Viser innlegg med etiketten hylleblomst. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hylleblomst. Vis alle innlegg
tirsdag 7. august 2012
Jeg sier snart må jeg kjøpe togbilletten
Jeg har ikke lest alle bøkene jeg ville lese, jeg har ikke handlet rundtsykker og avocado og ligget i parken slik vi gjorde før, en tidligere sommer, denne har foregått i ræserfart; jeg har stått på en veranda og snakket med en venninne og det føltes som fem minutter, men var i realiteten to timer; jeg skulle ta en tur med rutebåten over til en øy, men det regnte den dagen, og en annen dag syklet jeg i stedet; jeg har badet i ferskvann og saltvann og blitt trukket til isdisken inne på Kiwi som en magnet mot en annen, jeg har hørt på jubelen til jenter som ser på sport mens jeg har drukket rødvin, en flaske jeg åpnet, men ikke fikk drukket opp, for før den var over måtte vi gå; jeg har ventet på en fortauskant mens jeg har lest Michel Houellebecq, men ikke lenge nok til at den jeg ventet på rakk å komme, jeg dro videre før det, vi måtte ringes senere for å nå hverandre; hvor er tålmodigheten?, jeg har ikke sendt opp seilflyet, for det har blåst sånn, og en dag skulle vi på museum, men noen våknet så sent og da noen våknet, skulle noen ha frokost nede i byen, så vi rakk aldri å dra dit, nå er utstillingen tatt bort; jeg har ikke skrevet noe noen har fått lese, jeg brukte flere uker på å svare på et brev; jeg har kommet for sent hjem til å spise middag (vi har lagd middag på vårt eget kjøkken fire ganger); vi lå en time ved sjøen, jeg sovnet, da jeg våknet føltes det som om vi hadde vært der et øyeblikk, bortsett fra at jeg var litt ør i hodet, det bevitner en lengre tid; jeg skulle gjerne sagt mer, jeg skulle gjerne sovet lengre om morgenen oftere, jeg skulle gjerne ligget i gresset en dag til; hver gang jeg drar fra tenker jeg at jeg ikke var der lenge nok; jeg sier nei til overtid, jeg har ikke tid, penger er ikke alt; ta sykkelen, så slipper du å gå, sier noen til meg når jeg skal på butikken og kjøpe sigaretter og pære-is; jeg sykler fra en konsert (i skogen) til en annen (på en takterrasse); jeg venter utålmodig på vaskemaskinen, på at den skal bli ferdig; jeg sier snart må jeg kjøpe togbilletten, før den blir for dyr, men det er for sent, den har blitt dyr (jeg må kjøpe den likevel); nå er det gått to måneder siden vi dro, nå drar vi snart igjen, vi har vært her i to måneder, han har ikke malt verandaen (det har aldri vært tre dager med sol på rad); jeg har ikke drukket all hylleblomstsaften i kjøleskapet; jeg har ikke vært på den økologiske kaféen og spist lørdagsbrunsj, jeg har ikke vært på raw food-restauranten og spist rå middag og drukket smoothie, men jeg har spist mange burgere; jeg har min siste dag på jobb på torsdag, etter det må jeg levere kortet tilbake; jeg har ikke reist noe sted; jeg har ikke bestilt et nytt mobiltelefonabbonnement, selv om det er en måned siden jeg sa jeg skulle det; vi har tre Barbapapafigurer oppå skapet på kjøkkenet og mange kinderegg i magen; vi har glemt å tømme søpla denne gangen også; jeg vet ikke hva jeg skal ha med når jeg drar, jeg lurer på om jeg kommer til å finne en skrivepult på Fretex, det er viktigst av alt, viktigere en seng; jeg lurer på om jeg kan få tak i en japansk sovematte, jeg vil heller ha det enn en seng; jeg har valgt tre emner til det kommende semesteret, ett for mye, jeg lurer på om jeg kommer til å få det til, et av dem er på et annet fakultet enn det jeg regner som mitt; jeg vet når vi sees igjen; plutselig er det ikke flere penger på kontantkortet og jeg må vente på at andre ringer meg, jeg kan ikke nå ut; jeg har sett halvparten av alle filmene vi har satt på, avbrutt av trøtthet; jeg har pusset tannbørsten i stykker, men ikke tenkt på å kjøpe en ny; jeg har spist mange nektariner mens jeg har sittet på bussen og tenkt eller lest; jeg har fortsatt flere kasser med bøker å bli kvitt, har solgt tre og gitt bort tre, to av dem havnet på et gavebord sammen med en flaske malibu, den ble borte etterhvert; jeg var redd du skulle bli borte; jeg hørte på biene på verandaen, var av og til redd og gikk inn, andre ganger dumdristig og da ble jeg sittende i en av de hvite plaststolene.
torsdag 26. juli 2012
Arme riddere
De verste fagene jeg visste da jeg gikk på grunnskolen var de praktiske fagene. Jeg var aldri særlig praktisk anlagt. Jeg hata sløyd; sagflisstøv i neseborene to skoletimer i strekk, kjedsommeligheten av å pusse med sandpapir og redselen for å skade fingrene -- sløydlærerne manglet en finger eller to, alltid, hver eneste av dem. Jeg lå våken hver tirsdag kveld og grudde meg til morgendagen, de to første timene med sløyd. Ikke var jeg glad i kunst og håndverk heller; husker han jeg var forelska i mobba strikkelappen min, som lagde et stort, stygt hull i det store lappeteppet hele klassen var med i; og symaskinene som aldri ville samarbeide med meg og at jeg alltid måtte rekke opp hånda og spørre om hjelp (en sjeldenhet, noe jeg aldri gjorde i teoretiske fag) samtidig som jeg var redd jeg hadde ødelagt den og kom til å få kjeft. Og maling, jeg hata å male, jeg har mislikt å male siden jeg gikk i barnehagen; alt sølet, spesielt med vannmaling, og misfornøydheten over at fargene ikke ble som jeg ville de skulle være, begrensningen som lå i fargene rød, blå og gul, den alltid stygge grønnfargen jeg fikk ut av gul og blå, den ble aldri min favorittgrønnfarge; og for ikke å snakke om leire og hekling og sølvsmiing, hvor jeg etset fingrene mine i et eller annet stoff og det klødde og klødde. Gym er et kapittel for seg selv. Det beste med å være ferdig med skolen, er å aldri ha mer gym. Hver gang jeg tenker på at jeg aldri mer skal være med på en gymtime, blir jeg glad i hele sjela. Det er som en enorm byrde har lettet fra skuldrene. Hver gang jeg trenger å se lyst på livet, tenker jeg bare på at jeg aldri, aldri, aldri mer skal ha en gymtime i mitt liv. Å, halleluja.
Og så var det heimkunnskap. Et fag jeg hata så mye at det hendte jeg feiket på meg sykdom for å slippe. Jeg løy til min mamma, som egentlig nok skjønte det når jeg var syk eller ikke, men alltid lot det passere for det måtte virkelig være noe fælt når jeg løy på meg at jeg var syk.
Jeg hadde matallergier da jeg var liten og hadde med meg melding i meldingsboka om det til lærenen, som fnøs av det, det kunne ikke være sant, men det var sant, jeg tålte ikke sitrusfrukter, kylling, gulrøtter, nøtter. Han trodde bare at jeg var vrang og ikke ville smake. En gang skulle jeg lage brun saus, men den ble hvit. Den hadde samme smak som den brune, men det var feil farge, jeg måtte lage en ny. Og så husker jeg at hun ene heimkunnskapslærenen gjorde noe som var så jævla urettferdig at jeg nesten begynte å grine. Jeg husker ikke hva det var, men det var så jævla urettferdig. Kanskje fordi jeg gjorde alt galt. Jeg gjorde alltid alt galt i heimkunnskap. Jeg var helt ubrukelig. Stakkars de som var på gruppa mi. Jeg fikk ikke lov til å røre i bakverket. Kanskje når det var på tide å rulle bollene (men etterpå kunne alle se hvilke jeg hadde rulla).
Alle andre digga heimkunnskap, men jeg hata det. Jeg ville helst regne matte og skrive stil. Jeg ville heller lese nynorsk og gjøre forsøk og undersøke hypoteser i natur & miljø, lese om den kalde krigen og Cuba-krisen og om U- og V-daler og erosjon. Jeg ville heller pugge alle Europas hovedsteder og engelske gloser. Jeg ville tilogmed heller pugge tyske uregelmessige verb enn å ha heimkunnskap og gym. Å, herregud, så utafor jeg var i praktiske fag. Jeg følte meg som en loser. Det var så vanskelig. I ettertid har jeg skjønt at mye av det vi lærte i heimkunnskapen var nyttig, men jeg fikk det ikke med meg. Da jeg flyttet sammen med kjæresten min gjorde jeg ting på kjøkkenet som var helt ute av det. Det var så mange enkle, elementære ting jeg ikke visste. Jeg visste f.eks. ikke at man skulle sile melet når man baker. Det står jo aldri i noen oppskrifter! Hvordan skulle jeg vite det?!, sa jeg. Det er noe alle vet!, sa han. Ikke jeg.
En gang tegnte heimkunnskapslærenen, en middelaldrende dame, tre brødskiver på tavla. På den første tegnte hun ikke noe på brødskiva. Det var en brødskive uten smør. Heimkunnskapslæreren sa: Denne brødskiva er veldig sunn, men ikke noe god å spise. Den midterste brødskiva hadde litt smør på seg. Litt bedre å spise enn den første, og nokså sunn fortsatt. Den tredje brødskiva tegnte hun masse smør på. Hun sa: Denne brødskiva er kjempegod å spise, men veldig usunn. Jeg hadde knapt spist smør i mitt liv, for smør var noe av det ekleste jeg visste. Jeg begynte ikke å like smør før jeg var godt over tjue. Ja, det er ikke før nylig at jeg har begynt å smøre smør på kuvertbrød til fiskesuppa, og det er de eneste gangene jeg spiser smør. Jeg fortalte historien om heimkunnskapslærenen med forferdelse etterpå. Tenk at folk likte smør på brødskiva! Og så så mye! Det gjorde stort inntrykk på en spinkel jentunge.
Noe annet som også gjorde inntrykk var da jeg fant ut hva den gule greia i midten av tolvøres var laget av. Jeg som hele tiden hadde trodd at det var en eggeplomme. Og så var det ikke det, det var vaniljekrem! Og da kunne jeg plutselig spise den likevel, for det var ikke egg (egg var og er fortsatt noe av det ekleste jeg vet). Å, nam!
Men uansett hvor mye jeg hata heimkunnskap, så klarte jeg å lære noe. Det finnes nemlig et unntak. Jeg lærte meg å lage arme riddere. Jeg syntes det var så godt at jeg begynte å lage det hjemme. Senere fant jeg ut at det er det samme som french toast. Jeg lagde det flere ganger, blanda en miks av egg, melk og sukker og helte over skiver av loff i stekepanna. At det var ok å lære å lage arme riddere i heimkunnskapen når pommes fries var bannlyst, skjønte jeg ikke, for jeg visste jo at lyst brød og sukker ikke var noe sunt. For om jeg aldri ble noe særlig flink med gjøremål på kjøkkenet, så var jeg ganske god på ernæringslære. Kilojoule og kcal og forskjellen på enkle og doble karbohydrater og umettet og mettet fett og transfett og hvordan alt sammen funket inni kroppen.
