I'd rather have a goddamn horse. A horse is at least human, for God's sake.
-J.D. Salinger, The Catcher in the Rye

Livet og litteraturen totusenogelleve 4/4

OKTOBER
I oktober besøker jeg folkehøyskolen jeg gikk ut av i totusenogåtte, jeg handler neste halvårs pensum på et loppemarked på Steinerskolen for under femtilappen og vi spiser vafler med rømme og drikker Bionade. Vi drikker rødvin og spiser ost når vi får penger og jeg blir lei av Tomas Espedal. Jeg går på Forfattersleppet og drikker rødvin på Norli mens jeg hører på et knippe av årets debutanter høytopplese og får angst fordi de er omtrent like gamle som meg (eller yngre) og har gitt ut bok allerede. Jeg prøver å snike til meg glass vin til, men nei. Vi går opp Fløien og spiser vafler igjen. En helg drar jeg til Kristiansand for å se på havet og lage borsj. Når jeg kommer hjem til Bergen igjen pakker jeg kofferten på nytt og drar til Berlin. Den beste boka jeg leser er Drit i døden, her er Dan Turéll, og jeg forelsker meg, forelsker meg, forelsker meg. I flere dager snakker jeg ikke om noe annet enn Dan Turéll. Oktobers dårligste leseopplevelse er et utvalg av brevkorrespondansen mellom Abbelard og Heloïse i Forbidden Fruit.

















NOVEMBER
November starter i Berlin, den chilleste storbyen jeg har vært i. I Berlin spiser vi tyrkiske pannekaker og spankulerer. Vi drikker øl i Kreutsberg og kikker på dada-kunst og høsten. Jeg skriver opp skriveboka mi i Prenzlauer Berg over en Kirschkuchen med krem og leser Forbrytelse og straff for andre gang. Tilbake i Bergen leser jeg pensum og får kvaler over at jeg driver med noe så unytttig som å gå på det humanistiske fakultet. Jeg leser Klassekampen og lurer på hvorfor jeg ikke kunne blitt sykepleier eller jobbet i industrien i stedet. Jeg begynner å sjekke opp praktiske yrker, men alle de praktiske yrkene jeg kunne tenke meg krever realfagskompetanse, og da kunne jeg likegodt blitt marinebiolog. Jeg slenger sarkastiske kommentarer om mitt eget fag, litteraturen, hele tiden. Her sitter jeg i Norge og får penger for å drive med noe så unyttig som litteratur. Det er nesten så jeg skammer meg. Likevel: den beste boka jeg leser i november er Siri Hustvedts Sommeren uten menn og Slottet av Kafka, og den dårligste leseopplevelsen er Den hesten er av snø av Juliane Rui.

DESEMBER
I desember lager vi lussekatter uten smør (det går fint altså) og ser den finsk julefilmen Rare Exports: A Christmas Tale. Jeg blir kjempeglad når snøen kommer og bestemmer meg for å flytte til Nord-Norge når jeg blir litt eldre. Jeg ser filmer om Antarktis på Cinemateket og skvetter når lynet slår ned og ødelegger modemet og vi drar på biblioteket for å sitte på internett. I am a Cat av Natsume Sõseki er den gørreste boka jeg leser i desember, og kanskje tilogmed også i år. I kofferten jeg tar med til USA har jeg pakket med On the Road av Jack Kerouac og Literacy and Longing in LA av Jennifer Kaufman og Karen Mack

