Årets bøker 2021

Mann og barn i Hvitsten. 

I år ble et slags Sigrid Undset-år for meg. Jeg leste meg gjennom store deler av forfatterskapet hennes, bl.a. Kristin Lavransdatter for første gang. (Er Kristin Lavransdatter en av verdens beste romaner? JA.) Jeg lyttet meg gjennom podcasten Christine Lavransdatter, og meldte meg inn i Sigrid Undset-selskapet. I mai var jeg med på byvandring i Undsets middelalder-Oslo. I sommerferien reiste vi på Undset-rundtur: til Høvringen og Lillehammer. I høst dro vi på tur til Hvitsten hvor Undset tilbragte en sommer i barndommen (som beskrevet i Elleve år). Til bursdagsgave fikk jeg Undsets skuespill I grålysningen, men enda er det noen bøker jeg ikke har lest, f.eks. bøkene om Olav Audunssønn. Hurra for det, da har jeg noe å glede meg til det kommende året. 

En av bøkene som ble lest i år. 

I fjor, på omtrent samme tid, satte jeg meg som et nyttårsforsett for 2021 å bare lese bøker skrevet før år 2000. Jeg klarte ikke å holde meg til forsettet, delvis fordi noen nye bøker ikke var til å motstå, delvis fordi jeg skulle delta i en forfattersamtale med Cathrine Knudsen og gjerne ville lese bøkene hennes på forhånd, og delvis fordi jeg det andre halvåret var så mye syk at jeg ikke klarte å konsentrere meg om å lese, og dermed tillot meg selv å lese hva jeg ville, bare for å få til å lese igjen. Likevel klarte jeg det langt på vei: Bare 15 av de 49 bøkene jeg leste i år var skrevet i år 2000 eller senere. Resten var skrevet før. Forøvrig skrev jeg i fjor også en liten liste over bøker jeg tenkte jeg skulle lese i år. Ble det noe av? La oss se: 

Syv fantastiske fortellinger av Karen Blixen - nope. 
A Touch of Mistletoe av Barbara Comyns - nei, men hvordan kan det ha gått til?! Den må jeg jo få lest. 
The Twenty-Seventh City og Strong Motion av Jonathan Franzen - jeg begynte på The Twenty-Seventh City, men så la jeg den fra meg fordi den var så kjedelig. 
Malicroix av Henri Bosco - nei. 
Mesteren og Margarita av Mikhail Bulgakov - nei. 
The Queen's Gambit av Walter Tevis - nei. 
A True Story av Lucian av Samosata - nei. 
Thus Were Their Faces av Silvina Ocampo - nei. 
Almanac of the Dead og The Turquoise Ledge av Leslie Marmon Silko - lastet ned Almanac of the Dead på lesebrettet, men fikk aldri begynt. 
Solaris av Stanislaw Lem - nei. 
Et eller annet av James Baldwin - nei. 
Et eller annet av John Steinbeck - nei. 
To the Lighthouse av Virginia Woolf - nei, men jeg leste The Years da. 
Mer av Angela Carter - nei. 
Allis sønn av Magnhild Haalke - nei. 

Mann, barn og hund på Høvringen
 - Kristin Lavransdatters rike. 

Fikk tydeligvis ikke lest nesten noen av dem, men jeg sparer på listen, selv om jeg ikke har noen litterære nyttårsforsett for det kommende året. Eller: Jeg må få lest Selma Lagerlöf. Det kan være et mål. 

Hva med kvinne-/mannstatistikken i året som gikk? 41 av 49 bøker lest var skrevet av kvinner. Andelen menn var altså bare 16,3 %. Det er faktisk en god del dårligere enn i fjor... Oops! 

Hva annet av litterær relevans skjedde dette året? Kjell Askildsen døde. Joan Didion, Eve Babitz og Edward O. Wilson døde. Pappa og jeg prøvde tre ganger å få sett Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret, men det ble avlyst hver gang (og vi har fortsatt ikke sett stykket). Jeg oversatte Marian Womack til tidsskriftet Mellom, og leste utdrag fra novellen på Litteratur på Blå. Jeg skrev dikt for Forfatternes klimaaksjon, som jeg, etter to år, ikke lenger skal være redaksjonssekretær for (men jeg skal fortsatt være i redaksjonen). Blant annet. 

Vær så god, her kommer kåringen av årets bøker:

(Beklager til alle andre bøker og forfattere jeg leste i året 2021, for Kristin Lavransdatter og Sigrid Undset vinner i nesten hver eneste (positive) kategori.)

