Noe Jon Fosse sa, en stabel av mannlige forfattere og sakprosa (Litteratur i desember)

Tok flere bilder av snø enn bøker i desember. 

Snø!

Hadde en del rideturer i snøen i desember! 

Jeg elsker svaret Jon Fosse
gir journalisten her. (Journalisten er forøvrig
 en ung student ved navn Tore Renberg.) 

I desember har jeg ridd masse i snøen, akt med barna, lagd snømenn og snølykter, dratt Erlend på akebrett gjennom en snøfylt skog, og jeg har tilogmed rukket å stå på ski! Riktignok bare en liten tur i skogen baki her, sent på kvelden, i mørket, men likevel. Det er litt av en vinter vi er i. Vi brukte opp en hell pall med ved før desember kom i gang, og og neste uke skal det bli 22 minusgrader. Til dette har jeg bare å si: For en nydelig vinter! Helt vidunderlig og trolsk er den! Er en av verdens fineste lyder den knirkingen snøen lager når man tråkker på den? Jeg tror det. 

Til tross for snøværet fikk jeg lest litt også. Det ble en del sakprosa, og det som gjorde sterkest inntrykk var antagelig Et liv i redningsvest. Det beste jeg leste av prosa var en novellesamling av en debutant, Slemme jenter. Håper vi får lese mer av Goksøyr (muligens en roman?). 

Til bursdagen min fikk jeg en haug bøker av mannlige forfattere, fra en mann som vet godt at jeg nesten bare leser kvinner og at jeg de siste årene rett og slett har slitt med å få opp antallet mannlige forfattere. En veldig gøy gave, selv om jeg måtte påpeke at jeg faktisk har lest og likt både Thomas Mann og Marcel Proust, Knut Hamsun og Gabriel García Marquez. Anyways, gaven inspirerte til et nyttårsforsett: Neste år skal jeg lese minst 44 bøker skrevet av menn, for det vil være omtrent halvparten dersom jeg leser like mange bøker neste år som i år (88). Vi får se hvordan det går. Dette skal jeg lage en egen post om hver måned. Foreløpig er jeg allerede godt i gang med Lucky Jim av Kingsley Amis. 

Godt nyttår så lenge!

 

SAKPROSA
1. MUSLIMENES MUHAMMAD - OG ALLES ANDRE av Jakob Skovgaard-Petersen 
2. MIN SKAM av Nadia Ansar 
3. HANNA RESVOLL-HOLMSEN - NATUR BEVART I BILDER av Nasjonalbiblioteket 
4. ET LIV I REDNINGSVEST av Sumaya Jirde Ali
5. BOMARBEID av Anne-Katrin Hagen 
6. THE EMOTIONAL CRAFT OF FICTION av Donald Maass

PROSA 
7. GJESTENE av Agnes Ravatn
8. SLEMME JENTER av Monica Goksøyr 
9. DISKOMUS PÅ VENTEVÆRELSET av Kamilla Danielsen 

POESI 
10. ET BITTE LITE HJERTE av Ninni Nyhus

Hanna Resvoll-Holmsen

For et par dager siden overvar jeg en samtale om Hanna Resvoll-Holmsen på Nasjonalbiblioteket. Det er en del år siden jeg oppdaget henne og ble så begeistret at jeg tegnet en tegneseriestripe om "Norges første grønnstrømpe". Den gang hadde jeg så lyst til å lese mer av og om henne, men jeg fikk ikke tak i noe, heller ikke biografien til Bredo Berntsen. Jeg nevnte også Resvoll-Holmsen såvidt i debutromanen min, men så glemte jeg henne litt bort – på den tiden hadde jeg ennå ikke oppdaget hvor mye moro man kan finne i Nasjonalbibliotekets samlinger. (Til nå har jeg for det meste lest tekster relatert til Sigrid Undset). 

Men så – takket være Facebooks algoritmer – oppdaget jeg dette arrangementet i tide, hurra for det, for der, på scenen i Målstova, satt fire andre minst like begeistra personer. Det var både interessant og gjenkjennelig å høre panelet prate om Resvoll-Holmsens reiser til Svalbard. F.eks. det at geologene lurer på om de skal ha med en botaniker til Svalbard. Nei, det hadde de egentlig ikke tenkt, men ok da. Jeg har selv opplevd en og annen geologstudent lure på hva det er å studere av planter på Svalbard. Hvor er plantene, liksom? Helt nede på bakken finnes de, for den som gidder å se etter. Og det hadde panelet et fint sitat for, av Virginia Woolf: La oss ikke ta for gitt at livet er fyldigere til stede i det som vanligvis anses som stort enn i det som vanligvis anses som lite.

Foranledningen til arrangementet var at det i år er 150 år siden Hanna Resvoll-Holmsen ble født, og i i forbindelse med det har Nasjonalbiblioteket trykket en fotobok med noen av Resvoll-Holmsens bilder. Hun var jo en pioner i den henseende. På et tidspunkt ble det stilt et spørsmål om bilder er av betydning for forskning nå til dags, og inni meg tenkte jeg på min samling av et firesifret antall bilder av rødsildre på Spitsbergen. Svaret på spørsmålet er altså JA. 