Jeg tenkte på de arme ridderne her en søndagskveld da kjæresten min bestemte seg for å lage arme riddere da han så hva vi hadde: en kartong melk, egg og en halv loff som vi kjøpte i en nærbutikk på Hortemo. En søndagsåpen nærbutikk på Hortemo! Den hadde ikke en gang et navn jeg husker, for den var ikke med i en kjede! Vi kjørte forbi og måtte rett og slett besøke den, for butikker uten kjedenavn er svært eksotisk for oss som aldri har bodd på landet. Den hadde tilogmed en dør inn til en videobutikk med 18-årsgrense! Det var spennende. Vi kjøpte loff og skiver med ost før vi kjørte videre. Senere spiste vi arme riddere, med marmelade med hylleblomst i, og blåbær- & bringebærsyltetøy, mens jeg hadde en blåbær- og morellpai i ovnen. For jeg kan lage pai nå, den ble ikke så verst. Jeg lærte det av meg selv, det var jo ikke så vanskelig.
Og så var det heimkunnskap. Et fag jeg hata så mye at det hendte jeg feiket på meg sykdom for å slippe. Jeg løy til min mamma, som egentlig nok skjønte det når jeg var syk eller ikke, men alltid lot det passere for det måtte virkelig være noe fælt når jeg løy på meg at jeg var syk.
Jeg hadde matallergier da jeg var liten og hadde med meg melding i meldingsboka om det til lærenen, som fnøs av det, det kunne ikke være sant, men det var sant, jeg tålte ikke sitrusfrukter, kylling, gulrøtter, nøtter. Han trodde bare at jeg var vrang og ikke ville smake. En gang skulle jeg lage brun saus, men den ble hvit. Den hadde samme smak som den brune, men det var feil farge, jeg måtte lage en ny. Og så husker jeg at hun ene heimkunnskapslærenen gjorde noe som var så jævla urettferdig at jeg nesten begynte å grine. Jeg husker ikke hva det var, men det var så jævla urettferdig. Kanskje fordi jeg gjorde alt galt. Jeg gjorde alltid alt galt i heimkunnskap. Jeg var helt ubrukelig. Stakkars de som var på gruppa mi. Jeg fikk ikke lov til å røre i bakverket. Kanskje når det var på tide å rulle bollene (men etterpå kunne alle se hvilke jeg hadde rulla).
Alle andre digga heimkunnskap, men jeg hata det. Jeg ville helst regne matte og skrive stil. Jeg ville heller lese nynorsk og gjøre forsøk og undersøke hypoteser i natur & miljø, lese om den kalde krigen og Cuba-krisen og om U- og V-daler og erosjon. Jeg ville heller pugge alle Europas hovedsteder og engelske gloser. Jeg ville tilogmed heller pugge tyske uregelmessige verb enn å ha heimkunnskap og gym. Å, herregud, så utafor jeg var i praktiske fag. Jeg følte meg som en loser. Det var så vanskelig. I ettertid har jeg skjønt at mye av det vi lærte i heimkunnskapen var nyttig, men jeg fikk det ikke med meg. Da jeg flyttet sammen med kjæresten min gjorde jeg ting på kjøkkenet som var helt ute av det. Det var så mange enkle, elementære ting jeg ikke visste. Jeg visste f.eks. ikke at man skulle sile melet når man baker. Det står jo aldri i noen oppskrifter! Hvordan skulle jeg vite det?!, sa jeg. Det er noe alle vet!, sa han. Ikke jeg.
En gang tegnte heimkunnskapslærenen, en middelaldrende dame, tre brødskiver på tavla. På den første tegnte hun ikke noe på brødskiva. Det var en brødskive uten smør. Heimkunnskapslæreren sa: Denne brødskiva er veldig sunn, men ikke noe god å spise. Den midterste brødskiva hadde litt smør på seg. Litt bedre å spise enn den første, og nokså sunn fortsatt. Den tredje brødskiva tegnte hun masse smør på. Hun sa: Denne brødskiva er kjempegod å spise, men veldig usunn. Jeg hadde knapt spist smør i mitt liv, for smør var noe av det ekleste jeg visste. Jeg begynte ikke å like smør før jeg var godt over tjue. Ja, det er ikke før nylig at jeg har begynt å smøre smør på kuvertbrød til fiskesuppa, og det er de eneste gangene jeg spiser smør. Jeg fortalte historien om heimkunnskapslærenen med forferdelse etterpå. Tenk at folk likte smør på brødskiva! Og så så mye! Det gjorde stort inntrykk på en spinkel jentunge.
Noe annet som også gjorde inntrykk var da jeg fant ut hva den gule greia i midten av tolvøres var laget av. Jeg som hele tiden hadde trodd at det var en eggeplomme. Og så var det ikke det, det var vaniljekrem! Og da kunne jeg plutselig spise den likevel, for det var ikke egg (egg var og er fortsatt noe av det ekleste jeg vet). Å, nam!
Men uansett hvor mye jeg hata heimkunnskap, så klarte jeg å lære noe. Det finnes nemlig et unntak. Jeg lærte meg å lage arme riddere. Jeg syntes det var så godt at jeg begynte å lage det hjemme. Senere fant jeg ut at det er det samme som french toast. Jeg lagde det flere ganger, blanda en miks av egg, melk og sukker og helte over skiver av loff i stekepanna. At det var ok å lære å lage arme riddere i heimkunnskapen når pommes fries var bannlyst, skjønte jeg ikke, for jeg visste jo at lyst brød og sukker ikke var noe sunt. For om jeg aldri ble noe særlig flink med gjøremål på kjøkkenet, så var jeg ganske god på ernæringslære. Kilojoule og kcal og forskjellen på enkle og doble karbohydrater og umettet og mettet fett og transfett og hvordan alt sammen funket inni kroppen.
Jeg tenkte på de arme ridderne her en søndagskveld da kjæresten min bestemte seg for å lage arme riddere da han så hva vi hadde: en kartong melk, egg og en halv loff som vi kjøpte i en nærbutikk på Hortemo. En søndagsåpen nærbutikk på Hortemo! Den hadde ikke en gang et navn jeg husker, for den var ikke med i en kjede! Vi kjørte forbi og måtte rett og slett besøke den, for butikker uten kjedenavn er svært eksotisk for oss som aldri har bodd på landet. Den hadde tilogmed en dør inn til en videobutikk med 18-årsgrense! Det var spennende. Vi kjøpte loff og skiver med ost før vi kjørte videre. Senere spiste vi arme riddere, med marmelade med hylleblomst i, og blåbær- & bringebærsyltetøy, mens jeg hadde en blåbær- og morellpai i ovnen. For jeg kan lage pai nå, den ble ikke så verst. Jeg lærte det av meg selv, det var jo ikke så vanskelig.
tirsdag 3. juli 2012
Bøkene jeg leste i juni
I begynnelsen av juni hadde jeg min siste eksamen, og etter det kunne jeg altså lese akkurat hva
jeg ville. Jeg tenkte først at sommerferie (fra litteraturpensum)
var en ypperlig anledning til å lese Ulysses eller Anna Karenina,
endelig liksom, tiden er jo der, men nei, i stedet brukte jeg juni på
å begynne på en haug med rene kosebøker (meaning bøker man leser
bare av pur, ren lyst, uten noen andre tanker bak det). Tretten bøker
er det på denne lista, men det er bare fordi jeg har tatt med de
ferdigleste. Jeg har nemlig en haug med påbegynte bøker
rundtomkring; i veska, hjemme, i ryggsekken, i skapet på jobben, hos
mamma og pappa, på kjøkkenet, i stua, på soverommet, overalt. Jeg
leser omtrent halvparten før jeg begynner på en ny bok. Det er
ganske ulikt meg, men jeg synes det óg kan være en fin måte å
lese på. Og jeg leser dem jo ferdig, eventually. F.eks. dro jeg på
Hovefestivalen med en uferdig bok jeg ikke hadde lest i på
lenge, og det var det eneste jeg hadde i fire dager, så da ble den
ferdiglest, det var ikke noe valg; lest på rullesteinsstranda til nonstop-kroneis, et deilig avbrekk på
formiddagene fra en camp som egentlig mest minner om et slags
russetreff (men det vet jeg egentlig ikke, for jeg har aldri vært på
russetreff, jeg har aldri vært russ).
Juni er den andre måneden med de lange (og få) omtalene fremfor de små (og mange). Jeg har skrevet om fire bøker og føler at det kanskje er litt lite, men jeg har jo omtalt bøkene jeg leser på andre måter, i andre tekster.
Juni er den andre måneden med de lange (og få) omtalene fremfor de små (og mange). Jeg har skrevet om fire bøker og føler at det kanskje er litt lite, men jeg har jo omtalt bøkene jeg leser på andre måter, i andre tekster.
Forøvrig har jeg opplevd litteratur
denne måneden på mange flere måter enn å bare lese bøker. På
Hovefestivalen f.eks. var jeg på litteraturscenen hver eneste dag.
På fredag høytoppleste Rannveig Revhaug to tekster, og jeg
digget begge to. Jeg måtte klappe litt ekstra!
Og mens vi snakker om bøker, i juli,
denne måneden vi nå har kommet inn i, skal min bror og jeg selge
bruktbøker (fra min personlige samling) ved Ravnedalen hver fredags-
og lørdagskveld, såfremt det ikke regner. Kanskje hjemmelaga
hylleblomssaft eller limonade også. Kom, om du befinner deg på
sørlandske trakter i sommer!
PROSA
1. PÅ STEDET MIL av Ali Smith
PROSA
1. PÅ STEDET MIL av Ali Smith
2. FIJI KITSUNE av Kristine Oseth Gustavsen
3. STIGNINGER OG FALD av Josefine Klougart
5. USYNLIGE HENDER av Stig Sæterbakken
6. THE WASP FACTORY av Iain Banks
POESI
9. HINTERLAND av Rune Tuverud
10. EG TRENG TID TIL Å SAKNA DEG av
Charlotte Riise
SAKPROSA
SAKPROSA
11. COMMITTED av Elizabeth Gilbert
TEGNESERIE
13. BERGEN – KIRKENES SERVERT PÅ
SERVIETT av Iben Sandemose
DEN BESTE BOKA
I juni har det vært flere bra bøker.
A Gate at the Stairs går av med seieren, men The Wasp Factory
følger tett på. Etter å ha lest den, kjøpte jeg straks
Walking on Glass av samme forfatter. Digga Committed også, en smart
sak om ekteskapet; om hva den innebærer i forskjellige steder i
verden, og hva den har vært og blitt til osv. På stedet mil likte
jeg også svært godt, jeg skal definitivt lese mer av Ali Smith.
