lørdag 2. april 2011

Andre april totusenogelleve

Sitter og røyker og drikker en øl på kjøkkenet på en lørdagskveld alene, prøver å lese en av avisene, men det er ikke hodet klart nok til. Orker heller ikke å begynne på en bok av Camus jeg har tenkt til å lese, som ligger øverst i en stabel sammen med det nyeste nummeret av Vinduet, et kompendium, Göran Sonnevis gigastore diktbok Oceanen og enda flere aviser. Ble ferdig med Tore Renbergs Charlotte Isabel Hansen tidligere i dag og måtte le av Jarle Klepp som er så forelsket i akademia, som moren hans Sara tenker om ham når hun besøker ham (og hans syv år gamle datter som han ikke visste at han hadde før for noen dager siden) i Bergen, litt fordi jeg selv begynte på universitetet i år og ble helt forelska i akademia og ser for meg mange fremtidige år innen litteraturvitenskap (men kanskje ikke med Proust). Surfer rundt på bokelskere.no og frustrerer meg over at ingen synes coveret til Sofi Oksanens Baby Jane er like kult som jeg synes det er ('kvalmenes', 'jentebok', 'skrikende' skriver de, jeg, derimot, tenker på verdens feteste intro i en film: introen til Enter the Void, og 'fet kveld ute på byen med masse digg elektronikamusikk og støl kropp dagen derpå pga. for mye dansing'), men ikke like mye som jeg frustrerer meg over at noen kan si at noen bøker (eventuelt omslag) er 'jentete', for hva er egentlig jentete? Jeg hater det uttrykket, men bruker det selv likevel. Alltid i en negativ setting, som om jentete er noe jeg absolutt ikke er, hvilket er teit, for jeg er jo jente og følgelig er vel alt jeg gjør jentete? Men nei. Når jeg hører ordet jentete tenker jeg på jenteklikker og -gjenger og da jeg gikk på barneskolen og verken hadde Miss Sixty-bukser eller gadd å finne meg i at alt noen få personer (jenter) sa var lov, hvilket endte med at jeg ikke hadde særlig med venner og at det kanskje var derfor jeg fikk lest så mange bøker, akkurat som nå, historien gjentar seg, story of my life. Av og til lurer jeg på om jeg kanskje er litt for arrogant, litt for uenig, kanskje jeg burde lære meg å lyve litt mer. Ok, kanskje jeg burde lære meg å si den kjolen kler henne, selv om jeg synes den ser helt forferdelig ut. Det er bare det at det er så utrolig vanskelig, og hvis jeg lyver, så ser alle at jeg lyver (man trenger ikke kjenne meg så veldig godt for å forstå det), jeg har ikke pokeransikt whatsoever, bare når jeg faktisk spiller poker, noe jeg ikke har gjort på flere år fordi jeg alltid glemmer hvordan man spiller det tre dager etterpå. Tenker at jeg kanskje ikke burde poste dette på bloggen, men helvete heller.

5 kommentarer:

Kristin sa...

Kjempebra skrevet, som alltid. Du skriver så utrolig godt! Håper virkelig jeg får lese en bok av deg en vakker dag :)

Floka sa...

Post i vei, ingen bestemmer hva som skal publiseres eller ikke, unntatt deg selv.

Kathleen sa...

Joda, Folka, men jeg tenkte at jeg røpte at jeg spiller poker og er frekk og arrogant, det er kanskje ikke så lurt med tanke på fremtidge arbeidsgivere, men deretter tenkte jeg helvete heller, jeg skal jo bli forfatter, ikke jobbe i klesbutikk.

Synne sa...

Jeg har lært meg å omfavne det jentete! Pleide å være veldig skeptisk, jeg også, både til ordet og alt det symboliserer, fordi jeg aldri har vært noen leke-med-Barbie-og-høre-på-Jannicke-jente, heller en spille-dataspill-og-høre-på-metal-jente. Nå har jeg innsett at min kjærlighet til te og sjokolade og skjørt og lommespeil kan omtales som jentete, uten at det trenger å føles ubehagelig. Liker fortsatt ikke den nedlatende tonen ordet ofte har, da, for jentete på den kjipe måten vil jeg absolutt ikke være! Hoho!
Godt skrevet, som alltid. Fortsatt god søndagskveld!

Kristina Kvåle sa...

hehe, ja har hørt noko rykter om nynazisme og anna crazyness, men det er jo heller ikkje til å stikke under en stol at ho var ganske fantastisk før ho vart gala! :)

åh, eg gler meg sånn til å byrje å studere! eg elskar proust eg, sjølv om eg alltid føler eg har gått glipp av noko når eg leser bøkene hans, haha.