Beste norske

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset.

Kristin Lavransdatter i Sel. 

Beste norske debutant

Leste ingen norske debutanter i år. Eller, jeg gjorde jo på en måte det: Jeg leste faktisk Sigrid Undsets debutroman, Fru Marta Oulie, så da får jeg velge den. (Men jeg leste altså ingen norske debutanter av året.) 

Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år

Gymnadenia av Sigrid Undset. 

Årets skuffelse

The Years av Virginia Woolf. Dette må være den svakeste boka av geniet Woolf ever? 

Bobler: Min skyld av Abid Raja (altså, den var bra og interessant nok, men den var ikke så bra - jeg tror jeg hadde veldig høye forhåpninger da jeg leste et sted at den angivelig var "noe av det beste so er skrevet om å vokse opp med to kulturer).


Årets novellesamling

De kloge jomfruer av Sigrid Undset. Nydelig, liten novellesamling bestående av bare tre noveller. Tar denne samlingen over Bjørg Vik any day.

Tobie i Sigrid Undsets hage på Bjerkebæk. 

Årets dårligste
Sigrid Undset. Et liv av Gidske Anderson. For en utrolig rævva biografi. Anderson har nærmest skrevet av Undsets Elleve år i delene som omhandler Undets unge år, og ellers hoppet bukk over alle årene i USA. 
Boblere: The Faber Book of Greek Legends av Kathleen Lines (red.). Veldig tørre gjenfortellinger. 

Årets bok skrevet av en mannlig forfatter
Erobreren av Jan Kjærstad.

Årets biografi 

Menneskenes hjerter av Tordis Ørjasæter. Leste bare biografier om Sigrid Undset i år, og dette var den beste. 

Årets sakprosabok 

Tilbake til fremtiden av Sigrid Undset. 

Bobler: It chooses you av Miranda July. 

Beste klassiker

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. 

Leste store deler av
Kristin Lavransdatter mens Tobie sov. 

Beste "på tide at den var lest"

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. 

Årets pageturner
Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset.
Bobler: The Bonfire of the Vanities av Tom Wolfe. 

Beste poesi

Dikt i samling 1968 - 1990 av Eldrid Lunden. 

Årets nyoppdagelse
Clarice Lispector.
Boblere: Cathrine Knudsen, Elsa Morante og Dea Trier Mørch. 

Årets roman 

Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset.

Godt nyttår og godt nytt år!

Litteratur i desember: Biologer og dødsfall

PROSA
1. STONER av John Williams 
2. SARABANDE av Sara Sølberg 
3. ULVENE FRA EVIGHETENS SKOG av Karl Ove Knausgård

SAKPROSA
4. THE GOODNESS PARADOX av Richard Wrangham 

POESI
5. PROTOSJEL av Maria Dorothea Schrattenholz 

Mann og barn leser en av de tjuetalls brukte 
bøkene T fikk til jul. 

Det er fortsatt én og en halv dag igjen av desember, men jeg kommer ikke til å lese ferdig Spor av Louise Erdrich innen året er over, så jeg kan like godt oppsummere måneden nå, før jeg går videre og oppsummerer året. Den beste boka jeg leste i desember var Sarabande. Jeg leste ikke noen spesielt dårlige bøker, men må innrømme at Ulvene fra evighetens skog ikke klarte å holde på interessen min hele veien gjennom. Den første, lange delen om Syvert gikk nesten i ett, men da jeg kom til Alevtina kjedet jeg meg, til tross for at hun er en biolog. Eller kanskje nettopp derfor: Hun la i vei om evolusjonen på en forelesning hun holdt, og det var liksom ikke noe nytt for meg å hente der. Da var det mer interessant å lese The Goodness Paradox, om evolusjonen av menneskenes (mangel på) aggresjon (selv om jeg var litt skeptisk til noen av metodene). 

Apropos evolusjon og biologi, Edward O. Wilson døde nå i romjula. Hvil i fred, Wilson og elvemuslingene. Han var forøvrig ikke den eneste forfatteren som døde i desember, det gjorde også både Joan Didion og Eve Babitz. Didions Play it as it lays nådde til topps i fjorårets kåring av årets bøker. Vi får snart se hvilke bøker som når opp i år. 

Gledelig romjul så lenge!

The most dangerous worldview is the worldview of those who have not viewed the world.

- Alexander von Humboldt

The test of a first-rate intelligence is the ability to hold two opposed ideas in the mind at the same time, and still retain the ability to function. I must hold in balance the contradiction between the dead hand of the past and the high intensions of the future.

