KAN DET IKKE PLIS SNØ SNART

Hører på Lars Vaular, A-laget, Fjorden Baby!, John Olav Nilsen og gjengen, alle bergensbanda, gjorde ikke det da jeg bodde der, tenker på at jeg ikke har brukt støvlene mine en eneste gang siden jeg flytta derfra i juni, men kanskje jeg må bruke dem i jula, har hørt det skal regne og kommunens tallsmann for snømåking er kjempeglad, håper det blir bra vær og når han sier bra vær så mener han regn, ikke snø, for da sparer de penger, og jeg tenker NEI, det håper ikke jeg, jeg vil ha snø. Sitter i bilen på vei hjem fra jobb med en kollega, han sier at heldigvis har det ikke begynt å snø ennå, jeg sier NEI, jeg vil ha snø, jeg skal gå på ski, han sier nei, seriøøøst, jeg sier jo, han sier du må dra til Nord-Norge, jeg forteller ham at jeg søkte jobb i Finnmark, men fikk avslag, og også på Svalbard, han ler, for nei, det kan ikke være sant; jo, sier jeg. Han spør om jeg har vært oppe i nord, jeg sier ja, men bare om sommeren, han sier at han har bodd to år der oppe, i Troms, og det er mørkt og kaldt og helt jævlig, der skal han ikke bo igjen og jeg sier ok, det er kanskje litt deprimerende når det er mørkt hele tiden, jeg har en venn som bor der nå, han sier det er litt vanskelig, kan være, og så sier jeg: men om sommeren!, men min kollega liker ikke at det er lyst hele tiden heller, hmm, sier jeg, jeg har bare opplevd lys døgnet rundt i en uke av mitt liv, det er den eneste uka i mitt liv jeg har vært nord for polarsirkelen, jeg kan nesten ikke tro det så mye som jeg snakker om nord, nord, nord (eller sør, men det blir litt vanskeligere, jeg er jo nordmann), drømmer jo stadigvekk om et liv innenfor polarsirklene, jeg vil til Alaska, til Grønland, Nord-Norge, Svalbard, Arktis, Antarktis, tenker at det skal skje en dag, men vet ikke når, i mens får jeg bare vente og stå på ski, men det er ikke lett det heller, for det regner jo bare; jeg tenker på ti tusen ting jeg ikke kan gjøre hvis det regner, har ikke lært noe av å bo i Bergen, at du bare må komme deg ut likevel, hvis ikke får du et inne-liv og det vil vel ingen ha, det sier jeg til en annen kollega som spør om jeg noensinne har vært i Indonesia, ja, sier jeg, det har jeg, sist for to år siden, men det er så varmt der og jeg orker ikke å gjøre noen ting; det er derfor det finnes noe som heter aircondition, sier kollegaen, jeg sier ja, men da må man være inne, og det er jo kjedelig, han er forsåvidt enig i det, men føler ikke grunnen min er helt godkjent likevel, kanskje synes han jeg er en pingle som ikke takler varme, nesten alle liker det jo, jeg er ikke så veldig tilhenger av det; er mest glad i sola fordi den er lys, og at den varmer ørene en kald men klar vinterdag, skinner strålene på trynet mitt, gjør snøen enda mer hvit, sånn liker jeg sola best. Eller morgenen, når den dukker opp, kommer opp fra horisonten, liker sola på mange måter selvsagt, kanskje mange flere måter enn nevnt også, når den blir rosa, eller rundt klokken halv fire midt på sommeren, nachspiel-sola; og snart snur den, liksom, om noen dager blir dagene lengre, det er ikke rart vi feirer det, det livsviktigste av alt, vår stjerne; tenker på at jeg alltid blir litt trist på midtsommer selv om det er mye av sommeren igjen, trist over at det skal bli mørkere, nå går det bare nedover, men her jeg bor er det litt sol hver dag, det er det ikke i nord, men det er nordlys der da, sier jeg til kollegaen min før jeg slipper av ham av på et busstopp.