Like sooo twothousandtandfive

Du har tidligere fått historien. Her kommer beviset!

Liveopptak (filmet av Crap TV) av A Tea Party under Kjellerrock høsten 2005, med andre ord: vi var seksten år (muligens Sofia var sytten). Jeg spiller el-gitar som likegodt kunne vært en akustisk. Og keyboard, med én finger (tro det eller ei, men piano var hovedinstrumentet mitt på videregående og jeg hadde allerede spilt det i sånn ca. 10 år. Kanhende det var fordi overgangen fra Mozart og Chopin til jazz/hip-hop/tull-ball ble for stor til at jeg klarte noe annet). Sofia spiller trommer. Uten visp. Den ene forsvant nemlig før jeg noensinne fikk sett den. Vi kunne ha brukt kakevisp, men gjorde det ikke. Den første sangen er en cover av en cover (Fiona Apples verson av Bill Withers Use Me), ja, dere kan jo bare høre hva Sofia sier om den. Den sangen Sofia ymter på at vi skal spille som next var ikke noe annet enn en heavy verson av Lisa gikk til skolen, som jeg midt på scenen akkurat der og da hvisket nei til å spille, for jeg var sykt nervøs og shaky (jeg frøs veldig mye på den tiden), så vi gikk rett over på vår egenkomponerte låt Fragile (Song for Mary-Kate) (Olsen, ja). Det dere går glipp av, dere som bare ser videoen er at en eller annen i publikum (ja, oppmøte for å se oss var forresten langt fra verst, men vi hadde sykt bra spilletid, kunne ikke ønsket oss bedre) roper "What about Ashley?!" i det vi presenterer sangen, og det er sykt gøy, hahaha, de sa ganske mye mer også, men jeg husker ikke alt, det er lenge siden. Husker derimot at det var fet med backstagepass (som var bånd fra tidligere Quart-festivaler).

Nå er dette fem år siden, jeg spiller ikke noe instrument lenger, jeg håper veldig jeg er litt mer rett i ryggen nå enn da, og jeg har mista den t-skjorten (vi lagde de gule Kill Your Idols- t-skjortene for anledninga fordi noen hadde skrevet Kill Tea Party på tavla i et av øvingsrommene på skolen), men det er fortsatt litt flaut, men litt gøy også, litt, ikke sant, Sofia?

Men ps, jeg digger fortsatt Mary-Kate. Dette er MK i 2005. Yeah!

Ps2: Sykt useriøs. Og jeg venter i disse dager forresten på min nye arbeidsmakker, en laptop altså, min egen, jeg har ikke hatt det siden godt før twothousandandfive. Forhåpentligvis blir bloggen litt mer livligere igjen da.

Totusenogni årskavalkade

Jeg orker ikke styre med bildeårskavalkade, jeg tror ikke en gang jeg har noen bildesamling, jeg er ganske gammeldags sånn sett, nei, ikke gammeldags, men som en indianer! Jeg husker ikke hvilken stamme, nei, kanskje det ikke en gang var en indianerstamme, uansett: det er et eller annet folkeslag som ikke vil bli tatt bilder av fordi de tror det frarøver sjelen (at de gjør det for penger for turister snakker vi ikke om), og det tror jeg litt på, eller, hvis man blir for opptatt med å ta bilder og fange det billedlige vakre, eller dokumentere ditt og datt, så går man jo glipp av det som skjer, og det blir jo på en måte "sjelløst". Skjønner? Så jeg har altså ikke tenkt til å diske opp med noen årskavalkade i bilder, jeg vil bare si at i januar totusenogni var vi feite og lagde titusen frityrretter; vi lagde våre egenlagde potetchips, pommes fries, løkringer, vårruller og falafler, og drakk strawberry daquiris for tjuefem kroner en tjuefemårsbursdag i Danmark, hvilket er noe vi snart akter å gjøre igjen (bortsett fra at bursdagsbarnet feier tjueseks år i år, naturligvis).

I februar hang jeg i snøen i Bergen og spiste baba ganosch (jeg elsker det ordet!) på Café Opera og blødde i de skyhøye støvlettene på vei hjem fra fest, og off-topic: jeg lurer på hvorfor det er akkurat disse tingene jeg husker på først når jeg skal prøve å se for meg totusenogni, mon tro hva mars bringer frem i hukommelsen min? Jo, i mars jobbet jeg i en bank, ja, du hørte riktig, men så: ok, jeg jobbet i kantina til en bank, jeg stekte bacon og lagde omelett, begge deler er æsj-æsj, herregud, jeg husker faen meg bare mat, mmm, apropos, i denne måneden var jeg sykt hekta på majones, jeg spiste det heeeele tiden + remulade, eneste gang i mitt liv at jeg har digget majones (nei, jeg var ikke gravid eller noe).