- F. Scott Fitzgerald

Litteratur i oktober og november

Fint utdrag fra Sara Sølbergs "Sarabande". 

Enda en gang er jeg supertreig med månedslistene. Er dette et tegn på bloggens død? Er det snart over og ut for denne over tiårige lange sysselen? Hvem vet, jeg vet ikke, bortsett fra at jeg altså klarte det denne gangen også.

Det går fortsatt labert med lesinga for tiden, av samme grunn som sist: jeg er så mye syk. Toåringen drar med seg alskens fra barnehagen. Men noe fikk jeg lest. Den andre kvinnan var en gjenlesning, og romanen var like god som jeg kunne huske den, kanskje enda bedre? Det var i hvert fall det beste jeg leste på disse to månedene. Ikke en gang Sigrid Undset nådde høyere denne gangen, men så var heller drama hennes greie, selv om I grålysningen var umiskjennelig typisk Undsetsk samlivsdrama. Interessant å lese den, i hvert fall. 

Nå har jeg nettopp bestilt Vold og makt av Hannah Arendt, håper den komme i postkassa på mandag. Enn så lenge: God helg! God førjulstid!

PROSA

1. DEN ANDRA KVINNAN av Therese Bohman
2. HVA ER DET MED MOR av Vigdis Hjorth

TEGNSERIE
3. ZELDA: UTEN RETNING OG UTEN DEKNING av Lina Neidestam

POESI
4. 25. SEPTEMBER-DIKTENE av Joakim Kjørsvik

SKUESPILL
5. I GRÅLYSNINGEN av Sigrid Undset

Litteratur i august og september

Tobie leser. 

SAKPROSA

1. MIN SKYLD av Abid Raja

2. IT CHOOSES YOU av Miranda July

PROSA

3. HUS OG HJEM av Helle Helle 

4. MEG, MEG, MEG av Kjersti A. Skomsvold

Her er jeg, veldig sent ute med månedsoppsummeringene! Det har aldri skjedd før.

Jeg har vært så mye syk og dårlig i høst, har måttet avlyse og takket nei til så mye, og knapt fullført en bok. Når jeg først har gjort det, har det stort sett vært bøker jeg har lest før. På lista er biografien til Abid Raja den eneste nye boka. Måtte nesten lese den da en kritiker beskrev den som "noe av det beste som er skrevet om å vokse opp med to kulturer" (jeg parafraserer). Kan ikke si jeg er enig, selv om det var interessant. 

Fortsatt befinner jeg meg i en periode hvor jeg bare orker å lese gamle ting, det føles så uoverkommelig å starte på noe ukjent, det krever liksom så mye mer. Jeg vet ikke en gang om det er over ennå. 

Jeg føler ikke jeg har så mye å melde, til tross for det lange fraværet, men til uka er det slippfest for Sara Sølbergs nye roman Sarabande. Det blir nok bra!

BAHASA INDONESIA

Opprinnelig publisert på Forfatternes kliamaaksjon.



I

surrende mellom templer
tussmørket allerede har begynt å suge inn
i skogdypet
har barnet ennå ikke lært å snakke, er
barnet prisgitt sin mor
hun kjenner språket hans

hver dag protesterer vi inne i skogen, i pinneparadiset
er vi mennesker av skogen
orang hutan
vi klatrer og hviler på moser
mens vann siger gjennom Atlantis’ veinett

II

jeg basker i visjoner
helt til jeg er mitt ulegerte selv igjen
mens byen synker, og selv om skuffelsen
nesten ikke er til å holde ut
må jeg innrømme at det er akkurat
de tingene jeg ikke kan få
som holder meg i live

III

hvem teller de søtten tusen eller flere omliggende øyer
hvor skogsfolkene bor
i landet hvor menneskene har to ord for vi

rommer vi alle?

eller
utelukker vi
den som blir snakket til?

IV

jeg er hans orang tua
hans
gamle menneske

V

grunnvannet forsvinner
fra ti millioner mennesker
og deres infrastruktur

becak, bajaj, angkot, ojek, oplet
mopeder, personbiler
ønsker personer til leie!

VI

jeg har ennå ikke oppdaget
hva morsmålet mitt er
dessverre tror jeg uansett
at det ikke lar seg skrive ned

jeg tror det må bli hvor det er
et eksternt anliggende
i det tropevarme mørket
mellom mine organer

Litteratur i juli: Bjerkebæk, appelsinhunder, dikt og kommende hendelser

Tobie i hagen på Bjerkebæk. 