Og som om ikke en fotobok var nok, så har litteraturprofessor Anka Ryall, som var med i panelet, skrevet en bok om Hanna Resvoll-Holmsen. Den gleder jeg meg til å lese! Å, for en fryd alt dette er!

Februar 2024!

 

Amy Tan, Barbara Comyns og Det tredje riket (Litteratur i november)

Jeg gikk selvfølgelig inn på nettsidene
 til Leninland da de averterte etter
norske forfattere i Klassekampen. 

Jeg elsker dette!

Nordlys og en bok jeg leste i november. 

POESI 

1. HALVT URNE, HALVT GRAL av Melanie Kitti 
2. ALIGHT av Fady Joudah 
3. DEN LØSESTE DELEN AV VERDEN av Silje Linge Haaland

PROSA 

4. THE JOY LUCK CLUB av Amy Tan 

5. DET TREDJE RIKET av Karl Ove Knausgård 
6. SYKE SØSTER av Kjersti Annesdatter Skomsvold 
7. BIRDS IN TINY CAGES av Barbara Comyns 

SAKPROSA 
8. SKAL DU IKKE GIFTE DEG SNART? av Nancy Herz 

I november leste jeg endelig Amy Tans The Joy Luck Club, som jeg har tenkt på å gjøre siden jeg leste et utdrag fra romanen da jeg studerte amerikansk litteratur og kultur på universitetet. Det er jo over ti år siden blitt! Jeg husker jeg likte utdraget kjempegodt, og at jeg kjente meg veldig igjen i rommet hvor vestlig og asiatisk kultur møtes, men nå var jeg ikke så begeistra. Jeg synes romanen var full av kinesiske stereotyper, som om fortelleren henvendte seg til et vestlig publikum med intensjon om å fyre opp under fordommer. Denne romanen har ikke tålt tidens tann, tror jeg. Men greit, jeg skal gi Amy Tan en sjanse til, for jeg er ikke helt sikker på om jeg har rett. 

En annen bok jeg leste som handlet om mødre og døtre, var Halvt urne, halvt gral, som jeg kom over via bokklubben til Gullberg & Bostadløkken. På arrangementssiden beskriver boka som en "vakker diktsamling", men jeg syntes den var langtekkelig. Poeten prøvde for hardt, var mitt inntrykk. Det eneste jeg virkelig likte var det retro 70-tallsomslaget. 

Etter å ha lest Birds in Tiny Cages har jeg nå lest alle romanene til Comyns bortsett fra én: Out of the Red, Into the Blue, som er vanskelig å få tak i. Jeg har ikke funnet den til salgs noe sted. Jeg får bare krysse fingrene for at Comyns får en renessanse, og at alle romanene hennes gis ut på nytt (som A Touch of Mistletoe og Who was Changed and Who was Dead). 

Det mest spennende jeg leste i november, var Det tredje riket. Håper på å få lest Nattskolen i løpet av desember, men først skal jeg lese Gjestene av Agnes Ravatn til bokklubbmøtet neste uke. (Ja, jeg har fått meg en boklubb -- hurra!) 

Husk å lese noen bøker i julestria da! Syv bøker >>> syv slag. 

Jon Fosse, en bokhandel i Fredrikstad og et essay om esperanto (Litteratur i oktober)

Tok ingen bokbilder i oktober (ikke en gang av
Knausgård i Operaen!), men her er et bilde av en
vedstabel og en bokstabel (som jeg nå har flyttet til et
annet sted, så kaldt som det er). 

I går var jeg på Grusomhetens teater og så et japansk dukketeater basert på en fortelling av Kafka, så da fikk jeg ikke oppsummert den foregående måneden. På veien dit leste jeg Storkenes flukt av Walid Nabhan, om en palestinsk flyktning. Jeg skal ikke si noe mer om den, siden jeg knapt har kommet meg til andre kapittel, og dette skal handle om en annen måned.

Oktober: Jon Fosse fikk (endelig) nobelprisen, Louise Glück døde, jeg fikk omsider besøkt Camino bokhandel i Fredrikstad, og jeg så Knausgård i Operaen*. På Camino drakk vi kaffe og handlet lesestoff, bl.a. årets første nummer av Mellom. Både bokhandelen og tidsskriftet, som denne gangen handler om eventyr og fabler i oversettelse, anbefales. Særlig det interessante essayet om å oversette via esperanto av Mina Young Pedersen, og Julia Wiedlochas oversettelse av et kapittel fra Helen Oyeyemis Mr. Fox - akkompagnert av eventyret Fitchers fugl av brødrene Grimm. Ja, det var gøy å lese. 

Tidligere har jeg bare lest teaterstykkene til Fosse, bl.a. Nokon kjem til å komme. Det måtte jeg sporenstreks gjøre noe med nå, så jeg lånte en liten stabel på biblioteksbussen. Jeg likte Morgon og kveld. Kvitleik fikk meg til å tenke på Kaufmans i'm thinking of ending things. På en måte var det en krysning av Morgon og kveld og i'm thinking of ending things. Den neste Fosse-romanen jeg skal gi meg ut på er Septologien. 