On the Road

Livet og litteraturen totusenogelleve 3/4

JULI
Juli starter i Indonesia, jeg dør nesten av varme og leser opp alle bøkene jeg har med meg i løpet av de fem første dagene. Jeg finner ingen bokhandel hvor de selger engelskspråklig litteratur og skjønner at jeg ønsker meg et lesebrett. Jeg krangler masse med min mamma, lærer at ordet 'gula' betyr 'sukker' fordi det ikke går ann å kjøpe drikke uten sukker i i verken Depok eller Jakarta og jeg lengter etter norske sommernetter og får dårlig samvittighet. Jeg spiser masse gado-gado, stekt fisk, peanøtter og bananer. En langhelg drar vi på ferie i ferien og drar til Bali hvor jeg leser Nabokov og Fitzgerald, finner svenske bøker i en bruktbutikk og bader hele tiden. I løpet av to timer ute i solen (med 50 i solfaktor) får jeg en bikiniskille som jeg i skrivende stund (midten av desember) har ennå. Vi tar også nattoget i tolv timer til Yogjakarta som liksom er "rett rundt svingen" og jeg får et hint om hvor stort dette landet er (for ikke å snakke om Asia). Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg liker å transportere meg med tog og buss fremfor fly. I Yoghakarta liker jeg meg mye bedre enn i Jakarta. Her spiser jeg reisens beste gado-gado og vi plukker salakfrukt rett fra trærne. Dagen etter at jeg ankommer Norge igjen er det 22.juli og alt jeg gjør er å sitte foran twitter og nett-tv. Den kjipeste boka jeg leser i juli er Jules Vernes Journey to the Centre of the Earth og de beste bøkene jeg leser er Chess av Stefan Zweig, The Bridge of San Luis Rei av Thornton Wilder og The Death of Ivan Ilyich av Tolstoj.








































 
AUGUST
August er måneden vi drar på hyttetur i sørlandsidyllen og jeg leser Tore Renbergs Pixley Mapogo ved skjærgården, kanskje en av de dårligste bøkene jeg leser i totusenogelleve. Vi spiser bringebær og blåbær og vi besøker Norges sørligste punkt. I midten av august pakker jeg ned livet mitt og flytter til Bergen for andre gang i mitt liv. Før kjæresten min kommer til Bergen tilbringer jeg de første dagene i et tomt rom og leser dikt og drikker bar havana club. Jeg begynner å studere litteraturvitenskap og jeg (og kjæresten min) kjøper møbler på IKEA for første gang i mitt liv. Jeg begynner å danse klassisk ballett og trene yoga. En av de beste bøkene jeg leser i august er en tegneserieroman: Jasons Low Moon & andre historier. Den andre er Knausgårds Min kamp 3.

















SEPTEMBER
I september finner jeg ut at pilates er diggere enn yoga og jeg slutter å røyke og bruker tohundre kroner på smågodt en fredagskveld. Jeg leser Bukowski på bybanen og skjønner ingenting av Jacques Derrida og dekonstruksjonen. Jeg leser dikt av romantikerne og post-romantikerne og forelsker meg for alvor i Baudelaire. På kulturnatta går vi rundt i mørket med lommelykt blant de naturhistoriske samlinger på Bergen museum, hører på Pedro Carmona-Alvarez snakke om dikt, hører på orgelmusikk i Domkirka og spiser salmalaks og plommer på Bergen kunstmuseum. Den beste boka jeg leser er Goethes Faust I og den dårligste er Simon Strangers Mnem, selv om jeg liker idéen.

God jul!

Bokfrokost xiv

svart kaffe.
en sykt god cookie med marengs i.
en guide til El Paso.
Lorrie Moores Birds of America.

Bokfrokost xiii

kaffe med melk.
New Orleans Times-Picayune.
en av skrivebøkene mine.

TRYGG GRUNN
av Noémi László, gjendiktet av Eszter Horvati og Gunnar Wærness

Hvis alt var annerledes
ville det allikevel blitt feil,
jeg ville savnet det jeg har
nå. Hvorfor ble jeg ikke
et tre, en elv, et skip
på verdens hav, en trygg grunn
under egne føtter, hvorfor
lød ikke ordene mine
andre lover, jeg hadde ikke behøvd
å granske, jeg kunne bare titte,
deretter summert, avstemt
og lempet sammen ønsker og argumenter
- stablet dem som ved, hit et hist
og dit et der, ikke festlig
under her, ikke samlet
halv en tropp, skyggeridder
nesten kropp
i dette her, i dette nå, ikke i hin grav
der hele hvorfor-skrev-jeg-ikke
ikke gløder.

God solsnu

Spesielt til alle som bor i mørket. Nå har solen snudd! Hurra!

