Anger

Villon villstyringen, henger med de kriminelle i Paris og skriver dikt hvor han disser munkene, dommerne og skattefogdene, dreper en mann (men det er i selvforsvar), blir selv reddet fra galgen (dødsstraff); jeg tenker på at han og Rimbaud kunne blitt gode venner, hadde de levd på samme tid, i samme århundre, men nei, de er århundrer unna hverandre - Villon, han lever i middelalderen og omgir seg med mennesker som henger i galger, det er et vanlig syn (sier boka mi), han skriver om døden, bestemmer seg for å be Gud om nåde i et av diktene sine; skriver om Bietris, er det dama til Dante han mener?; skriver om Heloïs, dama til Abelard som i ettertid av forholdet skammer seg, unnskylder det hele i brev til henne, dette forholdet er feil, jeg står ikke lenger for det, som om han egentlig aldri var forelsket i henne; jeg har lest noen av disse brevene, jeg synes han er drittsekk, for en dust, men kanskje han aldri var forelska i Heloïs, kanskje var hun bare et ligg, en pulevenn, det var alt, det tenker jeg, ha det fint resten av ditt liv i kloster, der kan du angre alt, jeg selv angrer i hvertfall alt.