DEN KJIPESTE BOKA
Eg treng tid til å sakna deg var ikke
noe særlig. Heldigvis tok den ikke lengre tid enn at jeg leste den i
løpet av en karibisk kaffe på Laura's kaffebar, rett ovenfor biblioteket,
hvor jeg gikk og leverte den igjen etterpå.
onsdag 23. mai 2012
Syden
Bergen er Syden. Sola skinner. Tilogmed brisen er brennheit. Jeg angrer på at jeg skrev alle forelesningsnotatene mine på dataen, for det er umulig å lese på skjermen ute (nei, jeg angrer egentlig ikke det, det er mye bedre å skrive på data enn for hånd). Jeg kunne kanskje printet dem ut, men da må jeg gå på biblioteket, skaffe meg mynter osv osv osv. I stedet har jeg lest dem inne og tatt hyppige kaffe-/hylleblomstsaftpauser og lest i Sara Stridsbergs Darling River ute på altanen.
mandag 21. mai 2012
Post-eksamen 1
I dag ble jeg ferdig med årets første eksamen. Jeg skrev om tragiske helter og ble skuffet over at ingen av kostsvarsspørsmålene var "Hvem er Sancho Panza?" Jeg som hadde så mye å si om det. Etterpå satte jeg meg i hengekøya og drakk hylleblomstsaft og spiste moreller og leste ikke noe pensum i det hele tatt, men i Juletre til Afrika av Svein Tarald Framnes som jeg har hatt stående i hylla driiitlenge. I et av avsnittene jeg leste diskuterte hovedpersonene Helge og Pavel faktisk Don Quixote og hans kamp mot vindmøllene. Moro! Jeg liker intertekstualitet. Og fint vær! Krysser fingrene for at det er sommer i Bergen i morra også.
torsdag 22. mars 2012
Det skal bli så bra
Musikken jeg setter på høres ut som noe jeg hørte på da jeg var ung (da jeg var ung, det høres så dumt ut, men da var det mye jeg ikke hadde som jeg har nå, og nå er det så mye jeg ikke har, som jeg hadde da), men det er ikke den samme, jeg gjenkjenner melodien likevel, jeg gjenkjenner stemmen likevel, litt annerledes, kjenner at det gir meg en matt følelse, ikke om igjen, snakker vi om igjen? Skal det alltid være slik? Skal jeg drømme om en by alltid, skal jeg drømme om en tilværelse annerledes denne, alltid? Skal jeg snakke over kaffekopper slik som denne, er det bedre nå eller var det bedre før? Var alt bedre før? Kommer alt til å bli bedre? Er aldri ting best? Når skal man slutte å se bakover, når skal man slutte å se framover? Når skal når jeg blir stor bli nå som jeg er stor. Forgjengeligheten er gjenklangen. Når skal ekkoer av steder forsvinne. Kommer jeg til å sitte på toget igjen og tenke det jeg tenkte den ene gangen, alene, da jeg var ung på vei et sted, fornøyd med å løsrive meg, endelig (det er alltid noe man må løsrive seg fra). På jakt etter å være selv, til man finner noe nytt selv og man smelter sammen og igjen føler man må dra for ikke å bli kvalt, som å hoppe fra en øy til en annen, til enda en øy; først en øy i en bakgård, til en øy på et internat, til en øy med sykkelavstand til kaia, til en øy ikke langt fra et sted jeg var, hvor du var, for du var alltid med likevel, tross misnøyen med det.
Jeg kastet det jeg hang på veggen da jeg kom da jeg ble sint, da jeg ikke lenger var sint, var den vekk. Brevet også, forlengst borte. Tenker av og til på det når musikken dukker opp, da jeg var ung, når ble jeg egentlig gammel; husker du alle de vi skulle invitere, alle blomstene vi skulle kjøpe og ha stående på bordet? Husker du maten vi skulle lage i vårt lille hjem, husker du gatene vi skulle gå, de små og de store, husker du alle vi skulle treffe; husker du alle vi traff? E jobber i en butikk hvor de selger te i løsvekt, hun har nettopp kjøpt seg en leilighet og hun har en hund. J har flyttet til København, sist jeg traff henne var på en kafé der nede, vi møttes på et sted hun kjente mye bedre enn meg, hun gikk i ett med omgivelsene, drakk hylleblomst og rom, som om hun alltid hadde vært der. Husker du A? Han spiller musikk enda, har ei kjæreste med hestehale og grønn parkas, alle drømmedamer har grønn parkas og bustete hestehaler. Husker du M, han bor i byen vår, men jeg har ikke sett ham på lenge. Jeg hørte om ham, noen hadde møtt ham på en fest, jeg var ikke nysgjerrig, men var det likevel; jeg gikk hjem alene på høye sko, ripte de opp, fikk dem fikset hos skomakeren senere, arvegods, kunne ikke la være; jeg gikk med dem da vi traff hverandre etter at du kom hjem fra Italia; hva gjorde du der egentlig? Satt du på kvistværelser og skrev? Var det der diktene kom fra? Var det der vi var? I alt vi sa vi skulle?
Jeg leste det du skrev, og jeg tenkte det minnet meg om noe annet jeg hadde lest, en annen gang, et annet sted; i en av stuene som jeg har bodd i, kanskje mens han jeg bodde med var på butikken og kjøpte en pakke sigaretter, han sa alltid han skulle slutte å røyke, men han sluttet aldri. Noen ting blir det aldri slutt på. Vi tenker det tar slutt en dag, en dag blir det annerledes, det skal bli så bra den dagen kravebena mine lager skarpe kanter i et fotografi, når de kaster skygger som aldri før; det skal bli så bra den dagen vi kan legge oss på sofaen og se opp på taket mens vi hører på cd-plater, hvem hører på cd-plater nå lenger, ikke de unge, men jeg er ikke ung, jeg er ikke ung sa jeg; det skal bli så bra når vi drar herfra, det ble ikke som jeg hadde tenkt. Det skal bli så bra når jeg kaster meg av sted igjen. Det skal alltid bli bra.
Og nå skal du dra igjen.
Jeg kastet det jeg hang på veggen da jeg kom da jeg ble sint, da jeg ikke lenger var sint, var den vekk. Brevet også, forlengst borte. Tenker av og til på det når musikken dukker opp, da jeg var ung, når ble jeg egentlig gammel; husker du alle de vi skulle invitere, alle blomstene vi skulle kjøpe og ha stående på bordet? Husker du maten vi skulle lage i vårt lille hjem, husker du gatene vi skulle gå, de små og de store, husker du alle vi skulle treffe; husker du alle vi traff? E jobber i en butikk hvor de selger te i løsvekt, hun har nettopp kjøpt seg en leilighet og hun har en hund. J har flyttet til København, sist jeg traff henne var på en kafé der nede, vi møttes på et sted hun kjente mye bedre enn meg, hun gikk i ett med omgivelsene, drakk hylleblomst og rom, som om hun alltid hadde vært der. Husker du A? Han spiller musikk enda, har ei kjæreste med hestehale og grønn parkas, alle drømmedamer har grønn parkas og bustete hestehaler. Husker du M, han bor i byen vår, men jeg har ikke sett ham på lenge. Jeg hørte om ham, noen hadde møtt ham på en fest, jeg var ikke nysgjerrig, men var det likevel; jeg gikk hjem alene på høye sko, ripte de opp, fikk dem fikset hos skomakeren senere, arvegods, kunne ikke la være; jeg gikk med dem da vi traff hverandre etter at du kom hjem fra Italia; hva gjorde du der egentlig? Satt du på kvistværelser og skrev? Var det der diktene kom fra? Var det der vi var? I alt vi sa vi skulle?
Jeg leste det du skrev, og jeg tenkte det minnet meg om noe annet jeg hadde lest, en annen gang, et annet sted; i en av stuene som jeg har bodd i, kanskje mens han jeg bodde med var på butikken og kjøpte en pakke sigaretter, han sa alltid han skulle slutte å røyke, men han sluttet aldri. Noen ting blir det aldri slutt på. Vi tenker det tar slutt en dag, en dag blir det annerledes, det skal bli så bra den dagen kravebena mine lager skarpe kanter i et fotografi, når de kaster skygger som aldri før; det skal bli så bra den dagen vi kan legge oss på sofaen og se opp på taket mens vi hører på cd-plater, hvem hører på cd-plater nå lenger, ikke de unge, men jeg er ikke ung, jeg er ikke ung sa jeg; det skal bli så bra når vi drar herfra, det ble ikke som jeg hadde tenkt. Det skal bli så bra når jeg kaster meg av sted igjen. Det skal alltid bli bra.
Og nå skal du dra igjen.
fredag 9. desember 2011
Bokfrokost vi
Nutana veggisburgere stekt i pepper og oregano, med purre.
hylleblomstte.
Verden finnes ikke på kartet av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness (red.)
torsdag 16. juni 2011
onsdag 25. mai 2011
LOL!
Dette har folk søkt på den siste uka for så å havne inne på min blogg:
skrive i presens
freaky friday titler
jagermeister hals
første, andre, tredje,
Her skriver jeg om å ikke komme inn på Skrivekunstakademiet, her skriver jeg om at det er et billig triks å skrive i presens, her skriver jeg om å bare tenke på han, her skriver jeg såvidt om Bergen, her poster jeg bilder av Charlotte, her er et innlegg som heter Freaky friday, her skriver jeg om jägermeister og vond hals, her er et metrokart over Paris (sykt fine, sant?), her skriver jeg om en auksjon Sofia og jeg hadde i garasjen (første, andre, tredje, SOLGT! til denne herremannen med dreads) og her skriver jeg om hylleblomstdrops og hylleblomstte (og Anton Tjekhov, en av mine elskede). Om ikke folk finner det de leter etter, så er det i hvertfall en liten reprise for nye lesere.
Bildekilde: weheartit.
skrive i presens
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
| ||||||||||||||
|
jagermeister hals
første, andre, tredje,
Her skriver jeg om å ikke komme inn på Skrivekunstakademiet, her skriver jeg om at det er et billig triks å skrive i presens, her skriver jeg om å bare tenke på han, her skriver jeg såvidt om Bergen, her poster jeg bilder av Charlotte, her er et innlegg som heter Freaky friday, her skriver jeg om jägermeister og vond hals, her er et metrokart over Paris (sykt fine, sant?), her skriver jeg om en auksjon Sofia og jeg hadde i garasjen (første, andre, tredje, SOLGT! til denne herremannen med dreads) og her skriver jeg om hylleblomstdrops og hylleblomstte (og Anton Tjekhov, en av mine elskede). Om ikke folk finner det de leter etter, så er det i hvertfall en liten reprise for nye lesere.
Bildekilde: weheartit.
søndag 20. mars 2011
Uke elleve/fint
Ord folk har søkt på denne uka for dermed å komme inn på min blogg. ♥
sukkerrør
sukkerrør
araberhest
hestefilmer
“verdens beste suppe”
blåbær lønnesirup
charlotte gainsbourg
dansk iskrem med flødebolle
havfruer
hylleblomst + norge
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
majo no takkyubin
snusmumrikkens vårvise
kamillak
tirsdag 17. august 2010
Matvarene jeg ville ha valgt hvis jeg bare skulle spist tretti matvarer resten av mitt liv
Her en dag spiste jeg en avocado ved å dele den i to og strø litt salt og pepper på og ellers spise den rett fra sitt eget skall. Det var da jeg tenkte på at hvis jeg kunne spise bare ti ting resten av mitt liv, så måtte avocado være en av de tingene. Følgelig begynte jeg å tenke på hva de resterende ni tingene måtte være, hvilket var vanskelig å tenke på, så jeg begynte å tenke på hvilke tretti matvarer jeg kunne spist resten av mitt liv, og litt senere kom jeg fram til denne listen.