I april hadde jeg på meg Sommerkjolen og var sikkert mye drita fordi det var påskeferie, men akk, jeg kan ikke huske så mye annet enn vorspiel hos Sara og Club Dynamight på Twist & Shout. I børsparken spiste vi børek med spinat og fetaost, mitt ettårige liv som fullblodsveganer var over og ut, men dog; i mai spiste vi veganske og vegetarianske burgere på Revolver i Oslo, dessuten første mai-frokost på Blitz etter å ha våknet opp i et rosa rom med bobler, som å være inni en cavaflaske, hvilket bringer meg over til juni og Hovefestivalen og Lykke Li som var så søt og flink at jeg også ville ha håret i en sånn tutt som henne, hvilket var noe jeg ikke kunne ha i juli, for det var den måneden jeg klippet håret, eller det vil si Sofia gjorde det, jeg tror det var da, for samme dagen kjørte vi rundt i den røde bilen til Roger, så det må ha vært sommer, det er jeg sikker på, men det kan selvfølgelig hende det var august. Noe jeg er helt sikker på skjedde i august var at jeg spurte Rimi-Hagen på en tilstelning om han ville ha hvitvin, men det ville han ikke, han ville heller ha Farris, takk. Det var forresten min siste strøjobb som servitør evvah, for i august hendte nemlig det at jeg fikk heltidsjobb, så i september flyttet jeg inn til min kjæreste og tegnte romskip på kjøleskapsdøren.

I oktober spiste vi enda flere veggisburgere, denne gangen i Brick Lane i London, og jeg hang med femtenåringer på trafikalt grunnkurs og lærte å legge folk i stabilt sideleie, jeg lærte aldri det i gymtimene på ungdomsskolen fordi jeg hatet kroppskontakt med andre, jeg hatet det så mye at jeg skulket de timene. Æsj.

I november gikk jeg rundt i trenchcoaten og lekte detektiv på vei hjem i de sene nattestimer mens jeg knipset bilder av grafitti med engangskamera og kastet røykpakka mi inn i en hage fordi jeg tenkte at nå er det faen meg nok, jeg skal ikke røyke lenger, hvilket er et løfte jeg delvis har holdt, jeg må nemlig innrømme at jeg festrøyker en gang i blant, ja, så sent som i går, selv om det må ha vært kulderekord og jeg døde nesten av å være ute og jeg kunne spart meg bryet med å ta på meg den glitrekjolen, jeg danset jo med jakka på uansett, wooops, jeg er i desember nå, en nesten bloggefri måned. Jeg kjøpte mitt livs første potteplante som ikke var basilikum, mynte eller persille, og jeg lagde gnocchi som ligger i fryseren og venter på en dag hvor jeg ikke orker å lage mat, men må ha det likevel. Sånn som i dag, bortsett fra at i dag skal vi spise tacorester fra vår sykt trashy, men digge nyttårsaftenmiddag, nuh, så godt nytt år, håper alle som leser dette drakk tre flasker sprudlevann hver (minst!), klinte klokka tolv og så glitterdryss på himmelen for mindre enn et døgn siden!

Vinter

The old lindens and birches, white with hoarfrost, have a good-natured look, they are nearer one's heart than cypresses and palms, and near them one no longer wants to think of mountains and the sea.
-Fra Anton Chekhovs The Lady With The Little Dog.


Jeg har forelsket meg i enda en russer, denne gangen en forfatter (alle russerne jeg er forelsket i er enten forfattere eller superslendre modeller) ved navn Anton Chekhov. Jeg leste hans novelle The Lady With The Little Dog (ja, jeg leste den på engelsk) i baksetet i bilen på vei til Fredrikstad, solobrus og bacalo, fyllesyk etter gårsdagens Club Dynamight på Frk. Larsen, denne andre juledag. Den er en av novellene i antologien My Mistress's Sparrow Is Dead, en bok med en masse noveller min yndlingsforfatter Jeffrey Eugenides (nå, han er amerikaner, hvis du lurte) har samlet sammen. Jeg kom over den i en bokbutikk på bursdagen min forrige helg, sammen med 20 Fragments of a Ravenous Youth av en annen yndlingsforfatter, Xiaolu Guo (kineser btw), ble den en bursdagsgave til meg selv. En svær lilla pocketbok med blomstersnirkler og gullskrift fanget min oppmerksomhet, omslagene til de engelske bøkene er alltid mye finere, selv pocketbøker er fine på engelsk. Jeg kjøper aldri en bok etter omslag, det er ikke det, men det gjør jo ikke noe at boka er fin utenpå også. Ta for eksempel Frode Gryttens Bikubesong, den står og i hylla, men den er stygg. Den er bare stygg-gul med tittelen skrevet svart rett på. Når jeg får gitt ut bok skal omslaget være like fint som det som er inni. Eller kanskje boken ikke er så fin inni, kanskje den er mer desperat og depressiv, men den må likevel være fin utenpå. Da blir den litt sånn som, uhm, Marilyn Monroe (jeg har lest så mye Elisabeth Wurtzel, shame, jeg burde ha kommet opp med en mer original dame enn Monroe).

