Tenk om du ikke hadde vært en som skriver, sier N, hva hadde du gjort da? Og hun har helt rett. Hva skulle jeg ha gjort da, når ting i livet går skeis? Vi står på badet og sminker oss og hun sier at jeg er mye finere med langt hår enn kort, som jeg hadde da vi ble kjent. Jeg sier at jeg vet det, men det hadde ikke noe med å være fin å gjøre. Jeg klippet av meg alt håret da det skjedde ting i livet som var vanskelig, litt for å slippe unna det som var vanskelig. Det er lettere å tenke på at man er stygg på håret enn ganske mange andre ting, sier jeg. Men det var andre ting, jeg har ikke tenkt å klippe av meg alt håret nå, nå som det kjipe handler om en mann. Da vil man jo bare være fin og gi inntrykk av at noen går glipp av noe. Det med håret funker bare når problemene man har er noe annet enn manneproblemer, sier jeg mens jeg går ut på verandaen og pakker ned sigarettpakken og lighteren i nettet. Jeg har skrevet helt siden jeg våknet i nitiden og har helt glemt at jeg skulle være med på grillfest. Jeg pakker ned vinboksen som jeg kjøpte dagen før. Den er med meg hele tiden og jeg har drukket av den helt siden klokken ett. Da hadde jeg utsatt det lenge nok.
Nei, sier jeg til N, da hadde jeg kanskje ligget på sofaen hele dagen og grått. Men det har jeg ikke. Jeg har sittet inne i solskinnet og skrevet og skrevet og skrevet. Jeg har knapt spist noe, bare to scones som en venn kom med fra jobb kvelden før. Han kom med en pose brød og en pose bakst som jeg puttet i frysen. Vi snakket om botanikk og hva vi skulle gjøre i sommer. Mest hva jeg skulle i sommer, for selv vet vi jo alle godt hva han skal. Han skal gifte seg. Jeg misunner hans harmoniske liv. Ikke nødvendigvis alt han har, men at han rett og slett virker mer harmonisk enn det jeg noensinne kommer til å bli. Jeg tenker av og til på at jeg er tjueseks år og tragisk og kanskje drikker litt for mye og er litt for ærlig om hvordan livet er. Jeg tenker litt på at jeg ikke eier noen skam. Det verste ved dette, sier han som ikke lenger vil ha meg, er at du ikke takler å bli dumpet. Det er stoltheten din det handler om, det handler ikke om meg, sier han og prøver å gjøre det mindre trist enn det er. Nei, sier jeg. Jeg har fortalt alle jeg kjenner at jeg har blitt dumpet, det er det minste problemet. Det største problemet er faktisk at du ikke lenger vil være sammen med meg, sier jeg. Stoltheten har jeg kastet over borde for lenge siden, jeg har tilogmed fortalt min eks om at du har dumpet meg.
Hvordan går det, spør H når vi sitter på en veranda og drikker vin. Det går bra, sier jeg. Jeg tror ikke noe på deg, sier H. Jeg kan være ganske kald, sier jeg. Alle disse jentene hadde aldri vært venninnene dine hvis du hadde vært så kald og følelsesløs som du påstår at du er. Hun er faktisk ganske kald, bryter N inn. Noen ganger, når hun er full, lurer jeg nesten på om hun er en psykopat. Ja, sier jeg, det skjønner jeg, og holder på å bli ganske full igjen. H kan nesten ikke tro på det han hører. Neida, sier N, hun er kanskje ganske kald og slem på mange måter, men det er nok gode sider som oppveier. Jeg tenker litt på hva de sidene er. Det eneste jeg kommer på umiddelbart er at jeg er snill mot dyr. Det må være noen andre ting også, men jeg kommer ikke på det. Jeg tenker på at jeg synes jeg er smart, flink, fornuftig, ærlig og disiplinert, men ingen av de tingene gjør meg til et godt menneske. Jeg tenker på at jeg er ganske egoistisk og arrogant, og lurer egentlig på hvordan jeg kan ha så mange venner og at mamma kanskje har litt rett.
Vi var en perfekt match, sier jeg til vennene mine, like egoistiske og arrogante. Ja, det tror jeg på, sier N. En av dere kanskje litt mer enn den andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar