fordi jeg også har vært rastløs tenåring, flashet musikkunnskapen min for å imponere en gutt i band-T-skjorte, gjort oppfinnsomme ting for å tjene penger til trommesett, og blitt mobbet av de eldre musikkguttene som vi delte øverom med. Haha. Jeg rett og slett humret og koste meg gjennom Aldrig godnatt!
6. LJUBLJU av Odd Klippenvåg ¤ ¤
Denne romanen nevnte jeg i dette innlegget. En middelmådig roman altså. I tillegg var den småklein, selv om den hadde sin sjarm. Jeg synes det ble for mye styr på slutten der, da «alle» plutselig skulle røpe at de var homo. Og med «alle» denne gangen, så mener jeg faktisk flere enn to. Tre, nemlig! (Og så så jeg filmen Sykt lykkelig et par dager etterpå.) Jeg leste et uttrykk i en bokanmeldelse en gang som lød slik: «Altfor mange bøker er skrevet av mennesker i små rom.» Jeg synes dette slående beskrivende uttrykket passer godt til Ljublju.
7. SNART, KANSKJE av Lev Rubinstein, gjendiktet av Hege Susanne Børgan ¤ ¤
En diktsamlingen jeg ikke likte. Gav meg ikke noe.
8. DET TAPTE SYMBOL av Dan Brown ¤ ¤ ¤ (¤)
Ja, le dere. Jeg synes faktisk Dan Brown er superspennende! Alle leser jo litt i Se & Hør av og til (selv om ingen vil innrømme det). Anyways, jeg ble på et tidspunkt nysgjerrig på noetikken og det var da jeg plukket opp denne. Jeg lærte forresten masse av den. Jeg lærte for eksempel noe om en slags pistol som skyter ut guffe som stivner, så istedet for å skyte noen som rømmer, så kan man heller skyte guffe på dem som gjør at de ikke kan løpe videre. Fet sant? Jeg visste ikke at det fantes, det vet jeg nå. Husker ikke hva det heter da. Også lærte jeg meg dette:
9. DEN GAMLE, LANGSOMME HISTORIEN OM VESTEN av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen ¤ ¤ ¤ ¤
En boksingel med dikt av Tom Clark med etterord og biografi. Fin introduksjon til Tom Clark, jeg fikk lyst til å lese mer! Jeg skal lese mer! Jeg likte den kjempegodt. Her er et utdrag:
Det eneste jeg har lyst til
er å dra
tilbake til
Pueblo
og la vinden blåse
rett gjennom meg
på parkeringsplassen
ved bussterminalen.
Selvbiografisk tegneserieroman av kona til Lukas Moodysson. Ja. Jeg trenger ikke å late som noe annet, som om jeg hadde interessert meg for Coco Moodysson om hun ikke var kona til Lukas. For det var nettopp det jeg gjorde. Jeg leste om Coco Moodysson på bokmerker.org og tenkte kona til Lukas, jeg må lese henne.
Aldrig godnatt handler om Coco og de to venninnene hennes som vokser opp i Stockholm på åttitallet. De starter et punkband og jeg gjenkjenner meg, ikke fordi jeg er eller har vært noe særlig punk, men fordi jeg også har vært rastløs tenåring, flashet musikkunnskapen min for å imponere en gutt i band-T-skjorte, gjort oppfinnsomme ting for å tjene penger til trommesett, og blitt mobbet av de eldre musikkguttene som vi delte øverom med. Haha. Jeg rett og slett humret og koste meg gjennom Aldrig godnatt!
6. LJUBLJU av Odd Klippenvåg ¤ ¤
Denne romanen nevnte jeg i dette innlegget. En middelmådig roman altså. I tillegg var den småklein, selv om den hadde sin sjarm. Jeg synes det ble for mye styr på slutten der, da «alle» plutselig skulle røpe at de var homo. Og med «alle» denne gangen, så mener jeg faktisk flere enn to. Tre, nemlig! (Og så så jeg filmen Sykt lykkelig et par dager etterpå.) Jeg leste et uttrykk i en bokanmeldelse en gang som lød slik: «Altfor mange bøker er skrevet av mennesker i små rom.» Jeg synes dette slående beskrivende uttrykket passer godt til Ljublju.
7. SNART, KANSKJE av Lev Rubinstein, gjendiktet av Hege Susanne Børgan ¤ ¤
En diktsamlingen jeg ikke likte. Gav meg ikke noe.
8. DET TAPTE SYMBOL av Dan Brown ¤ ¤ ¤ (¤)
Ja, le dere. Jeg synes faktisk Dan Brown er superspennende! Alle leser jo litt i Se & Hør av og til (selv om ingen vil innrømme det). Anyways, jeg ble på et tidspunkt nysgjerrig på noetikken og det var da jeg plukket opp denne. Jeg lærte forresten masse av den. Jeg lærte for eksempel noe om en slags pistol som skyter ut guffe som stivner, så istedet for å skyte noen som rømmer, så kan man heller skyte guffe på dem som gjør at de ikke kan løpe videre. Fet sant? Jeg visste ikke at det fantes, det vet jeg nå. Husker ikke hva det heter da. Også lærte jeg meg dette:
9. DEN GAMLE, LANGSOMME HISTORIEN OM VESTEN av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen ¤ ¤ ¤ ¤
En boksingel med dikt av Tom Clark med etterord og biografi. Fin introduksjon til Tom Clark, jeg fikk lyst til å lese mer! Jeg skal lese mer! Jeg likte den kjempegodt. Her er et utdrag:
Det eneste jeg har lyst til
er å dra
tilbake til
Pueblo
og la vinden blåse
rett gjennom meg
på parkeringsplassen
ved bussterminalen.
torsdag 26. januar 2012
onsdag 25. januar 2012
Ja. Nei. Ja.
Mandag.
Jeg sitter på biblioteket og leser Odysseen som er på pensum, men siden den er så fremmed og gammelmodig, tar jeg pauser mellom hvert kapittel hvor jeg sitter og leser i boksingler og diktbøker. En av boksinglene jeg leser er Stig Sæterbakkens Ja. Nei. Ja. Jeg sitter og skriver sitater fra boken ned på sms og sender dem avgårde til kjæresten min. Vi har en diskusjon om noe vi ikke blir enige om. Jeg sender sitatene avgårde for å gi mine argumenter tyngde. Stig Sæterbakken skriver dette, vi er enige. Jeg skriver også ned noen andre sitater, ikke på sms, men ned i en av notatbøkene mine, for de slår meg, disse setningene, disse avsnittene, de treffer meg, jeg tenker dette er noe, dette er sant. Når jeg kommer hjem senere, blar jeg i essaysamlingen Dirty Things som jeg har lånt fra biblioteket og hatt stående i hyllen en stund, men ennå ikke rukket å lese. Det er på tide å lese denne nå, tenker jeg i min entusiasme over Ja. Nei. Ja.
Onsdag.
RIP-tweetsene strømmer nedover twitter, fra forfattere og forlag, bloggere og journalister, litterater og kritikere, og ikke minst lesere. Stig Sæterbakken er død.
Jeg sitter på biblioteket og leser Odysseen som er på pensum, men siden den er så fremmed og gammelmodig, tar jeg pauser mellom hvert kapittel hvor jeg sitter og leser i boksingler og diktbøker. En av boksinglene jeg leser er Stig Sæterbakkens Ja. Nei. Ja. Jeg sitter og skriver sitater fra boken ned på sms og sender dem avgårde til kjæresten min. Vi har en diskusjon om noe vi ikke blir enige om. Jeg sender sitatene avgårde for å gi mine argumenter tyngde. Stig Sæterbakken skriver dette, vi er enige. Jeg skriver også ned noen andre sitater, ikke på sms, men ned i en av notatbøkene mine, for de slår meg, disse setningene, disse avsnittene, de treffer meg, jeg tenker dette er noe, dette er sant. Når jeg kommer hjem senere, blar jeg i essaysamlingen Dirty Things som jeg har lånt fra biblioteket og hatt stående i hyllen en stund, men ennå ikke rukket å lese. Det er på tide å lese denne nå, tenker jeg i min entusiasme over Ja. Nei. Ja.
Onsdag.
RIP-tweetsene strømmer nedover twitter, fra forfattere og forlag, bloggere og journalister, litterater og kritikere, og ikke minst lesere. Stig Sæterbakken er død.
tirsdag 24. januar 2012
Bøkene jeg leste i januar, del 1
Blandingen av bøkene jeg leste (og leser) i januar er en god miks av litt av hvert.
1. HUMLEFANGEREN av Janne S. Drangsholt ¤ ¤ ¤ (¤)
En gang i høst satt jeg på Norli i Galleriet og drakk rødvin og hørte et knippe av årets debutanter høytopplese. En av dem var Janne S. Drangsholt. Utdraget hun leste opp handlet om hovedpersonen Rakel som skulle på jobbintervju, og selve jobbintervjuet, men jeg skjønte ikke hva slags jobb det kunne være. Noe fishy, tenkte jeg, eller kanskje ikke. Det ante meg at det kanskje var en jobb som lignet jobben Julie tar i Charlotte Glaser Munchs Nødinngang. Jeg ble nysgjerrig og endte derfor opp med å plukke med meg Humlefangeren under en tur på biblioteket.
Humlefangeren handler om Rakel som drar til Japan for å studere og få sitt gamle liv på avstand. Der møter hun Saeki som har forbindelser til giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane. Etter at jeg hadde lest boken, leste jeg sikkert fire-fem wikipedia-artikler om terrorhandlingen og sekten som stod bak og tenkte no way om jeg drar til Japan noensinne.
Altså, en spennende og interessant bok med overraskende (og kanskje litt usannsynlige) vendinger, men enkel. En kosebok hadde jeg sagt, hvis det ikke hadde vært for at temaet ikke er så hyggelig.
2. VOKSNE DIKT av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤
En fin diktsamling. Ikke like fin som Se på meg nå, men finere enn Et ansikt som minner om norsk politikk. Noen av linjene er så utrolig slående, gjenkjennende og fine at de bare kan være for seg selv. Se:
vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd
og
[...]
jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve
over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg
3. ALABAMA? av Helge Torvund ¤ ¤
timeglasset er poesi
sand mine ord
Dette utdraget var det eneste jeg likte fra denne diktsamlingen som ellers gikk meg hus forbi. Det hjalp ikke at et av diktene handlet om Baudelaire.
4. WOOD NYMPH SEEKS CENTAUR av Francesca Lia Block ¤ ¤
Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad er riktignok den første e-boka jeg kjøpte, men Wood Nymph Seeks Centaur er den første boka jeg leste på lesebrett. En bok som kanskje er den kjipeste FLB-boka jeg har lest (eller kanskje jeg holder på å vokse fra FLB?). Pinlig nok er det en slags datingbok hvor FLB beskriver de forskjellige mennesketypene i verden som mytiske figurer. Jeg er jo på en livslang egotrip (det er vi alle som én, vi mennesker flest liker bare ikke å innrømme det), så jeg kjedet meg etter at jeg hadde funnet min karakteristikk. Gå glipp av denne boka.
1. HUMLEFANGEREN av Janne S. Drangsholt ¤ ¤ ¤ (¤)
En gang i høst satt jeg på Norli i Galleriet og drakk rødvin og hørte et knippe av årets debutanter høytopplese. En av dem var Janne S. Drangsholt. Utdraget hun leste opp handlet om hovedpersonen Rakel som skulle på jobbintervju, og selve jobbintervjuet, men jeg skjønte ikke hva slags jobb det kunne være. Noe fishy, tenkte jeg, eller kanskje ikke. Det ante meg at det kanskje var en jobb som lignet jobben Julie tar i Charlotte Glaser Munchs Nødinngang. Jeg ble nysgjerrig og endte derfor opp med å plukke med meg Humlefangeren under en tur på biblioteket.
Humlefangeren handler om Rakel som drar til Japan for å studere og få sitt gamle liv på avstand. Der møter hun Saeki som har forbindelser til giftgassangrepet i Tokyos undergrunnsbane. Etter at jeg hadde lest boken, leste jeg sikkert fire-fem wikipedia-artikler om terrorhandlingen og sekten som stod bak og tenkte no way om jeg drar til Japan noensinne.
Altså, en spennende og interessant bok med overraskende (og kanskje litt usannsynlige) vendinger, men enkel. En kosebok hadde jeg sagt, hvis det ikke hadde vært for at temaet ikke er så hyggelig.
2. VOKSNE DIKT av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤
En fin diktsamling. Ikke like fin som Se på meg nå, men finere enn Et ansikt som minner om norsk politikk. Noen av linjene er så utrolig slående, gjenkjennende og fine at de bare kan være for seg selv. Se:
vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd
og
[...]
jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve
over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg
3. ALABAMA? av Helge Torvund ¤ ¤
timeglasset er poesi
sand mine ord
Dette utdraget var det eneste jeg likte fra denne diktsamlingen som ellers gikk meg hus forbi. Det hjalp ikke at et av diktene handlet om Baudelaire.