Grønnsaker
1) Avocado. Det er jo obvious. Den er kjempegod i seg selv, helt alene, som pålegg, som tilbehør, og i tillegg kan den bli til guacamole sammen med tomat, spisskummen og hvitløk. Dessuten er den kjempesunn.
2) Spinat. Rett og slett fordi det er kjempegodt, og litt fordi det er sunt. I tillegg, hvis jeg blir lei av at risen er hvit, kan jeg farge den grønn.
3) Tomater. De mykeste og rødeste som finnes. De som det nesten er umulig å kutte opp uten at de faller sammen. Nam, nam. Og er dere alle klar over hvor mye man kan lage ut av tomater? Jeg kan lage tomatsaus (synd pasta ikke står på lista), tomatsuppe og ketsjup (også her synd at pasta ikke står på lista) f.eks.
4) Brokkoli. For det er nam-nam og kan brukes til så mangt. Hadde jeg hatt pepper på listen kunne jeg stekt små brokkolibuketter i stekepanna og spist dem bare med pepper, men jaja, det er nok godt med de krydderiene jeg har på lista også. For bare så dere vet det, verken pepper eller salt får komme med på denne listen.
5) Sjampingjong. Det er ikke det beste jeg vet, og jeg vet heller ikke om den er så veldig sunn, men jeg kan ikke skille den ad fra spinat. Ikke fra brokkoli heller. Og oregano. Og hvitløk. Det hadde vært en stor synd.
6) Aubergine. Jeg fant ut at jeg måtte ha flere grønnsaker. Dessuten kan man lage baba ganousch av aubergine og det er syyyykt godt!
Fisk
7) Laks. Jeg liker så godt som all slags fisk, men dette er den beste. Jeg liker den rå, bakt, stekt, grillet, med krydder eller uten, i suppe osv.
8) Makrell. Først tenkte jeg at jeg bare trengte én fisk på denne listen, men så tenkte jeg på dill, og når jeg tenker på dill tenker jeg alltid på makrell, og da tenkte jeg at jeg ikke kan leve uten makrell, for det er det beste jeg vet. Dessverre fikk verken rømme, poteter, agurk eller eddik plass på denne listen, men jeg får trøste meg med at dill og tomater (hallo, jeg kan lage min egen makrell i tomat) kom med.
Krydder og andre smakstilsetninger
9) Spisskummen. Det er mitt favorittkrydder, derfor.
10) Hvitløk. Jeg måtte ha noe mer å krydre maten med enn spisskummen, og hvitløk er jo godt og sunt. Hadde jeg lagd denne lista noen år tilbake hadde ikke hvitløk havnet med. Da syntes jeg hvitløk var sykt overvurdert. Det er det ikke nå lenger.
11) Oregano. Dette er min favoritturt. Og det smaker helt fortreffelig sammen med spinat.
12) Extra virgin olivenolje. Det kan man simpelthen ikke leve uten. Aldri.
13) Kokosmelk. Hvis man holder på å lage noe mat og det mangler noe eller det ikke smaker så godt, bare åpn opp en liten boks med kokosmelk og hell det oppi. Som mamma sier: "Det er kokosmelk oppi; selvfølgelig er det godt!"
14) Kecap manis soyasaus. Fordi det indonesiske kjøkken er favorittkjøkkenet mitt over alle kjøkken i hele verden; over italiensk, over gresk, over kinesisk, over japansk, over indisk, over norsk, over mexikansk, over libanesisk, over vietnamesisk, over fransk, over thailandsk any day. (Men bare så dere vet det, libanesisk/mat fra midtøsten er sykt close up.)
15) Chillipepper. Jeg liker sterk mat, end of story.
16) Dill. Fryktelig unødvendig urt. Jeg skjønner ikke at det er på lista mi, for jeg kommer ikke på noen annen måte å bruke det på en sammen med makrellen eller oppi hummusen. Men til gjengeld yter den stor glede akkurat sånn.
Drikke
17) En god musserende vin. Cava, brut eller champagne, samme det, bare den er god.
18) Hylleblomstsaft. Varm og kald. I gode og onde dager til døden skiller oss ad.
19) Matusalem-rom. Verdens beste rom som SKAL drikkes bar med isbiter. Ideel til denne lista, for da slipper jeg å ta med cola.
20) Grønn te. Jeg drikker to-tre kopper om dagen, og det har jeg ikke tenkt til å slutte med.
Hovedmat
21) Et godt, grovt brød med nøtter i. For et kjedelig, men riktig valg av matvare. Jeg kan spise det med osten, avocado, suppe, makrell i tomat, og jeg kan lage bruschetta eller kutte brødet i biter når det blir tørt og steke det i olivenolje sånn at jeg får krutonger.
22) Ris. Noe å spise den andre maten med må jeg ha, og når valget står mellom ris, pasta og poteter, da velger jeg ris. Lett!
23) Kikerter. Sammen med olivenolje, hvitløk og en rekke annet av det på lista mi kan jeg lage sykt masse god hummus! Hummmmmmmmmus.
24) Kidneybønner. Jeg fant ut at jeg måtte ha noe sånt på lista, og det er slightly bedre enn linser. Dessuten kan jeg da lage chilli sin carne. Eller bønnepostei med dill hvis jeg blir lei av avocado på brødskiven.
Frukt
25) Banan. Bra å ha når man skal lage smoothie og når man vil ha et enkelt mellommåltid med seg i veska. Pluss at hvis verden hadde vært en ønskeverden, så hadde jeg fått bananene sammen med bananblader, og da kunne jeg lagd sånne indonesiske risbolleting med bananblader rundt. Eller kan jeg kanskje det likevel, uten å gjøre bananblader til en egen matvare på listen, for når jeg tenker meg om spiser man jo ikke banabladene, den bare avgir smak til risen mens den koker. Eller noe. Kanskje regnes den som krydder da? Hm, ikke godt å vite.
26) Jordbær. Det er godteri og jeg må jo ha noe sånt også på lista.
27) Blodappelsiner. Til å spise som de er eller til å presse til appelsinjuice. Bedre enn vanlige appelsiner.
Annet
28) Sørlandschips, den med havsalt. Noe må man spise når man er fyllesyk på musserende. (Nevnte jeg forresten at musserende-fyllesyk er så veldig mye bedre enn øl- og sprit-fyllesyk?)
29) En god ost med sterk smak. Hvilken vet jeg ikke, for jeg er ikke så oversiktlig over disse ostene, men jeg vet at både brie, Norwegia og camembert er for tamme, og for tiden liker jeg best sterk blåmuggost, men det kan jeg ikke spise så mye av i lengden, eller? Dessuten kan jeg ikke bruke den til så mangt. Men poenget er altså at jeg må ha en eller annen ost på lista, og den må ha MASSE smak.
30) En eller annen for for nøtter. Først tenkte jeg at ville ha pistasjenøtter, for det er min favorittnøtt. Men sånn matmessig er cashewnøtter best. Det fungerer derimot dårlig som snacks for min del. Hvis jeg skulle valgt en nøtt som fungerte godt som begge deler hadde det vært valnøtter. Godt i maten og godt som snacks, spesielt sammen med druer. Og hva med macademianøtten? Den er også veldig god, men/og sykt mektig. For mektig til å spises som snacks alene. Da måtte jeg hatt tørkede tranebær og rosiner og peanøtter også, men sorry mac, ingen av de tre er på listen. Arrh, vanskelig!
Nådde høyt
Basilikum, karrykrydder, pinjekjerner, lakris, galiamelon, eddik, grønne oliven, grønne druer, svart pepper, vaniljeyoghurtnøtter, løk, squash, agurk, mango, gulrøtter, linser.
Absolutt ikke til vurdering en gang
Salt, kjøtt, kylling, sukker, svarte oliven, vannkastanjer, bambusstenger, tandoori masala-krydder, melk, egg, syltetøy.
Det hadde vært gøy å prøve dette i en måned eller noe for å se om det hadde funket, men det er i så fall noe jeg ikke kommer til å gjøre med det første. Denne byen bugner jo av ny mat jeg må smake.
Grønnsaker
1) Avocado. Det er jo obvious. Den er kjempegod i seg selv, helt alene, som pålegg, som tilbehør, og i tillegg kan den bli til guacamole sammen med tomat, spisskummen og hvitløk. Dessuten er den kjempesunn.
2) Spinat. Rett og slett fordi det er kjempegodt, og litt fordi det er sunt. I tillegg, hvis jeg blir lei av at risen er hvit, kan jeg farge den grønn.
3) Tomater. De mykeste og rødeste som finnes. De som det nesten er umulig å kutte opp uten at de faller sammen. Nam, nam. Og er dere alle klar over hvor mye man kan lage ut av tomater? Jeg kan lage tomatsaus (synd pasta ikke står på lista), tomatsuppe og ketsjup (også her synd at pasta ikke står på lista) f.eks.
4) Brokkoli. For det er nam-nam og kan brukes til så mangt. Hadde jeg hatt pepper på listen kunne jeg stekt små brokkolibuketter i stekepanna og spist dem bare med pepper, men jaja, det er nok godt med de krydderiene jeg har på lista også. For bare så dere vet det, verken pepper eller salt får komme med på denne listen.
5) Sjampingjong. Det er ikke det beste jeg vet, og jeg vet heller ikke om den er så veldig sunn, men jeg kan ikke skille den ad fra spinat. Ikke fra brokkoli heller. Og oregano. Og hvitløk. Det hadde vært en stor synd.
6) Aubergine. Jeg fant ut at jeg måtte ha flere grønnsaker. Dessuten kan man lage baba ganousch av aubergine og det er syyyykt godt!
Fisk
7) Laks. Jeg liker så godt som all slags fisk, men dette er den beste. Jeg liker den rå, bakt, stekt, grillet, med krydder eller uten, i suppe osv.
8) Makrell. Først tenkte jeg at jeg bare trengte én fisk på denne listen, men så tenkte jeg på dill, og når jeg tenker på dill tenker jeg alltid på makrell, og da tenkte jeg at jeg ikke kan leve uten makrell, for det er det beste jeg vet. Dessverre fikk verken rømme, poteter, agurk eller eddik plass på denne listen, men jeg får trøste meg med at dill og tomater (hallo, jeg kan lage min egen makrell i tomat) kom med.
Krydder og andre smakstilsetninger
9) Spisskummen. Det er mitt favorittkrydder, derfor.
10) Hvitløk. Jeg måtte ha noe mer å krydre maten med enn spisskummen, og hvitløk er jo godt og sunt. Hadde jeg lagd denne lista noen år tilbake hadde ikke hvitløk havnet med. Da syntes jeg hvitløk var sykt overvurdert. Det er det ikke nå lenger.
11) Oregano. Dette er min favoritturt. Og det smaker helt fortreffelig sammen med spinat.
12) Extra virgin olivenolje. Det kan man simpelthen ikke leve uten. Aldri.
