Umiddelbare tanker i Skopje

Etter en å ha overlevd en forfriskende unorsk busstur fra Kosovo til Makedonia, ankommer vi Skopje, svette og jævlige. Vi tar en taxi fra busstasjonen til hotellet, også nå litt for mange i én taxi, og sjåføren sier det koster 300 dinarer eller 5 Euro og jeg tenker på at det er ikke noe og tenk at verden er slik, og sjåføren gjetter på at vi er enten Norwegian or Swedish, rent ut av språket for ingen av oss er blonde og ser spesielt norske ut, bortsett fra pappa, solbrent og blåøyd, og taxisjåføren kjører oss rundt i sentrum og sier at her er statuen av Alexander den Store som er stor og ruvende og ganske ny og står på en glorete fontene med skiftende diskofarger i rødt, lilla og blått og jeg begynner å tenke på Eurovision Song Contest og mamma sier at hun trodde Alexander den Store var russisk og jeg er arrogant og frekk som vanlig og sier at alle dannede mennesker vet at han var fra Makedonia, uten å ta hensyn til at mamma er vokst opp på et helt annet kontinent enn det jeg har vokst opp i, som forøvrig er en evig kilde til kulturkræsj mellom oss, og jeg sier til mamma at jeg skulle ønske vi snakket samme språk for da hadde vi kanskje ikke misforstått hverandre hele tiden, da hadde det kanskje vært lettere å snakke sammen, kanskje vi ville vært mindre sinte, sure og sårede, og jeg har tenkt mye på det for tiden etter at jeg ble dumpet av en engelskmann, at det å ikke snakke samme hjertespråk er en stor kilde til miskommunikasjon, og med hjertespråk mener jeg det språket en kjenner best, det språket man tenker på og er klarest i, for jeg kan ikke bruke ordet morsmål, det har alltid vært helt feil for meg, mammas første språk er ikke mitt første språk og jeg tenker at jeg ikke kjenner noen andre som har det på samme måten, som ikke snakker det samme språket som sin egen mamma og når jeg tenker på det føler jeg at jeg er frastjålet noe veldig viktig og uerstattelig.

(Men selvsagt kan det hende at jeg tar feil. Kanskje er min mamma og jeg så forskjellige at det forsatt hadde vært som det er mellom oss. Det er selvsagt en stor mulighet for det.)