fredag 31. mai 2013

Danske småbyer, fengselsopphold og sommertider: Bøkene jeg leste i mai

Denne måneden har jeg slukt bøker. Jeg bare leser og leser og får ikke nok. Jeg husker en gang vi hadde lesekampanje i fjerde klasse på barneskolen. For hver bok noen leste skulle vi skrive den på en gul papplakat på veggen. Når vi nådde hundre, skulle vi dra til svømmehallen og det var noe alle ville. Jeg skrev på den plakaten hver dag, det var så ofte at lærerne mistenkte meg for å lyve på meg bøkene. Husker de begynte å spørre meg ut om bøkene, hva var det som skjedde i dem? Jeg svarte som sant var, jeg hadde jo lest alle bøkene. Ni år var jeg og hadde ennå ikke lært meg å ikke godta dårlig oppførsel (for når jeg tenker på det nå, så synes jeg det var frekt av disse lærerne å åpenlyst vise fram at de trodde jeg løy). Forøvrig hører det med til historien at en klassevenninne ved navn Anja og jeg var så ivrige på å dra til svømmehallen at vi skrev en bok på sammenbrettede A4-ark og pushet den på alle klassekameratene våre slik at de kunne skrive at de hadde lest den. Det var en historie som bare tok et kvarters tid å lese. Lesekampanjen, som lærerne sikkert hadde tenkt til å ha gående i et par uker, var over etter én, og vi fikk dra til svømmehallen, hurra!

Det var på Steinerskolen. 

I femte klasse begynte jeg på en vanlig skole, og jeg husker forbauselsen over at de hadde et eget skolebibliotek (tenk dét!) og den første turen jeg var der, sammen med klassen. Alle skulle låne bøker og jeg stod litt fast, visste ikke helt hva jeg skulle lese. Klasseforstanderen foreslo en leseløvebok om Frans, for det var det de fleste andre leste. Husker jeg ble skikkelig fornærma, men også overrasket over at det ikke var sånn at andre mennesker leste like mye og avansert som meg, noe som, femten år senere, fortsatt av og til overrasker meg.

Mange slike historier er det. Tilogmed mine egne foreldre, som har et eget biblioteksrom i huset, som høytoppleste for meg siden (min) tidenes morgen, lærte meg å lese lenge før skolen, tok oss med på biblioteket på lørdager og kjøpte en kasse med bøker av Astrid Lindgren og Michael Ende til meg før jeg fylte seks, har måttet be meg roe ned lesingen. Ja. For det finnes jo faktisk andre ting i verden også. Fjell, skog, skøyter, hester og matematikk f.eks. 


Uansett, hva er det jeg har slukt? Jeg har bl.a. lest hele forfatterskapet til Helle Helle. Jeg leste en bok av henne for flere år siden (Hus og hjem), men likte den ikke så godt. Jeg bestemte meg for å gi henne en ny sjanse da jeg tilfeldigvis kom over Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann på biblioteket. Dagen etter at jeg hadde lest den gikk jeg jeg på biblioteket og lånte resten. Nå er alle sammen lest og jeg lider av post-noe; av og til i ettertid kjenner jeg at jeg har lyst til å lese mer Helle Helle, men så kommer jeg på at jeg allerede har lest alt hun har gitt ut og så blir jeg skikkelig skuffet. Det har skjedd flere ganger. Jeg krysser fingrene for at hun gir ut noe nytt snart. 
I tillegg har jeg også, etter å
ha bedt om tips fra bloggleserne mine og snoket rundt på Les! Lue!, prøvd å lese meg opp litt på finsk (samtids)litteratur siden jeg om en uke drar til Helsingfors og skal være der resten av måneden. Der skal jeg studere finsksvensk modernismelitteratur på universitetet i Helsinki i sommervarmen og spise lakris-is hver dag!

En av dagene det var tjueseks grader eller noe, egentlig altfor varmt for meg, uansett, jeg pakket sekken med kaffe på termos, matpakke og bøker, satte meg på bussen til Milde utenfor Bergen og tilbragte dagen i botanisk hage


PROSA
1. FURUSET av Linn Strømsborg

2. FORESTILLINGEN OM ET UKOMPLISERT LIV MED EN MANN av Helle Helle
3. JORDBÆR I NOVEMBER av Pirjo Hassinen
4. LEVE POSTHORNET! av Vigdis Hjorth
5. PURGE: REHAB DIARIES av Nicole Johns 
6. BREAKFAST OF CHAMPIONS av Kurt Vonnegut 
7. DYP RØD 315 av Helene Uri
8. BILER OG DYR av Helle Helle
9. RØDBY - PUTTGARDEN av Helle Helle
10. RENT SPILL av Tove Jansson
11. EN REKKE AVBRUTTE FORSØK av Selma Lønning Aarø
12. ECSTASIA av Francesca Lia Block
13. HISTORIEN OM FRU BERG av Ingvild H. Rishøi
14. LA STÅ av Ingvild H. Rishøi
15. TOLV MÅNEDER I SKYGGE av Lukas Moodysson
16. SANNHETEN av Riika Pulkkinen
17. SYNGJA av Lars Amund Vaage
18. SOMMAR I THERESES GATE av Ronnie M.A.G. Larsen
19. NYNNES DAGBOK av Henriette Lind, Lotte Thorsen og Anette Vestergaard
20. NIELS KLIMS REISE TIL DEN UNDERJORDISKE VERDEN av Ludvig Holberg
21. NED TIL HUNDENE av Helle Helle
22. DA DUENE FORSVANT av Sofi Oksanen
23. DETTE BURDE SKRIVES I NÅTID av Helle Helle
24. FALLVANN av Mikael Niemi
25. TONIO KRÖGER av Thomas Mann
26. TREDVE DAGER I SANDEFJORD av Vigdis Hjorth
27. HUDENS TID av Anja Snellman

