PÅKLEDD I DUSJEN av Wenche Bjørnebekk

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 9.6.2015.

INTERESSANT OM KROPPSPRESS OG KJØNNSROLLER BLANT DAGENS UNGE

Påkledd i dusjen tar for seg kroppspress og kjønnsroller blant unge i dagens Norge og gir et interessant og fyldig innblikk i dette. Bjørnebekk sammenligner med sin oppvekst på 60- og 70- tallet og kommer fram til at det er store forskjeller. Det er kanskje ikke å forvente noe annet, verden har forandret seg, vi har sosiale medier og mobiltelefonen med oss overalt. Er det rart at dagens unge kvier seg fra å gå nakne i dusjen etter gymtimene, når risikoen for å havne ute på nett er så stor? Men fullt så enkelt er det ikke.

En skulle tro at nakenhet hadde blitt en mer naturlig ting i vår tid, i og med at det har blitt mer aksept for ulike samlivsformer og seksualitet ikke lenger et tabulagt emne, men nei. Bjørnebekk skriver om før i tiden, da det var helt naturlig å dusje nakne, kontra i dag, hvor de unge flest dusjer med undertøyet på, om de i det hele tatt dusjer. Bjørnebekk har intervjuet ungdommer i hele Norge, fra alle samfunnslag og opprinnelser, om bl.a. dette. Hun nevner også at hun har sett kvinner på treningssentere gjøre det, men dette har hun ikke undersøkt nærmere. Det hadde vært interessant å se hvordan kroppspresset og holdningene til de unge endrer, eller ikke endrer, seg med tiden. Forandrer holdningene til kjønnsroller og kropp seg, når ungdommen går over til voksenlivet? Bjørnebekk skriver riktignok om foreldres påvirkningskraft ovenfor de unge, men det er likevel et gap i mellom. Det er blitt skrevet mye om dagens ungdom som «snill og lydig», ungdomsopprøret er borte, i dag er ungdommen venner med foreldrene sine. En av grunnene til dette, spekuleres det i, er at forskjellene mellom generasjonene er visket ut. Nettopp derfor kunne det være interessant å se nærmere på (u)likheter mellom holdningene til de unge og de eldre. Slik status er tilsier det at de samme holdningene regjerer i alle aldre aldersgrupper, noe som er skremmende. Kommer ikke dagens unge til å vokse opp og bli trygge på seg selv? Med tiden forstå at det finnes viktigere og mer interessante ting enn å være likt og beundret ut i fra ytre attributter?