torsdag 13. juni 2013

Litteratur & lakris

























Lakris-toffee, my kind of nattmat.

I Finland er det lakris overalt, jeg så en lakris-øl i butikken, men turte ikke kjøpe den. Ellers har jeg (som jeg sa) spist lakris-is omtrent hver dag. En annen ting som jeg hørte i går er typisk finsk, er karaoke-barer. Jeg var brisen på vin og helt klar for å gå på karaokebar der og da, men alle ble enige om å ta det til helgen. Dagen etterpå, altså mens jeg skriver dette, tenker jeg at det var likegreit, og også litt på at det handler litt om en karaokebar i den meget spennende boken jeg for tiden leser, nemlig The Orphan Master's Son av Adam Johnson. Den handler om folk i Nord-Korea og er faen meg verre enn 1984. Jeg har lyst til å anbefale den med en gang, men det kan jeg jo ikke, for jeg har ikke lest den ferdig ennå.

Anyways, i går stod jeg i gangen hos Svenska litteratursällskapet i Finland og bladde i en diktsamling av Edith Södergran mens vi ventet på at alle skulle bli ferdige med å forsyne seg med kaffe. Som jeg by the way har hørt er konsumert i større mengder i Finland enn i Norge - faktisk. En annen ting jeg også har hørt er at Finland har flere metallband enn Norge - faktisk. Men hvordan regner man ut sånt, egentlig, teller man alle kids som har et band i garasjen da? Eller i saunaen? Jeg vet ikke. Men det får meg til å tenke på litteratur igjen, for spiller ikke kidsa i Populærmusikk fra Vittula i band? Det handler ihvertfall om musikk, det er helt klart.

(Men at noe handler om én ting, betyr selvsagt ikke at det utelukker at det også kan handle om andre ting.)

I dag skal det derimot handle om Helsinki. Vi skal være turister og dra på guidet rundtur i byen og spise piknik på Sveaborg etterpå. Jeg håper det ikke kommer til å regne, sånn som det gjorde i går da jeg tok dette bildet av trikken:



Også Helsinki har sitt Sandviken.*

Bildet tok jeg forøvrig på en holdeplass på vei tilbake to stopp fra retningen jeg kom fra. Jeg hadde nemlig glemt å hoppe av trikken der jeg skulle der jeg satt med nesa oppi nettopp The Orphan Master's Son, på vei hjem fra et besøk i Observatoriet.








*Bydelen i Bergen som jeg har bodd i det siste året, heter Sandviken. 

1 kommentar:

Bjørg, mellom linjene. sa...

Eg held og på med The Orphan Masters Son for tida. Og så har eg sett føre meg Oslo, ikkje Bergen, når eg har lese om universitetet, biblioteket og spaserturane dine. Rart. Vittula-kidsa speler i band, men dei er i Sverige.