Livet og litteraturen totusenogelleve 2/4

APRIL
April er måneden jeg sletter meg fra Facebook fordi jeg ikke orker å tenke at alle andre lever bedre liv enn meg (selv om jeg vet at det er en dum tanke), drar til Oslo og griller for første gang i år. Laks og potetsalat. Jeg tar trikken fra Grünerløkka til Majorstuen for å spise indisk(!) og havner på en fest med en masse attenåringer hvor jeg røyker sigg på kjøkkenet og snakker om Kaisers Orchestra. Jeg kjøper gamle Vinduet-magasiner på Lucky Eddies og ser Vågsbygd Handy på Parkteateret. Jeg forelsker meg i Munch og tar toget videre til hytta, hvor jeg skriver min første akademiske oppgave og leser ferdig Haruki Murakamis Trekkoppfuglen. Vi drikker påskemust og spiser kanelbullar i Sverige. Jeg ser Vågsbygd Handy én gang til i Stavanger i slutten av måneden, hvor sommeren allerede er ankommet. Jeg får gnagsår i de nye conversene der jeg vandrer langs trehusbebyggelsen, henger på Bøker & Børst og jeg drikker hundre rom & cola. Den fremmede av Albert Camus, Vilhelms værelse av Tove Ditlevsen, Innsirkling av Carl Frode Tiller og Haruki & jeg av Nils-Øivind Haagensen må alle konkurrere om å bli månedens beste bok. Månedens verste bok er derimot mye lettere å kåre: det er Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble deg i alt mylderet?













































































cooljdhdhd
kjkjkjkjj


MAI
I mai drar vi på roadtrip til Tvedestrand og alle bokantikvariatene, jeg slutter å sminke meg fordi jeg får for meg at det er altfor trivielt å bruke tid på sånt, jeg drømmer om jacarandatrær og California og vi drar på tur til Bergen for å gå de syv fjell. På hjemveien til Kristiansand kjører vi over Hardanger (verdens vakreste sted) og på en ferje hører vi på fine dialekter mens vi spiser sveler og leser avisen og Heidi Lindes Nu, jävlar! Den beste boka jeg leser i mai er Hamsuns Mysterier. Den dårligste boka jeg leser i mai er Sov eller snakk om kjærlighet av Bjørn Esben Almaas.

JUNI
I begynnelsen av juni drar jeg til Oslo igjen og der er det så varmt at jeg bare har på meg en bomullskjole. Jeg ser Vågsbygd Handy atter en gang på Musikkfest og går på eksamensutstillingen til prosjektskolen. Helgen etter drar jeg til Paris alene og skriver og røyker i hver eneste park. Jeg skriver og skriver og skriver og leser i Kazuo Ishiguros Never let me go. Jeg besøker Versailles og later som jeg er med i Sofia Coppolas Marie Antoinette. Jeg spiser is, drikker rødvin fra 1990 og sitter på trappen utenfor Sacre Coeur. Jeg skriver og ser på bilder av Monet. Jeg prøver å snakke fransk, men blir sittende å høre i stedet. Når jeg drar hjem bestemmer jeg meg for å alltid reise alene. Men det er ikke sant, for senere i juni tar kjæresten min og jeg toget til København. Jeg leser Necklace of Kisses for andre gang i år og leser Francesca Lia Blocks dikt forty-five thoughts for my daughter and my virtual daughters fem ganger hver dag etter at jeg leser det for første gang i diktsamlingen How to (Un)Cage a Girl. Den beste romanen jeg leser er Døden & Co av Lukas Moodysson (det er da jeg virkelig forelsker meg i ham) og Wives & Lovers av Richard Bausch som jeg kjøper på Shakespeare & Co i Paris er den dårligste boken jeg leser. I slutten av juni drar jeg til Indonesia. Hjemme i Norge er jeg å finne i Hove-boka til Flamme Forlag: Var du der for musikken.

23!

wee

Min tjuetredje bursdag tilbringer jeg på et tog fra New Orleans til ørkenbyen El Paso, Texas. Dritkult siden jeg har sett tre sesonger av Breaking Bad i høst, eller egentlig mere uæh!

