Denne måneden har jeg lest flere barne- og ungdomsbøker. Og en del tullebøker. Jaja. Jeg har til gjengeld lest et par veldig bra bøker, så det går vel opp i opp.
GET A LIFE av Nadime Gordimer ¤ ¤ ¤
Denne handler om en mann som er blitt radioaktiv etter en kreftoperasjon og for å skåne barna og kona sine bor han hos foreldrene sine rett etter operasjonen. Alle personene i denne romanen er sykt kvasi-intellektuelle og det irriterer meg. Ellers ganske interessant tema.
TILSTREKKELIG VAKKERT av Synne Sun Løes ¤ ¤ ¤ ¤
Død og fordervelse for ungdommer. Veldig straight bok egentlig. Den er bygget opp som brev to syttenårige jenter sender hverandre. Hun ene er mor og dødssyk, mens hun andre er deprimert og vil dø. Gode beskrivelser av hvordan den dødssyke ikke forstår den deprimerte og bare fnyser av selvmordstankene hennes som om hun bare vil være Sylvia Plath og at depresjonen bare er et image. Den dødssyke tar FEIL. Må forresten sies at jeg ikke liker slutten, sluttkapitlet er noe av det teiteste jeg har lest. Unødvendig. Kunne ikke den bare vært tatt vekk, så hadde boka vært mye bedre?
LIFE ON THE REFRIGERATOR DOOR av Alice Kuipers ¤ ¤ ¤ ¤
Denne boka er ikke bygget opp som brev, men som lapper på kjøleskapsdøren mellom en dødssyk mor (enda en) og en datter. Jeg synes det virker litt urealistisk i denne mobiltelefonens verden. Jeg mistenker at forfatteren bare så sitt snitt i å skrive en roman på en lettvint enkel måte. Når det er sagt er boka ikke så verst. Jeg ble litt trist av å lese den.
ULOVLIG NORSK av Marie Amelie ¤ ¤ ¤ ¤
Selvbiografisk bok om å være illegal innvandrer i Norge, og det har hun vært i over åtte år. En bra og veldig interessant bok. Setter ting i perspektiv.
EN VELOPDRAGEN UNG PIGES ERINDRINGER I av Simone de Beauvoir ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Føler det er sykt wannabe noe å si at jeg kjente meg igjen i flere ting i denne boka, men jeg gjorde altså det. Det gjør sikkert alle (kvinner) som leser denne. Likte denne boka veldig godt, jeg, godt nok til at det nå ligger en stabel Simone de Beauvoir-bøker på pulten. Tror forresten jeg har en ting for oppvekstsromaner. (Og ja, hvis dere lurte, så leste jeg den på dansk, ja.
UTRENSKNING av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Til tross for at jeg var på et intervju med forfatteren hvor intervjueren SPOILA sykt mye i boka (dust), ble jeg likevel overrasket og nærmest sjokkert flere ganger da jeg leste denne. Jeg syntes hennes forrige bok, Stalins kyr, var veldig bra og veldig fæl, og denne var bare enda bedre og enda fælere. Jeg gidder ikke fortelle hva boka handler om, for det er bare å lese den.
LIPSTICK JUNGLE av Candace Bushnell ¤ ¤
Candace Bushnell er min favoritt chic lit-forfatter. Denne boka likte jeg derimot ikke. Altfor tykk, den blir murrende om det samme hele tiden. Grenset til de kjedsommelige. Den siste setningen i boka er forresten bare enda mer teit enn det kapitlet i Tilstrekkelig vakkert jeg nettopp skrev om. Alle er så sykt rike og milliardærer (i dollar!), men ingen blir fornøyde.
KIRKEGÅRDSBOKEN av Neil Gaiman ¤ ¤
Jeg har aldri lest Neil Gaiman før. Ikke en gang da jeg var gother. Jeg tror jeg plukket denne boka med meg fra biblioteket pga. dens svært tiltrekkende cover. Jeg tenkte at det uansett ikke kunne skade å vite hva Neil Gaiman skriver. Noe sier meg at jeg burde ha tatt med meg Sandman hjem i stedet. For Kirkegårsboken var kjempekjedelig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes det fordi den var kjedelig eller fordi det var en barnebok og jeg rett og slett er for voksen til å finne noen glede i en barnebok lenger, men takk og pris heller jeg mest mot forklaring 1: at den bare er kjedelig. Det er nemlig ikke lenge siden jeg leste en annen barnebok og syntes det var kjempegøy. Forresten var slutten av boka sykt teit. Den la skikkelig opp til at Neil Gaiman kommer til å skrive en oppfølger. Og enda en. Og en til. Sykt Harry Potter-wannabe. Dream on, Neil.
OSLOSTANER av Noman Mubashir ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne tok jeg med meg hjem fra biblioteket fordi tittelen ligner på Londonstaner av Gautam Malkani, en bok jeg syntes var veldig underholdende. Oslostaner var også veldig underholdende, men bortsett fra det (og at den seff handler om desier) var bøkene veldig forskjellige. Hovedpersonene i denne boka er godt voksne og roter seg ikke inn i gjengkriminalitet, men inn i en islam-fundamentalistisk gruppe. Pluss at den er "lettere".
FOR SÅ HØGT HAR EG ELSKA av Bjørn Sortland ¤ ¤
Hovedpersonen, som er en jeg-person, er et tidligere misjonærbarn. Med frikirkelig bakgrunn. Allerede der faller jeg helt ut. For jeg innrømmer det, jeg har fordommer. Og jeg klarer rett og slett ikke å sette meg inn i dette mennesket, uansett hvor åpensinnet og innsiktsfull han er. Dessuten er nesten alle i boka religiøse. Alle som betyr noe i hvertfall. Og det ender bare med at jeg småirriterer meg. Boka vant Gyldendals konkurranse om beste kjærlighetsroman i 2003, og siden jeg elsker kjærlighetsromaner (de seriøse, that is) tok jeg den seff med meg hjem fra biblioteket da jeg så den. Etter å ha lest den fatter jeg det ikke. Jeg blir ikke grepet, jeg tenker bare grow up, du tror bare du elsker henne, hun er forresten søstera di btw, det hjelper ikke at hun er adoptert, dessuten har hun reist til andre siden av jorda for å slippe unna deg, ta hintet, get over it. Finn deg ei ny ei å pule.
BURMA CHRONICLES av Guy Delisle ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tegnerserieroman. Tegneserieforfatteren tegner et portrett av Burma/Myanmar mens han er der med sin sønn og Leger uten grenser-kone. Gøy, lærerrik, interessant og attpåtil litt søt. Jeg kan anbefale denne.
DET NORSKE HUSET av Frode Grytten og Jens Hauge ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Fin bok om hytter og hus akkompagnert av bilder av trehytter.
tirsdag 30. november 2010
fredag 26. november 2010
Spørsmål og svar om bøker
Enda flere svar på spørsmål om bøker. Disse har jeg tatt fra bloggen Gjennom ordene.
1. Hvilke bøker leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser og ser jeg i Det norske huset av Frode Grytten og fotografen Jens Hauge.
2. Hvor liker du best å lese?
Akkurat nå liker jeg best å lese i senga, under to dyner og rett ved varmeovnen. Jeg liker også å lese på bussen i rushtiden.
3. Hvilken bok skulle du ønske ville bli filmatisert?
Jeg har en barnslig drøm om å filmatisere Weetzie Bat-bøkene til Francesca Lia Block. Det er bare det at a) jeg har ikke en gang vært i Los Angeles, b) jeg hater alt som har med håndtering av kameraer å gjøre. Bortsett fra det så har jeg ikke noe ønske om at noensomhelst bok skal bli filmatisert. Jeg er (nesten) prinsipielt i mot filmatisering av bøker. Jeg er så i mot det at jeg ikke har sett en eneste Harry Potter-film. Likevel må jeg altså innrømme at noen ganger har det vært takket være filmatiseringer at jeg har oppdaget forfattere. For eksempel så var det filmen The Road som fikk meg til å lese Cormac McCarthy.