Det beste jeg leste i oktober var imidlertid ikke nobelprisvinneren, men hun jeg håper en dag skal få den: Jamiaca Kincaid. A small place sier sterkere, og hardere, det jeg har lest Jonathan Franzen skrive om turisme. Pappan och havet elsket jeg også. Jeg leste den som barn, men boka var annerledes nå. Selvfølgelig, kan man vel kanskje si. Jeg fikk lyst til å lese flere av romanene om Mummitrollene på nytt. (Og jeg skal det. Jeg skal det.) Nils Holgerssons ble vi høytopplest fra da jeg gikk på barneskolen. Jeg husker ikke at jeg var spesielt begeistret, og jeg ble det heller ikke nå. Den var så tam i forhold til alt det andre jeg har lest av Lagerlöf. Hva kan man forvente av en barnebok, sa et nært familiemedlem, barn kan ikke lese om Charlotte og den gjengen der, men Mummitrollene begeistret og begeistrer meg både som barn og voksen. 

Sist skrev jeg at jeg muligens ville ha et omslag for min neste roman å vise fram under denne oppsummeringen, men der tok jeg feil. Noen utkast er laget, men vi har ikke landet på noe endelig ennå. Det blir spennende å vise fram når den tid kommer. 

PROSA
1. ORDINARY HUMAN FAILINGS av Megan Nolan
2. PAPPAN OCH HAVET av Tove Jansson
3. PARISEREN av Isabella Hammad
4. NILS HOLGERSSONS FORUNDERLIGE REISE av Selma Lagerlöf
5. FAEN FAEN FAEN av Linn Strømsborg 
6. MORGON OG KVELD av Jon Fosse 
7. VINDEN SOM LEGGER ØDE av Selva Almada
8. KVITLEIK av Jon Fosse

SAKPROSA
9. A SMALL PLACE av Jamaica Kincaid 
10. AMMERELEVOLUSJONEN 1968-1975 av Sidsel Pape (red.) 
11. SENTRERT RIDNING av Sally Swift 

EVENTYR 
12. HEKSE, PRINSESSER & KLOGE KONER: KVINDEEVENTYR FRA HELE VERDEN utvalgt av Angela Carter 

*Her skulle jeg gjerne ha linket til en podcast fra arrangementet, men den er visst ikke ute ennå.

Therese Bohman og en nesten ferdig roman (Litteratur i september)

 

Romanen er nesten ferdig!!!

Tok ingen bokbilder i september, så her er et
bilde av en liten gutt flankert av solsikker. 

I mangel av bokbilder: Her er et bilde av min
eldste sønn og meg som renser traktkantarell. 

TEGNESERIE 

1. BARE VENT av Tegnehanne 

PROSA 

2. TORNETREKKEREN av Hiromi Itō

3. DJEVELGREPET av Lina Wolff 

4. ANDROMEDA av Therese Bohman 
5. XIANIA I av Lotta Elstad 

SAKPROSA 
6. VERDEN BRENNER OG VI SKRIVER OM VÅRE BARN av Madeleine 

Schultz

Den beste boka jeg leste i september må ha vært Andromeda, og med Tornetrekkeren som en klar nummer to. Det er alltid en fryd å lese Therese Bohman, selv om jeg blir litt overrasket av klasseskildringene hennes. Hovedpersonen i Andromeda jobber i et velrenommert forlag, og hun blir sammen med en kollega som jobber i redaksjonen for sakprosa. Denne fyren, Richard, forteller henne at faren hans, som er universitetsprofessor, er misfornøyd med hva sønnen har valgt å jobbe som. Faren synes nemlig ikke det er bra nok å jobbe i et forlag, nei, han skulle helst sett at sønnen ble akademiker han også. Dette skildres liksom for å vise hvor godt forankret i høyere klasser Richard er, i motsetning til hovedpersonen, som kommer fra arbeiderklassen. Hva i huleste er galt med Sverige, tenkte jeg, for i hvilken verden er det liksom finere å være akademiker enn å jobbe i forlag? Akademia er jo full av midlertidige ansettelser. Lever Therese Bohman under en stein? Eller skildrer hun her den eldre garden i akademia, som tror at siden de fikk det til, burde det ikke være så vanskelig for dagens unge heller? Jeg vet ikke, men dette var altså noe av det sykeste jeg leste denne måneden. 

Også Tornetrekkeren da. For en underlig og fin roman om en kvinne som reiser fram og tilbake mellom California og Japan, mellom foreldrene sine på den ene siden, og døtrene og ektemannen på den andre. Den irriterende amerikanske ektemannen, som går på lavkarbodiett og derfor ikke spiser ris, noe som gjør (den japanske) hovedpersonen forbannet, men kanskje mest lei seg, for hvordan kan et menneske som nekter å spise ris virkelig forstå hvem hun er? Godt spørsmål, synes jeg.

Nå er det oktober, og vi skal se at den måneden fyker avgårde også. Neste gang jeg oppsummerer måneden har jeg kanskje et omslag å vise fram! Gøy, gøy.

Øyer og mødre (Litteratur i august)

Baby E som gir meg en av bøkene mine.