Livet og litteraturen totusenogelleve 1/4

JANUAR
Januar er måneden jeg begynner å lære meg fransk, studere og skrive dikt (jeg kan ikke tro at det er så kort tid siden, det føles ut som jeg har gjort det mye lenger). Jeg dikter meg gjennom en hel skrivebok i løpet av januar, får Sylfest Lomheim som foreleser og leser om det kategoriske imperativ og utilitarismen. Jeg prøer nye hansker hver dag for å finne noen jeg ikke kommer til å fryse i, men jeg finner dem aldri. Jeg får en hest på halvfôr og vi rir rundt i snøen og jeg er redd for at hesten skal skli selv om han har brodder på skoene. Tove Nilsens Nede i himmelen og Gaétan Soucys Den lille piken som elsket fyrstikker er de beste bøkene jeg leser denne måneden, mens novelleantologien Elskar, elskar ikkje får meg til å forstå hvordan det må være å være norsklærer på ungdomsskoletrinnet.


















 
FEBRUAR
I februar går jeg fra å drikke kaffe fordi det er digg, til å hovedsaklig drikke kaffe fordi jeg faktisk ikke klarer å holde meg våken uten. Jeg ser alle filmene til Sofia Coppola på Cinemateket og lager en hule på soverommet hvor jeg spiser blodappelsiner og leser Necklace of Kisses av Francesca Lia Block fra perm til perm uten å ta meg noen pause. En annen fin bok jeg leser i februar er Nils-Øivind Haagensens Møt meg, møt meg, møt meg. Etterpå hører jeg på Cowboy Junkies' 200 More Miles og ser for meg meg selv kjørende gjennom landeveien et eller annet sted i Amerika. Synd å si det, men februars kjipeste leseopplevelse er Tor Ulvens Søppelsolen.





















MARS
I februar melder jeg meg inn i Sea Shepherd og blir skuffet over at jeg ikke har en eneste kompetanse nyttig for hvalene og selene. Jeg er verken sjøkvinne, politimann eller biolog. Jeg bestemmer meg da for å selge alle bøkene mine til inntekt for dem. I mars kaster en tsunami og et jordskjelv seg over Japan og jeg blir veldig opptatt av atomkjernekraftverk. Jeg leser om dem hele dagen lang. Til tross for alle kjipe ting i verden, kommer våren til Norge og årets første utepils blir til fem. På kjøkkenet eksperimenterer og leter jeg etter den perfekte tomatsausen mens jeg danser og hører på Nouvelle Vagues Eisbär på repeat. Sofi Oksanens Baby Jane og Knausgårds Min kamp 2 er de beste bøkene jeg leser i februar. Min kamp 2 er en av de fineste bøkene jeg har lest om kjærligheten noensinne. Mark Haddons A Spot of Bother kaster bort tiden min.

AUTOGRAFER
av C. D. Wright, gjendiktet av Gunstein Bakke

Dette er blod: slutt deg til din elsker og bit ihop
Ha i mente: dette er en duett
Jeg tar kjøringen: juster din utmerkede kropp under min
Optimalt miljø: saftig, velsmurt
Hjamtrakten: selger sigaretter, snaps, lottokuponger
Vær: sen ozarkvår
Myk innføring: det lar seg gjøre
Underligste anordning: kukringer
Foretrukket inngripen: menneskehånd
Kilde til alminnelig skrekk: retina
Ønske: aldri bli ulykkelig igjen
Delstatsblomst: skjeggete iris

Åsted for lysten deres: mot en lang, høy vegg under fuktig lys
Størst sjanse for å lykkes: de stadige nye begynnelsene
Inni munnen hans: natt etter natt etter natt

Direktiv: med alle nødvendige midler
Sang: "Anarchy in the U.K."
Tegn: hibiskus faller ned fra vindusposten
Mareritt: levende hest plassert på ribbeina
Soniske forhold: stille, håst, ulende

Tilbakevendende fantasi: piple mellom beina hans
Finest rompe: bøye, spalte
Religion: i strid med min ild
Kismet: jeg føler meg svært heldig
Abstraksjon: utelater for mye
Største flørt: noen har romerske neser,
   noen romerske hender
Underordnet hensyn: hårfjerning
Eau de toilette: hvite skuldre
Rambone: jeg må ha den må ha den nå
Baki strupen hennes: overskåret lys
Andre ønske: medfølelse
Dybde: dalens egen
Andre åsteder: korridor, telefonkiosk, dusj, heis,
   garderobeskap, bensinstasjon, båthavn, drive-in, kafékø
Mest usannsynlige posisjon: høsthund
Angrer: alle de dumme tingene jeg har gjort