PROSA
1. MULIGHETENE av Cathrine Knudsen

SAKPROSA
2. MORSLINJER av Madeleine Schultz


Leste bare to bøker i juli, men brukte til gjengjeld tid på å besøke i Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk i Lillehammer, Høvringen (hvor Undset tilbragte flere somre på en seter), og Kristin Lavransdatter-statuen utenfor Nord-Sel kirke. Vi prøvde å besøke kulissene til filmen også, men det var dessverre stengt. 

Da vi kom hjem lå nyeste nummer av tidsskriftet Mellom i postkassen. Der har jeg bidratt med en oversettelse av Marian Womacks spekulative novelle "Orange Dogs" fra samlingen Lost Objects. I tillegg er det masse annet gøy i bladet, bl.a. en oversettelse av fantastiske Camilla Grudova (gjort av Julia Wiedlocha)! Lansering av nummeret viet feministisk sci-fi skal foregå på Blå tirsdag den 17. august kl. 18. Jeg skal lese et utdrag fra "Appelsinhundene". 

Det er imidlertid ikke det eneste arrangementet jeg skal lese på denne måneden, jeg skal også lese (mine egne) dikt (!!!) på Poesi i Grenseland. Hendelsen finner sted på Litteraturhuset i Fredrikstad, lørdag 28. august kl. 19. Jeg grugleder meg! Skal jeg lese med alle de erfarne poetene, liksom? Ja, det skal jeg visst. 

Siden jeg er så godt i gang med å fortelle om arrangementer, kan jeg jo like godt også reklamere litt for en samtale på (nyoppstartede) Jorddøgn litteraturfestival (selv om det er neste måned). Cathrine Knudsen, Heidi-Anett Haugen og jeg skal snakke om dystopier, klimaendringer og landbrukets fremtid på en bar i Bryne. Dette skal skje på Mellombels lørdag 4. september kl. 17. 

Sees, kanskje?

Veldig kult cover!

Litteratur i juni

Noen er veldig glad i ved.

PROSA
1. DEN SISTE HJELPEREN av Cathrine Knudsen
2. ARTUROS ØY av Elsa Morante
3. DE KLOGE JOMFRUER av Sigrid Undset 
4. MORGENGAVEN av Dea Trier Mørch

SAKPROSA 
5. TILBAKE TIL FREMTIDEN av Sigrid Undset

POESI
6. DIKT I SAMLING 1968 - 1990 av Eldrid Lunden

I juni leste jeg Undset igjen: Den triste novellesamlingen De kloge jomfruer. Jeg tror den var noe av det beste (og tristeste) jeg leste denne måneden. Jeg likte også veldig godt Den siste hjelperen, bedre enn til og med Manuell, og Arturos øy, så mye at jeg nå har Morantes Historien liggende klar til å leses. Kanskje etter at jeg har lest Undsets gjenfortelling av sagnet om Kong Artur og ridderne av det runde bord. 

Jeg tror jeg har funnet et skjema for Dea Trier Mørchs bøker: Jeg synes de er interessante i begynnelsen, kanskje den første tredjedelen, før resten er litt meh, men jeg fortsetter å lese likevel fordi bøkene tross alt er temmelig lettleste, uten å være dumme. En slags guilty pleasure? 

Å, vent! Jeg holdt på å glemme Undsets Tilbake til fremtiden. Det var virkelig en reiseskildring utenom det vanlige. Jeg er egentlig ikke så glad i reiselitteratur, men Tilbake til fremtiden var vel verdt tiden. Hysterisk til tider. Den er forresten gitt ut i ny utgave nå nylig, med etterord av Morten Strøksnes (hvis reiseskildringer jeg liker svært godt). Min er dog en utgave fra 1942, året hvor boka faktisk ble gitt ut for første gang. Jeg skjønner godt hvorfor det amerikanske forlaget først var skeptisk til utgivelsen, fordi den kunne støte russerne. Tips til sommerlesning der, altså!

Blader og bookis

I våres fikk jeg en liten bunke av årets Gymnadenia, og siden det nå er sommer og lesetid tenkte jeg at noen her kanskje kunne tenke seg et eksemplar? Gymnadenia er medlemsbladet til Sigrid Undset-selskapet og tar for seg alt Sigrid Undset. Hva mer kan en ønske seg av et blad? Ikke noe! Hehe. 

Jeg sender bladet mot porto på Vipps (45 kr). Send en e-post til kathleen.rani.hagen[a]gmail.com.