4. WOOD NYMPH SEEKS CENTAUR av Francesca Lia Block ¤ ¤
Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad er riktignok den første e-boka jeg kjøpte, men Wood Nymph Seeks Centaur er den første boka jeg leste på lesebrett. En bok som kanskje er den kjipeste FLB-boka jeg har lest (eller kanskje jeg holder på å vokse fra FLB?). Pinlig nok er det en slags datingbok hvor FLB beskriver de forskjellige mennesketypene i verden som mytiske figurer. Jeg er jo på en livslang egotrip (det er vi alle som én, vi mennesker flest liker bare ikke å innrømme det), så jeg kjedet meg etter at jeg hadde funnet min karakteristikk. Gå glipp av denne boka.
Etiketter:
andre kontinenter,
Bergen,
biblioteket,
bokbloggturnéen,
dikt,
Francesca Lia Block,
hjerte,
litteratur,
Tokyo
mandag 23. januar 2012
San Diego Bay
Vi tok Greyhound-buss fra Phoenix, Arizona til San Diego, California. Weee, California som jeg har drømt om siden jeg var seksten og leste Weetzie Bat-serien til Francesca Lia Block.
I California gikk kaktusørkenen over til å bli sanddyneørken.
bed
Mine første skritt på kalifornisk jord ble under et busstopp i Calexico hvor alle butikkdamer snakka spansk.
gracie
Jeg portretterer meg selv i San Diego.
selv
To donaldtegneserieting.
duck
Vi gikk ikke inn hit.
Vi gikk heller i en iskremshop! Jeg spiste chocolate chip mint. Hvorfor selges ikke mint-is i stor skala i Norge? Det er jo den beste isen.
Vi så også en lovbok som matchet sekken min.
mellom
Vi var inni en hattebutikk som luktet kjempegodt av blomster.
Jeg kjedet meg mens jeg ventet og tok bilde av armen min.
foto
øye
San Diego by day.
Hawaii lå langt utenfor selve steinplata - ute på gresset et sted.
langtvekkistan
Vi tråkket litt på Nord-Korea.
diktatur
USS Midway.
skip
USS Midway marinemuseum åpnet ikke før om en halvtime, så vi fant en radiostand hvor det gikk ann å vinne Twilight-ting.
robert
Vi vant!!!!!!!
nett
Tommel opp for tommel opp.
finger
Bokhylle inne på fartøyet.
Jeg later som jeg er flyger. Jeg kunne ikke blitt flyger selv om jeg hadde villet det, siden jeg er så godt som blind uten briller.
Søsken.
slå
h
hbayh
hbayh
Sol! Sol og sommer i romjula.
Etiketter:
andre kontinenter,
bilder av bøker,
bussen,
California,
film,
Francesca Lia Block,
hjerte,
Indonesia,
litteratur,
om språket,
toget,
USA
søndag 22. januar 2012
Selvportrett søndag i januar
Nevn noe som gjorde deg glad i går:
E-posten jeg fikk fra pappa!
Hva gjorde du klokken 8 i dag tidlig?
Lå på sofaen og funderte.
Hva gjorde du for 15 minutter siden?
Satt ute på altanen i vintersolen og leste Knausgård før fingrene mine frøs. Jeg kunne ikke sitte med hansker, det var så mange eselører å brette.
Satt ute på altanen i vintersolen og leste Knausgård før fingrene mine frøs. Jeg kunne ikke sitte med hansker, det var så mange eselører å brette.
Det siste du sa høyt?
Ja, hadet.Det siste noen sa til deg?
Til fem, da rekker jeg å gå litt. Hva har du drukket i dag?
Vann, grønn te og lakriste.
Vann, grønn te og lakriste.
Hva var det siste du spiste?
Sørlandschips med julesmak. Hva var det siste du kjøpte?
Grov melblanding til rundstykker og en pose fiskekaker.
Grov melblanding til rundstykker og en pose fiskekaker.
Hvilken farge er det på ytterdøren din?
Blå.
Blå.
Hva slags vær er det hos deg nå?