Forsonende trekk: gi seg av frivillig
Mål: revansjisme
Fremtidsplaner: å være en stor suksess sosialt og
   i et eller annet kunstnerisk kall
Tredje ønske: at fingrene hans holder seg smidige
Fremtid: det klikker mer eller mindre for ham i ung alder
Siste date: da han sluttet å ta på henne, 4.jan
Beste danser: ned med hendene
Mantra: ingen har blitt såret, ingen har blitt drept

PS: ha en herlig sommer og et herlig liv

Junaiten

I dag stikker jeg til New Orleans. Første nyttårsdag skal jeg våkne opp i... LOS ANGELES, CALIFORNIA! Herregud. Jeg gleder meg like mye som dette:

Min andre

Ser fem timer film om ekspedisjoner til Sydpolen på Cinemateket og er misunnelig på Jens på twitter der han sitter på et fly på vei fra Durban til Antarktis, tenker at jeg vil til Antarktis og kikke på pingviner og seler, jeg vil til Antarktis og kjøre hundeslede, jeg vil til Antarktis og kikke på hvaler, jeg vil til Antarktis; jeg som med jevnlige mellomrom går inn på nav.no for å sjekke ledige stillinger i Antarktis selv om jeg vet at det alltid dreier seg om en eller annen metrolog-, kokke- eller biologstilling, eller jeg går inn på seashepherd.org og leser for ente gang om hva slags kvalifasjoner de trenger angående frivillige til skipene sine, som om de på et mirakuløst vis skulle ha kommet med en ny sort kvalifikasjon de trenger som er en kvalifikasjon jeg har. Får lyst til å kaste litteraturen over borde og sette med ned med kalkulator og regneark, få realfagskompetanse og bli marinebiolog i stedet, som jeg ville bli da jeg var syv år og ennå ikke visste forskjellen mellom Arktis og Antarktis (og sikkert ikke Atlantis heller) og leste bøker om livet i havet i stykker, og som jeg fortsatt har villet bli sånn omtrent én gang i året helt siden da. Én gang i året sitter jeg og leser om opptakskravene til biologistudiet og teller hvor mange videregående fag jeg mangler for å oppnå det, én gang i året lurer jeg på om jeg har nok selvdisiplin til å pushe meg selv til å skjønne algebra og likninger likevel, hvis jeg bare maser nok på meg selv, så kanskje kommer jeg til å skjønne det. Én gang i året sjekker jeg ut hva kurs på privatgymnaser koster og om jeg har råd. Og like mange ganger kommer jeg fram til at jeg aldri kommer til å klare det; å bli marinebiolog forblir min rockestjernedrøm, og å ikke satse på det kommer til å bli min førtiårskrise.

Bokfrokost xii

grønn te.
blåbærmüsli, banan og kulturmelk.
en Lonely Travel-guide om California jeg kjøpte for ti kroner i en bruktbutikk.

Bokfrokost xi

havregryn, rosiner, bananskiver og tørkede blåbær med kulturmelk.
grønn te.
klementin.
lussekatt.
Raymond Carvers Where I'm Calling From.

Bokfrokost x

Ea: Skal du ikke ta frokostbilde?
Jeg: Nei, for vi skal jo spise frokost sammen, så da blir det ikke bokfrokost. 
Ea: Kan du ikke bare skrive at du leser meg som en åpen bok eller noe?

Derfor er dette en bokfrokostjulebuffé:
ristet grovbrød.
espresso.
vann.
løk og agurk.
rødbetesalat.
tomatsild.
sennepssild.
tzaziki.
italiensk salat.
twist.
vaniljeyoghurtnøtter.
en kjæreste.

Førstemann til det sørlige polpunktet

Hurra for Roald Amundsen! I dag er det 100 år siden han var den første mannen på Antarktis' polpunkt.

Bøkene jeg leste i november, del 6

Dette er siste del av Bøkene jeg leste i november. Jeg tror det er rekordmåned for i år på antall bøker lest i løpet av en måned.

