Kjærlighet og så videre

1. Jeg sitter på biblioteket mens sola skinner inn og gjør meg døsig, er på nippet til å sovne, tenker at det ikke var noen god idé å tenke, da jeg stod og ordnet frokost på kjøkkenet, at i dag, i dag skal jeg klare meg uten termosen med espresso; det skulle vært godt med noe kaffe nå, og lenge tenker jeg på den, jeg tenker på iskaffe fordi det er varmt, snart skal jeg ut, må bare lese ut denne boka først. Jeg leser i Love, etc, leser om når man er forelsket og lyver på seg ting, ikke for å virke bedre for den man er forelsket i, men for å være føyelig, sånn her: "Liker du jazz?" "Ja, jeg liker jazz," selv om man egentlig mener Nei, jeg liker ikke jazz, men for din skyld kan jeg gjøre et forsøk på å like jazz, sett det på du. Det skriver Julian Barnes. Og når jeg leser dette avsnittet om halvsannheter man lirer av seg under forelskelser, tenker jeg på den gangen jeg sa til kjæresten min under en krangel:
- Du vet den bulgursalaten du alltid lager? Jeg liker den ikke altså! (krangelen hadde gått over til det usaklige)
- ?
- Jeg synes egentlig ikke den er noe god. Den er sykt kjedelig og smaksløs.
- Men hvorfor spiser du den da? Du spiser jo av den hele tiden?
- Jeg spiser den bare fordi du har lagd den.
- Du må jo ikke det.
- Jo, for du lager så jævla mye av den og den kommer til å mugne i kjøleskapet hvis jeg ikke også spiser av den.
- Men hadde jeg visst at du ikke likte den, så hadde jeg ikke lagd så mye!
- ...
- Du kan jo bare si at du ikke liker den.
- Uh, den er ikke vond da, jeg kan jo spise og overleve på den.
- Jeg lager den fordi den er så billig.

Poenget er: det spiller ingen rolle at salaten ikke er god, noen ganger bare mm-er man sånn at den andre parten kan få gjøre det han eller hun har lyst til. Og han eller hun synes det er en veldig god idé å lage store mengder av en bulgursalat som funker som nistepakke minst tre ganger den kommende uka- for begge to. Mye billigere enn en haug med brødskiver hver dag, spesielt når man (jeg) ikke klarer å kutte tynne skiver og dermed er halve brødet borte. Uansett, det tenker jeg på før jeg hører sovelyder fra mannen som sitter to meter unna meg, han har sovnet med en bok på magen, det er ikke rart, det er vårsolen som skinner gjennom glasset; hva leser han, hva leste han før han duppet av? South-American ... jeg klarer ikke å lese resten, fingrene hans er i veien; i hodet mitt forestiller jeg meg at det står South-American Cakes; det er selvfølgelig ikke det, hva skulle det vært? En bok om maiskaker? Og forresten, mens vi er inne på temaet: tilhører Mexico Sør- eller Nord-Amerika? Språket sier sør, men jeg har sett på kartet, geografisk: definitvt i Nord-Amerika.

2. Jeg våknet en dag, hadde drømt om at jeg hadde stukket av på interrail med en venninne som jeg sjeldent treffer, men som likevel er en god venninne (det er bare slik: vi bor ikke på samme sted i verden), H; hun har vært på interrail før. Jeg våknet og tenkte på tekstmeldingen hun sendte meg da hun var i Venezia, om en plakat vinden hadde tatt med seg, jeg så for meg støvet virvle, som i en westernfilm, bare at det ikke var i ville vesten (Texas/New Mexico/Mexico), men i Venezia, under murbygninger og over velvede bruer.