13) Kokosmelk. Hvis man holder på å lage noe mat og det mangler noe eller det ikke smaker så godt, bare åpn opp en liten boks med kokosmelk og hell det oppi. Som mamma sier: "Det er kokosmelk oppi; selvfølgelig er det godt!"
14) Kecap manis soyasaus. Fordi det indonesiske kjøkken er favorittkjøkkenet mitt over alle kjøkken i hele verden; over italiensk, over gresk, over kinesisk, over japansk, over indisk, over norsk, over mexikansk, over libanesisk, over vietnamesisk, over fransk, over thailandsk any day. (Men bare så dere vet det, libanesisk/mat fra midtøsten er sykt close up.)
15) Chillipepper. Jeg liker sterk mat, end of story.
16) Dill. Fryktelig unødvendig urt. Jeg skjønner ikke at det er på lista mi, for jeg kommer ikke på noen annen måte å bruke det på en sammen med makrellen eller oppi hummusen. Men til gjengeld yter den stor glede akkurat sånn.
Drikke
17) En god musserende vin. Cava, brut eller champagne, samme det, bare den er god.
18) Hylleblomstsaft. Varm og kald. I gode og onde dager til døden skiller oss ad.
19) Matusalem-rom. Verdens beste rom som SKAL drikkes bar med isbiter. Ideel til denne lista, for da slipper jeg å ta med cola.
20) Grønn te. Jeg drikker to-tre kopper om dagen, og det har jeg ikke tenkt til å slutte med.
Hovedmat
21) Et godt, grovt brød med nøtter i. For et kjedelig, men riktig valg av matvare. Jeg kan spise det med osten, avocado, suppe, makrell i tomat, og jeg kan lage bruschetta eller kutte brødet i biter når det blir tørt og steke det i olivenolje sånn at jeg får krutonger.
22) Ris. Noe å spise den andre maten med må jeg ha, og når valget står mellom ris, pasta og poteter, da velger jeg ris. Lett!
23) Kikerter. Sammen med olivenolje, hvitløk og en rekke annet av det på lista mi kan jeg lage sykt masse god hummus! Hummmmmmmmmus.
24) Kidneybønner. Jeg fant ut at jeg måtte ha noe sånt på lista, og det er slightly bedre enn linser. Dessuten kan jeg da lage chilli sin carne. Eller bønnepostei med dill hvis jeg blir lei av avocado på brødskiven.
Frukt
25) Banan. Bra å ha når man skal lage smoothie og når man vil ha et enkelt mellommåltid med seg i veska. Pluss at hvis verden hadde vært en ønskeverden, så hadde jeg fått bananene sammen med bananblader, og da kunne jeg lagd sånne indonesiske risbolleting med bananblader rundt. Eller kan jeg kanskje det likevel, uten å gjøre bananblader til en egen matvare på listen, for når jeg tenker meg om spiser man jo ikke banabladene, den bare avgir smak til risen mens den koker. Eller noe. Kanskje regnes den som krydder da? Hm, ikke godt å vite.
26) Jordbær. Det er godteri og jeg må jo ha noe sånt også på lista.
27) Blodappelsiner. Til å spise som de er eller til å presse til appelsinjuice. Bedre enn vanlige appelsiner.
Annet
28) Sørlandschips, den med havsalt. Noe må man spise når man er fyllesyk på musserende. (Nevnte jeg forresten at musserende-fyllesyk er så veldig mye bedre enn øl- og sprit-fyllesyk?)
29) En god ost med sterk smak. Hvilken vet jeg ikke, for jeg er ikke så oversiktlig over disse ostene, men jeg vet at både brie, Norwegia og camembert er for tamme, og for tiden liker jeg best sterk blåmuggost, men det kan jeg ikke spise så mye av i lengden, eller? Dessuten kan jeg ikke bruke den til så mangt. Men poenget er altså at jeg må ha en eller annen ost på lista, og den må ha MASSE smak.
30) En eller annen for for nøtter. Først tenkte jeg at ville ha pistasjenøtter, for det er min favorittnøtt. Men sånn matmessig er cashewnøtter best. Det fungerer derimot dårlig som snacks for min del. Hvis jeg skulle valgt en nøtt som fungerte godt som begge deler hadde det vært valnøtter. Godt i maten og godt som snacks, spesielt sammen med druer. Og hva med macademianøtten? Den er også veldig god, men/og sykt mektig. For mektig til å spises som snacks alene. Da måtte jeg hatt tørkede tranebær og rosiner og peanøtter også, men sorry mac, ingen av de tre er på listen. Arrh, vanskelig!
Nådde høyt
Basilikum, karrykrydder, pinjekjerner, lakris, galiamelon, eddik, grønne oliven, grønne druer, svart pepper, vaniljeyoghurtnøtter, løk, squash, agurk, mango, gulrøtter, linser.
Absolutt ikke til vurdering en gang
Salt, kjøtt, kylling, sukker, svarte oliven, vannkastanjer, bambusstenger, tandoori masala-krydder, melk, egg, syltetøy.
Det hadde vært gøy å prøve dette i en måned eller noe for å se om det hadde funket, men det er i så fall noe jeg ikke kommer til å gjøre med det første. Denne byen bugner jo av ny mat jeg må smake.
onsdag 11. august 2010
Sorry mac
Jeg har ikke skrevet noe fornuftig her på bloggen i august, og jeg tenkte jeg skulle skrive noe nå, men det har jeg prøvd på en stund nå, og jeg har slettet alt. Jeg begynte på en tekst om Sverige, men slo det fra meg fordi jeg ennå ikke har vært i Malmø mens jeg har vært her i København (for jeg har vært der før, men det er lenge siden), jeg tror kanskje jeg kommer til å ha mer å si om det emnet når jeg har summet meg til Malmø, hvilket er planen, men ikke før Malmöfestivalen. Jeg begynte også på en tekst om litteratur, for neste uke er det Lousiana Literature og jeg tenkte jeg hadde noe å si om den, men jeg hadde ikke nok til å skrive noe bra nok om det, dessuten holder jeg på med Sara Stridsbergs Drömfakulteten, hvilket er noe jeg holdt på å dra inn i teksten, hun kommer nemlig på festivalen; saken er bare det at jeg begynte på den i går og antagelig har mer å si om den når jeg har kommet betydelig lengre inn i boka. Så prøvde jeg meg på en tekst om hvorfor bloggen ser annerledes ut, og om at jeg ikke er noen seriøs blogger, så selv om jeg ikke er fornøyd med layouten gidder jeg ikke å ta meg tid til å fikse mer på den nå. Jeg vil nemlig mye heller gå i alle antikvariatene og bruktbutikkene vi gikk forbi i går, men ikke kunne gå inn i fordi det var etter stengetid. Jeg skrev også noe om at jeg atter en gang er på jobbmarkedet, at cv-en min er mye bedre enn for ett år siden, men jeg droppet det fordi det er et kjedelig emne, og så tenkte jeg en smule på å nevne Copenhagen Fashion Week, for den begynner i dag, men også den har jo faktisk ikke skjedd ennå, så jeg venter heller til ting har skjedd. Eller så funker ikke alltid det heller, for jeg begynte å skrive om RAW som var nå i helga og mengden gin & tonic og hylleblomstcider og mengden dubstep og funky house, men det slettet jeg også. Også prøvde jeg meg på en liste over fine ting, enda en altså, men jeg kom ikke lengre enn til at myntesaft er godt, dessuten kan jeg ikke ha to lister på så kort tid, så jeg beklager, jeg klarer ikke så skrive noe akkurat nå, dere får vente litt til.
torsdag 5. august 2010
En liste over fine ting
Jeg har stort sett holdt meg unna sånne listegreier fordi jeg synes det blir for enkelt, men nå har jeg altfor lite tid til å skrive + jeg orker ikke siden jeg skriver så mye annet, derfor skal dere få en liste over et knippe fine ting.
-Cider med hylleblomstsmak. Jeg er ikke særlig glad i cider (bortsett fra svensk kosecider nærmest uten alko), men denne er god.
-At det finnes en gate som heter Kleingade.
-Og en plass som heter Højbro plads sånn som i sangen om de tre kineserne som spiller kontrabass på ja, nettopp Højbro plass.
-Kolonihager. Vi sykla forbi maaaange av dem i går, tilogmed en som holdt på å bli bygd og det var innmari koselig!
-Coffeetableboka med bilder av Asia som jeg så i nå nettopp da jeg venta på at klokka skulle bli to sånn at jeg kunne ta den pc-en jeg har reservert på biblioteket.
-Sofia kommer på besøk hit i morgen!
-At Sofi Oksanen kommer på en litteraturfestival på Lousinana senere i august, digger henne, skal så sykt ha autografen i den nye boka hennes, æææ, starstruck!
-Den kremete tomatsuppen som Ea lagde, med søtpoteter og peanøttsmør, sykt nam-nam, den er tilogmed god når den er kald!
-Museer. Denne uka har jeg vært på Kunstindustrimuseet og sett på porselen, kåper og kjoler og skisser av Margit Brandt, samuraisverd, sølvsnakes, barokk-kjoler (um, eller var det rokokko?), krydderbeholdere man kan ha i lomma, kinesisk kunst, kimonoer og tilhørende spenner og hårnåler, bare blant annet, og straks, etter å ha fått i meg noe mat, skal vi på det medisinske museet.
-Cider med hylleblomstsmak. Jeg er ikke særlig glad i cider (bortsett fra svensk kosecider nærmest uten alko), men denne er god.
-At det finnes en gate som heter Kleingade.
-Og en plass som heter Højbro plads sånn som i sangen om de tre kineserne som spiller kontrabass på ja, nettopp Højbro plass.
-Kolonihager. Vi sykla forbi maaaange av dem i går, tilogmed en som holdt på å bli bygd og det var innmari koselig!
-Coffeetableboka med bilder av Asia som jeg så i nå nettopp da jeg venta på at klokka skulle bli to sånn at jeg kunne ta den pc-en jeg har reservert på biblioteket.
-Sofia kommer på besøk hit i morgen!
-At Sofi Oksanen kommer på en litteraturfestival på Lousinana senere i august, digger henne, skal så sykt ha autografen i den nye boka hennes, æææ, starstruck!
-Den kremete tomatsuppen som Ea lagde, med søtpoteter og peanøttsmør, sykt nam-nam, den er tilogmed god når den er kald!