4. Hva er favorittboken din?
Du mener vel hva er favorittboken min av alle bøkene jeg har lest i løpet av de siste tretti dager? For det kan jeg nemlig svare på, det er Gabriel García Márquez' Kjærlighet i koleraens tid. Eller når jeg tenker meg om, så er den jo faktisk bedre enn som så. Den er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.
5. Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Ja. Jeg har jo en stabel av bøker på pulten som venter. Og på stuebordet. Og i skuffene. Men mest av alt gleder jeg meg til å lese Julia Scheeres Jesusland. Det er en selvbiografisk bok om hvordan det er å vokse opp i det kristne USA. Det er så fascinerende at folk tror på noe, og spesielt når de blir ekstreme.
6. Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Å, etter at jeg fikk meg konto på bokelskere.no er det blitt superlett å kikke på covere uten å ha bøkene fysisk til stede. Jeg synes coverne til mange av bøkene om Mummitrollet er kjempefine, men det er vel mest pga. tegningene i seg selv. Jeg liker også veldig godt coveret til Elizabeth Wurtzels Bitch. Og mange av coverne til Xiaolu Guo og Francesca Lia Block - på de engelske versjonene. Generelt er covere mye finere på engelsk. Hylla i bokbutikkene med bøkene på engelsk er som en godteripose, mens de norske omslagene er mer traurige. Og ja, det fineste coveret må bli coveret til Philip Hoares The Whale. Ikke er det bare coveret som er fint, men hele layouten. På innsiden av omslaget er det nemlig også tegninger av hvaler. Dere burde forøvrig lese boken, også den er bra.
1. Hvilke bøker leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser og ser jeg i Det norske huset av Frode Grytten og fotografen Jens Hauge.
2. Hvor liker du best å lese?
Akkurat nå liker jeg best å lese i senga, under to dyner og rett ved varmeovnen. Jeg liker også å lese på bussen i rushtiden.
3. Hvilken bok skulle du ønske ville bli filmatisert?
Jeg har en barnslig drøm om å filmatisere Weetzie Bat-bøkene til Francesca Lia Block. Det er bare det at a) jeg har ikke en gang vært i Los Angeles, b) jeg hater alt som har med håndtering av kameraer å gjøre. Bortsett fra det så har jeg ikke noe ønske om at noensomhelst bok skal bli filmatisert. Jeg er (nesten) prinsipielt i mot filmatisering av bøker. Jeg er så i mot det at jeg ikke har sett en eneste Harry Potter-film. Likevel må jeg altså innrømme at noen ganger har det vært takket være filmatiseringer at jeg har oppdaget forfattere. For eksempel så var det filmen The Road som fikk meg til å lese Cormac McCarthy.
4. Hva er favorittboken din?
Du mener vel hva er favorittboken min av alle bøkene jeg har lest i løpet av de siste tretti dager? For det kan jeg nemlig svare på, det er Gabriel García Márquez' Kjærlighet i koleraens tid. Eller når jeg tenker meg om, så er den jo faktisk bedre enn som så. Den er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.
5. Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene?
Ja. Jeg har jo en stabel av bøker på pulten som venter. Og på stuebordet. Og i skuffene. Men mest av alt gleder jeg meg til å lese Julia Scheeres Jesusland. Det er en selvbiografisk bok om hvordan det er å vokse opp i det kristne USA. Det er så fascinerende at folk tror på noe, og spesielt når de blir ekstreme.
6. Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
torsdag 25. november 2010
Antarktis
Det er så fryktelig kaldt ute, jeg tenker at nå er det Antarktis utenfor, jeg stod ute for å ta en røyk og da jeg kom inn igjen kunne jeg ikke bevege fingrene, jeg måtte koke en kopp lakriste og holde hendene rundt koppen for å få dem normale igjen, jeg måtte ta på meg to ullgensere og ullsokker og gåsedunstøffler og dukke ned i senga og under to dyner for å få varme i kroppen igjen, stua går det ikke ann å være i, det er bare å glemme, og hvor er varmeflaska mi, jeg trenger den asap! På kjøkkenet hoper plastikksøppla og hermetikkboksene seg opp, men jeg orker ikke gå helt bort til butikken (hundre meter vekk) for å kaste dem, ja, selv pappsøpla orker jeg ikke gå ut med, selv om den grønne dunken bare er to meter vekk fra huset; jeg vil bare ligge under dynene og høre på Thievery Corporation, og så tenker jeg shit, hvis jeg ikke klarer denne kulden, hvordan kommer jeg da til å overleve i det ekte Antarktis når jeg en gang skal dit for å se keiserpingvinene? Det er jo verdens kaldeste sted.
onsdag 24. november 2010
5 på topp Twist
1. Banantwisten. Den var borte dritlenge og det var nesten ikke noe poeng i å spise Twist, men så ble det det igjen likevel. Kunstig banansmak i sjokolade er det beste jeg vet.
2. Nougatcrisp. Nest etter kunstig banansmak er nougat det beste i verden.
3. Marsipanen. For det bare er godt.
4. Lakris. Ikke fordi den er så god i seg selv, men fordi det er ganske godt å spise noe annet enn sjokolade når man først spiser Twist og derfor ellers bare sjokolade. Skjønner?
5. Daim. Knas knas, karamelltenner.
PS: Og skal jeg si dere hvilken Twist som er den fæleste av dem alle? Kokosen! Den er så fæl at jeg lider heller av søtsug enn å spise den. Faktisk, den er så uspiselig at jeg heller kaster den enn å spise den, og jeg kaster aldri noe som kan spises. Ugh.
2. Nougatcrisp. Nest etter kunstig banansmak er nougat det beste i verden.
3. Marsipanen. For det bare er godt.
4. Lakris. Ikke fordi den er så god i seg selv, men fordi det er ganske godt å spise noe annet enn sjokolade når man først spiser Twist og derfor ellers bare sjokolade. Skjønner?
5. Daim. Knas knas, karamelltenner.
PS: Og skal jeg si dere hvilken Twist som er den fæleste av dem alle? Kokosen! Den er så fæl at jeg lider heller av søtsug enn å spise den. Faktisk, den er så uspiselig at jeg heller kaster den enn å spise den, og jeg kaster aldri noe som kan spises. Ugh.
tirsdag 23. november 2010
5 på topp pålegg å ha på brødskiva
1. AVOCADO!!! Gjerne med litt salt og pepper også. Eventuelt uten brødskiva og rett i munnen fra skallet.
2. Makrell i tomat. Uten majones på toppen. Faktisk.
3. Det sykt gode tomatpålegget jeg ikke husker hva heter og som ikke finnes i Norge, men som vi spiste hele tiden i København og som gjorde at det gikk ann å spise de evinnelige rugbrødene.
4. Ost. Helst en sterk en. Jarlsberg over Norwegia, men aller helst en sveitserost. Hadde den bare ikke vært så dyr.
5. Hummus. Hjemmelagd seff. (Selv om når jeg tenker meg om spiser jeg det ikke så ofte oppå brødet, men ved siden av salater og med pitabrød.)
Boblende under: Snøfrisk, grønn pesto, rød pesto, peanøttsmør med bananskiver, italiensk salat (ihvertfall dagen derpå).
2. Makrell i tomat. Uten majones på toppen. Faktisk.
3. Det sykt gode tomatpålegget jeg ikke husker hva heter og som ikke finnes i Norge, men som vi spiste hele tiden i København og som gjorde at det gikk ann å spise de evinnelige rugbrødene.
4. Ost. Helst en sterk en. Jarlsberg over Norwegia, men aller helst en sveitserost. Hadde den bare ikke vært så dyr.
5. Hummus. Hjemmelagd seff. (Selv om når jeg tenker meg om spiser jeg det ikke så ofte oppå brødet, men ved siden av salater og med pitabrød.)
