Her en dag gjorde vi noe jeg har tenkt lenge på at jeg har lyst til å gjøre: å dra til Prekestolen! Vi spratt opp fra sengene grytidlig (vel, noen spratt opp, andre måtte dra seg opp), pakket ryggsekkene med rundstykker, rislunsj, bananer, epler, kaffe, sjokoladekjeks og Walters mandler, og kjørte avgårde til Vestlandet. Så gikk vi opp i et landskap som egentlig bare må oppleves selv. Det eneste litterære jeg kan si i dette innlegget, er at vi etterpå kjørte på Obstfeldervegen på vei til en bensinstasjon. Senere spsite vi Smash-boller på Shell, dét var en skuffende opplevelse (men den eneste skuffende opplevelsen).
3 kommentarer:
For ei utsikt! Forstår godt at "alle" turistane skryt av turen dei hadde dit.
Prekestolen er helt fantastisk. Men jeg kommer aldri til å forstå meg på de menneskene som vil sitte og dingle med beina på kanten. Jeg akte meg ut på magen og stakk hodet over kanten, var livredd for at hodet plutselig skulle bli kjempetungt så jeg kom til å tippe over. Det gikk heldigvis bra!
Jeg fatter helleer ikke hvordan de tør å dingle med bena der! Crazy! Jeg fikk helt angst av å se på dem. Tror annenhver setning jeg sa da vi var der var: "FORSIKTIG!!!", som en slags engstelig mor. Jeg la meg ned på bakken en meter unna stupet før jeg kravlet meg dit og kikket ned.
Legg inn en kommentar