PROSA 
1. DETRANSITION, BABY av Torrey Peters
2. THE AUTOBIOGRAPHY OF MY MOTHER av Jamaica Kincaid 
3. INTIMACIES av Katie Kitamura

SAKPROSA
4. ABIDA RAJA: FRIHETENS ØYEBLIKK av Håkon F. Høydal 
5. I'M GLAD MY MOM DIED av Jennette McCurdy 
6. ANTECKNINGAR FRÅN EN Ö av Tove Jansson og Tuulikki Pietilä

Tidligere i august var jeg på Tegnerforbundet for å se Tove Jansson-utstillingen. Den anbefales, og særlig filmen Haru - de ensammas ö, som også kan sees der. Utstillingen står i noen dager til. Etter utstillingen dro jeg rett i en bokhandel for å kjøpe og lese Anteckningar från en ö, og jeg elsket den også. Kanskje enda mer, siden den i motsetning til filmen, som bare parafraserte Jansson, bestod av hennes egne ord. 

Dette skjedde forresten den samme dagen som jeg dro på Litteraturhuset for å overvære en forelesning om Jamaica Kincaid og Jean Rhys, holdt av Denise DeCaires Narain. Det var også fint. Jeg tror The Autobiography of My Mother er noe av det beste jeg har lest - noensinne. Hun må da være en nobelpriskandidat? Jean Rhys har jeg ennå ikke lest, selv om jeg tok med meg Wide Sargasso Sea fra min brors boksamling en gang i fjor sommer. 

Nå er det høst. Jeg sykler med barna på slep, frykter hjortelusen når vi går i skogen, skriver på romanen og gleder meg til vi kan fyre opp bål og spise middagene ute, for da slipper man å vaske så mye. Av og til tenker jeg også litt på hvilket parti jeg skal stemme på, det har nemlig aldri vært så vanskelig som i år. Det er av en eller annen grunn mer kinkig å sette seg inn i lokalvalg enn i stortingsvalg - det er liksom ikke så mye informasjon å få på nyhetene, til enhver tid. Uansett, jeg skal nok klare å bestemme meg. 

Godt valg, og god høst!

Yellowface (Litteratur i juli)

Det eneste bokbildet jeg tok i juli.

Bilde av gjerdet vårt, som lovet
i forrige månedsoppsummering. 

POESI
1. UNGDOM av Sigrid Undset

PROSA

2. YELLOWFACE av Rebecca F. Kuang
3. PENANCE av Eliza Clark 
4. LUCY BY THE SEA av Elizabeth Strout
5. KJÆRLIGHET OG SOMMER av William Trevor 
6. JEG HETER LUCY BARTON av Elizabeth Strout

Åh, Lucy, som jeg er lei av deg! Jeg ble så interessert i Lucy Barton etter å ha lest Åh, William!, men nå, to bøker senere, er jeg mettet. Allerede noen sider inn i Lucy by the Sea var jeg lei. Og det hjalp ikke at boka var en koronaroman. Å, fy faen, finnes det en eneste roman om livet under pandemien som ikke er GØRR kjedelig? Nei, jeg tror ikke det. Så nå leser jeg om Olive Kitteridge i stedet (det er ikke verre enn som så). 

Den beste boka jeg leste i juli var Yellowface, fordi den var så morsom og underholdende. Les den som en light beach read, hvis ferien ennå ikke er over. Selv skal vi på hyttetur i Sverige til helga. Foruten Olive Kitteridge tar jeg med Detransition, baby og Pariseren. 
 

Falurød, villbringebær og Lucy Barton (Litteratur i juni)

Romanutkast. 

Tok ikke bilde av en eneste bok i juni, så 
her er en liten gutt som spiser iskrem.

PROSA
1. ÅH, WILLIAM! av Elizabeth Strout
2. LØPE ULV av Kerstin Ekman
3. ET BARNS MEMOARER av Selma Lagerlöf
4. DAGBOK FOR SELMA OTTILIA LAGERLÖF av Selma Lagerlöf
5. GIRL, WOMAN, OTHER av Bernardine Evaristo

POESI 
6. ØST FOR VERDENS ENDE av Jon Ståle Ritland 

Juni begynte i den kalde vinden i Norfolk, og sluttet hjemme på Fagerstrand, hvor vi for tiden bygger og maler et gjerde i falurød. (Kanskje dere får se hvordan det blir i neste månedsoppsummering.) Passende nok var halvparten av bøkene jeg leste den siste måneden svenske, og jeg likte alle sammen. 

I skrivende stund er jeg midt i Elizabeth Strouts Jeg heter Lucy Barton, etter at jeg ved en tilfeldighet plukket med meg Åh, William! på bokbussen. Jeg ble så nysgjerrig på hva hovedpersonen Lucy Barton hadde holdt på med tidligere i livet, så jeg måtte lese mer. 

Girl, Woman, Other skrev jeg om i forrige måned. Den eneste boka av en mannlig forfatter jeg leste (eller egentlig en poet, da), inneholdt dette: 

hver sommer vokser lys opp fra bakken 
den dype og vennlige gulfargen i kantarell

villbringebærenes rødhet som mørkner
mens de modner, de fyldige blå plommene

får greinene til å bøye seg mot jorden, vi safter 
og sylter, konserverer lyset, sparer det 

til vinteren, slik at fargene kan få skinne 
på nytt, inne i kroppene [...]


Veldig fint det med å konservere lyset. 

Jeg leste faktisk én mann til i juni, eller jeg gav en mann i det minste et forsøk. Etter halvannet kapittel av Gjennom det store mørket av Seán Hewitt, orket jeg ikke mer. Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet jo at jeg knapt leser bøker av menn, og det er muligens fordi menn skriver om så kjedelige ting*. Gjennom det store mørket er en homofil manns memoarer, og det ble rett og slett så mye mann at jeg holdt på å kjede meg i hjel, jeg måtte bare legge den fra meg. Gudene vet hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet**. 

Anyways, jeg gav The Dawn of Everything til kjæresten i bursdagsgave, så jeg håper på å få lest den selv i løpet av juli. (Den er skrevet av ikke bare én mann, men to!) Og om noen dager utgis Eliza Clarks andre roman. Spennende!

Min andre roman kommer forresten neste vår, og det er også veldig spennende - i hvert fall for meg! Så i sommer skal jeg ikke bare lese, men også skrive en del, mellom Legoland og bading, oransjevin og langbordsmiddag, jordbær og Susanne Sundfør på festival. Første stopp er en hytte på en øy utenfor Tvedestrand, det gleder jeg meg til. 

Takk, forresten, til dere som kom med synspunkter på romanens tittel!

*Hehe, jeg vet ikke om jeg tuller, eller om det er sant - kanskje begge deler.

**Nåja, jeg tror det var fordi forfatteren var irsk og boka også handlet om katolikker. Apropos: Her er kort, liten podcastepisode om hvorfor man bør lese Kristin Lavransdatter. 

Brukte bøker og titler (Litteratur i mai)

En pose bøker for 50 kr på den
lokale brukthandelen. 

Spot on utdrag fra Jamaica Kincaids Lucy. 

Gammel røykekupé gjort om til en bruktbokhandel
i Norfolk. 

Her kommer en forsinket oppsummering for mai, hvis siste dager ble tilbragt i Norfolk, i den kalde vinden fra Nordsjøen. Derav forsinkelsen, vi var ikke hjemme igjen før i går. 

I England besøkte vi flere National Trust-steder, og alle hadde en bruktbokhandel. Jeg kjøpte med meg Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo for halvannen pund, og selv om jeg var skeptisk etter å ha lest tilegnelsen på første side (hvor woke kan det bli), så kan jeg nå konstantere at det var et godt kjøp. Men jeg har altså ikke lest den ferdig ennå, derfor er den ikke på listen: 

PROSA 
1. ANITA (53) av Astrid Nordang 
2. HENDELSEN av Annie Ernaux
3. FORBRYTER OG STRAFF av Kathrine Nedrejord 

4. DETTE ER IKKE OSS av Neda Alaei
5. DE KALLER MEG ULVEN av Zeshan Shakar 
6. LUCY av Jamaica Kincaid 
7. MÅRBACKA av Selma Lagerlöf 
8. THE GUEST av Emma Cline 
9. ANNIE JOHN av Jamaica Kincaid 

10. THE HAPPY COUPLE av Naoise Dolan 

I mai leste jeg altså bare prosa, og nesten ingen menn. Ingen poesi, ingen sakprosa. Bare én av bøkene var skrevet av en mann. Jeg oppdaget Jamaica Kincaid gjennom den feministiske bokklubben til Gullberg & Bostadløkken, og det er jeg veldig glad for. Elsket Lucy og gikk sporenstreks til anskaffelse av flere bøker, bl.a. Annie John. Ellers var det en fryd å lese Mårbacka, og jeg slukte både The Guest og The Happy Couple. Anbefaler begge to som strandlektyre. 

Apropos, så googlet jeg Cline, og det kom opp at hun har skrevet en novella med tittelen Harvey, men jeg finner den ikke til salgs noe sted, bortsett fra i svensk, fransk og spansk oversettelse, og på hjemmesiden til Cline står den ikke listet opp i det hele tatt. Så, hva er greia? Skammet Cline seg over å ha skrevet den? Ble hun saksøkt? Trakk forlaget boka tilbake? Hva skjedde? Hvorfor vil hun ikke vedkjenne seg boka? Et mysterium! 

Fra et mysterium til en nøtt: Jeg holder på å skrive ferdig en roman, og jeg har to mulige titler. Alternativene er som følgende: 

1) En dag skal også vi bli forfedre 

2) De jordbundne 

Hva klinger best, er mest interessant etc.? Uten at man på forhånd vet noe om hva boka handler om. Jeg heller mer til én av dem, men det er bare såvidt. Konstruktiv tilbakemelding taes i mot med takk. 

God sommer, jeg håper det begynner å regne snart! 

Tøyen og Verden sa ja! (Litteratur i april)

Ditto! (Fra Kasse 19.)

Høytlesning fra en bok om verdens land og
 flagg. I forgrunnen sees den angivelig "rasistiske"
  Sitronlimonaden. (Jeg fikk tilfeldigvis øye
på boka på biblioteket og måtte sjekke selv.)

Så Grunnleggende plantediversitet utstilt på
Deichman Tøyen. Sammen med et frøbibliotek!

Leste utdrag fra en kommende roman
på Splittet Kjerne på Deichman Tøyen. 

Satt litt ute og leste når det ikke snødde. 

PROSA 
1. CRAZY RICH ASIANS av Kevin Kwan
2. ER MOR DØD av Vigdis Hjorth 
3. DE VAKRE DAGENE av Rannveig Fern Leite Molven
4. MY DARK VANESSA av Kate E. Russel
5. KASSE 19 av Claire-Louise Bennet

POESI 
6. Å VÆRE FLERE av Steinar Opstad 

SAKPROSA
7. POWER av Shahida Arabi

 

Den aller beste boka jeg leste i april er ikke på lista, fordi det er en barnebok: Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus. Ble tipset om den av min eldste sønn, som har lest og sett et teaterstykke basert på boka sammen med barnehagen. Heldige han. Elsker boka så mye at jeg gjerne leser den igjen og igjen. Ikke rart den vant Kritikerprisen for beste barnebok da den kom ut. 

Ellers koste jeg meg med Crazy Rich Asians. Veldig guilty pleasure, samtidig som jeg liker at den kaster om seg med malaysiske strofer (som er veldig likt indonesisk). Apropos asiatere,  etter å ha hatt den på leselista siden et utdrag av den var på pensum i kurset amerikansk kultur og litteratur, har jeg endelig begynt på klassikeren The Joy Luck Club. Imidlertid er det ikke første gang jeg leser en bok av Amy Tan, for da jeg var liten leste jeg Den kinesiske siameserkatten, og jeg oppdaget ikke før jeg var voksen at den var skrevet av Amy Tan. Den har vi også lest i april, dog ikke like mange ganger som Verden sa ja. 

Satte også pris på Kasse 19, selv om jeg ikke likte den like godt som Pond. Kjente meg igjen i avsnittet hvor jeg-personen skriver om hvordan hun sakte, men sikkert, slutter å lese bøker av mannlige forfattere (se første bilde). Jeg har imidlertid lest to bøker av mannlige forfattere nå i april, men jeg antar at det er som Bennett skriver, [...] fra tid til annen, helt sporadisk, kunne det være noe av en mann [...], og ikke noe dypere enn som så. 

Nature goes on existing

"The point is that the pleasures of spring are available to everybody, and cost nothing. Even in the most sordid street the coming of spring will register itself by some sign or other, if it is only a brighter blue between the chimney pots or the vivid green of an elder sprouting on a blitzed site. Indeed it is remarkable how Nature goes on existing unofficially, as it were, in the very heart of London. I have seen a kestrel flying over the Deptford gasworks, and I have heard a first-rate performance by a blackbird in the Euston Road. There must be some hundreds of thousands, if not millions, of birds living inside the four-mile radius, and it is rather a pleasing thought that none of them pays a halfpenny of rent."

- Fra George Orwells essay Some Thoughts on the Common Toad.

Den evige vinteren (Litteratur i mars)

Prøvde å finne et bokbilde fra mars, men
 jeg fant bare bilder av hester og barn. 

Baby E spiller minigolf i Algarve. 

 

PROSA 
1. THREE ROOMS av Jo Hamya
2. HVIS DETTE VAR EN FILM av Teuta Dibrani 
3. THE BREEDING PIG av Celin Ringseth

SAKPROSA 
4. CANNIBAL CAPITALISM av Nancy Fraser

Mars startet i solskinnet i Algarve, og jeg tenkte at da vi kom hjem igjen, ville det snart være vår hjemme, men nei. I det minste er det blitt lyst! Endelig er det lys på utebanen når vi rir på ettermiddagen, hurra! Og snart er det påske og jeg skal skrive. Etter tre måneder med arbeidsstipend fra Forfatterforbundet begynner det å nemlig å nærme seg en roman. Kanskje er det også derfor jeg ikke har lest så mye, og følgende er det heller ikke så mye å skrive hjem om, men jeg kan forsøke å oppsummere: Three Rooms fikk meg til å miste nattesøvnen fordi jeg ble besatt av å lese om Grenfell Tower. Cannibal Capitalism sier det opplagte om verdens tilstand (det er kanskje noen som trenger å høre det, men de plukker neppe opp en bok skrevet av en Marx-ekspert). For andre måned på rad leste jeg bare bøker av kvinnelige forfattere.

I påska aner jeg ikke hva jeg skal lese, annet enn et par selvhjelpsbøker (!) i bokappen. Kanskje ender jeg opp med å bare lese det, hvem vet. Jeg skal i hvert fall både på stranda og i skogen, på bakeri og bibliotek. Det blir bra, og vår blir det bok til slutt.

Algarve og Keiseren av Portugalia (Litteratur i februar)

PROSA 

1. KEISEREN AV PORTUGALIA av Selma Lagerlöf

2. DIAMANTKVELDER av Hilde Rød-Larsen

3. EXCITING TIMES av Naoise Dolan

SAKPROSA

4. HEIM av Ingrid Z. Aanestad
5. THINGS I DON'T WANT TO KNOW av Deborah Levy

Befinner meg for øyeblikket i Algarve, hvor jeg vasser i havet, skriver (!), spiller minigolf og lager bacalao. Jeg tror jeg har lest én bok i løpet av de snart to ukene vi har vært her, nemlig Things I Don't Want To Know. Jeg leste Levys The Cost Of Living for et par år siden, og visste ikke da at det var bok nummer to i en memoartrilogi. Jeg visste det ikke før jeg leste Things I Don't Want To Know, som er den første boka i trilogien. Ikke at det gjorde noe, for begge bøkene står godt for seg selv. Jeg likte Things I Don't Want To Know veldig godt, men elsket The Cost Of Living. Jeg har ennå ikke glemt Levys møte med Silver. 