Boblende under: Snøfrisk, grønn pesto, rød pesto, peanøttsmør med bananskiver, italiensk salat (ihvertfall dagen derpå).
mandag 22. november 2010
Noen dager av mitt liv
Feinschmecker kaller Kjersti meg etter at jeg har fnyst av posegulrotsuppe, kaffe lagd på pulver, spraybokskrem og deretter flasken med whisky hun har på rommet sitt som vi skal helle oppi koppene for å endelig få en irsk kaffe når jeg er på besøk i hennes nye kollektiv og jeg, til tross for at jeg kan flere suppeoppskrifter utenatt i hodet, ikke har funnet på å foreslå å lage noen suppe fra scratch fordi jeg er sykt oppglødd og glad, og som en unge på tivoli er mat det siste jeg tenker på; der og da kunne jeg levd på luft og livsrus resten av mitt liv; jeg bare svinser rundt på kjøkkenet og fryder meg, tar et hopp nå og da og ringer både den ene og den andre for å klare å finne noen som kan være like glade som meg fordi det sies at en glede som deles med andre er dobbel glede, og det er rart jeg ikke kutter meg på fingrene når jeg skjærer sukkerertene i to, men ikke like rart når Kjersti sier til meg at sukkerertene allerede er kuttet i to, ser jeg det ikke, kutter jeg dem i fire? Pytt, utbryter jeg, eller noe lignende, og jeg tenker at nå må jeg snakke om noe annet sånn at hun ikke blir lei av meg. Hun hiver sukkerertene oppi suppa før hun viser meg en av kunstoppgavene sine og jeg kommer med innspill, jeg gjør så godt jeg kan, jeg prøver å skyve bort min egen oppspilthet; vi snakker om julekalendere og kulden ute, vi hører på Scarlett Johansson for jeg har aldri hørt henne synge før, vi hører på Machinedrum fordi de lager den chilleste musikken i verden og jeg synes alle burde høre på dem, men Kjersti er ikke helt betatt, og det var ikke kjæresten min heller da vi hørte på dem mens vi satt og spiste Ritz og ost og oreokjeks i sofaen en gang i forrige uke, han syntes det var for mange plagsomme lyder; lyder jeg ikke la merke til fordi det er han som er dj, ikke jeg, jeg legger ikke merke til sånt. Og ikke husker jeg hva vi deretter hører på, verken i sofaen vår eller i rommet til Kjersti i hennes nye kollektiv, muligens er det da vi ringer til Helene og jeg ikke får lov til å snakke med henne fordi Kjersti ikke vil høre min historie for syttende gang, jeg har allerede vært radio på telefonen mange nok ganger, jeg får heller snakke med henne i morgen, sier Kjersti, og det gjør jeg.
Jeg treffer Helene på Olaf Ryes plass, jeg står først på trikkeholdeplassen og venter på henne, ser på folk, blir betatt av folk, før trikken kommer med henne og vi går langs Sofienbergparken, og blant hyllene på Lucky Eddies legger jeg ut om livet samtidig som jeg nå og da utbryter Å, den boken! og vi snakker om John Irving, for det gjør vi nesten alltid når vi snakker om bøker, og nei, jeg har ikke lest Siste natt i Twisted River ennå, og jeg får øye på en masse bøker av Øystein Lønn og tenker at han må jeg få se og lest, og så snakker vi om at ikke all kiosklitteratur er lik; husmorporno for eksempel. Ikke all kiosklitteratur er husmorporno, og det er så mange av dem der, på Lucky Eddies. Husmorporno opp/ned og i mente, vi lurer på hvem som leser det, det må være mange, jeg leser faktisk ikke det, jeg har sykt mange guilty pleasures, men husmorporno er ikke en av dem, og jeg ser Yann Martels Historien om Pi i hylla; jeg sier hun burde lese den, og det er ikke en bok jeg har funnet altså, jeg skal ikke ta æren for det; det er Julie jeg har fått den av, og Julie kjenner vi jo begge. Og ut av Lucky Eddies går jeg tomhendt, jeg er blakk som en fjordinghest -eller en kirkerotte-; hadde ikke råd til å kjøpe en eneste bok hadde jeg (det hadde derimot Helene), utenfor biter kulden; snart får jeg dinosaurushender, det er jeg helt sikker på; jeg glemmer alltid å ta på hanskene selv om de alltid ligger i enten jakkelommene eller i veska og jeg ikke går noen steder uten noen av delene, akkurat som at jeg alltid glemmer å smøre hendene med fuktighetskrem selv om jeg har tolv forskjellige tuber/bokser fordelt rundt i leiligheten. Skritsj-skratsj, sier huden på hendene mine mot annen hud, eller mot stoff i det jeg stikker dem ned i lommene som om det er mye varmere nedi der enn ute i fri novemberluft, og vi går av sted, kjøper muffins og kaffe og Helene sier jeg må lage fransk ostesuppe, det er blåmuggost oppi og det elsker jeg, og vi kikker litt ut av glassvinduet som skiller oss i varmen og de der ute i kulden, og noen går med handleposer eller nett, kanskje skal de hjem og lage suppe i kveld, kanskje skal de lage lasagne; det gjorde jeg forrige helg for første gang i mitt liv, eller kanskje skal de spise ute i kveld og det oppi handleposene er til lørdagsfrokosten i morgen.
Jeg treffer Helene på Olaf Ryes plass, jeg står først på trikkeholdeplassen og venter på henne, ser på folk, blir betatt av folk, før trikken kommer med henne og vi går langs Sofienbergparken, og blant hyllene på Lucky Eddies legger jeg ut om livet samtidig som jeg nå og da utbryter Å, den boken! og vi snakker om John Irving, for det gjør vi nesten alltid når vi snakker om bøker, og nei, jeg har ikke lest Siste natt i Twisted River ennå, og jeg får øye på en masse bøker av Øystein Lønn og tenker at han må jeg få se og lest, og så snakker vi om at ikke all kiosklitteratur er lik; husmorporno for eksempel. Ikke all kiosklitteratur er husmorporno, og det er så mange av dem der, på Lucky Eddies. Husmorporno opp/ned og i mente, vi lurer på hvem som leser det, det må være mange, jeg leser faktisk ikke det, jeg har sykt mange guilty pleasures, men husmorporno er ikke en av dem, og jeg ser Yann Martels Historien om Pi i hylla; jeg sier hun burde lese den, og det er ikke en bok jeg har funnet altså, jeg skal ikke ta æren for det; det er Julie jeg har fått den av, og Julie kjenner vi jo begge. Og ut av Lucky Eddies går jeg tomhendt, jeg er blakk som en fjordinghest -eller en kirkerotte-; hadde ikke råd til å kjøpe en eneste bok hadde jeg (det hadde derimot Helene), utenfor biter kulden; snart får jeg dinosaurushender, det er jeg helt sikker på; jeg glemmer alltid å ta på hanskene selv om de alltid ligger i enten jakkelommene eller i veska og jeg ikke går noen steder uten noen av delene, akkurat som at jeg alltid glemmer å smøre hendene med fuktighetskrem selv om jeg har tolv forskjellige tuber/bokser fordelt rundt i leiligheten. Skritsj-skratsj, sier huden på hendene mine mot annen hud, eller mot stoff i det jeg stikker dem ned i lommene som om det er mye varmere nedi der enn ute i fri novemberluft, og vi går av sted, kjøper muffins og kaffe og Helene sier jeg må lage fransk ostesuppe, det er blåmuggost oppi og det elsker jeg, og vi kikker litt ut av glassvinduet som skiller oss i varmen og de der ute i kulden, og noen går med handleposer eller nett, kanskje skal de hjem og lage suppe i kveld, kanskje skal de lage lasagne; det gjorde jeg forrige helg for første gang i mitt liv, eller kanskje skal de spise ute i kveld og det oppi handleposene er til lørdagsfrokosten i morgen.