-Museer. Denne uka har jeg vært på Kunstindustrimuseet og sett på porselen, kåper og kjoler og skisser av Margit Brandt, samuraisverd, sølvsnakes, barokk-kjoler (um, eller var det rokokko?), krydderbeholdere man kan ha i lomma, kinesisk kunst, kimonoer og tilhørende spenner og hårnåler, bare blant annet, og straks, etter å ha fått i meg noe mat, skal vi på det medisinske museet.
onsdag 24. mars 2010
Jeg ønsker meg en sykkel og en hest og en villa ved Rivieraen
Denne morgenen gumlet jeg på knekkebrød (dessverre Wasa husman som egentlig ikke er noe godt, men jeg forvekslet pakningen med Wasa havre som er kjempegodt) med peanøttsmør og bananskiver fordi jeg glemte å kjøpe ny müsli, og på radioen hørte jeg at Kåre Willoch mente at kredittkort burde forbys og jeg var helt enig, eller, jeg hadde aldri tenkt på det før at det burde forbys, men jeg har aldri skjønt helt hvorfor folk bruker penger de ikke har i hytt og pine, er det ikke bedre å spare dem først? Det er kanskje ok med et hus, men noe annet? Jeg synes tilogmed billån er drøyt. Det tar jo ikke så lang tid å spare til en bil vel. Dessuten er det de færreste som må ha en bil. Det er et u-must. Det er en luksusting. Akkurat som et basseng i hagen, den eneste forskjellen er at "alle" har bil, mens (nesten) ingen har basseng i hagen (nesten i parantes fordi jeg plutselig kom på at jeg kjenner noen med basseng i hagen). Ikke en gang småbarnsfamilier må ha bil. Det går ann å ta bussen. Alle kan ta bussen (eller trikk og bane for de som bor i de delene av landet hvor det går ann). Eller sykle. Jeg skal sykle hele tiden straks det blir april, jeg skal ikke ta bussen en eneste gang. Om jeg bare hadde hatt sykkel. Jeg har nemlig ikke eid min egen sykkel siden sommeren totusenogseks. Det hendte under Quartfestivalen at jeg parkerte sykkelen ved enden av Kvadraturen (altså sentrum for dere lesere som aldri har satt deres fot i Kristiansand), en ende hvor det skjer ytterst lite og kanskje akkurat dét var grunnen til at den ble borte, den forsvant, tyvene hadde få øyenvitner og god tid, for det var ikke slik at jeg dro dit for å hente sykkelen etter siste konsert (som forøvrig var Damian Marley), nei, jeg dro på nachspiel, og på enda et etter det igjen, og plutselig var det midt på dagen dagen etter før jeg dro for å hente sykkelen min, bare at den ikke var der lenger. Og dette er snart fire år siden - uæh! -, hvordan har jeg klart meg uten sykkel så lenge? Det er kanskje på tide å kjøpe seg en ny en. Det er bare det at jeg er helt sikker på at den også kommer til å bli stjelt etter en liten stund, jeg bare vet det fordi jeg alltid har uflaks og det hadde vært så typisk. Derfor kvier jeg meg for å kjøpe meg en ny sykkel. Dessuten tenkte jeg å kanskje kjøpe en billigsykkel av den sort man monterer selv, men lucky me, jeg som sjeldent leser dagspressen fikk likevel med meg advarselnyheten om at billigsykler man monterer selv er livsfarlige (og dette stod ikke på forsiden av verken VG eller Dagbladet, men midt inni Aftenposten!!!), og det er også typisk meg at om jeg hadde kjøpt en sånn en, så hadde setet OG styret sikkert løst seg på likt når jeg de få gangene ikke har noen sykkelsti å sykle på, men må sykle ute på veien med bilene. Sånn er uflaksen min. Heldigvis har jeg veldig mye hell i uhell, så jeg hadde sikkert blitt påkjørt av en kjendismillionær som ville ha kjøpt en helt splitterny bra sykkel til meg som jeg kunne ha syklet på når mine armer og ben igjen hadde blitt helet (og slik kunne vi ha blitt gjenstander for en gladnyhet i Se & Hør). Hvor fint hadde ikke det vært? Da hadde jeg syklet den gamle postveien til Songdalen, syklet videre forbi alle hestejordene til Søgne (men strøket hestene på mulen først), kjøpt is i butikken på Høllen og lagt meg på en benk ved Årossanden hver eneste dag. Serr. Jeg må ha en sykkel. Å, nå vet jeg hva jeg gjør: jeg finner ut av når politiet arrangerer sin neste sykkelauksjon. Kanskje jeg får en sånn hybridsykkel for en tusenlapp? Nei, jeg vil ikke ha en hybridsykkel, jeg vil bare ha en vanlig sykkel med litt gir sånn at jeg ikke dauer i oppoverbakkene (jeg har nemlig av og til lånt min mammas gamle sykkel fra et tiår langt tilbake med tre gir, men det er det samme som ingen gir, dessuten er den helt rusten og det er egentlig ikke en sykkel lenger). Helst med bagasjebrett bak, selv om jeg er livredd for å ha noen bakpå (likegreit, det er jo ulovlig), jeg må jo legge veska en plass. For i kurven foran skal jo matvarene ligge, og den kan godt være i stål. Jeg er nemlig en praktisk sykler, jeg har ikke behov for en hipsteraktig sykkel i en fin farge som f.eks. eplegrønn uten noen logoer på fordi den er DIY spraylakkert og med en kurv alá the 50s foran på den, sånn som sykkelen til lærerinnen i filmene om Pippi Langstrømpe som jeg veldig ofte tenker på når jeg er på jobb. Pippi altså. Jeg forstår ikke hvorfor, hun har ingenting med det stedet å gjøre, men likevel tenker jeg veldig ofte på Pippi og huset hennes og hesten som også bor inni huset og pannekaker og fletter og flasker med saft som henger i trærne (jeg er helt sikker på at de inneholder hylleblomstsaft og kirsebærsaft) når jeg er på jobb. VilleVilleKulla er drømmehuset mitt og jeg vil også ha en hest og gjøre akkurat som jeg vil hele dagen lang. Og hvis ikke det går vil jeg ha villaen ved Rivieraen som hovedpersonene i Françoise Sagans Bonjour Tristesse bor i, og der skal jeg drikke kaffe og spise appelsiner på trappen til verandaen hver morgen. Jeg tenker alltid på dette når jeg putter penger inn i BSU-en, det er nemlig tre ting jeg bare MÅ gjøre her i livet: 1. skrive en bok (og deretter flere), 2. se nordlyset, 3. kjøpe meg en villa. (Tidligere var det en nr. 4: lære å steke pannekaker, men det kan jeg nå, så den er ikke lenger noe punkt.) Jeg er altså svært ansvarlig voksen samtidig som jeg ikke er det. Det går ann å være rød og blå på likt, uten at det blir lilla. Forstår dere? Det er også litt som at jeg i begynnelsen av dette innlegget virket veldig i mot bil, samtidig som jeg selv øvelseskjører masse og snart tar lappen. Jeg tror i hvertfall at jeg er i nærheten av lappen hver gang jeg øvelseskjører med mamma og pappa, men sammen med kjørelæreren er det en lang vei å gå. Det er ihvertfall et tegn på at jeg får mye for pengene når han retter på alt jeg gjør. Jeg har kjørt på veien i tre måneder, men ikke før denne uka lærte jeg hva akselerasjonsfelt var for noe. Haha. Typisk kjerring, sa min kjæreste som ellers aldri bruker slike ord. Men det er ikke flauere enn at jeg kjørte bil på veien i to og en halv måned før jeg forstod at det var et speil nesten rett foran trynet mitt som jeg kan se i for å se om det er noen biler bak eller ei! Det er som mora til bestekompisen til Pondus i tegneserien med samme navn (jeg kan ikke huske hva han heter, men det er han som bare hører på AC/DC). Hun er kjerring, hun. Jeg eier ikke en egen morgenkåpe en gang.
søndag 28. februar 2010
Et forsøk på hjemme hos-reportasje
I et forsøk på å gjøre bloggen min mer populær, har jeg denne søndagen gått rundt i leiligheten vår og knipset bilder med den hensikt å lage en hjemme hos-reportasje. Jeg tror nemlig ikke at jeg befinner meg i samme kvartal som et hotell som snart bombes av terrorister, og jeg gidder ikke å skrive synseinnlegg om sykefraværsordningen, ei heller befant jeg meg på en hipsterfest i Oslo i går kveld, og jeg har ikke de klærne som skal til for å kunne kle meg skandinavisk moteblogger-isk ut og deretter avbryte kjæresten min i det han driver med for øyeblikket for å be ham ta bilde av meg i en positur hvor jeg får de tynneste bena, sånn at jeg kan poste det og tro at jeg er like hipp somTaylor Momsen eller hvem det nå enn er de digger for tiden. Derfor setter jeg min lit til det sosialpornografiske og håper at min kjærestes sensur ikke ødelegger alt sammen (jeg fikk ikke lov til å ta bilde av de døde urteplantene våre). Håper jeg får lov til å poste at han har bakt muffins. Muffins med blåbær og muffins med sjokoladebiter.
Det er noen dager siden riktignok, men jeg må jo ha det med likevel (selv om ølen på bildet ødelegger litt, vi burde selvsagt ha drukket rosa limonade til istedet. Det ville ha vært finere og mer estetisk).
I dag morges så det derimot sånn ut:
Jeg burde selvfølgelig heller ha tatt bilde av alt dette før vi spiste maten, for den var faktisk svært fin og fargerik. Det var spaghetti badet i supergod olivenolje, hjemmelaget pastasaus med squash og rød paprika (grønn+rød = fin fargekombinasjon som hadde tatt seg fint ut på bilde), smørstekt sopp og hvitløk og revne gulrøtter i sitron. Legg merke til brødristeren som er på vei til å bli lagt vekk fordi den er brannfarlig og har blitt erstattet med denne:
Appelsinene er av typen rød appelsin fra Sicilia og inni ser det ut som klementiner som har fått indre blødninger. Ugh. Men de er veldig gode for det om. Her har vi lagd juice av dem, gulrøtter og ingefær (og drukket den opp for lenge siden) :
Her har jeg vasket opp. Det er svært beroligende å gjøre på fridager.
Ok, nå begynte det å bli too much kjedelig. La oss heller gå inn i et skap:
Uæh, vi havnet inni barhylla! Jeg glemte dessverre å rokkere flaskene før jeg tok bilde av dem, hadde jeg gjort det hadde dere fått se at verken Pernod (det er anisbrennevin, hvis du lurte), Havana Club eller Fernet Branca mangler, men jaja, dere ser ihvertfall at Metusalem - verdens beste rom - er på plass, dessuten et knippe cavaflasker, hvitvin og nyinnkjøpt Kahlua og Vikingfjord (vodka som smaker som vann) til f.eks. veganske white russians, mhmm. (Lucky Striken ligger der fordi vi ikke rakk å røyke den opp før vi slutta å røyke.)
Rett over denne hylla ligger - taramtatatatataaaaaa - oljehylla!
Her er maisolje, flere typer olivenolje enn jeg kan telle på en hånd, macademianøttolje, hasselnøttolje, peanøttolje, vanlig rapsolje, kaldpresset rapsolje, trøffelolje og sikkert mange flere oljer, pluss mange ulike typer eddiker, chillisaus og soyasauser fra Japan, Kina, Indonesia og enda flere asiatiske land.
Over der igjen er hermetikk- og økologisk safthylla:
I skrivende stund står ikke lenger gigaboksen med kikerter der, for den lagde vi hummus av da vi skulle spise lunsj. (1 kg-boksen med grønn te står der fordi jeg ikke fikk plass til all teen i en glasskrukke.)
Her er te- og kaffehylla (minus den grønne teen som delvis ligger i en boks og i en glasskrukke i en annen hylle) og godteri- og sjokoladehylla over som nesten er tom fordi vi har spist opp nesten alt:
Og her er kassa som står på kjøkkengulvet og rommer noen av oppskriftsbøkene våre:
(Her er veldig vanskelig å finne oppskrifter med kjøtt og fisk oppi.)