POESI
28. WHAT'S MY NAME av Kenneth Pettersen

29. KOLLEKTIVET av Ingrid Furre
30. ÅRHUNDRETS KJÆRLIGHETSSAGA av Märta Tikkanen

TEGNESERIE
31. WILSON av Daniel Clowes
32. ELIN UNDER HAVET av Sofia Malmberg

ANNET

33. FOLKELESNAD av Agnes Ravatn

34. FRAGMENTER AV KJÆRLIGHETENS SPRÅK av Roland Barthes
35. DEN TRØSTENDE SCHOPENHAUER. SCHOPENHAUER OM DØDEN av Schopenhauer med innledning og kommentarer av Sverre Sløgedal

---


DEN BESTE BOKA
Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann, Biler og dyr og Rødby - Puttgarden. Alle sammen av Helle Helle.

I begynnelsen av måneden leste jeg novellesamlingen Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi og var svært positivt overrasket, men etter å ha lest novellesamlingen Biler og dyr har jeg nesten glemt den.

I tillegg må jeg nevne at jeg også er blitt litt hektet på Vigdis Hjorth. Hun er så kul. Både dama og bøkene. Akter å lese mer av henne senere i sommer.

DEN KJIPESTE BOKA
Nynnes dagbok. Herregud. En dansk og (SYKT) dårligere versjon av Bridget Jones. Nei, les heller Bridget Jones-bøkene på nytt igjen (de er jo faktisk ganske morsomme, ihvertfall var det det da jeg leste dem, men det begynner jo riktignok å bli noen år siden).

7 kommentarer:

Anita Ness sa...

Har du virkelig lest alle disse bøkene i mai? Imponerende. Du må ha høy lesehastighet.

Fivrelden sa...

Husker de begynte å spørre meg ut om bøkene, hva var det som skjedde i dem? Jeg svarte som sant var, jeg hadde jo lest alle bøkene. Ni år var jeg og hadde ennå ikke lært meg å ikke godta dårlig oppførsel (for når jeg tenker på det nå, så synes jeg det var frekt av disse lærerne å åpenlyst vise fram at de trodde jeg løy

*

Hva er det med disse lærerne, som tror alle har like leseferdigheter. Jeg måtte stå foran klassen og fortelle innholdet i flere bøker, fordi jeg hadde lest for mange og for fort. Husker også skammen, over at de trodde jeg ikke fortalte sannheten. Men jeg hadde jo lest og kunne redegjøre godt for meg.

Kathleen sa...

Fivrelden, godt å vite at jeg ikke er den eneste som har opplevd det. Det er jo egentlig veldig ydmykende. Vi leser jo bare fort!

Kathleen sa...

Haha Anita, les hva jeg skriver da! JA, jeg har lest alle disse bøkene i mai.

Fivrelden sa...

Klart det var ydmykende. Jeg følte meg teit etterpå. Ettersom jeg er vokst opp i et lesende hjem, var jeg vant til å diskutere bøker fordi de engasjerte meg, ikke fordi jeg måtte bevise at jeg hadde lest dem. Jeg skjønte heller ikke hvorfor jeg skulle late som, jeg elsket ( og elsker), litteratur og jeg ville jo gjerne lese så mye som mulig. Jeg leste også for avansert i følge samme lærer for alderen min. I ettertid burde man jo sagt noe, men det er ikke lett å gjøre det som barn foran en autoritet. Jeg tror at om jeg får egne unger, noe som neppe vil hende, kommer jeg til å være en hauk på lærerne.

Kathleen sa...

Jeg fikk forståelse fra mine foreldre hvis jeg klagde på noe som skjedde på skolen, men det var ikke alt jeg fortalte. Flere ting fordi jeg ikke skjønte før i ettertid hvor dumt noe var, bl.a. det med lærerne som undervurderte. Nå er jeg jo gammel og grå og vet at lærerne kan bli lærere selv om de har 3-er i matematikk og norsk, så det er kanskje ikke så rart at lærerne undervuderer elevene sine hvis de måler dem opp mot seg selv. LOL

Fivrelden sa...

Mine foreldre var også flinke til å anerkjenne problemer og gripe tak i dem. Men min skole var en sånn gammelmodig en, hvor lærerne hadde vært svært lenge og slo ring rundt hverandre. Jeg fortalte heller ikke alt hjemme, jeg tror det er ganske naturlig. Kravene til lærere ( da mener jeg mangel på sådan) er svært svake. Men verre enn dårlige karakter synes jeg faktisk det er at det ikke eksisterer noen utsiling. Man burde etterstrebe å si at du ikke egner deg som lærer, om så er tilfelle.