Døgn 2 i Longyearbyen

Vi lærer å skyte med rifle

Reinsdyra står på skytebanen, men gir faen i oss

Vi skyter omtrent over hodene på dem

Den ene legger seg ned

Chill

Dette er ingenting

Det som virkelig betyr noe er kulden

Snøen

Isen

Vinteren

Det er skrint i Arktis

Det gjelder å spare på energien

Det er en evolusjonær genistrek

Å ikke være redd for oss

(I dette tilfellet)



Først er jeg nervøs, så lærer jeg meg å ikke være det

Fyller opp rifla med ammunisjon

Skyter fire skudd

Treffer omtrent på samme sted alle fire gangene

Opp igjen, lade på nytt, skyte nye fire skudd

Liker det

Liker å ha kontroll over våpen



Jeg håper at jeg aldri må skyte en isbjørn

Jeg vil bare se en

I det fjerne

Kanskje fra båt, mens jeg sitter i en båt

Isbjørnen inne på forskningsstasjonen er en 500 kilograms hann

Skutt inne på en hytte

Den hadde kommet seg inn på en hytte



Jeg snakker med pappa på telefonen

Han var også på Svalbard som student

I ukevis

Dro de rundt i et forskningsskip

Uten å se en eneste isbjørn



Men det gjør ikke noe hvis jeg ikke ser en nå

For jeg vet allerede at jeg skal hit igjen



Jeg har ennå ikke sett praktærfugl

Men:

Myrsnipe

Polarmåke

Havelle

To hunner uten lang stjert

I teleskop

Vi gikk langs sjøen

Traff en mann med teleskop

Kunne også vi få se?

Litt nærmere

På havellene?



En polarmåke terger en flokk ærfuglhunner

Det er morsomt å se på, men alvor for dem det gjelder

Hun vokter på sine

Det gjør de andre også

Over tjue voksne ærfuglhunner i flokk, fire ærfuglunger

Det er alt

Det er alle som ble

Det er alle som klarte seg til i dag

Når vinteren kommer er det kanskje bare én

Kanskje ingen