Jeg har forresten fått meg konto på Bookis. Det er ganske lenge siden, men jeg tror ikke jeg har nevnt det her. Jeg selger nemlig en haug med bøker, f.eks. The Girls av Emma Cline, Kjønn og ukjønn: ordhistoriske essay av Kristin Fridtun, og Kinderwhore av Maria Kjos Fonn, og jeg legger stadig ut nye. Kan selvfølgelig slenge med et Gymnadenia hvis noen her som vil ha bladet kjøper noe fra meg derfra. 

En liten bunke Gymnadenia ved siden av
Sigrid Undsets gjenfortelling av sagnet
om Kong Artur og sverdet i steinen. 

Litteratur i mai: Brönte, Woolf og Undset

 PROSA 
1. SKIPET I FLASKEN av Dea Trier Mørch
2. MANUELL av Cathrine Knudsen 
3. DE UADSKILLELIGE av Simone de Beauvoir
4. THE YEARS av Virginia Woolf

The Years. 

I mai leste jeg faktisk ikke Sigrid Undset, MEN jeg var med Sigrid Undset-selskapet på middelaldervandring i Kristin Lavransdatters Oslo. Kan og nevne at Virgina Woolf, som jeg leste i mai, er født samme år som Undset, og at Tilbake til fremtiden ble med til karantene i England. For her er jeg altså nå, i Yorkshire, til tross for korona. Like greit at jeg er cancelled på Twitter når jeg driver med slikt. Tilfeldighetene skal ha det til at jeg befinner meg ikke så langt unna Brönte-søstrenes hjem (og Undset var jo svært begeistret for dem!). 

Jeg skulle til å skrive at Manuell var den beste romanen jeg leste i mai, hvilket stemmer, men i dag leste jeg ferdig Den siste hjelperen av Cathrine Knudsen, og den er enda bedre! For en skatt av et forfatterskap. Grunnen til at jeg leser bøkene til Knudsen til tross for at de er ganske nye, er at jeg skal delta i en forfattersamtale med Knudsen på Jorddøgn litteraturfestival til høsten. Gleder meg til en tur til Jæren. 

Ellers, det kjipeste jeg leste i mai var The Years. For en utrolig kjedelig (!) Woolf-roman. Jeg visste ikke at det var mulig, men nå vet jeg det. 

Litteratur i april: Undset-året mitt fortsetter

Undset-året mitt fortsetter: I april leste jeg enda en biografi om Undset. Ørjasæters biografi var veldig mye bedre enn Gidske Anderssons. (Ikke at det skal så mye til, i og med at Anderssons var fryktelig dårlig - ja, jeg skjønner ikke en gang at den ble utgitt?) I tillegg leste jeg to av Undsets middelalderromaner før-Kristin Lavransdatter. Voldsomme greier. Skjønner ikke romantiseringen av vikingtiden etter å ha lest disse. Jeg kjente jo til blodhevn og det å sette uønskede barn ut i skogen, men denne kunnskapen har liksom ikke vært så virkeliggjort og levende for meg som det ble i Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis og Sankt Halvards liv, død og jærtegn (som begge foregår i tiden rundt kristningen av Norge). Syntes det var skikkelig uggent å lese om, grøss. 

Ellers sjekket jeg ut Willa Cather fordi hun ble en venn av Sigrid Undset under sistnevntes år i USA, og Ragnhild Jølsen leste jeg fordi Sigrid Undset skrev så godt om henne i et brev til sin venninne Nini Roll Anker. (Altså, jeg er på det nivået av Undset-interesse nå.)

Nevnte jeg forresten at deler av sommerferien skal tilbringes i Høvringen, hvor gården til Kristin Lavransdatter angivelig skal ha vært, og i Lillehammer? Tenk at jeg har vært i Lillehammer så mange ganger uten å ha fattet noen interesser for Bjerkebæk før! Sprøtt. 

I Erobreren, den eneste boka skrevet av en mann som jeg leste denne måneden, lager forresten hovedpersonen, Jonas Wergeland, en tv-serie-episode om Sigrid Undset. Episoden beskrives så klart i detalj, flere sider, tror jeg, og følgende er en en meget fin beskrivelse av Undset, må jeg si. Jeg skal ikke sitere noe, for dere kan jo bare lese Kjærstad selv. 

Påsken har passert for lengst, det er blitt mai og jeg leser Cathrine Knudsen. Med andre ord bryter jeg nyttårsforsettet, men mer om hvorfor jeg tillater meg det siden. Snart blomstrer syrinene!