Videre skal jeg fatte meg i korthet: Keiseren av Portugalia var den beste boka jeg leste i februar. Diamantkvelder var en positiv overraskelse. Exciting Times var lett og skarp på en gang - for meg en god underholdningsroman. Les den hvis du liker Sally Rooney, blunk, blunk. 

I februar leste jeg ingen (!!!) menn. Er det bare å gi opp og omfavne realitetene? At kvinner skriver, om ikke best, så mest interessant?

E og jeg vasser i Atlanterhavet. 

T og jeg leser Torbjørn Egner.

FOR en roman!!!

"Sometimes I thought the war was just a dreary myth -- to save electricity, perhaps." (Litteratur i januar)

Utdrag fra A Touch of Mistletoe. 

Tobie og Beauty. 

PROSA
1. SOMMERTID av Hilde Rød-Larsen
2. A TOUCH OF MISTLETOE av Barbara Comyns 
3. ALT DET LYSE OG ALT DET MØRKE av Brynjulf Jung Tjønn
4. TERRITORY OF LIGHT av Yuko Tsushima
5. CHINA IRONS EVENTYR av Gabriela Cabezón Cámara
6. BOKEN OM TILIA av Silje Aanes Fagerlund

POESI 
7. PROFETEN av Kahlil Gibran 

SAKPROSA
8. ROOMS OF THEIR OWN av Alex Johnson

Jeg kom over et dikt kalt "Om barn" på Facebook, en gammel kjenning hadde postet det på veggen sin, hun skrev hun hadde lest det opp i konfirmasjonen sin, og jeg syntes det var så fint at jeg straks leste det igjen, og enda en gang, og lånte boken teksten var et utdrag fra, Profeten av Kahlil Gibran. Boka har stadig dukket opp på radaren min, men jeg har aldri giddet å undersøke den nærmere eller tenkt på å lese den før nå. Jeg skjønte etterhvert at diktet var svært kjent; i en artikkel som dukket opp da jeg søkte etter diktet og forfatteren, ble det til og med beskrevet som banalt og svulstig, men det endret ikke noe på hva jeg syntes om det. Jeg synes ikke jeg har lest noe som beskriver barn bedre enn det diktet. Kanskje er det banalt og svulstig, men jeg syntes det var så fint likevel. Boka var forøvrig nydelig, med flere vers jeg leste om igjen. Jeg fant også ut at Ole Paus og Ketil Bjørnstad har laget en hel plate hvor boka er lest inn med musikk til, som jeg har hørt på flere ganger allerede. Velkommen etter, liksom. 

Den beste romanen jeg leste i januar, var imidlertid Territory of Light. Boka er kort, og består av tolv kapitler. Hvert kapittel ble originalt publisert hvert for seg, i et tidsskrift, måned for måned i løpet av et år. Jeg ble fanget av den fine prosaen, og drevet fremover av uventede vendinger, en undring over hvordan det skulle gå med hovedpersonen og den tre år gamle datteren hennes i den nye leiligheten. Romanen fanger det komplekse ved morsrollen. En gang hadde jeg og hun jeg bodde med, to fosterkatter boende hos oss. De to fosterkattene var mor og datter, men datteren var blitt så gammel at verken moren eller datteren trengte hverandre lenger. Mens datteren føk rundt, mer eller mindre likegyldig til morens misbilligelse, var moren synlig lei av datteren. Moren hveste og viste tydelig forakt hver gang datteren var i nærheten. Det gjaldt å finne et hjem til i hvert fall én av dem så fort som mulig, slik at de skulle slippe å gå oppi hverandre lenger. Jeg tenkte mye på de to kattene da jeg leste Territory of Light, selv om moren helt klart elsker, og er i stand til å ta vare på, datteren etter at ektemannen har bestemt seg for å forlate dem. 

Helt tilfeldig ble det til at jeg leste flere bøker om mennesker med barn som blir forlatt av en partner. I A Touch of Mistletoe blir hovedpersonen Vicky forlatt av ektemannen etter at en bombe smadrer huset deres. Han klarer rett og slett ikke å leve livet som før lenger, og reiser sin kos til Amerika. I Boken om Tilia blir hovedpersonen forlatt av kjæresten like etter at hun blir gravid, men hun bestemmer seg for å få barnet likevel, det er ingenting som kan endre på det. Alt det lyse og alt det mørke handler om Vibeke som vokser opp med faren sin, som så forlater henne, slik at hun må tilbringe resten av barndommen hos sin tante, og når hun selv får et barn, som tenåring, må hun til slutt gi barnet fra seg fordi hun selv ikke er i stand til å ta vare på det. I China Irons eventyr, føder tenåringsjenta China Irons to barn før hun rømmer over pampasen med hunden Stjærne og skotske Liz. Selv er hun foreldreløs. Og i Sommertid handler det om et middelaldrende ektepar med knuter på tråden, han er nettopp blitt pensjonist og det er mange år siden han forlot kone og barn til fordel for den yngre kvinnen han nå er gift med, som for lengst er passert femti. Forøvrig en nokså kjedelig bok, som jeg ærlig må innrømme at jeg bare plukket opp i påvente om at biblioteket skulle få inn Diamantkvelder. 

