Bøkene jeg leste i mai

Som nevnt tidligere slutter jeg å omtale alle bøkene jeg har lest i løpet av en måned. Jeg velger heller å omtale noen få i egne omatler. Færre omtaler altså, men lengre. Jeg tenkte likevel å ta en månedsoppsummering. Jeg kan ved å gjøre det bl.a. undersøke om jeg leser færre bøker når det er eksamenstid enn når det ikke er eksamenstid. Etter å ha sett på statistikken for denne måneden ser jeg at det ikke han ha noen særlig betydning, selv om det må nevnes at Don Quixote er pensum og at fem av bøkene var diktsamlinger (over halvparten av dem igjen var tilogmed bare flammesingler).

Jeg linker dem det er skrevet omtale av. Bortsett fra å skrive omtaler, nevner jeg jo ofte bøker jeg har lest i andre sammenhenger. Love, etc skrev jeg om i et inlegg om kjærligheten, Kvinner om natten skrev jeg om i et innlegg om å sende bøker ut i verden, 17. roman leste jeg på en benk og Don Quixote nevnte jeg i et innlegg om middelmådig litteratur. Boka til Druckerman er innvevd i omtalen av Liberty.

PROSA
1. GRIM av Lene Solhaug
2. JULETRE TIL AFRIKA av Svein Tarald Framnes
3. KVINNER OM NATTEN av Tove Nilsen
4. 17. ROMAN av Dag Solstad
5. DARLING RIVER av Sara Stridsberg
6. PÅ VEI TIL EN VENN av Niels Fredrik Dahl
7. LOVE, ETC. av Julian Barnes
8. DON QUIXOTE av Cervantes
9. LIBERTY av Jakob Ejersbo

POESI
10. OG OM EN ELLER ANNEN, MEN IKKE HVEM SOM HELST, FIKK LYST TIL Å VÆRE NÆR DEG, FOR EKSEMPEL MEG av Frode Grytten, Nils-Øivind Haagensen, Linda Klakken og Inger Marie Kjølstadmyr
11. TRETTEN DIKT OM FAMILIEN av Michael Ondaatje
12. UMERKELEG, MERKELEG av Helge Torvund
13. XXX av Anne Viken
14. DIKT FRA GRØNLAND av Harald Sverdrup (red.)

SAKPROSA
15. LUST IN TRANSLATION: INFIDELITY FROM TOKYO TO TENNESSE av Pamela Druckerman

DEN BESTE BOKA
Liberty av Jakob Ejersbo og På vei til en venn av Niels Fredrik Dahl. Førstnevnte var superspennende, sistnevnte en positiv overraskelse, men det var ingen wow-opplevelser. Diktene til Frode Grytten i tidligere nevnte diktsamling som jeg ikke gidder å skrive på nytt igjen (dødsirriterende lang tittel) var skikkelig fine.

DEN KJIPESTE BOKA
Grim av Lene Solhaug. Jeg fikk den av Panthera Publishing og skulle skrive omtale av den, og det skal jeg fortsatt, men den kommer senere, så jeg skal ikke si så mye nå. Umerkeleg, merkeleg var heller ikke spesielt stas. Etter å ha lest den måtte jeg unfollowe Helge Torvund på Twitter. Twitterpoesien hans bare irriterte meg enda mer etter å ha lest Umerkelig, merkeleg.