onsdag 17. november 2010
Om historier fortalt på tre minutt, brev og mangelen på den store idéen
Jeg skriver brev til ei jeg ikke har sett på snart to år; forteller om livet, om bøker jeg synes hun burde lese, om rugbrød på kjøkkenet, om utsikten fra andre etasje på biblioteket, om plattformer og boremaskiner som bråker, om kaféen hvor de selger bounty mocha, hvit mocha, hot chili mocha, om fiskeutsalget hvor de selger seikaker, makrellkaker, koljekaker til sju kroner stykken og av og til små lapper med syltetøy for null kr stykken, om spillkiosken hvor han søte mannen jobber og hvor min kjære og jeg pleier å kjøpe røyk eller kanskje et flaxlodd fordi vi kanskje vinner hundretusen kroner, og i mens han skraper loddet med en mynt med meg hengende over skulderen hans begynner hodet mitt å tenke budsjett, jeg ser ruter og linjer, en budsjettplan og en masse tall, og jeg ser hva en tur til Indonesia koster, jeg ser hva en brannbil koster, jeg ser minuser og plusser og er lik-tegn før jeg brått hentes av virkeligheten, vi vant ikke noe og tar oss en røyk i stedet.
Jeg venter på brev også, fra folk jeg ikke vet hvem er, som heller ikke vet hvem jeg er, fra et sted som ikke er Paris men visstnok like fint, fra steder jeg ikke aner, og de skal dumpe ned i postkassen, kommer de ikke i dag, men senere denne uken, må de vente, for i morgen tidlig, tidlig, tidlig, lenge før bussen begynner å gå, skal jeg ta toget til Oslo og drikke kaffe og snakke om bøker med en kjekk forfattermann jeg ikke har møtt før, jeg gleder meg litt, gruer meg litt, så skal jeg gå alle gatene og være fattig, eller er det for kaldt til det; er det kanskje minusgrader der borte, det er nemlig ikke det her lenger. Her regnet isen og snøen vekk mens jeg satt inne og drakk grønn te og leste ungdomsbøker, jeg har lest så veldig mange av dem nå, jeg vet ikke hvorfor, kanskje jeg skulle sjekke hvor landet ligger, hva er de leser nå, de unge, de leser om spøkelser og meldinger på kjøleskapsdører og søttenåringer med barn, og selvmord, as usual, og jeg må le, for hva er det jeg nettopp har skrevet om; jeg har skrevet om Maria, tjuefem år som ikke orker mer, og jeg må le, for joda, det er opplagt klisjé, jeg trenger noe annet, og det plager meg, for jeg kan visst skrive, jeg er bare så fryktelig dårlig på det med plott og høydepunkter, kanskje jeg skal begynne å lese krim likevel. Jeg er så stuck, hvor er fantasien, kanskje jeg burde begynne med research, kanskje jeg burde snakke med folk som ikke finns i min verden, kanskje jeg vet ikke, jeg burde skru av musikken, for den distraherer meg; den forandrer på teksten, gjør en stemning til noe annen, men jeg kan ikke, jeg hater å skru av musikk når jeg faktisk hører på den, og det gjør jeg nå, jeg hører på Tori Amos' Girl Disappearing og den handler om jenter ridende på palominohester, og en annen sang, kan ikke huske hvilken, handler om undervannsvesener og det er så fint, jeg kan ikke skru av nå skjønner dere vel. Jeg trykker heller vekk open office, kanskje jeg får min store idé på toget, det er typisk toget, og den skal jeg jo ta i morgen, ingen fare.
Jeg venter på brev også, fra folk jeg ikke vet hvem er, som heller ikke vet hvem jeg er, fra et sted som ikke er Paris men visstnok like fint, fra steder jeg ikke aner, og de skal dumpe ned i postkassen, kommer de ikke i dag, men senere denne uken, må de vente, for i morgen tidlig, tidlig, tidlig, lenge før bussen begynner å gå, skal jeg ta toget til Oslo og drikke kaffe og snakke om bøker med en kjekk forfattermann jeg ikke har møtt før, jeg gleder meg litt, gruer meg litt, så skal jeg gå alle gatene og være fattig, eller er det for kaldt til det; er det kanskje minusgrader der borte, det er nemlig ikke det her lenger. Her regnet isen og snøen vekk mens jeg satt inne og drakk grønn te og leste ungdomsbøker, jeg har lest så veldig mange av dem nå, jeg vet ikke hvorfor, kanskje jeg skulle sjekke hvor landet ligger, hva er de leser nå, de unge, de leser om spøkelser og meldinger på kjøleskapsdører og søttenåringer med barn, og selvmord, as usual, og jeg må le, for hva er det jeg nettopp har skrevet om; jeg har skrevet om Maria, tjuefem år som ikke orker mer, og jeg må le, for joda, det er opplagt klisjé, jeg trenger noe annet, og det plager meg, for jeg kan visst skrive, jeg er bare så fryktelig dårlig på det med plott og høydepunkter, kanskje jeg skal begynne å lese krim likevel. Jeg er så stuck, hvor er fantasien, kanskje jeg burde begynne med research, kanskje jeg burde snakke med folk som ikke finns i min verden, kanskje jeg vet ikke, jeg burde skru av musikken, for den distraherer meg; den forandrer på teksten, gjør en stemning til noe annen, men jeg kan ikke, jeg hater å skru av musikk når jeg faktisk hører på den, og det gjør jeg nå, jeg hører på Tori Amos' Girl Disappearing og den handler om jenter ridende på palominohester, og en annen sang, kan ikke huske hvilken, handler om undervannsvesener og det er så fint, jeg kan ikke skru av nå skjønner dere vel. Jeg trykker heller vekk open office, kanskje jeg får min store idé på toget, det er typisk toget, og den skal jeg jo ta i morgen, ingen fare.
tirsdag 16. november 2010
Min lesepersonlighet
Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Nei. Jeg leser sjeldent noen bøker igjen i det hele tatt.
Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Kaffebordsbøkene, ja. Resten bretter jeg eselører på, ikke fordi jeg skal huske hvor jeg skal begynne å lese neste gang, men fordi jeg skal huske et sitat på den siden. Av og til understreker jeg tilogmed med penn. Til mitt forsvar er mange av dem stygge fra før av, siden jeg kjøper mye brukt.
Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Ja, og den listen er tilogmed alfabetisk. Jeg har nemlig en bok-bok. Der skriver jeg sytematisk om alle bøkene jeg har lest, systematisk om bøkene jeg skal lese og hvorfor de havnet på lista (hvem som anbefalte boka, hvor jeg leste om den osv.), om hvilke bøker jeg kan anbefale videre osv.
Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Jeg velger ut bøker etter hva forfattere jeg allerede liker refererer til i intervjuer o.l., etter anbefalinger fra folk hvis boksmak jeg stoler på (anmeldere/kjentfolk/bloggere/tidsskrifter), etter hva som regnes som klassikere, etter hvem som vinner den samme prisen som de forfatterne som jeg liker allerede har vunnet.
Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?
Nei. For det er dritteit. Jeg tenker på alle de som nekter å lese Harry Potter-bøkene eller Karl Ove Kanusgård bare fordi det er såpass omtalt at de mener de ikke vil være med på bølgen. STAKKARS DERE, sier jeg. Dere aner ikke hva dere går glipp av.
Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Tidligere hadde jeg svart ja, men ikke nå lenger. Det er nok av andre bøker som venter på å bli lest. Det skal dog mye til før jeg slutter å lese en bok midt i.
Hvor mye leser du hver dag?
Flere timer. Mye av det består av et kvarter her mens jeg sitter på bussen, og et kvarter der mens jeg venter på at oppvaskvannet skal bli kaldt nok til at jeg kan stikke hendene nedi. Man får lest ganske mye på den måten.
Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Nei, ikke noe særlig. Jeg spiser sunt, men litt chips og sjokolade nå og da. På samme måte leser jeg kredible nok bøker, men en chick lit-bok nå og da er jo greit.
Språk eller handling? Tenk fort!
Språk! Jeg er ikke så veldig glad i store plot og sammensnurring av uendelig mange løse tråder. Jeg tror nok det er derfor jeg ikke er så glad i krim. Jeg vil heller lese fire sider om hva hovedpersonen har i kjøleskapet sitt. Om folk som gjør hverdagslige ting. Jeg er opptatt av hvilke stemninger språket kan få frem. Måten ting blir skrevet på. Hvordan språket snirkler seg fremover.
Regner du mer enn 60% av din lesertid som avslapning?
Ja.
Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt?
Litt av alt. Hva som kommer først kommer jo ann på boken.
Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Seff. På samme måte som jeg har likt musikk og filmer og ikke turt å innrømme det. Hvilket ofte skjedde i sekstenårs-alderen, ikke noe særlig nå lenger.
Se også Mine lesevaner.
Nei. Jeg leser sjeldent noen bøker igjen i det hele tatt.
Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Kaffebordsbøkene, ja. Resten bretter jeg eselører på, ikke fordi jeg skal huske hvor jeg skal begynne å lese neste gang, men fordi jeg skal huske et sitat på den siden. Av og til understreker jeg tilogmed med penn. Til mitt forsvar er mange av dem stygge fra før av, siden jeg kjøper mye brukt.
Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Ja, og den listen er tilogmed alfabetisk. Jeg har nemlig en bok-bok. Der skriver jeg sytematisk om alle bøkene jeg har lest, systematisk om bøkene jeg skal lese og hvorfor de havnet på lista (hvem som anbefalte boka, hvor jeg leste om den osv.), om hvilke bøker jeg kan anbefale videre osv.
Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Jeg velger ut bøker etter hva forfattere jeg allerede liker refererer til i intervjuer o.l., etter anbefalinger fra folk hvis boksmak jeg stoler på (anmeldere/kjentfolk/bloggere/tidsskrifter), etter hva som regnes som klassikere, etter hvem som vinner den samme prisen som de forfatterne som jeg liker allerede har vunnet.
Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?
Nei. For det er dritteit. Jeg tenker på alle de som nekter å lese Harry Potter-bøkene eller Karl Ove Kanusgård bare fordi det er såpass omtalt at de mener de ikke vil være med på bølgen. STAKKARS DERE, sier jeg. Dere aner ikke hva dere går glipp av.
Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Tidligere hadde jeg svart ja, men ikke nå lenger. Det er nok av andre bøker som venter på å bli lest. Det skal dog mye til før jeg slutter å lese en bok midt i.
Hvor mye leser du hver dag?
Flere timer. Mye av det består av et kvarter her mens jeg sitter på bussen, og et kvarter der mens jeg venter på at oppvaskvannet skal bli kaldt nok til at jeg kan stikke hendene nedi. Man får lest ganske mye på den måten.
Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Nei, ikke noe særlig. Jeg spiser sunt, men litt chips og sjokolade nå og da. På samme måte leser jeg kredible nok bøker, men en chick lit-bok nå og da er jo greit.
Språk eller handling? Tenk fort!
Språk! Jeg er ikke så veldig glad i store plot og sammensnurring av uendelig mange løse tråder. Jeg tror nok det er derfor jeg ikke er så glad i krim. Jeg vil heller lese fire sider om hva hovedpersonen har i kjøleskapet sitt. Om folk som gjør hverdagslige ting. Jeg er opptatt av hvilke stemninger språket kan få frem. Måten ting blir skrevet på. Hvordan språket snirkler seg fremover.
Regner du mer enn 60% av din lesertid som avslapning?
Ja.
Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt?
Litt av alt. Hva som kommer først kommer jo ann på boken.
Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Seff. På samme måte som jeg har likt musikk og filmer og ikke turt å innrømme det. Hvilket ofte skjedde i sekstenårs-alderen, ikke noe særlig nå lenger.
Se også Mine lesevaner.
fredag 12. november 2010
5 på topp fineste damer
Trodde dere kanskje at Mary Kate Olsen var på denne listen? Nei, hun er faktisk ikke det. Selv om hun er superkul. Det er nemlig det; hun er superkul og har den feteste stilen, og ja, hun er pen, hun, men ikke av topp 5. Her kommer derimot de topp 5 peneste damene.
1. Natalia Vodianova.
Ingen over, ingen ved siden, hun er verdens vakreste dame og hun minner meg om enhjørninger (gudene vet hvorfor). Jeg kan ikke forestille meg at det går ann å være penere enn henne. Helt siden jeg så henne i en Nivea-hudkrem-advertisement for mange, mange år siden, før hun ble superpoppis og jeg var tretten år, har jeg vært litt forelsket i henne.
2. Charlotte Gainsbourg.
Hun har det håret jeg alltid har ønsket meg, hun har alle klærne jeg ønsker meg, hun er fransk + hun er datteren til Jane Birkin (pen) og Serge Gainsbourg (musikalsk), og Charlotte er begge deler.
3. Jane Birkin.
Hun er superpen og supersøt. Både som ung og gammel. Og hun har fine klær. Og hun er også fransk. Og hun og Serge Gainsbourg var tidenes hippeste/mest sexy par!
4. Winona Ryder.
Jeg kan se Girl, Interrupted hundre ganger på rad. Det sier ikke så mye, for filmen er jo bra, og jeg ville sett den hundre ganger uten Winona Ryder. Ok, jeg ville sett Edward Saksehånd hundre ganger på rad - og det er i hvertfall pga. Winona! Jeg synes ikke hun er helt det store på bilder, hun må sees i bevegende bilder. Hun er btw den peneste dama Johnny Depp har hatt, finere enn Kate Moss og Vanessa Paradise til sammen!
5. Rachel Weisz
Jeg har vært litt forelska i Rachel siden jeg så Mumien da jeg var liten. Hun spiller alltid noens kone, virker det som. Jeg vil også være arkeolog og ha Rachel til kone!
Close til å komme på lista, men, sorry, kanskje neste gang: den unge Brigitte Bardot, den unge Françoise Hardy, Shannyn Sossamon, Claudia Schiffer, Doutzen Kroes, Freja Beha.
1. Natalia Vodianova.
Ingen over, ingen ved siden, hun er verdens vakreste dame og hun minner meg om enhjørninger (gudene vet hvorfor). Jeg kan ikke forestille meg at det går ann å være penere enn henne. Helt siden jeg så henne i en Nivea-hudkrem-advertisement for mange, mange år siden, før hun ble superpoppis og jeg var tretten år, har jeg vært litt forelsket i henne.
2. Charlotte Gainsbourg.
Hun har det håret jeg alltid har ønsket meg, hun har alle klærne jeg ønsker meg, hun er fransk + hun er datteren til Jane Birkin (pen) og Serge Gainsbourg (musikalsk), og Charlotte er begge deler.
3. Jane Birkin.
Hun er superpen og supersøt. Både som ung og gammel. Og hun har fine klær. Og hun er også fransk. Og hun og Serge Gainsbourg var tidenes hippeste/mest sexy par!
4. Winona Ryder.
Jeg kan se Girl, Interrupted hundre ganger på rad. Det sier ikke så mye, for filmen er jo bra, og jeg ville sett den hundre ganger uten Winona Ryder. Ok, jeg ville sett Edward Saksehånd hundre ganger på rad - og det er i hvertfall pga. Winona! Jeg synes ikke hun er helt det store på bilder, hun må sees i bevegende bilder. Hun er btw den peneste dama Johnny Depp har hatt, finere enn Kate Moss og Vanessa Paradise til sammen!