Eller som drops, de engelske bøkene er som dropsene vi lagde tidligere denne uken; azurblå drops med banansmak, svarte kirsebærdrops, monsterslimgrønne drops med kokosmak badet i lakrispulver, flaskegrønne drops som ikke smaker eple, men hylleblomst. Apropos hylleblomst, det skjedde det merkeligste, midt på mørkeste vinteren lager vi hylleblomstdrops, og litt senere ser jeg i postkassen og der er kommet hylleblomstte til meg i posten som en venninne sendte til meg, to hylleblomstting på én dag, jeg elsker når sånt skjer. Og det er ennå lenge til sommeren. Men det gjør ikke noe, for jeg har ullstrikka lue og snøen ligger der og er lun.

I <3 enhjørninger

Bildet lånt fra ffffound.

Skriveøvelser (slakt ønskes) #10

[...]


Tilbake i byen dro jeg med meg bagasjen inn på en 7-Eleven og kjøpte en varm kaffe. Jeg tenkte ikke noe over at jeg gjorde det, jeg hadde egentlig ikke lyst på kaffe. Så drasset jeg med meg bagasjen ut av stasjonen. Jeg trakk inn den friske, skarpe luften og satte meg ned på trillekofferten. En uteligger kom bort til meg og ba meg om å passe på, så ikke kofferten knakk. Jeg bare lo av det, og han lo også og spurte om jeg hadde en sigarett og om han kunne få de siste skvettene av kaffen. Jeg gav ham en sigarett og hele kaffen som jeg knapt hadde tatt noen slurker av og han takket. Jeg spurte om han hadde lyst på smørbrød også, jeg hadde noen som mamma hadde smurt til meg i all hast før jeg dro, og det ville han gjerne. Jeg tok dem opp av veska og gav dem til ham, han takket meg enda mer, og jeg sa at det ikke var noen årsak. Jeg ble sittende der en stund mens uteliggeren spiste smørbrødene og drakk opp kaffen mens han snakket om julen generelt. Da han skulle tenne opp sigaretten spurte han meg om jeg hadde fyr, så jeg tok opp lighteren og tente på sigaretten for ham. Han kalte meg en juleengel og ønsket meg godt nytt år, og jeg svarte takk, det samme, før han gikk av sted. Jeg ble sittende oppå trillekofferten min en stund til og så på trafikklysene som skiftet lys fra grønn til gul til rød og tilbake igjen, og det som gikk fra grønt til rødt og tilbake igjen. Gang på gang. Jeg tenkte at jeg var litt av en juleengel, jeg som hatet julen, og at det var godt den var over nå, og jeg tenkte at det kom til å være flere juler. Det kom til å bli flere år, det kom til å bli flere bursdager, mandager, tirsdager, onsdager, fester, familiemiddager, torsdager, helligdager, vorspiel og nachspiel, fredager, lørdager, dagen derpå- er, nyttårsaftener, ferier og søndager. Gang etter gang. Om og om igjen. Jeg følte at hele livet gikk i en sirkel, ikke på en fin Løvenes Konge-aktig måte; at vi er løver og at nå vi dør blir kroppene våre til gress som antilopene kan spise og at de igjen blir mat til nye løver, men som om livet var en hund som jaktet på halen sin, og jeg var kjeven som aldri fikk bitt halen. Bortsett fra at jeg ikke hadde noe spesielt ønske om å nå halen, det var bare hunden som var dum og hadde fått det for seg og jeg kunne ikke gjøre noe som helst med det.

Jeg reiste meg og begynte å gå hjem med trillekofferten på slep.



[...]

100 ting som er BEDRE enn røyk

(Dette er en revidert utgave av den listen jeg skrev med penn på papir en morgen på kjøkkenet forrige uke, på dag fire eller fem frivillig uten røyk).

1. tørkede bananer.
2. myk hud.
3. å ri på hest.

