Den observante leser har kanskje allerede lagt merke til det imponerende antallet mannlige forfattere jeg har lest denne måneden, hele tre stykker. Klapp på skulderen til meg! Fortsette det slik, vil jeg kanskje oppnå en 50/50-fordeling når året er over. Eller, hvem er det jeg forsøker å lure. Jeg er midt i Keiseren av Potugalia, og nå vil jeg bare lese Selma Lagerlöf resten av året. 

Litteraturåret 2022

Nok et leseår er over! Det er allerede januar, så jeg skal ikke dvele for lenge ved det som var. 65 bøker skrevet av kvinner, 21 bøker skrevet av menn. To av bøkene var skrevet av to forfattere, hvor den ene var en mann og den andre en kvinne (Fra ligging til legging og biografien om Katti Anker Møller). Hvis jeg inkluderer dem, blir det en kvinneandel på over 75 %. Det ble altså litt færre kvinner og litt flere menn enn i fjor. 

I år har jeg ikke kommet på noen litterære nyttårsforsetter, annet enn å forsøke å lese flere av bøkene jeg allerede har i hylla. 

Godt nytt leseår!

Beste norske 
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
"Verdens vakreste bok", ble det skrevet om hypen Å vanne blomster om kvelden. Jeg ville heller satt den merkelappen på Lene din ensomhet langsomt mot min. Jeg leste den til og med TO ganger fordi den var så fin å være i. 
Boblere: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt, Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske. 


Beste debutbok
Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.
Bobler: Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt.

Utdrag fra Lene din ensomhet
langsomt mot min. 

Den beste boka som stod i hylla i årevis uten at jeg fikk lest dem før i år
Fuglenes anatomi av Merethe Lindstrøm. 


Årets skuffelse
Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin.
Cathrine Krøger gav boka en sekser. Da ble jeg nysgjerrig. Men så var det bare en helt alminnelig sviske av en løkkeskriftroman. Altså, boka handler om noen som har mistet et barn i en brann, men det eneste boka gjør, er å forskjønne sorgen til hovedpersonen og få at til å handle om romantisk kjærlighet. Dessuten har hver eneste karakter i boka minst én utenomekteskapelig affære, hvor fransk klisjé er ikke det. Usj. 
Boblere: Mannen fra Milano av Marit Tusvik, Uroens bok av Fernando Pessoa, Inne i speilsalen av Liv Strömquist. 

Årets novellesamling 
Fattige skjæbner av Sigrid Undset. 
Bobler: Kitchen Curse av Eka Kurniawan.


Årets dårligste 
du fucker med hjertet mitt nå av Alexander Fallo. 
Jeg blir sur bare jeg tenker på denne boka. SØPPEL, er alt jeg har å si.


Årets bok skrevet av en mannlig forfatter 
Kvit, norsk mann av Brynjulf Jung Tjønn. 
Bobler: En tid for å leve av Jan Kjærstad.


Årets biografi 
Katti Anker Møller - en biografi av Jens Olai Jenssen og Elisabeth Lønnå.


Årets sakprosa
Marianegropen av Ida Lødemel Tvedt
Boblere: Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske, Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof. 

En bra barnebok vi leste flere
ganger i år. 

Beste klassiker 
Löwensköld-trilogien av Selma Lagerlöf. 


Årets pageturner 
Boy Parts av Eliza Clarke.
Bobler: House of Hearts av Francesca Lia Block. 


Beste poesi
Vinteroppskrifter fra kollektivet av Louise Glück.
Boblere: Kvit, norsk mann av Brunjulf Jung Tjønn, Karbonforbindelser av Jon Ståle Ritland, Melanin hvitere enn blekemiddel av Sumaya Jirde Ali. 


Årets oppdagelse 
Selma Lagerlöf, selv om hun strengt tatt ikke er helt ny. Da jeg gikk på Steinerskolen som barn var det høytopplesning fra Nils Holgerssons forunderlige reise gjennom Sverige. Vi farget og tovet vår egen Nils  ridende på en flyvende gås. Men akk, det er så lenge siden at jeg regner årets lesning av Selma Lagerlöf som en ny oppdagelse. 
Bobler: Camino forlag. Leste Slemme piker av Camila Sosa Villada i sommer og ble veldig begeistret. Etter det leste jeg flere bøker fra Camino, og det var et frisk pust i lesningen. Sjekk dem ut!


Årets gjenlesning 
Dept. of Speculation av Jenny Offill. 


Årets enkeltdikt 
Hentet av Johann Grip. Å, jeg elsker dette diktet!

Vidunderlige ting i livet som ikke er
bøker I: Hester!

Årets barnebok 
Hvordan er det å være voksen? av Anna Fiske.
Jeg elsker denne boka, og selv om jeg har lest den mange ganger i år, er jeg enda ikke lei. Jeg blir like rørt hver eneste gang; ikke nødvendigvis av det samme avsnittet som sist, men et annet. Jeg synes Anna Fiske med denne boka har fanget noe av det helt essensielle ved å leve. 

Vidunderlige ting i livet som ikke er bøker II:
Å lete etter modne maiskolber sammen med T.

Årets roman
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerlöf og Lene din ensomhet langsomt mot min av Klara Hveberg.