Tok ingen bilder av bøker i april, så her får
dere i stedet et bilde av noe bøker lages av. 

PROSA

1. ERORBREREN av Jan Kjærstad
2. MY ÁNTONIA av Willa Cather 
3. FORTELLINGEN OM VIGA-LJOT OG VIGDIS av Sigrid Undset
4. SANKT HALVARDS LIV, DØD OG JÆRTEGN av Sigrid Undset

5. RIKKA GAN av Ragnhild Jølsen

SAKPROSA

6. MENNESKENES HJERTER av Tordis Ørjasæter

7. THE SURRENDERED WIFE av Laura Doyle 

Litteratur i mars: Et brutt nyttårsforsett

Langt inn i april er vi allerede kommet, og jeg har ikke hatt tid til å lage denne lista før nå. I påsken var vi på hytta og sagde ved, kasta pinner i sølepytter og knuste is. Jeg leste to halve bøker, that's it, men mer om dem ved neste måneds oppsummering. 

I mars klarte jeg å bryte nyttårsforsettet mitt! En bekjent tipset meg om romanen Indelicacy, jeg kjøpte og lastet den ned i god tro om at det var en gammel roman, og da jeg innså at den er fra i fjor, hadde jeg allerede rukket å bygge opp en iver til å lese boka, så jeg tenkte: Ok, jeg tillater meg å lese den likevel. Kanskje var det ikke så ille å bryte løftet med denne romanen, for den førte meg videre til å lese den brasilianske forfatteren Clarice Lispector, som døde i 1977. Ikke leste jeg bare én av bøkene hennes, men tre. Etter tre følte jeg likevel at nysgjerrigheten min for Lispector hadde blitt tilfredsstilt, i hvert fall for nå. 

Jeg syndet ikke flere ganger mot mitt eget løfte, for resten av tiden leste jeg Sigrid Undset: Lykkelige dager og Den brennende busk. Sigrid Undset-selskapets medlemsblad dumpet ned i postkassa, og jeg koste meg videre med podkasten Christine Lavransdatter. Har aldri vært noen stor podkastlytter, men denne hører jeg på ved enhver mulige anledning, og jeg bare ler og ler. Ordentlig gøy er det! 

Foruten anmeldelsen av Tause kilders tale i Gymnadenia, hadde jeg en tekst på trykk hos Forfatternes klimaaksjon: Menneskens gave, hvor jeg bl.a. skriver om Robin Wall Kimmerer. Ellers jobbet jeg en del med en oversettelse til tidsskriftet Mellom, men det kan jeg fortelle mer om når nummeret foreligger.

Enn så lenge: God helg og hurra for vår!

PROSA
1. DEN BRENNENDE BUSK av Sigrid Undset
2. INDELICACY av Amina Cain 
3. DAYDREAM AND DRUNKENESS OF A YOUNG LADY av Clarice Lispector
4. ÁGUA VIVA av Clarice Lispector
5. NEAR TO THE WILD HEART av Clarice Lispector
6. LYKKELIGE DAGER av Sigrid Undset


(Leste visst bare kvinner i mars, men jeg begynte faktisk på The Twenty-Seventh City av Jonathan Franzen. Før jeg la den bort fordi den var så... kjedelig, rett og slett!)

Jag såg ett träd som var större än alla andra
och hängde fullt av oåtkomliga kottar;
jag såg en stor kyrka med öppna dörrar
och alla som kommo ut voro bleka och starka
och färdiga att dö;
jag såg en kvinna som leende och sminkad
kastade tärning om sin lycka
och såg att hon förlorade.

En krets var dragen kring dessa ting
den ingen överträder.

- Edith Södergran

“We continue to embrace economic systems that prescribe infinite growth on a finite planet, as if somehow the universe had replaced the laws of thermodynamics on our behalf. Perpetual growth is simply not compatible with natural law […]”
Robin Wall Kimmerer

Litteratur i februar: Mer Sigrid Undset!

