Døgn 15 i Longyearbyen

På vei hjem etter reinsdyrpizza og noen øl stopper vi og snakker med noen lokale. Hvordan er det egentlig å bo i Longyearbyen, spør vi, og de har sikkert fått spørsmålet tusen ganger før. De forteller at turistene er sprø, de hadde sett noen som satt nede på bakken og tok bilder av gresset. Gress, liksom. Nei, vet dere hva, sier jeg, gress er faktisk ikke bare gress. Det er veldig mange ulike gressarter. Og starr og siv. I dagevis har vi tilbragt tiden stirrende på bakken og det som gror der, de ulike gressene, artene i familien Poacea. I regn og vind. Vi har tilogmed tatt båten til andre siden av Adventfjorden for å se på planter. Jeg hadde håpet vi kom til å se en lundefugl på veien, men det gjorde vi ikke. Den dagen vi dro avgårde med båten var jeg så trøtt at jeg sovnet ved hytteveggen til botanikkprofessoren i lunsjpausen. Det var før jeg hadde oppdaget at det fantes rullegardiner på rommet mitt. Åtte dager tok det meg før jeg oppdaget rullegardinene. I think you have the record, sier J. Men dagen etterpå er det jeg som forteller om rullegardinene til A, han har heller ikke oppdaget dem, og han ankom Longyearbyen tilogmed før meg. 

Etter at jeg ble gjort oppmerksom på rullegardinene har jeg sovet godt hver eneste natt. Før det var jeg trøtt nesten hver dag. Jeg drakk kaffe og spiste store mengder sjokoladekjeks. Jeg løp mange mil, for det pleier ofte å kvikke meg opp. Jeg la meg tidligere enn vanlig. Men ingenting fungerte. Etter at jeg fant rullegardinene var det ikke lenger noe problem. 

I de to dagene før eksamen har vi lesedager. Den første lesedagen våkner jeg ikke før klokken to på dagen. Det ble sent dagen før. Vi glemte at kvelden gikk der vi satt og drakk øl og brennevin inne på R sitt kjøkken. Plutselig var klokken halv fire på natten. J og jeg gikk hjemover i sterk sollys. Solen var rett foran oss. Den var så blendende at vi nesten gikk på to reinsdyr som stod på veien. Etter å ha tittet nærmere var det faktisk tre av dem. På nær avstand så man virkelig hvor små de er, mye mindre enn reinsdyra jeg så på vei opp Jotunheimen tidligere i sommer. De er som noen slags pygméer. 

For en gangs skyld har jeg ikke dårlig samvittighet for å ha sovet så lenge. Vi har vært ute i felt og hatt undervisning i ni dager i strekk. Det har vært gøy, men også litt slitsomt. Den første lesedagen sitter jeg bare inne på rommet mitt og studerer plantefamilier mens jeg hører på klassisk musikk. Jeg skulle ønske jeg hadde tatt med fargeblyantene mine hjemmefra slik at jeg kunne ha tegnet plantene, forskjellene mellom de ulike som ligner på hverandre, men det går ikke. Jeg har ikke fargeblyantene med meg. På kvelden tar jeg omsider en tur ut for å kjøpe pepsi max, det er alt. 

Den andre lesedagen står jeg opp tidlig og leser enda mer om plantefamiliene før jeg tar en løpetur rundt Longyearbyen og stikker innom turistkontoret. Jeg løper hjem og dusjer, spiser lunsj i kantinen sammen med noen medstudenter og sitter på laben og prøver å bli klokere på forskjellen mellom gressarter. Jeg kommer fram til at det ikke er så viktig å lære dem utenat, så lenge jeg klarer å nøkle, og er det noe jeg er god til å nøle, så er det gressarter. Det var det jeg lærte meg best under botanikkfeltkurset i fjor sommer. Jeg satt oppe hver kveld og nøklet gress, glemte helt de andre plantene. Det var bare gress jeg brydde meg om, til nød noen av de andre graminidene. 

Jeg teller alle artene jeg har lært utenat på latin og det er godt over hundre. Jeg har sett nesten alle sammen. Det er noen jeg ikke har sett, jeg har ikke sett hvalross, polarrev, lundefugl, polarlomvie, isbjørn og fjellrype. Jeg forventer å se noen av dem mer enn andre. Om litt mindre enn en uke drar jeg herfra. Jeg skal tilbake til fastlandet, til temperatur over tjue grader (tror jeg). Vi skal ut i seilbåt og jeg vil bade. Jeg har badet i Adventfjorden flere ganger, men det blir to-tre svømmetak før vi løper opp på land igjen. Jeg skal spise friske grønnsaker. En salat. Jeg lengter etter en frisk salat. (Slik en liten ting man setter pris på.) Jeg skal treffe noen jeg gleder meg til å se. Men aller først skal jeg se polarrev og de fuglene jeg ennå ikke har sett.