Virveldyr med kjever (Gnathostomata)

Jeg skal jo ikke ha barn, men må innrømme det hadde vært gøy med en unge som var like glad i å ri som jeg er, jeg hadde med glede sponset hest og ridetimer og kjørt henne (eller han) på stevner hver helg, sier jeg til N, men N sier nei, hun ville heller hatt hest selv, og jeg sier at å betale for hesten til en unge ikke utelukker min egen, vi kan ha to, hver vår, men å delta i Oslo Horse Show og lignende, dét løpet har kjørt for lege siden, det er derfor det ville vært så gøy med en unge, hun kunne vært med der, sier jeg, og N sier men tenk om du får et barn som ikke liker hester i det hele tatt og jeg må medgi at det er et poeng og også en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn, man vet ikke hva man ender opp med, tenk om man ender opp med personer man ikke liker i det hele tatt, men som man elsker likevel. Vi går tur med en hund, en flatcoated retriver, og jeg må også medgi at det hadde vært lettere å ha en hund om man var flere om det enn bare en, vet ikke hva jeg skulle gjort med hunden når jeg skal til Tanzania og se på sjiraffer i tre uker, vet ikke hva jeg skulle gjort med hunden når jeg skal til Alaska og stå på ski og se på brunbjørner. Når jeg skal til Svalbard og se på hvaler og fugler, fuglene som jeg leser om i zoologiboka, som har tre tær som er blitt til vinger, og fire bak, som de står på; det er oss, fuglene og kenguruene, de eneste dyrene som står på to ben, men til gjengjeld er det mange, mange fugler; mange, mange ordener; lommer, lappedyrkere, stormfugler, pelikanfugler, haukefugler, falker, hønsefugler, tranefugler, måker, alkefugler, andefugler, vader, duefugler, råkefugler, gjøkfugler, ugler, natteravner, seilere, spurvefugler; fuglene som er så forskjellige, som lever på alle sine forskjellige vis, noen monogame, noen polygame, andre ingen av delene men i helt andre samlivsformer; noen foreldre som passer lenge på barna, andre som bortadopterer, legger eggene sine i andres reder, egg som forandrer form og farge etter hvilke andre egg som ligger i redet, fra helt kritthvit til den dypeste lilla, det er mulig, tror det nesten ikke selv om jeg har sett det; noen som går mange mil for å hente mat til seg og sine, andre som står støtt i snøstorm og 60 minusgrader; fugler som gjenkjenner mennesker, husker de som har vært slemme, hakker og bæsjer på bilene til folk de ikke liker; fugler som samler, fugler som liker bling, fugler som stjeler, fugler som lager intrikate reder, se jeg har det fineste huset, bli dama mi. Fuglene på balkongen, skjærene, Pica pica, som samler seg i flokk og jager når kattene kommer, kra kra; jeg gir dem tørt brød på balkongen, gammelt brød, har kjøpt frøballer som jeg skal sette opp nå som vinteren kommer. Vinteren som har lagt sine spor en fredag ettermiddag, jordene vi går forbi, hunden og jeg, er hvitt av små snøflak, eller er det sludd, men det ligger der ihvertfall, bare ikke på grusveien, men snart, snart. Jeg har votter på, den tjukke, røde goretexjakka som jeg begynte å gå med for tidlig, i et slags håp om at det nå endelig skulle bli kaldt, men det er det ikke, jeg må ta av meg vottene og dra ned glidelåsen, er ikke kaldt nok ennå, blir varm av å gå, kanskje er det bare det.