Under siste oppsummering spurte jeg meg selv om dette året ville bli et slags Sigrid Undset-år. Etter denne måneden tyder svaret å være ja. Jeg har lest Kristin Lavransdatter og det var fantastisk. Kristin Lavransdatter er noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Det er helt utrolig hvordan Undset klarer å veve sammen menneskenes liv. I ukene jeg leste trilogien tenkte jeg på Kristin stadig. Jeg tenkte på Kristin i ukene etterpå, og jeg tenker fortsatt på Kristin og de andre menneskene i romanen. Jeg har lest en biografi om Undset, jeg har lest de berømte første ordene av Fru Marta Oulie og alle ordene som følger , og jeg har funnet lesesirkel-podcasten Christine Lavransdatter som jeg hører på mens jeg lager middag. Jeg har meldt meg inn i Sigrid Undset-selskapet og lagt planer om å besøke Bjerkebæk i sommer. Nå leser jeg Undsets Den brennende busk etter å ha forlatt Paul Selmer i Gymnadenia. Jeg er mildt sagt hekta. 

Har jeg egentlig noe annet å melde enn at Sigrid Undset er helt utrolig? Ja, for så vidt oppdaget jeg også Dea Trier Mørch, og det var fint. Henne skal jeg lese mer av, men jeg skal først lese stabelen av Undset-bøker som venter. Gleder meg, gleder meg. 

PS: Leste 0 menn i februar! Skylder på at måneden var kort, og at Erlend av Husaby, Lavrans, Kristins ni sønner, broder Edvin og Simon Darre tok sin tid. 

PROSA
1. KRISTIN LAVRANSDATTER: KRANSEN av Sigrid Undset 
2. KRISTIN LAVRANSDATTER: HUSFRUE av Sigrid Undset
3. KRISTIN LAVRANSDATTER: KORSET av Sigrid Undset 
4. FRU MARTA OULIE av Sigrid Undset
5. VINTERBARN av Dea Trier Mørch

SAKPROSA
6. SIGRID UNDSET. ET LIV av Gidske Anderson


ANNET
7. THE FABER BOOK OF GREEK LEGENDS av Kathleen Lines (red.)

"The Very Hungry Caterpillar" ble
lest for ente gang. 

Jeg tok nesten ingen "bokbilder" i februar, så
 dere får dette bildet i stedet. For en utrolig
deilig vintermåned det var! Mange
minusgrader og full av snø!

Alone is a word without meaning in the forest. 
Robin Wall Kimmerer

Litteratur i januar: Sigrid Undset, Tom Wolfe m.m.

En måned har gått siden jeg begynte på mine litterære nyttårsforsetter, og jeg har ikke lest én kjedelig/meningsløs bok. Ikke at jeg har lest så mange, men det har jeg aldri hatt som mål. I desember begynte jeg å lese Sigrid Undset, og i januar fortsatte jeg med det. Først Gymnadenia, hvor jeg ble revet med av Peter Selmers liv i Kristiania og Trondhjem, deretter begynte jeg på første bok i Kristin Lavransdatter og ble bare enda mer revet med av Kristins liv. Jeg har fortsatt noen sider igjen av Kransen, og flere bøker av Undset ligger og venter rundt forbi. Jeg tror jeg er hekta. Tyder dette på at dette året blir et slags Sigrid Undset-år for meg? I så fall er det ikke meg i mot. 

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg leser veldig mange kvinnelige forfattere i forhold til mannlige, men i årets første måned har jeg faktisk lest flere menn enn kvinner, og ikke bare det, men jeg ble helt oppslukt av The Bonfire of the Vanities, som aller først minnet meg om en slags sympatisk Bret Easton Ellis, men så viste det seg at den var mye bedre enn som så, og enda den ble skrevet i 1987, fortsatt relevant og dagsaktuell. Jeg må lese mer Tom Wolfe! Tenk, en (for meg) ny mannlig forfatter jeg lot meg begeistre av! Det skjer ikke så ofte. 

I går skulle jeg egentlig sett teaterversjonen av Steinbecks Om mus og menn, men det ble avlyst for en stund siden, så da utsatte jeg også å lese romanen. Og apropos menn og kvinner, The Paris Review har en artikkelserie som heter Feminize Your Canon som er verdt å sjekke ut (og som neppe gjør det lettere for meg å lese flere mannlige forfattere). F. eks. kan du lese om Dorothy West og hvordan hennes romaner om middelklassen ikke ble sett på som "fargede nok". (For alle fargede skal jo liksom ha strevsomme liv, eller som Thulani Davis sa etter at The Wedding ble publisert: “The complexity of our universe is generally not reflected in the mainstream media, where blacks are usually viewed as working class, unemployed, troubled by pathologies. For me, all the pieces of the pie help give a more rounded view of our world.”)