4. kokosmelkcurrys.
5. lakrisbåter.
6. lukten av høst.
7. trekkoppfly.
8. extra-virgin olivenolje.
9. å sykle.
10. vegansk white russian.
11. å skrelle mandariner.
12. tusjer i alle farger.
13. viewmaster.
14. sitronkake.
15. Tove Jansson-tegninger.
16. snø.
17. kyss.
18. lukten av kald, klar vinternatt.
19. lukten av vått gress og jord.
20. lukten av våt asfalt.
21. "a concise chinese-english dictionary for lovers".
22. å cruise med bil og høy musikk.
23. tindersticks "vertrauen II".
24. engangskamerabilder.


















25. lønnesirup.
26. glitrende iskrystaller i asfalten.
27. fylledansing.
28. Kjell Askildsen-noveller.
29. å sende brev.
30. hummus.
31. lunsjpauser.
32. kakao kokt på premiumsjokolade.
33. sand på våte føtter som nesten har tørka sånn at det nesten blir peeling.
34. vann.
35. strawberry daquiri.
36. ullgensere.
37. Tyskland.
38. junior boys.
39. skrivebøker.
40. vaniljefudge.
41. strømpebukser som ikke glir ned.
42. pikniker.
43. filmer med hester i hovedrollen.
44. "noe i nærheten av lykke".
45. brokkoli.
46. engelske sladreblader.
47. lukten av stall.
48. boller med kardemomme i.
49. tetris.
50. undervannsbilder.
51. London.
52. å lage toast i vaffeljernet istedetfor i toastmaskinen.
53. nyvaska sengetøy.
54. lønning.
55. kokebøker.
56. alt som er skrevet av francesca lia block.
57. mozarts requiem.
58. "den fabelaktige amelie fra montmartre".
59. Paris.
60. Victor Hugos "Ringeren i Notre-Dame".
61. ost og kjeks.
62. "duften av grønn papaya om morgenen".
63. My Little Pony.
64. bløtkake til frokost.
65. Alpene.
66. bussturen m/ferje mellom Stavanger og Bergen.
67. sex & the city-episoder.
68. fernetshots.
69. nyklippa hår.
70. den berømte hvitløksdressingen.
























71. bjellelyd.
72. vitenskaps-"se&hør"-magasiner.
73. fine kjoler.
74. tivoli.
75. kaninhoppespillautomater.
76. Adrian Lynes filmatisering av "Lolita".
77. å reise med tog.
78. København.
79. pannekaker.
80. "min nabo totoro".
81. kald øl.
82. avocado.
83. nye håndklær.
84. lettrømme.
85. å ligge under dynen når det er kaldt.
86. "tapt paradis"-diktet av andré bjerke.
87. makrell i tomat.
88. kirkeklokker som spiller melodier.
89. å kose med katten.
90. "Goodbye, Lenin!".
91. Yann Tiersen.
92. lyden av speilreflekskameraer.
93. Ronja Røverdatter.
94. å dusje så lenge og i så varmt vann at huden blir litt rød og jeg blir svimmel etterpå.
95. fyrverkeri.
96. frisk basilikum i vinduskarmen.
97. julebrus fra Sørlandet.
98. kaktus-te.
99. å finne bøker på bruktmarked som jeg har hatt lyst til å lese lenge.
100. "Bikubesong".


(101. at jeg befinner meg i Oslo neste helg sammen med gode venner jeg ikke har møtt på eeeeevig lenge!)

Edderkopper og vampyrer på radioen

Nyhetene kommer ikke inn i stua med trykte ord lenger, dagsavisene når ikke denne døra. I stedet hører jeg på radio. Jeg har aldri i mitt liv hørt så mye på radio som nå. Jeg går inn på kjøkkenet om morgenen og skrur på boomblasteren som ligger oppå kjøleskapet og hører på radioen mens jeg inntar mine frokoster (jeg har to: den første består bare av et glass vann, en frukt og en kopp te), mens jeg tar oppvasken, mens jeg lager mat, ikke bare om morgenen, senere også, men jeg foretrekker nerdeprogammene på formiddagen, det var der de kunne informerer meg om å ha funnet den første vegetariske edderkoppen, på Costa Rica, og nå lurer jeg på hva den spiser og hvordan den får tak i maten sin, spindelvev er vel ikke like nødvendig da? For det er jo sånn med radio, at man setter seg ikke ned for å lytte til den i konsentrasjon, på samme måte som man setter seg ned og leser avisen (jeg kan ikke sammenligne med tv, for tv er totalt ikke-eksisterende i mitt liv), man gjør noe annet, og i dette tilfellet med edderkopp-nyhetene gikk jeg altså rundt i leiligheten fra rom til rom, jeg tror jeg holdt på å rydde stua, det var min tur til å rydde den, men også min tur til å ta kjøkkenet, så det ble litt frem og tilbake, jeg trenger vel ikke si noe mer enn det, alle vet hvordan man rydder et hjem (selv om man kanskje ikke gjør det så ofte).