Kjøleskapet vårt:
Her er tahini, syltede ingefær, makrell i tomat, oliven, soltørkede tomater, rødvinsbalsamico, kirsebærtomater, soyasaus, silketofu, rødvin som er der fordi den brukes i mat, en bolle med rester av en linsegrytemiddag, pesto, bambusskudd, sweet chilli-saus, tacosaus, chillisaus, dansk ost (som stinker jææævlig), ingefær, frisk koriander, løk, shallottløk, sitronsaft og circa tusen andre ting.
Så beveger vi oss ut i ganga:
Og siden alt i garderobeskapet her er svart og ubildelig, gidder jeg ikke vise mer herfra og vi går rett inn i stua.
I morgen bytter vi side på denne for da er det mars og vår (not).
Her har julestjernen dødd; veldig uestetisk å ta bilde av, men det går greit, for som jeg sa, det er jo snart mars og vår:
Her er dyreglobusen uten at lyset er på:
Nå er lyset på og du kan se alle dyrene i havet også!:
Jeg er for tiden mest opptatt av keiserpingviner og hvaler.
Her er skatollet, altså arbeidshjørnet, mitt:
Jeg kan ikke skryte av veldig mange mote-/hipster-/kunstmagasiner og tusen forskjellige linser til et speilreflekskamera og et analogt kamera atpåtil eller hva for enn slags type kamera som er hipt for tiden, hvilket ikke er så rart siden mitt kreative arbeid foregår innen skriving og alt jeg trenger er penner, et par skrivebøker (det er enda flere i skuffene og i veska mi) og en datamaskin. Veldig uestetisk virke, I know!
Close-up av detalj:
Her er Sommerkjolen og en rød skjorte med hvite drueklaser på. Fin, sant?
Jeg har ikke vært på Ikea og kjøpt meg en sånn ting å henge alle klærne med kleshengere på og som får soverommet ens til å se ut som en klesbutikk.
Men jeg har Influence-boka av Mary-Kate og Ashley Olsen for det om.
Og... det var alt. Håper dette var superpersonlig nok selv om jeg droppet å vise dere badehylla og hvilken tannkrem vi bruker, dusjen i bruk, innsiden av dagbøkene mine, kjæresten min som leser i en bok, dobbelsenga med dynene og alt inkludert, utsikten vi ser ut av kjøkkenvinduet hver dag og hva som er oppi søppelkassa (vi har alt på det rene; vi kildesorterer).
(Ser ihvertfall ut til at jeg aldri blir noen kvinnelig Knausgård.)
Da gjenstår det bare å se om antall lesere på Bloglovin' igjen blir 15.
Det er noen dager siden riktignok, men jeg må jo ha det med likevel (selv om ølen på bildet ødelegger litt, vi burde selvsagt ha drukket rosa limonade til istedet. Det ville ha vært finere og mer estetisk).
I dag morges så det derimot sånn ut:
Jeg burde selvfølgelig heller ha tatt bilde av alt dette før vi spiste maten, for den var faktisk svært fin og fargerik. Det var spaghetti badet i supergod olivenolje, hjemmelaget pastasaus med squash og rød paprika (grønn+rød = fin fargekombinasjon som hadde tatt seg fint ut på bilde), smørstekt sopp og hvitløk og revne gulrøtter i sitron. Legg merke til brødristeren som er på vei til å bli lagt vekk fordi den er brannfarlig og har blitt erstattet med denne:
Appelsinene er av typen rød appelsin fra Sicilia og inni ser det ut som klementiner som har fått indre blødninger. Ugh. Men de er veldig gode for det om. Her har vi lagd juice av dem, gulrøtter og ingefær (og drukket den opp for lenge siden) :
Her har jeg vasket opp. Det er svært beroligende å gjøre på fridager.
Ok, nå begynte det å bli too much kjedelig. La oss heller gå inn i et skap:
Uæh, vi havnet inni barhylla! Jeg glemte dessverre å rokkere flaskene før jeg tok bilde av dem, hadde jeg gjort det hadde dere fått se at verken Pernod (det er anisbrennevin, hvis du lurte), Havana Club eller Fernet Branca mangler, men jaja, dere ser ihvertfall at Metusalem - verdens beste rom - er på plass, dessuten et knippe cavaflasker, hvitvin og nyinnkjøpt Kahlua og Vikingfjord (vodka som smaker som vann) til f.eks. veganske white russians, mhmm. (Lucky Striken ligger der fordi vi ikke rakk å røyke den opp før vi slutta å røyke.)
Rett over denne hylla ligger - taramtatatatataaaaaa - oljehylla!
Her er maisolje, flere typer olivenolje enn jeg kan telle på en hånd, macademianøttolje, hasselnøttolje, peanøttolje, vanlig rapsolje, kaldpresset rapsolje, trøffelolje og sikkert mange flere oljer, pluss mange ulike typer eddiker, chillisaus og soyasauser fra Japan, Kina, Indonesia og enda flere asiatiske land.
Over der igjen er hermetikk- og økologisk safthylla:
I skrivende stund står ikke lenger gigaboksen med kikerter der, for den lagde vi hummus av da vi skulle spise lunsj. (1 kg-boksen med grønn te står der fordi jeg ikke fikk plass til all teen i en glasskrukke.)
Her er te- og kaffehylla (minus den grønne teen som delvis ligger i en boks og i en glasskrukke i en annen hylle) og godteri- og sjokoladehylla over som nesten er tom fordi vi har spist opp nesten alt:
Og her er kassa som står på kjøkkengulvet og rommer noen av oppskriftsbøkene våre:
(Her er veldig vanskelig å finne oppskrifter med kjøtt og fisk oppi.)
Kjøleskapet vårt:
Her er tahini, syltede ingefær, makrell i tomat, oliven, soltørkede tomater, rødvinsbalsamico, kirsebærtomater, soyasaus, silketofu, rødvin som er der fordi den brukes i mat, en bolle med rester av en linsegrytemiddag, pesto, bambusskudd, sweet chilli-saus, tacosaus, chillisaus, dansk ost (som stinker jææævlig), ingefær, frisk koriander, løk, shallottløk, sitronsaft og circa tusen andre ting.
Så beveger vi oss ut i ganga:
Og siden alt i garderobeskapet her er svart og ubildelig, gidder jeg ikke vise mer herfra og vi går rett inn i stua.
I morgen bytter vi side på denne for da er det mars og vår (not).
Her har julestjernen dødd; veldig uestetisk å ta bilde av, men det går greit, for som jeg sa, det er jo snart mars og vår:
Her er dyreglobusen uten at lyset er på:
Nå er lyset på og du kan se alle dyrene i havet også!:
Jeg er for tiden mest opptatt av keiserpingviner og hvaler.
Her er skatollet, altså arbeidshjørnet, mitt:
Jeg kan ikke skryte av veldig mange mote-/hipster-/kunstmagasiner og tusen forskjellige linser til et speilreflekskamera og et analogt kamera atpåtil eller hva for enn slags type kamera som er hipt for tiden, hvilket ikke er så rart siden mitt kreative arbeid foregår innen skriving og alt jeg trenger er penner, et par skrivebøker (det er enda flere i skuffene og i veska mi) og en datamaskin. Veldig uestetisk virke, I know!
Close-up av detalj:
Her er Sommerkjolen og en rød skjorte med hvite drueklaser på. Fin, sant?
Jeg har ikke vært på Ikea og kjøpt meg en sånn ting å henge alle klærne med kleshengere på og som får soverommet ens til å se ut som en klesbutikk.
Men jeg har Influence-boka av Mary-Kate og Ashley Olsen for det om.
Og... det var alt. Håper dette var superpersonlig nok selv om jeg droppet å vise dere badehylla og hvilken tannkrem vi bruker, dusjen i bruk, innsiden av dagbøkene mine, kjæresten min som leser i en bok, dobbelsenga med dynene og alt inkludert, utsikten vi ser ut av kjøkkenvinduet hver dag og hva som er oppi søppelkassa (vi har alt på det rene; vi kildesorterer).
(Ser ihvertfall ut til at jeg aldri blir noen kvinnelig Knausgård.)
Da gjenstår det bare å se om antall lesere på Bloglovin' igjen blir 15.
lørdag 13. februar 2010
Bloggetibloggbloggblogg!
Jeg har fått en ny data som jeg først kalte Muskatt, men så kom jeg på at det er mye gøyere når jeg som godt voksen dame skal bo i sveitserhus og ha titusen katter og to av dem skal hete Muskatt og Lussekatt. Derfor heter ikke dataen noen ting likevel, men den er like lilla og fin og lett som den notatboken jeg kjøpte i Aalborg for et par uker siden, i tillegg til all verdens flasker med innhold kirsebærsaft, hylleblomstsaft, jordbærsaft, blåbærsaft og eple- og jordbærsaft, en blå dukkekoffert, en pose tørket oregano, chai- te, et det var en-gangs-kamera og et vell av cavaflasker og ingen kartonger røyk. I tillegg sa hele to mennesker til meg i dag at jeg måtte blogge mer, så nå har jeg ingen unnskyldning for ikke å blogge lenger selv om teorien til bilsertifikatet er litt på vent allerede, det er titusen opptaksfrister de neste to månedene, med opptakskrav ganske mye mer enn å levere inn kun et vitnemål, og kulden ute lokker meg til isskøyting i skogen og nistepakkespising med påfølgende påske-egg med melkekrem (hallo, det er det beste i verden som finnes per pre-påske, påske og post-påske!) til dessert mens solen skinner bare på det ene øret og det andre føles ut som en istapp som vil knekke av hodet any minute. Dessuten driver jeg med ufrivillig ebay-salg etter å ha kjøpt noen altfor små bokssko alá Mary-Kate og jeg blir sinna på ebay fordi de er mongo og jeg driver med research om Barcelona, for dit skal vi i over i morgen, det jeg vet er at det er varmt der, genservær, sa kjæresten min, at det er cavaens hjemland (Spania altså) og at da jeg gikk på ungdomsskolen sa alle skaterguttene at det var den beste byen å skate i. Eller, jeg vet forsåvidt mer, jeg vet at det ligger ved kysten og at Balenciaga (som lager de fineste veskene og skoene evvah) har gitt en sum til Tekstil - og klesmuseét i byen, at de har en kirke det snakkes veldig mye om og et Picassomuseum og at de egentlig ikke er spanjoler, men katalanere, og at de sikkert spiser mye fisk siden det er ved kysten og altså ikke får særlig med struma, hvilket var noe jeg skrev nå fordi jeg så gjerne ville skrive videre: apropos sykdom og kropp, sånn at jeg deretter kunne skrive: visste dere at flatlusen er utryddingstruet fordi det pga. intimbarberingens popularitet stadig blir færre og færre av dens naturlige økosystem? Dette sa de nemlig på et vitenskapsprogram på radioen i dag morges. Programlederen og vitenskapsmannen humret litt før de så informerte om at intimbarbering økte faren for gule stafylokokker i hårrotåpningene og at det derfor var et spørsmål om pest eller kolera.