Minusgrader og sol (som nå holder på å forsvinne bak horisonten). Beste issmaken?
Mintsjokolade!Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Det høres dumt ut, men ja, jeg tror at det kan skje. Kanskje ikke akkurat kjærlighet, men man treffer noen som man får en spesiel følelse for. Noe om at det er riktig, noe man ikke kan sette fingeren på. Noe som man får en følelse av før man har blitt ordentlig kjent med vedkommende. Knausgård og kona hans var jo kär i hverandre før de hadde snakket sammen. Og jeg hadde på en eller annen måte en slags fornemmelse av at jeg skulle bli sammen med kjæresten min før vi ble sammen. Men ok, det er jo ikke akkurat kjærlighet for det om, det er jo sant det. Den kom jo siden. Sover du tungt?
Ja, men jeg våkner hvis det er meningen at jeg skal våkne.
Ja, men jeg våkner hvis det er meningen at jeg skal våkne.
Har du mareritt?
Ja, her en dag drømte jeg at det brøt inn noen ranere med våpen. Jeg våknet med hjertebank og forble redd da jeg hørte lyden av kaninen i andre etasje. Da tenkte jeg herregud, det er ranene her. De er oppe i andre etasje nå!
Ja, her en dag drømte jeg at det brøt inn noen ranere med våpen. Jeg våknet med hjertebank og forble redd da jeg hørte lyden av kaninen i andre etasje. Da tenkte jeg herregud, det er ranene her. De er oppe i andre etasje nå!
Favorittklær?
Store ullgensere.
Store ullgensere.
Favorittsang akkurat nå?
'Born to Die' av Lana Del Rey.
'Born to Die' av Lana Del Rey.
Hva ser du om du ser til høyre?
En hylle med musikkutstyr, ubrukte a4-ark, kabler, notatbøker, skikkelig mange harddisker.
En hylle med musikkutstyr, ubrukte a4-ark, kabler, notatbøker, skikkelig mange harddisker.
Hva gjør deg glad akkurat nå?
At vi skal ha pannekaker til middag. Det er vår nye søndagstradisjon. Med nytt fyll i hver gang! Jeg tror vi skal ha fetaost, aioli og salat i dag.
At vi skal ha pannekaker til middag. Det er vår nye søndagstradisjon. Med nytt fyll i hver gang! Jeg tror vi skal ha fetaost, aioli og salat i dag.
Hva skal du gjøre etter dette?
Bake rundstykker og lese i Odysseen mens jeg venter på at deigen skal heves. Tilfreds, men litt bekymret for pensumet mitt.
Favorittsnop?
Usaltede nøtter og sjokolade.
Usaltede nøtter og sjokolade.
Klær akkurat nå?
Svarte bukser, ullsokker, Marius-genser og noen lag under det igjen.
Svarte bukser, ullsokker, Marius-genser og noen lag under det igjen.
Sommerplaner?
Det vet jeg ikke så mye om ennå, men jeg håper det blir mye i Kristiansand, for det er fint, det!
Det vet jeg ikke så mye om ennå, men jeg håper det blir mye i Kristiansand, for det er fint, det!
Morgen- eller nattmenneske?
Morgenmenneske.
Morgenmenneske.
Ekleste insektet?
Snegler. Det er det masse av her i Bergen. Monstersnegler.
Snegler. Det er det masse av her i Bergen. Monstersnegler.
Rotete eller ryddig?
System i rotet.
Hva lengter du mest etter akkurat nå?
Å ta toget til Kristiansand og etter det å ta toget til Lillehammer.
System i rotet.
Hva lengter du mest etter akkurat nå?
Å ta toget til Kristiansand og etter det å ta toget til Lillehammer.