5. Rachel Weisz
Close til å komme på lista, men, sorry, kanskje neste gang: den unge Brigitte Bardot, den unge Françoise Hardy, Shannyn Sossamon, Claudia Schiffer, Doutzen Kroes, Freja Beha.
onsdag 10. november 2010
Til dere som trenger noe å gjøre
Jeg har noen forslag; dere kan lese Maria Amelies Ulovlig norsk, Sofi Oksanens Utrenksning eller noe av Simone de Beauvoir, jeg kjeder meg i hvertfall sånn for tiden at jeg har vært på biblioteket og lånt med meg en haug av Simone de Beauvoir og Sartré og eksistensialismen, jeg skal fordype meg i mine selvlagde filosofistudier og om ikke annet, så får jeg det kanskje litt lettere når jeg begynner på ex.phil og ex.fac etter nyttår, men mest er det fordi jeg ikke har noe vettugt å gjøre bortsett fra å skrive og det kan jeg ikke gjøre hele dagen, for jeg får vondt i ryggen, litt, og jeg kan ikke bare lese skjønnlitteratur; jeg er in need for noe mer faglig. Ok, nok om det, ellers, her er flere anbfalinger: se Trolljegeren og bak boller, jeg har veldig lyst til å bake boller, boller med kremfløte i midten, men ovnen er ødelagt. Eller dere kan lese bloggen Lisa's Likes fordi Lisa er så søt og bor i Los Angeles, jeg tror jeg har en liten crush på henne, eller nylon smile, for hun som har den bloggen bor i København og det er minst like fint, eller lære noe nytt på Learn Something New Every Day mens dere hører på Thelma & Clyde. Eller skrive et brev og tegne ugler på konvolutten. Eller gi meg en skriveoppgave! Helst av den skjønnlitterære sorten. Sånn "Skriv noe som har med konkylier og røde katter å gjøre" eller "Skriv noe som ender med setningen 'Han føk opp til himmelen i raketten og ville se seg tilbake, men det gikk for fort, så det var ikke noe å se seg tilbake til.'"-aktig. Aight? Hvis ikke noen kommer med noe, er det sykt flaut at jeg i det hele tatt spurte. Dere kan simpelthen ikke la meg i stikken! U-hu!
tirsdag 9. november 2010
mandag 8. november 2010
Matporno #5
Jeg elsker (belgiske) vaffler, Nutella og banan - samme hvor trash det måtte være. Og det gjør Pretty Foods & Pretty Drinks også!
søndag 7. november 2010
Sander og Louie
Hun sover og ser ut som da hun var liten. Han så henne aldri som liten, de kjente hverandre ikke da, men han har sett det på et bilde og nå er hun syv år igjen. På bildet sov hun med en bok over magen, hun har lest i den og latt øynene glippe. Nå sover hun over en annen bok. Ved kjøkkenbordet. Han kan ikke se hvilken bok det er, antagelig er det en fagbok, for ved siden av ligger en notatbok i A4-størrelse og penner og blyanter og koppen med hester på. Den er tom. Igjen i den ligger en våt tepose. Hvit te, hun drikker visst bare det for tiden.
Louie. En dag skal du sove på et skatoll, tenker han og går bort til henne. Håret hennes er festet i en rotete topp på hodet, små hårtuster har løsnet. Han stryker henne på ryggen, vekker henne mykt. Louie, sier han. Hun ser forfjamset ut. Snur seg, ser på ham. Han lener seg fram, kysser henne på hodet. Du sovnet. Du må legge deg, klokken er 4. Ja, sier hun og tar av seg brillene. Gnir seg i øynene. Hun går inn på det lille badet. Han er på kjøkkenet, tar et glass vann og drikker. Han våknet ikke fordi han var tørst, han våknet og la merke til at hun ikke lå ved siden av ham. Han stod opp for å hente henne.
--
Han sover. Hun har våknet for lenge siden og spist müsli og yoghurt og lest i den tjukke lørdagsavisen. Hun har traktet kaffe og gått rundt med kannen for å spre lukten. Hun synes den er så god, det er nesten bedre å lukte på kaffe enn å drikke den. Sander. Å, hvorfor kan han ikke våkne snart? Han har sovet så lenge. Hun åpner døra til soverommet litt. Kanskje han våkner hvis hun bråker litt på kjøkkenet. Hun kikker i en oppskriftsbok. Kanskje hun kan bake noe. Hun kan bake boller. Hun ser på bolleoppskriften. Hun ser i skapene. Har de alt hun trenger? Hvetemel, melk, gjær, margarin, kardemomme... Hun begynner å bake. Skrangler med skuffer. Han våkner ikke. Hun venter på at deigen skal heve. Hun setter seg ved dataen. Leser blogger. Leser en fin tekst om hundevalper, lillesøstre og kakao med bringebærsmak. Ser på bilder. Ser på bilder av søte jenter i parker, rosa drinker og gulkledde trær. Hun vil ut og se på ordentlige gulkledde trær. Kan han ikke våkne snart? Sander. Hun vil at han skal være med. Hun hvisker navnet hans. Hun ser på deigen, hun kan rulle boller av den nå. Hun tar mel i hendene, ruller boller og putter dem i ovnen. Hun skrur på radioen. De snakker om politikk. Lukten av boller og kardemomme siver ut i rommet som både er stue, spisestue og kjøkken på én gang. Det er dét rommet, badet og soverommet. Hun er her og han er i soverommet.
Hun smaker på bollene. De er varme og gode. Hun tar en i hånden. Den lukter kjemegodt. Hun tar den med inn på soverommet. Sander ligger under dyna. Når var det han kom hjem i natt som gjør at han sover så tungt nå? Hun legger seg ved siden av ham, bak ryggen hans i skje, hele kroppen hennes kjenner hans. Hun tar bollen foran nesen hans. Sander, hvisker hun og borer nesa og ansiktet sitt inn i nakken hans. Lukter på ham. Kysser på ham. Ser på fregnene hans. Hun elsker hver og en av dem. Våkn nå, Sander. Han smiler. Han er våken, har vært våken siden hun kom inn døren. Hadde hun lagt seg ved siden av ham på den andre siden hadde hun sett det. Sander, hvisker hun igjen og tar en bit av bollen. Louie, svarer han.
---
Jeg skrev denne teksten til en liten skrivekonkurranse hos Photographs and Imaginary Pixies, og jeg vant! Oppgaven var å skrive om noe umåtelig vakkert, og det var litt vanskelig, for det kan kanskje bli litt klissete og det vil jeg jo ikke, i tillegg til at jeg for tiden befinner meg i en litt mer destruktiv skriveperiode og helst vil skrive om død og fordervelse. Anyways, hvis noen vil gi meg (konstruktiv) kritikk, kom med det. Jo verre, jo bedre!
Louie. En dag skal du sove på et skatoll, tenker han og går bort til henne. Håret hennes er festet i en rotete topp på hodet, små hårtuster har løsnet. Han stryker henne på ryggen, vekker henne mykt. Louie, sier han. Hun ser forfjamset ut. Snur seg, ser på ham. Han lener seg fram, kysser henne på hodet. Du sovnet. Du må legge deg, klokken er 4. Ja, sier hun og tar av seg brillene. Gnir seg i øynene. Hun går inn på det lille badet. Han er på kjøkkenet, tar et glass vann og drikker. Han våknet ikke fordi han var tørst, han våknet og la merke til at hun ikke lå ved siden av ham. Han stod opp for å hente henne.