Over til noe ikke-vegetarisk, det var på nyhetene rett etter allehelgensnatten at jeg hørte at en mann hadde blitt bitt av øret av en annen mann utkledd i vampyrkostyme, -han måtte sys med tolv sting forresten-, for en helt fantastisk nyhet, jeg tenkte, hallo, hvem som sier den vampyrkledte var utkledd som en annen tenker ikke utenfor boksen, vedkommende må være alldeles fantasiløs, tenk om det var en ekte vampyr, ganske greit å komme seg unna med å være utkledd på en halloweenkveld på en lørdag. Min venninne H var derimot uenig, hadde det vært en ekte hadde han vel ikke bitt en mann i øret, men jeg mener han sikkert var ute av trening og hadde intensjon om å treffe halsen, men klarte det ikke, og traff øret i stedet.

Apropos sånne vesener, jeg hørte og på radioen om en eller annen avdød fiolinist, han levde for lenge siden og var sikkert russer (eller fra et annet sted i Øst-Europa), at han var så flink til å spille at de trodde han var besatt av djevelen, det sa de på et musikkprogram som går hver formiddag, de sa noe mer om denne fiolinisten også, men jeg har glemt det, noe om myter i musikkverdenen. I går snakket de om italiensk filmmusikk og jeg tenkte straks på den syke musikken i horrorfilmene til Dario Argento, men nei, de snakket bare om Sergio Leone og spaghetti-westernen. Men mens jeg hørte på denne musikken (intromusikken til Ondt blod i Vesten, jeg regner med at den er bedre kjent som Once Upon a Time in the West) kom jeg på en sang jeg har tenkt og tenkt og tenkt på, jeg har tenkt så mye på den fordi den er superkul, jeg vet hva den heter, den heter "Vertrauen II", jeg har ikke hørt den på mange år og nå vil jeg høre den igjen, men jeg husker ikke hva bandet heter, alt jeg vet er at bandet også har en sang som heter det samme som meg og at bandnavnet deres trolig begynner på M (men det kan godt hende jeg tar feil av det siste der). Det hele er jo litt merkelig, for jeg hørte jo så mye på dem for noen år siden, jeg kan ikke begripe hvorfor jeg ikke husker det, eller kanskje det er helt som det skal være, jeg hørte jo på dem i en tid hvor jeg hørte på nye band hele, hele, hele tiden, jeg samlet inn nye band på den rosa iPoden (ved navn Kurt Harald - etter Kurt Cobain som jeg regner med ikke trenger videre introduksjon, og etter en type vi hadde mye moro med på den alderen, uten noen gang å snakke med han) hver eneste dag, ikke rart jeg har glemt et bandnavn. Selv om jeg likte disse da. Ja, jeg likte dem, og "Vertrauen II" er så fet, den var så fet at jeg tilogmed husker jeg sendte bulletin til alle på MySpace om at de måtte høre den, årh, jeg har så lyst til å høre den igjen nå.* Jeg må finne den! Tut-tut!




*Jeg fant sangen til slutt, bandet begynte alldeles ikke på M, men T! Sangen er Tindersticks - 'Vertrauen II'.

Generelt, og likevel nei

Å være voksen er akkurat som de kjipe klisjéene: jobben tar så mye tid, men det går ikke ann å jobbe mindre heller, for studiegjeld, husleie og strøm skal betales, og det er sikkert noen andre du skylder penger til også, ikke kan du be om litt fri, for det hadde du jo for en måned siden, det blir ikke noe av den turen til Bergen for å treffe gamle venner og spise pannekaker og drikke bananmilkshake i skostredet før jul, fly er for dyrt (og du hater det og ser på det som et transportmiddel bare hvis det er absolutt nødvendig og i dette tilfellet er det ikke det), du har fri når han jobber, du jobber når han har fri, og du sover når han jobber, eller noe sånt, det henger i hvertfall ikke i hop, du har noen planer du ikke kan gå i gang med ennå fordi du må lese til eksamen, det ligger klær i vaskemaskinen du ikke har hengt opp til tørk ennå, du skulle ønske du kunne sette deg i en bil på landeveien herfra til Paris (men du har ikke lappen ennå), sette deg på Orientekspressen til Istanbul og bli akkurat der en liten stund.

(Men i morges stod jeg opp og så Alice In Wonderland og spiste bløtkake til frokost på en tirsdag.)