mandag 25. juni 2018

Sankthansaften

Skal du ut i felt nå igjen? sier T på felleskjøkkenet lørdag morgen. Ja, sier jeg, dette er den femte dagen ut denne uka. Plantene blomstrer når de blomstrer, det er ikke noe å gjøre med det. Nå har vi merket over halvparten, og det er bare fem plot igjen. Vi trenger ikke å gå så langt denne gangen, vi parkerer bilen ved Gruve 6 som er falleferdig, man skal ikke nærme seg gruven, den kan dette ned over hodene våre. Det er satt opp varselskilt og sperringer. Men vi sitter i skråningen et stykke unna, det er en slags elv mellom oss og gruven. Vi sitter og merker planter, samler inn DNA og jordprøver. Jeg hører på Lykke Lis nyeste album, so sad so sexy, tre ganger før vi blir ferdige. Etterpå er det jonsokbål nede på stranden. Jeg kjøper to pølser i brød med en gang, fordi jeg er så sulten. Man blir så sulten av å være ute. Vi hjelper til med å bære paller over på bålet. Vi drikker øl og drar på puben for å se Tyskland mot Sverige. Det er flere bord med svensker inne på puben, men jeg sitter med fire tyskere og en østerriker. Vi snakker norsk og engelsk, men etterhvert slår de over til tysk. Jeg skjønner litt, og hva er det uansett å skjønne, vi ser jo på fotball, så det går bra. Tyskland vinner! Etterpå går vi ned til jonsokbålet igjen, det er helt lyst. Natta er helt lys. På vei hjem hører jeg på so sad so sexy igjen og det føles ikke som midnatt, men som om klokken er seks eller noe, det er så lyst. Det slutter liksom ikke å fascinere.

Hjemme spiser jeg opp resten av brødet, vel vitende om at det ikke er noe brød å kjøpe på søndag, og at jeg dermed ikke får laget noen skikkelig matpakke på mandag. Man må tenke så langt frem her. Jeg er ikke vant til å dra et sted hver dag med matpakke i sekken. Hjemme gjør det ikke noe å ikke ha med matpakke, det finnes kantiner. På universitetssenteret i Longyearbyen er det ingen som driver kantinen for øyeblikket. Det går altså ikke an å glemme å lage kaffe, å glemme å kjøpe inn filterkaffe, eller brød. I blant, etter en dag på universitetssenteret, kunne jeg tenke meg å sette meg på en kafé og lese litt på vei hjem, men alle kaféene stenger så tidlig at jeg ikke rekker det. Rett hjem! Nordpolet stenger også tidlig, i blant rekker jeg ikke det heller. Det er ikke noe annet sted som selger øl. Da er det lurt å ha et lite lager, men det er slitsomt å gå i oppoverbakke i en halvtime med tung sekk. Det er slitsomt fra før av. Jeg burde heller sette meg på puben og lese, ja, det er mye bedre, men jeg har likevel ikke gjort det. Kanskje vil jeg noen ganger bare hjem likevel, å være et sted uten fremmede.

9 kommentarer:

Trine sa...

Er det mobil/3G-dekning på Svalbard, eller må alt av musikk og podcaster lastes ned på forhånd?

Kathleen sa...

4G-dekning på Svalbard er ekstremt bra. Mye bedre enn på fastlandet!

Anonym sa...

Kommer boken din i pocket? Har så lite lyst til å kjøpe hardcover, for dyrt og klumpete, og kunne jo lånt den på biblioteket, men føler veldig på at så mye bøker som jeg kjøper burde jeg heller bruke kjøperkraften min på unge, nyetablerte forfattere heller enn døde rikinger. Får dere mer penger for salg av innbundne enn pocket (i så fall er det jo verdt det), eller går det til materialet?

Kathleen sa...

Hei! Så hyggelig at du vil lese boka mi! Det er bare de bøkene som selger mest som kommer i pocket, så hvis mange nok kjøper boka mi, så kan det skje. Men det er nok en stund til det skjer. (Hvis i det hele tatt.) Så derfor vet jeg heller ikke om jeg får verken mer eller mindre med pocket (men skulle tro det var den samme prosenten, altså blir det mindre penger v pocket, siden den er billigere.)

Anonym sa...

Kjøpte den som e-bok, jeg, gleder meg!!

Kathleen sa...

Kult! Får veldig høy prosent når det er e-bok, koster jo ca. ikke noe å lage ;)

Anonym sa...

Det visste jeg ikke (men det er jo slående logisk)! Nok en god grunn til å kindle. Hallo, jeg slukte boken din, den ga kjærlighetssorg. Gikk i et halvt døgn (med en natt i mellom), var sur og lei meg, hadde klump i magen og kjente virkelig på det ekle, varme, ubehagelige trykket som kjærlighetssorg er for meg. Dette er ikke en anklage, men en stor kompliment! Wow. Jeg leser og liker mye, men det er sjeldent en bok får meg til å føle så mye (og særlig føle det så kraftig i kroppen). Egentlig er jeg mer lykkelig forelsket enn jeg noen sinne kunne drømt opp på egenhånd, men dette tok helt overhånd. Ga seg ikke før jeg gren ut på formiddagen. Nå føles det bare digg. Verste/beste katarsis jeg har vært ute for (liker egentlig ikke det begrepet, men det er vel akkurat dette det beskriver). Jeg er veldig imponert.

Anonym sa...

Sorry forresten, hadde egentlig ikke tenkt å skrive om dette i kommentarfeltet ditt (ser for meg det er ubehagelig å bli «anmeldt» av alle og enhver, særlig på din egen arena), men kom fra jobb og ble rett og slett så revet med at jeg glemte det. Kanskje er det noe jeg innbiller meg også, at det er ubehagelig, ikke sikkert du synes det selv om jeg tror jeg ville gjort det.

Kathleen sa...

Å, nei, det er bare kjempehyggelig å høre slikt! Synes jeg. Glad for å høre at du likte den og at den gjorde inntrykk. Det var jo (bl.a.) det jeg ville, beskrive en kjærlighetssorg!