--
Han sover. Hun har våknet for lenge siden og spist müsli og yoghurt og lest i den tjukke lørdagsavisen. Hun har traktet kaffe og gått rundt med kannen for å spre lukten. Hun synes den er så god, det er nesten bedre å lukte på kaffe enn å drikke den. Sander. Å, hvorfor kan han ikke våkne snart? Han har sovet så lenge. Hun åpner døra til soverommet litt. Kanskje han våkner hvis hun bråker litt på kjøkkenet. Hun kikker i en oppskriftsbok. Kanskje hun kan bake noe. Hun kan bake boller. Hun ser på bolleoppskriften. Hun ser i skapene. Har de alt hun trenger? Hvetemel, melk, gjær, margarin, kardemomme... Hun begynner å bake. Skrangler med skuffer. Han våkner ikke. Hun venter på at deigen skal heve. Hun setter seg ved dataen. Leser blogger. Leser en fin tekst om hundevalper, lillesøstre og kakao med bringebærsmak. Ser på bilder. Ser på bilder av søte jenter i parker, rosa drinker og gulkledde trær. Hun vil ut og se på ordentlige gulkledde trær. Kan han ikke våkne snart? Sander. Hun vil at han skal være med. Hun hvisker navnet hans. Hun ser på deigen, hun kan rulle boller av den nå. Hun tar mel i hendene, ruller boller og putter dem i ovnen. Hun skrur på radioen. De snakker om politikk. Lukten av boller og kardemomme siver ut i rommet som både er stue, spisestue og kjøkken på én gang. Det er dét rommet, badet og soverommet. Hun er her og han er i soverommet.
Hun smaker på bollene. De er varme og gode. Hun tar en i hånden. Den lukter kjemegodt. Hun tar den med inn på soverommet. Sander ligger under dyna. Når var det han kom hjem i natt som gjør at han sover så tungt nå? Hun legger seg ved siden av ham, bak ryggen hans i skje, hele kroppen hennes kjenner hans. Hun tar bollen foran nesen hans. Sander, hvisker hun og borer nesa og ansiktet sitt inn i nakken hans. Lukter på ham. Kysser på ham. Ser på fregnene hans. Hun elsker hver og en av dem. Våkn nå, Sander. Han smiler. Han er våken, har vært våken siden hun kom inn døren. Hadde hun lagt seg ved siden av ham på den andre siden hadde hun sett det. Sander, hvisker hun igjen og tar en bit av bollen. Louie, svarer han.
---
Jeg skrev denne teksten til en liten skrivekonkurranse hos Photographs and Imaginary Pixies, og jeg vant! Oppgaven var å skrive om noe umåtelig vakkert, og det var litt vanskelig, for det kan kanskje bli litt klissete og det vil jeg jo ikke, i tillegg til at jeg for tiden befinner meg i en litt mer destruktiv skriveperiode og helst vil skrive om død og fordervelse. Anyways, hvis noen vil gi meg (konstruktiv) kritikk, kom med det. Jo verre, jo bedre!
Nå og en vinter for lenge siden
Søndag 02:53
Jeg sitter med min kjærestes stasjonære Mac og skriver, ved den enorme skjermen og med tastaturet som er litt for høyt oppe i forhold til meg selv, jeg burde sitte på en høyere stol, men det er ingen høyere stoler. Jeg kunne ha tatt min egen laptop med på kjøkkenet, der går det ann å sitte (der er perfekt forhold mellom bord og stol), men det er så rotete der etter i går; etter laksemiddag, hvitvin, sigaretter og kaffe, og jeg satt så godt her i kroken fra før av; jeg satt og så på tv-serier og etterpå stalket jeg folk på Facebook for sånt kan jeg gjøre når jeg er alene og ikke orker å lese bøker; jeg ser på bilder av folk og alle stedene de har vært; hvorfor har ikke jeg vært her, hvorfor har ikke jeg vært der, og hvorfor ser alle kjærestepar så innmari lykkelige ut på Facebook, er vi like lykkelige, vi har jo ikke en gang noen bilder av oss, og kanskje er de nettopp det, superlykkelige, og deretter kikker jeg på blogger og folk skriver pent og fint og alt er så lyserødt, -like lyserødt som himmelen om morgenen; en gang på vei til skolen så jeg den slik: hele verden var hvit, -det var vinter-, bortsett fra himmelen som var lyserød, jeg stoppet opp og jeg gråt fordi jeg ble så rørt over at verden var så vakker. Jeg tror det må ha vært da jeg gikk på ungdomsskolen og jeg tror det må ha vært i februar måned, for solen var tidlig oppe, eller så var det bare det at skoledagen begynte sent, og noe annet jeg kan huske var stillheten som pleier å ta til når verden er dekket av snø. Det er så stille, stille og lyden av en grein som knekker er på nippet til bråkete. Og dette høres kanskje rart ut, men altså, det har seg slik at det er forskjell på stillhetene, man kan skjelne dem fra hverandre, de er ikke like hverandre, og denne stillheten som kommer når hele verden er dekket av snø er den vakreste, helt annerledes denne datadurstillheten omringet av tomme lakrisbokser og tekopper (dessuten hørte jeg nettopp en ugle), og uansett: etter å ha sett på himmelen og tørket ansiktet med håndbaken gikk jeg fra den, jeg gikk videre og jeg satte meg antagelig inn i et klasserom, eller kanskje var det en gymtime og jeg befant meg i en gymsal iført joggebukser og med joggesko på beina, det kan jeg ikke huske, jeg kan ikke huske hvordan resten av akkurat denne dagen fortonte seg, den gikk visst bare videre av seg selv.
Jeg sitter med min kjærestes stasjonære Mac og skriver, ved den enorme skjermen og med tastaturet som er litt for høyt oppe i forhold til meg selv, jeg burde sitte på en høyere stol, men det er ingen høyere stoler. Jeg kunne ha tatt min egen laptop med på kjøkkenet, der går det ann å sitte (der er perfekt forhold mellom bord og stol), men det er så rotete der etter i går; etter laksemiddag, hvitvin, sigaretter og kaffe, og jeg satt så godt her i kroken fra før av; jeg satt og så på tv-serier og etterpå stalket jeg folk på Facebook for sånt kan jeg gjøre når jeg er alene og ikke orker å lese bøker; jeg ser på bilder av folk og alle stedene de har vært; hvorfor har ikke jeg vært her, hvorfor har ikke jeg vært der, og hvorfor ser alle kjærestepar så innmari lykkelige ut på Facebook, er vi like lykkelige, vi har jo ikke en gang noen bilder av oss, og kanskje er de nettopp det, superlykkelige, og deretter kikker jeg på blogger og folk skriver pent og fint og alt er så lyserødt, -like lyserødt som himmelen om morgenen; en gang på vei til skolen så jeg den slik: hele verden var hvit, -det var vinter-, bortsett fra himmelen som var lyserød, jeg stoppet opp og jeg gråt fordi jeg ble så rørt over at verden var så vakker. Jeg tror det må ha vært da jeg gikk på ungdomsskolen og jeg tror det må ha vært i februar måned, for solen var tidlig oppe, eller så var det bare det at skoledagen begynte sent, og noe annet jeg kan huske var stillheten som pleier å ta til når verden er dekket av snø. Det er så stille, stille og lyden av en grein som knekker er på nippet til bråkete. Og dette høres kanskje rart ut, men altså, det har seg slik at det er forskjell på stillhetene, man kan skjelne dem fra hverandre, de er ikke like hverandre, og denne stillheten som kommer når hele verden er dekket av snø er den vakreste, helt annerledes denne datadurstillheten omringet av tomme lakrisbokser og tekopper (dessuten hørte jeg nettopp en ugle), og uansett: etter å ha sett på himmelen og tørket ansiktet med håndbaken gikk jeg fra den, jeg gikk videre og jeg satte meg antagelig inn i et klasserom, eller kanskje var det en gymtime og jeg befant meg i en gymsal iført joggebukser og med joggesko på beina, det kan jeg ikke huske, jeg kan ikke huske hvordan resten av akkurat denne dagen fortonte seg, den gikk visst bare videre av seg selv.
fredag 5. november 2010
torsdag 4. november 2010
onsdag 3. november 2010
Moteblogging #4: Sånn kledde jeg meg da jeg var 16, lol, del 1
Vet dere hva jeg kom på her en dag? Jeg kom på at da jeg var sånn circa 16 år hadde jeg en konto hos MyStyleDiary.com, og da gikk jeg selvsagt inn for å se, og det var jammen meg LOL. Jeg tenkte derfor å vise dere at jeg har selvironi. (For det er bare 4-5 år siden jeg var 16 år, så det er litt pinlig ennå, men jeg gjør det likevel.)
Jeg begynner med selve profilbildet. Jeg hadde en voksesveis og spør du meg ligner jeg sykt på den ene broren min på akkurat dette bildet. T-skjorten er selvlagd; Sofia og jeg lagde to stykk til å ha på oss i anledning at vi skulle spille på Kjellerrock høsten 2005. Det var noen på skolen som hadde skrevet Kill Tea Party på en tavle i et av øvingsrommene og Tea Party var bandet vårt. Vi mente da at det de mente var at vi var idolene deres og det var jo fet og vi måtte seff skryte av det på konserten (det står KILL YOUR IDOLS på t-skjorta), at noen hadde oss til idoler. Haha. LOL.
Jeg gikk sykt mye i striper og leggings på den tiden. Skjønner ikke det, for leggings får bena mine til å se rare ut. Legg merke til at genseren er den samme som for på to bilder siden, bare i en annen farge. Og de røde Converseskoene (som jeg seff hadde fordi Kurt Cobain også gikk med sånne) ble også stjelt i Roma, så jeg har dem ikke lenger.
Dette er en rosa kjole jeg aldri har gått rundt i offentligheten med, men bare tatt på for å ta bilde av og poste på MyStyleDiary.
I følge MyStyleDiary gikk jeg med dette da jeg skulle ha eksamen i tysk. Det er sykt lol og røper at jeg ikke var 16 år, men 17 år. Legg merke til t-skjorten som er en The Who-band-t-skjorte. Den gikk jeg ikke med fordi jeg digga The Who så sykt mye, men fordi en gutt jeg var forelska i digga The Who sykt mye. Herregud, så leimt. Også 17 år da!
Her hadde jeg på meg en sykt barnslig t-skjorte som jeg siden gav bort til lillesøstra mi.
Herregud, så mange t-skjorter med trykk. Det går jeg aldri med lenger. Bortsett fra den med isbjørner på, men den går jeg bare med hjemme og bare fordi det er isbjørner på. Og den eneste band-t-skjorta jeg går med er The Blow-t-skjorta for den er litt fin og man kan ikke se at det er en band-t-skjorte, og uansett så gjør ikke det noe, for det er et lite søtt band som det ikke er noe flaut å vise at man har kjøpt merchandise fra. Jeg kjøpte den etter konserten deres på Hulen i Bergen for noen år siden, på samme dag som jeg tok en privatisteksamen i nyere historie og kom opp i emnet 2.verdenskrig som alle de andre ble misunnelige på og som jeg burde fått femmer på fordi ALLE kan masse om det, og fordi jeg dagen etter dro til Polen og noen dager senere var i Autswitz, men neida, jeg fikk en treer, men jeg var glad og drakk øl og gikk på The Blow etterpå likevel, og så var det såvidt jeg rakk siste buss hjem, og det var flaks ass, for hvis ikke hadde jeg kanskje ikke rukket meg med på flyet til Krakow dagen etter. Anyways, sånn ser t-skjorta ut:
Nå har jeg lyst på ristet brød og brunost og smågodt, så jeg får vise resten av de stchøgge antrekkene en annen gang. Dere kan høre litt på The Blow i mens. Det er fint!
Jeg begynner med selve profilbildet. Jeg hadde en voksesveis og spør du meg ligner jeg sykt på den ene broren min på akkurat dette bildet. T-skjorten er selvlagd; Sofia og jeg lagde to stykk til å ha på oss i anledning at vi skulle spille på Kjellerrock høsten 2005. Det var noen på skolen som hadde skrevet Kill Tea Party på en tavle i et av øvingsrommene og Tea Party var bandet vårt. Vi mente da at det de mente var at vi var idolene deres og det var jo fet og vi måtte seff skryte av det på konserten (det står KILL YOUR IDOLS på t-skjorta), at noen hadde oss til idoler. Haha. LOL.
På neste bilde har jeg på meg en Jimi Hendrix-t-skjorte som jeg kjøpte på e-bay. Jeg var sykt opptatt av å flashe credmusikere/-band på den tiden. Jeg gikk forresten på musikklinja, hvis dere lurte. Og buksene har jeg klippa korte selv.Og de mokkasin-skoene funker ikke lenger, så de ligger i en pose med en masse andre sko som jeg aldri får summet meg til en UFF-dunk med. Jeg lurer nemlig litt på om jeg heller skal spare dem til det fantastiske loppemarkedet jeg planlegger å ha til våren. Så får jeg noen spenn og slipper å jobbe.
Her har jeg på meg en annen band-t-skjorte. Den matcher min homemade tattis. (Ja, jeg har en Nirvana-smiley på håndleddet, maken til t-skjorta. Kult da jeg var 16, ikke så kult når man er 22 og liker NAS bedre enn Nirvana.) Ps, sykt stygg sveis.
Oi, dette antrekket var jo bare boring.
Og dette var ikke så verst, spør du meg. Litt vel mange farger kanskje, tatt i betraktning at jeg omtrent bare går i svart nå. Bildet er forresten tatt i Venezia og det var så varmt at selv om jeg drakk en flaske vann/iste i timen, tissa jeg bare en gang om dagen fordi resten bare ble svetta ut. Serri. Lurer forresten på hvor det ble av den grønne bikinien? Åja, den ble stjelt i Roma.
Her har jeg på meg en annen band-t-skjorte. Den matcher min homemade tattis. (Ja, jeg har en Nirvana-smiley på håndleddet, maken til t-skjorta. Kult da jeg var 16, ikke så kult når man er 22 og liker NAS bedre enn Nirvana.) Ps, sykt stygg sveis.
Oi, dette antrekket var jo bare boring.
Og dette var ikke så verst, spør du meg. Litt vel mange farger kanskje, tatt i betraktning at jeg omtrent bare går i svart nå. Bildet er forresten tatt i Venezia og det var så varmt at selv om jeg drakk en flaske vann/iste i timen, tissa jeg bare en gang om dagen fordi resten bare ble svetta ut. Serri. Lurer forresten på hvor det ble av den grønne bikinien? Åja, den ble stjelt i Roma.
Jeg gikk sykt mye i striper og leggings på den tiden. Skjønner ikke det, for leggings får bena mine til å se rare ut. Legg merke til at genseren er den samme som for på to bilder siden, bare i en annen farge. Og de røde Converseskoene (som jeg seff hadde fordi Kurt Cobain også gikk med sånne) ble også stjelt i Roma, så jeg har dem ikke lenger.
Dette er en rosa kjole jeg aldri har gått rundt i offentligheten med, men bare tatt på for å ta bilde av og poste på MyStyleDiary.
I følge MyStyleDiary gikk jeg med dette da jeg skulle ha eksamen i tysk. Det er sykt lol og røper at jeg ikke var 16 år, men 17 år. Legg merke til t-skjorten som er en The Who-band-t-skjorte. Den gikk jeg ikke med fordi jeg digga The Who så sykt mye, men fordi en gutt jeg var forelska i digga The Who sykt mye. Herregud, så leimt. Også 17 år da!
Her hadde jeg på meg en sykt barnslig t-skjorte som jeg siden gav bort til lillesøstra mi.
Nå har jeg lyst på ristet brød og brunost og smågodt, så jeg får vise resten av de stchøgge antrekkene en annen gang. Dere kan høre litt på The Blow i mens. Det er fint!
Abonner på:
Innlegg (Atom)