I drømmen: Vi var på interrail, jeg hadde stukket av fra kjæresten min og prosjektene våre; jeg drakk mye tequila, hadde saltsmaken i munnen, prøvde å tenke på sitron i stedet, var på vei til nye steder --og gamle. Jeg tenkte på det i virkeligheten, jeg gikk inn på nettstedene til interrailen og kikket på billettpriser og ble overrasket over det faktum at jeg om to år er for gammel til å få den minste prisen; skyndt deg, skyndt seg, sa tallene, du må ta toget nå! Det kan bli for sent! Tenk at det kan bli for sent! Jeg prøvde å roe meg ned, prøvde å si til meg selv at neste sommer, da kan du dra, da kan du dra og hoppe av i Wien, der har du ikke vært, du kan gå på konserter hvor de spiller Mozart hele dagen lang, det blir fint, du kan stå på en bro og kikke, klart det kommer til å være sol, det kommer til å være sånn som i Før soloppgang, den filmen som du liker så godt (og som kjæresten din hater); Wien, det er midt i, etter det har du langt igjen, hvis du vil, kan du ikke dra helt til Hellas på den billetten? Hellas, du vil dra til Hellas, sant, til skittenhvite monumenter, der kan du drikke ouzo, men spørsmålet er: skal du dra alene eller skal du dra sammen med kjæresten din, som by the way er blitt for gammel til å få billig intterailbillett for leeenge siden? Hvis du bestemmer deg for å dra sammen med ham, så kommer det til å bli som i en Kjell Askildsen-novelle. Du og kjæresten din på et hotell i Hellas, du kommer til å drikke for mye ouzo når han ikke drikker for mye ouzo, og han kommer til å drikke for mye ouzo når du ikke drikker for mye ouzo, og hva skal dere egentlig der i grekenland? Spise fetaost og oliven? Du vet du helst vil sitte på en benk alene og spise fetaost og oliven, med en skriveblokk; å, ikke sånn, du har ikke tenkt til å skrive noe viktig fordi du er i Hellas, åstedet for den vestlige litteraturens begynnelse, nei, du har bare tenkt til å sitte og skrive i blokka di fordi du er alene i et land du ikke kjenner. Du kan ikke ta opp blokka di hvis du reiser sammen med noen. Man skriver ikke poesi sammen med noen. Du hater jo å skrive når du sitter i samme rom som noen andre, selv om de sitter foran deg og ikke bak deg og skuldrene dine og ryggen din. Ryggen din. Hvem skal passe på ryggen din da, hvis han ikke blir med? Hvem skal si nå må du rette opp ryggen din? Du husker det aldri selv.

3. Jeg går ut av biblioteket, etterlater meg Julian Barnes, som skriver om vennskapet, om hvordan man med noen venner bare kan plukke opp vennskapet slik man slapp det sist man så hverandre, selv om det er lenge siden, fortsette der hvor man forlot det. Det er sånn det er med H. Jeg vet ikke hvorfor jeg drømte om henne nå, kanskje tenkte jeg på henne, kanskje tenkte jeg på at vi kanskje sees snart, kanskje tenkte jeg at jeg sa jo vi kunne ringes, men jeg ringer ikke, for jeg hater telefonen, jeg føler meg så ufri i telefonen, jeg vil heller sende et brev, men jeg vet ikke adressen, lurer på hvor i Oslo hun bor, var det der vi besøkte henne sist, det er lenge siden, i fjor vår, ett år siden, jeg hadde på meg den hvite t-skjorta med en påfugl på, den stinka hundre sigaretter dagen etterpå, jeg stod på et gatehjørne og prata om Sea Shepherd med en jeg ikke kjenner, men som kjæresten min kjenner, og så dro vi og danset et sted, til verdens styggeste sang, men likevel, og noen tok meg på rompa utenfor en kebabsjappe mens noen skulle kjøpe pommes fries og brus, men jeg ble ikke sur, jeg bare lo, hva heter det da?, ikke seksuell trakassering i hvertfall, jeg ble jo ikke sur, jeg er en dårlig sosialistisk ungdomsfeminist etc etc.

4. UTENFOR BIBLIOTEKET sitter jeg

på en grønn benk
og leser pensum (Don Quixote)
og drikker etterlengtet iskaffe som jeg kjøper på Meny
cappucinosmak
og spiser ostehorn enda jeg vet det er loff og usunt og at jeg heller burde spise grove karbohydrater
men det var det jeg ville ha, ostehorna

Så kommer det en liten skolejente og setter seg ved siden av meg på benken og teller russekortene sine høyt, hun teller hver eneste én, hun teller fra én til trettiåtte, trettiåtte russekort har hun! Trettiåtte russekort har jeg! sier hun før hun går sin vei, nei, hun spretter i vei, hun spretter sin vei i lilla og rosa, har ransel på ryggen og jeg husker ikke noe jeg gikk kledd i da jeg var liten som var rosa, annet enn den ene kjolen som jeg bare hadde på meg i bursdagsselskaper, den var rosa og stor og jeg manglet bare en lyseblå ponni; jeg husker derimot de røde kåpene som mamma sydde, en til hver av oss, min søster og jeg, og også de rutete kjolene min mamma sydde, deretter tenker jeg på at jeg ikke en gang kan stoppe sokker, sy på en knapp, for ikke å snakke om å ta bort en flis fra fingeren (mens vi snakker om nåler). Det er alltid noen andre som må gjøre det. Den dagen jeg får til det selv, kan jeg kalle meg voksen, det er dét som tells, man kan f.eks. ikke få barn før man klarer å ta ut en flis. Man må kunne klare å ta ut en flis!

5.
- Hei!
- Bzzbzz
- Hva sa du?
- Det er nesten ikke mer strøm igjen på mobilen.
- Betyr det at jeg må legge på nå da?
- Hm.
- Hm.
- Hadet.Vi sees.
- ...
- Bippbippbippbipp