lørdag 21. januar 2012
Paradokser
Hører på Mélanie Laurent om morgenen, bestiller vinternummeret av The Paris Review med et tastetrykk selv om jeg ikke har råd, pengene jeg har igjen skal jeg bruke på tollutgifter hos posten, men jeg gjør det likevel for jeg vil lese om hva Jeffrey Eugenides skriver om the art of fiction, og lurer på hvordan dagen blir nå som jeg ikke lenger snakker med kjæresten min (vel, i hvertfall ikke i dag); ikke noe lørdagformiddagskake og kaffe; tenker på nordlyset som jeg aldri har sett fordi noen på twitter som jeg følger skriver om den (hun har heller aldri sett den før nå), hvilket leder meg til boken jeg leser for tiden, en liten, middelmådig bok om mennesker i Lofoten, som likevel har en viss sjarm, og den fjerde Min kamp,som jeg nettopp har lest og som handler om Knausgård som jobber som lærer oppe i nord, på det karrige landskapet og på bildene av Theodor Kittelsen, maleriene hans av Lofoten, spesielt det med fuglen som strekker seg foran havgapet og man kan se en harpe i horisonten, æolsharpen, jeg så på det lenge før jeg gikk videre, oppdaget troll jeg aldri hadde sett før bak Nøkken som hvit hest; tenker at jeg i grunnen ofte tenker på nord, tenkte senest i går når skal jeg ta hurtigruta, men tør jeg, alle disse skipsforlisene, tenkte det mens vi gikk langs Bergens havn og det var mørkt, det var knapt gatelys, det var kaldt og jeg kom på at jeg hadde hansker i veska og hadde skrudd mobilen på lydløs for å ikke risikere å forstyrre en performance jeg så på en kunstutstillingsåpning på Bergen Kjøtt, hvor jeg ellers kikket på bilder av hustak og innsiden av drivhus og sa hadde det ikke vært bedre om vi selv var inni et drivhus eller oppe på et hustak, hva er vitsen med å se bilder av det, tenkte at jeg ikke skjønner noenting av kunst, men dro likevel opp en innprentet frase fra høstsemesteret på litteraturvitenskap: det kjente i det ukjente er det som gir kvalitet (eller var det det ukjente i det kjente?), eller noe sånt, men la oss gå nå, det er ikke en gang gratis vin her, den eneste grunnen til å gå på kunstutstillingsåpninger; faen, så lite kan jeg om kunst, har ikke kunstutstillingsåpninger egentlig et eget ord, et ord jeg ikke kommer på, men som ble flittig brukt i Mara Lees Ladies? Eller betegner det ordet noe litt annet, en mere privat kunstutstillingsåpning for v.i.p.-er innen kunstmiljøet? Nei, jeg vet ikke. Vi gikk i hvertfall.
fredag 20. januar 2012
Takk og farvel
Takk og farvel til min private kosebokhylle. Her er pensumet mitt det neste halvåret:
Homer - Odysseen
Dante - Den guddommelige komedie
Shakespeare - Hamlet
Ibsen - Gengangere
Virginia Woolf - Mrs. Dolloway
Beckett - Mens vi venter på Godot
Bibelen - Jobs bok
Joseph Conrad - Heart of Darkness (inni lesebrettet)
Moliére - Tartuffe
Cervantes - Don Quixote
Aristofanes - Skyene
Jean Racine - Fedra
Vergil - Aeneiden
Sofokles - Kong Ødipus
Korttekster - En haug med essays, noveller o.l.
Dikt fra antikken til vår tid - En haug med dikt
Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp - Å lese drama
Jakob Lothe - Fiksjon og film
Klassisk litteraturteori - En haug med teorier
Christian Janss og Christian Refsum - Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning
Bernt Olsson og Ingemar Algulin - Litteraturens historia i världen
Kompedier x 4
Pluss Laxdølasagaen som jeg ennå ikke har skaffet meg.
Hadet Jennifer Egan, hadet Lorrie Moore, hadet Knausgård, hadet David Foster Wallace, hadet Stig Sæterbakken, hadet Lukas Moodysson, hadet Jens Lapidus, hadet Hanne Ørstavik, hadet Hemingway, hadet Dag Solstad, hadet Jeffrey Eugenides, hadet Hamsun, sees en gang i juni.
torsdag 19. januar 2012
Å FØLGE ELVER INN I NATTA
av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen
Jeg tipper det er fordi
det eneste i Vesten
jeg fortsatt har riktig respekt for
er det vakre ved det furete
og det vakre i naturen
og du vet at de to
avføder hverandre
i de lange kilometrene hvor
det ikke er noe annet å gjøre
mens sola går ned
over den flate horisonten
enn å se den forgylle
elvenes overflater
fra Belle-Fourche
(eller Foosh som folk derfra sier)
til Cimarron-elva
som trøkker på innover
i mørket med lyset
skimrende over seg som hud.
Til og med sola, til å stikke øya ut på,
så skarp og eselsparkende
over hele Arizona
var der for å minne oss
om ikke å krysse
delstatsgrensa
Dette blir del av
den gamle, langsomme historien om Vesten
som begynner med
det første snøfallet
og slutter når
gjesten drar
av Tom Clark, gjendiktet av Terje Thorsen
Jeg tipper det er fordi
det eneste i Vesten
jeg fortsatt har riktig respekt for
er det vakre ved det furete
og det vakre i naturen
og du vet at de to
avføder hverandre
i de lange kilometrene hvor
det ikke er noe annet å gjøre
mens sola går ned
over den flate horisonten
enn å se den forgylle
elvenes overflater
fra Belle-Fourche
(eller Foosh som folk derfra sier)
til Cimarron-elva
som trøkker på innover
i mørket med lyset
skimrende over seg som hud.
Til og med sola, til å stikke øya ut på,
så skarp og eselsparkende
over hele Arizona
var der for å minne oss
om ikke å krysse
delstatsgrensa
Dette blir del av
den gamle, langsomme historien om Vesten
som begynner med
det første snøfallet
og slutter når
gjesten drar
onsdag 18. januar 2012
Bokfrokost xvi
grønn te.
skummet kulturmelk, frokostblanding og korinter.
vann.
Maud og Aud. Ein roman om trafikk av Gunstein Bakke.
Bibelen, som jeg kjøpte på Fretex for tjue kroner i går. (Nei. Har ikke plutselig blitt kristen, men må lese 'Jobs bok' innen forelesning i faget eldre litteratur og poetikk fra antikken til 1700 i morgen.)
tirsdag 17. januar 2012
Kaktus, slanger og andre dyr i ørkenen
I ørkenbyen Phoenix, Arizona var det ikke like kaldt som i El Paso.
Mitt utsiktsbilde over Phoenix.
ørkenby
Et juletre.
kule
I Arizona så jeg et bilde av en klapperslange.
Og en ekte klapperslange.
Og et slangehull i bakken.
snake
Dette bildet tok jeg da jeg hadde en puls på sikkert 201 slag i minuttet. (Jeg var i USA sammen med søsteren min, noe som ikke alltid er så bra for blodtrykket og hjertet, tror jeg.)
du vet, søsken
På vei til Grand Canyon. Jeg liker solcellepaneler.
fornybar
En kråke.
stor
Vi kikker på Grand Canyon. Bilder av Grand Canyon får meg til å tenke på alle engelskbøkene jeg har hatt på skolen. Hver gang USA ble presentert, var det alltid et bilde av Grand Canyon. (Men det er mye finere i virkeligheten.)
Vi ser på at skyggene beveger seg.
citrus
Vi drikker en kjempegod ørkente mens vi venter på skyggen.
citr
Skyggen har bevegd seg.
dark vader
Vi venter litt på at skyggen skal bevege seg mer.
sko
Skyggen har bevegd seg enda mer.
snart
Skyggen har tatt over.
Søsken.
Jeg later som jeg er en meksikaner.
Dette bildet skal jeg sende til Kristiansand kommune. Så kan de lage et lignende på norsk til turområdet i Jegersberg. (Neida. Jeg bare tuller!)
trøbbel
Palme og snedig bygg.
arkitektur
Etter Phoenix, dro vi med Greyhound-buss til San Diego, California. Denne gangen fikk vi sitte på en buss. Mens vi ventet på bussen tok jeg et bilde av dette skiltet som viste vei til Albuquerque fordi det er der handlingen i tv-serien Breaking Bad hovedsaklig foregår. Men det er ikke bare tv-serier Greyhound får meg til å tenke på. Greyhound-busser får meg til å tenke på karakteren Connie i Jonathan Franzens Frihet; Connie som tar Greyhound-bussen i timesvis frem og tilbake for å møte Joey som hun er helt vannvittig forelska i. Greyhound-busser får meg også til å tenke på filmen A Love Song for Bobby Long, når Pursy Will (i Scarlett Johanssons skikkelse) venter på bussen på stasjonen så lenge at hun får lest ferdig hele The Heart is a Lonely Hunter av Carson McCullers, og på at når hun er ferdig med den, bestemmer hun seg for å ikke dra likevel.
Etiketter:
bussen,
film,
hester,
hjerte,
Kristiansand,
kunst,
litteratur,
musikk,
USA
Abonner på:
Innlegg (Atom)