22. UBEHAGET I KULTUREN av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg ¤ ¤ ¤ ¤
En parodi på det litterære miljøet i Bergen, ført i den kleine pennen til Vigdis Hjorth. Hva er det med Vigdis Hjorth? Hun er alltid så klein. Jeg sitter og vrir meg av pinlig kleinhet når jeg leser Vigdis Hjorth. Uten at det gjør tekstene hennes dårlige. For hun er god. Men hun er så klein. Jeg får lyst til å synke ned i gulvet.

23. OPPTEGNELSER FRA ET KJELLERDYP av Fjodor Dostojevskij ¤ ¤ ¤ ¤
Tekster Dostojevskij skrev før Forbrytelse og straff og Brødrene Karamasov, med kimen til disse to. Brødrene Karamasov har jeg ikke lest, men ser definitivt Raskolnikov i jeg-et i Opptegnelser fra et kjellerdyp (eller Kjellermennesket som den først ble oversatt til og som jeg liker mye bedre).

24. SOMMEREN UTEN MENN av Siri Hustvedt ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Sommeren uten menn handler om Mia og Boris som får en skrant på ekteskapet (les: en fransk flørt). Mia reiser sin vei for å tilbringe sommeren i nærheten av sin mor og undervise litteratur og poesi på et sommerkurs for tenåringskids (alle sammen er jenter, seff). Boka er en haug med referanser til litterære skikkelser og verk og uttrykk jeg har brukt det siste halvåret på å slå opp i litteraturvitenskapelig leksikon. Sommeren uten menn handler om livet og litteraturen, men, og og, først og fremst om kjærligheten. Åh. Jeg har boka i hylla full av eselører og penneunderstrekinger.

Her er forresten et utdrag fra boken som visse arrogante litteraturkritikere/-akademikere (Bernhard Ellefsen) fra visse litteraturmagasiner (Vagant) kan tygge litt på:

Som du kanskje har lagt merke til, pleier medlemmer av lesesirkler å se på personer i bøker nøyaktig som de ser på personer utenfor bøker. Det forhold at de førstnevnte er gjort av alfabetet og de sistnevnte av muskler, vev og knokler, har liten betydning. Du tror kanskje at jeg ikke ville bifalt dette, jeg, som hadde kjempet meg igjennom de pågående diskujonene om litterær teori, som hadde fordypet meg i lingvistikken, vært vitne til forfatterens død og klart å overleve fin de l'homme, som hadde levd det hermeneutiske liv, skuet inn i aporiaer, undret meg over différance og grublet over sein i motsetning til Sein, for ikke å snakke om den der vidløftige franskmannens utlegninger om liten a kontra stor, og en hærskare av andre intellektuelle knuter og skrukker jeg har måttet løsne og glatte ut i løpet av livet, men da tar du feil. En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er det møtet en kjærlighetshistorie som enhver annen.

Bokfrokost ix

vann.
ristet kneip med tzatziki og agurk.
I am a Cat av Sõseki Natsume.
en eller annen urtete jeg kjøpte i Paris som jeg ikke kan huske hva er lenger fordi jeg har kastet boksen teposene lå i for lenge siden.
pepperkaker.

Bøkene jeg leste i november, del 5

Den femte delen av Bøkene jeg leste i november skal handle om en dårlig intertekstuell sammenligning, om Norge, om middelmådighet og om verdens beste bakverk.

18. SUMMER AND THE CITY av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.

Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.

19. NORSK, IKKE SANT? av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤ (¤)
og
20. BROWN CHEESE, PLEASE av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤

To tegneserier av australeren Jenny K. Blake, om Norge sett utenfra. Mange klisjéer (som ikke gjør dem mindre sanne), men også noen skarpe observasjoner av nordmenn som jeg jo vet, men aldri har tenkt over. Bøkene er skrevet delvis på norsk og delvis på engelsk (hei!). Sjarmerende og lettleste. Ja til brunost, vafler, fjellturer og ullundertøy.

aaaaaaaaaaaaååå
21. FORFØREREN av Jan Kjærstad ¤ ¤ ¤ ¤
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i en fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.

Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten:
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.

Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)

PS: Jeg har forøvrig diskurtert Forføreren med Henrik her.