Men nå sitter jeg altså her og skriver et blogginnlegg likevel. Stappmett på hjemmelagd pizza med tidenes rareste byggmelbunn og frustrert over internett som detter ut hele tiden (men hva kan man gjøre med det, det er jo en eller annens nabo sitt), tørst og snart keen på å se enda en episode av Californication. I'll soon be back on track med mer videreformidling av ting jeg hører på radioen, name-dropping av mat, obsessionconfessions om Mary Kate og kanskje litt mer serri ting også. Alligators!
Men nå sitter jeg altså her og skriver et blogginnlegg likevel. Stappmett på hjemmelagd pizza med tidenes rareste byggmelbunn og frustrert over internett som detter ut hele tiden (men hva kan man gjøre med det, det er jo en eller annens nabo sitt), tørst og snart keen på å se enda en episode av Californication. I'll soon be back on track med mer videreformidling av ting jeg hører på radioen, name-dropping av mat, obsessionconfessions om Mary Kate og kanskje litt mer serri ting også. Alligators!
lørdag 26. desember 2009
Vinter
The old lindens and birches, white with hoarfrost, have a good-natured look, they are nearer one's heart than cypresses and palms, and near them one no longer wants to think of mountains and the sea.
-Fra Anton Chekhovs The Lady With The Little Dog.
Jeg har forelsket meg i enda en russer, denne gangen en forfatter (alle russerne jeg er forelsket i er enten forfattere eller superslendre modeller) ved navn Anton Chekhov. Jeg leste hans novelle The Lady With The Little Dog (ja, jeg leste den på engelsk) i baksetet i bilen på vei til Fredrikstad, solobrus og bacalo, fyllesyk etter gårsdagens Club Dynamight på Frk. Larsen, denne andre juledag. Den er en av novellene i antologien My Mistress's Sparrow Is Dead, en bok med en masse noveller min yndlingsforfatter Jeffrey Eugenides (nå, han er amerikaner, hvis du lurte) har samlet sammen. Jeg kom over den i en bokbutikk på bursdagen min forrige helg, sammen med 20 Fragments of a Ravenous Youth av en annen yndlingsforfatter, Xiaolu Guo (kineser btw), ble den en bursdagsgave til meg selv. En svær lilla pocketbok med blomstersnirkler og gullskrift fanget min oppmerksomhet, omslagene til de engelske bøkene er alltid mye finere, selv pocketbøker er fine på engelsk. Jeg kjøper aldri en bok etter omslag, det er ikke det, men det gjør jo ikke noe at boka er fin utenpå også. Ta for eksempel Frode Gryttens Bikubesong, den står og i hylla, men den er stygg. Den er bare stygg-gul med tittelen skrevet svart rett på. Når jeg får gitt ut bok skal omslaget være like fint som det som er inni. Eller kanskje boken ikke er så fin inni, kanskje den er mer desperat og depressiv, men den må likevel være fin utenpå. Da blir den litt sånn som, uhm, Marilyn Monroe (jeg har lest så mye Elisabeth Wurtzel, shame, jeg burde ha kommet opp med en mer original dame enn Monroe).
Eller som drops, de engelske bøkene er som dropsene vi lagde tidligere denne uken; azurblå drops med banansmak, svarte kirsebærdrops, monsterslimgrønne drops med kokosmak badet i lakrispulver, flaskegrønne drops som ikke smaker eple, men hylleblomst. Apropos hylleblomst, det skjedde det merkeligste, midt på mørkeste vinteren lager vi hylleblomstdrops, og litt senere ser jeg i postkassen og der er kommet hylleblomstte til meg i posten som en venninne sendte til meg, to hylleblomstting på én dag, jeg elsker når sånt skjer. Og det er ennå lenge til sommeren. Men det gjør ikke noe, for jeg har ullstrikka lue og snøen ligger der og er lun.
-Fra Anton Chekhovs The Lady With The Little Dog.
Jeg har forelsket meg i enda en russer, denne gangen en forfatter (alle russerne jeg er forelsket i er enten forfattere eller superslendre modeller) ved navn Anton Chekhov. Jeg leste hans novelle The Lady With The Little Dog (ja, jeg leste den på engelsk) i baksetet i bilen på vei til Fredrikstad, solobrus og bacalo, fyllesyk etter gårsdagens Club Dynamight på Frk. Larsen, denne andre juledag. Den er en av novellene i antologien My Mistress's Sparrow Is Dead, en bok med en masse noveller min yndlingsforfatter Jeffrey Eugenides (nå, han er amerikaner, hvis du lurte) har samlet sammen. Jeg kom over den i en bokbutikk på bursdagen min forrige helg, sammen med 20 Fragments of a Ravenous Youth av en annen yndlingsforfatter, Xiaolu Guo (kineser btw), ble den en bursdagsgave til meg selv. En svær lilla pocketbok med blomstersnirkler og gullskrift fanget min oppmerksomhet, omslagene til de engelske bøkene er alltid mye finere, selv pocketbøker er fine på engelsk. Jeg kjøper aldri en bok etter omslag, det er ikke det, men det gjør jo ikke noe at boka er fin utenpå også. Ta for eksempel Frode Gryttens Bikubesong, den står og i hylla, men den er stygg. Den er bare stygg-gul med tittelen skrevet svart rett på. Når jeg får gitt ut bok skal omslaget være like fint som det som er inni. Eller kanskje boken ikke er så fin inni, kanskje den er mer desperat og depressiv, men den må likevel være fin utenpå. Da blir den litt sånn som, uhm, Marilyn Monroe (jeg har lest så mye Elisabeth Wurtzel, shame, jeg burde ha kommet opp med en mer original dame enn Monroe).
Eller som drops, de engelske bøkene er som dropsene vi lagde tidligere denne uken; azurblå drops med banansmak, svarte kirsebærdrops, monsterslimgrønne drops med kokosmak badet i lakrispulver, flaskegrønne drops som ikke smaker eple, men hylleblomst. Apropos hylleblomst, det skjedde det merkeligste, midt på mørkeste vinteren lager vi hylleblomstdrops, og litt senere ser jeg i postkassen og der er kommet hylleblomstte til meg i posten som en venninne sendte til meg, to hylleblomstting på én dag, jeg elsker når sånt skjer. Og det er ennå lenge til sommeren. Men det gjør ikke noe, for jeg har ullstrikka lue og snøen ligger der og er lun.
søndag 5. juli 2009
Den siste uken:
Immortal Technique, nattbad, mojito, Champagne i isbøtte, Ludacris, strawberry daquiri, La Coka Nostra, Redman & Method Man, lekter, Quart, tropenetter, hvitvin, RZA & Stone Mecca, danse danse danse, strobelys, barfly, klubb, iskrem, beatboxing, ferskenvodka, strand, jordbær, nachspiel, Going in for the kill, cruise i bil, fine kjoler, båt, rom & cola, gourmémiddag, trylletriks, Supreme/MRTN, Vågsbygd Handy, Bob Sinclar, sol, Young Jeezy, piknik i parken, hjemmelagd hylleblomstsaft, kysse, kline, sykle, rapbattle, ananas, Jaa9 & Onkl P, øl, Atmosphere, verandafrokost, verandavors, jakten på den beste falafelen (som Kreml Kebab på Hove hadde, men Sofia og jeg prøver å lage den selv), smile, fnise, le, asfalt, bryggebalansere, Maskinen, gin & tonic, kirsebær, B.O.B., stekt makrell, altfor fete beats, frappucino, gode venner, tørt gress, Robins Hood, Caledonien, løpe, Jägermeistershots.
mandag 1. juni 2009
Første dagen i den første sommermåneden
Jeg elsker at det har vært så varmt i dag at jeg bare har gått rundt i en liten åkerblå sommerkjole, eller gått og gått, jeg har vel for det meste sittet på gresset ved en strand med gode folk, hørt på gangsterrap (vi fant ut at folk bare gikk når vi skrudde over til radio eller spilte noe annet) og spist tonns med ostescones Sofia hadde bakt. Bortsett fra tidlig på morgenen, for da malte jeg garasjen (og andre utendørs overflater i det Hagenske hjem) i en svart t-skjorte og holdt på å bli stekt (unnskyld, det er ikke meningen å drive med moteblogging). Syklet har jeg også, og jeg skal sykle mer, for dagen er ikke over ennå, klokken er bare snart elleve, det er lyst og fint ute, jeg skal treffe EA, og vi skal sanke hylleblomster sånn at vi kan lage hylleblomstsaft (det er jo noe av det beste jeg vet!).
tirsdag 26. mai 2009
Håpar ikkje dei som skriv nynorsk til vanleg gremmes over dette
I går hadde eg norsk skriftleg eksamen, hovedmål. Eg skreiv ein kommentar til ein tale av Jon Fosse. Vi fikk høre så mange gonger på ungdomsskolen at "nynorsk er så lett så, bare ta dialekta di til hjelp", men det er bare tull. Ivar Aasen gadd jo ikkje ta noko særleg hensyn til dialektane her på Sørlandet. Heller ikkje på Østlandet. Eg var som alltid ikkje særleg nøytral. Eg trur ikkje eg nokonsinne har vært nøytral i ein einaste norskeksamensoppgåve. Ikkje i ein vanleg stil heller. Uansett, sjølv om eg er i mot nynorsk på skolen, likar eg jo nynorsk. Det er nesten som om ein kan skrive akkurat det ein vil, og det blir poetisk uansett. Nesten litt juks. Eg så ein gong over nokre av mine nynorskstiler, så skreiv eg dem om til bokmål for morosam skuld, og dei var ikkje like bra. Og grunnen til at eg skriv nynorsk nå er at eg skal ha eksamen i sidemål i morgon. Det er den siste eksamen eg nokon gong skal ta på vidergående skole-nivå. Endeleg får eg studiekompetanse. To år etter at eg egentleg skulle ha vore russ (ikkje for det at eg hadde gidda å være russ uansett).
Uansett, over til noko annet, eg er superglad, eg har billettar til Glasscandy på Blå neste veke, eg har vore ute i regnet, eg har sendt enda eit bilde av bussen (til Slovenia denne gongen), eg har kyssa med kjærasten min, vi har funnet ut korleis ein lagar hylleblomstsaft, og eg har gjort tusen ting, eller, selvfølgeleg har eg ikkje det, men det bare føles sånn ut, for eg har markert med gul markeringstusj over alt som står under tysdag i planleggaren min. For ein gongs skuld har eg fått gjort alt eg planla å gjere. Dét er sjeldan, det!
Nå, ønsk meg lykke til i morgon! :)
Uansett, over til noko annet, eg er superglad, eg har billettar til Glasscandy på Blå neste veke, eg har vore ute i regnet, eg har sendt enda eit bilde av bussen (til Slovenia denne gongen), eg har kyssa med kjærasten min, vi har funnet ut korleis ein lagar hylleblomstsaft, og eg har gjort tusen ting, eller, selvfølgeleg har eg ikkje det, men det bare føles sånn ut, for eg har markert med gul markeringstusj over alt som står under tysdag i planleggaren min. For ein gongs skuld har eg fått gjort alt eg planla å gjere. Dét er sjeldan, det!
Nå, ønsk meg lykke til i morgon! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)