Det må sies at selv om jeg ikke leste noe kjedelig/meningsløst denne måneden, så syntes jeg ikke nødvendigvis at alt var bra. Diktsamlingen Sangen i verkstedhallen var for så vidt interessant, men det ble for mye Mao og Stalin for meg. Tom Wolfe skrev i forordet til The Bonfire of the Vanities hvordan Zola beskrev gruvearbeidernes kår ved å skrive om hestene deres - hestene som blir født nede i gruva, som jobber uten å se lyset noen gang, blir blinde, lever hele livet sitt nede i gruva, og til slutt dør der nede. Asbjørn Eldens dikt er ikke slik, men er mer som kampspråk, og da blir det for propagandistisk til at det blir bra poesi. 

Klassekampen trykket et bilde av Barbara 
Comyns (som jeg aldri har sett før) 
i et essay om en bok om forlaget Virago.

En stabel bøker som jeg handlet fra 
feministbokhandelen Gullberg & Bostadløkken. 

En annen ting jeg oppdaget i januar, var at debutboka mi dukket opp i julekalenderpodcasten Det store i det små. Tittei!

PROSA
1. GYMNADENIA av Sigrid Undset
2. THE BONFIRE OF THE VANITIES av Tom Wolfe

POESI
3. SANGEN I VERKSTEDHALLEN av Asbjørn Elden

Kvinner og menn i desember (og i året som gikk)

I desember leste jeg sju kvinner og to menn. Eller 78 % kvinner og 22 % menn om du vil. 

La oss se hvordan det blir i forhold til statistikken for hele 2020: 

Antall bøker lest: 83
Antall bøker skrevet av kvinner: 61
Antall bøker skrevet av menn: 23

En av bøkene har både en kvinnelig og mannlig redaktør, og den er altså grunnen til summen av de to nederste tallene blir én mer enn antall bøker til sammen. Jeg trekker fra denne under utregningen av prosenter, så det går opp: 73,2 % av bøkene jeg leste i 2020 var skrevet av kvinner, mens 26,8 % var skrevet av menn. Det er faktisk litt bedre enn året før!

Noe bemerkelsesverdig som jeg la merke til under oppsummeringen av årets bøker, er at til tross for at jeg leste mange flere bøker av kvinnelige forfattere, er andelene kvinner og menn i de positive klassene i kåringen helt jevnt fordelt! Kan jeg tolke dette som at selv om jeg leser få bøker skrevet av mann, er til gjengjeld de jeg leser svært gode? En roman skrevet av en mann ble tross alt årets bok!

I år skal jeg som sagt bare lese bøker skrevet før år 2000. Kommer det til å påvirke trenden? Vi får se!

Utdrag fra The Poisonwood Bible av 
Barbara Kingsolver.

Litteratur i desember

Godt nytt år!

Det er alltid litt rart å dvele ved fjorårets anliggender når det er januar, men en oppsummering av foregående måneds lesning må til. I fjorårets siste måned leste jeg: 

SAKPROSA
1. PEPPERMØ av Malin Lindroth
2. THE SPELL OF THE SENSUOUS av David Abram 
3. THE NEXT GREAT IMMIGRATION av Sonia Shah 
4. TAUSE KILDERS TALE av Christine Myrvang 

5. BRAIDING SWEETGRASS av Robin Wall Kimmerer

PROSA
6. SISS OG UNN av Inger Bråtveit 
7. THE SECRET DIARY OF ADRIAN MOLE av Sue Townsend 
8. ELLEVE ÅR av Sigrid Undset 

POESI 
9. RENDANG av Will Harris

Jeg tjuvstartet på nyttårsforsettene, slettet applikasjoner på telefonen, bl.a. e-posten! Livet mitt har allerede bedret seg, og nå er jeg blitt hekta på Sigrid Undset?! Fullførte i dag en lengre anmeldelse av Tause kilders tale til neste nummer av tidsskriftet Gymnadenia, og holder for tiden på med romanen Gymnadenia. Elsket Elleve år. Elsker at jeg gjenkjenner meg selv i et barn som vokste opp Kristiania i slutten av det nittende århundre. Ikke er vi mennesker bare like fra sted til sted, men fra tid til tid. Kanskje er det opplagt, kanskje er det underlig at jeg lar meg overraske, det er jo ikke første gang. 

Ellers gjenstår statistikk for antall kvinner og menn lest i løpet av 2020. Følg med, jeg har oppdaget noe som muligens er sjokkerende?!

En stabel bøker jeg fikk 
til bursdagen. 

En bok jeg leste mens T sov oppå meg.

Bare noen fine tulipaner jeg fikk
da jeg fylte år.