Bøkene jeg leste i februar, del 2: Mørke hjerter, klassiske dramaer og fenomenet venting

4. A VISIT FROM THE GOON SQUAD av Jennifer Egan ¤ ¤ ¤ ¤
Den første e-boka jeg kjøpte på kindle-lesebrettet mitt.

Boken handler om de samme menneskene, men er bygd opp novelleaktig. Hvert kapittel handler om en biperson i det forrige kapittelet, og historiene går over år. Det pussige er at favorittkapittelet mitt er det kapittelet som handler om barna til Sasha, det eneste kapittelet som ikke er skrevet som ren tekst, men som grafer, meningsmålinger, tabeller o.l., det som er sett fra Sashas datters øyne, eller kanskje er det ikke pussig i det hele tatt, fordi jeg må ha lest de andre kapittlene for at dette kapittelet skal gripe meg sånn. Det er nemlig gjennom dette kapittelet at jeg blir rørt av forholdet mellom Sasha og Drew, når datteren deres beskriver dem i korte glimt og jeg vet ting som hun ikke vet.

5. KONG ØDIPUS av Sofokles ¤ ¤ ¤
Hva er det å si om dette? En klassisk, gresk tragedie om en historie vi alle kan.

6. MØRKETS HJERTE av Joseph Conrad ¤ ¤ ¤ ¤
Mørk og mystisk. Boka som Apokalypse nå er basert på, bare at handlingen i Mørkets hjerte er lagt til langs Kongo-elven under kolonitiden, mens filmen handler om Vietnamkrigen. Jeg så filmen kort tid etter at jeg leste boken (nei, har ikke sett den før nå) og jeg tenkte at dette er den beste krigsfilmen jeg har sett, men så kom jeg på Studio Ghiblis Ildfluenes grav, og den er jo verst for den har lagd sår på sjela mi til evig tid, bare jeg tenker på den gjør det vondt i hjertet. Men nest verst/best da!

7. SKYENE av Aristofanes ¤ ¤ ¤ ¤
Klassisk, gresk komedie med tisj-, bæsj- og promphumor. Men jeg innrømmer det: jeg lo!

8. MENS VI VENTAR PÅ GODOT av Samuel Beckett ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg satt på togstasjonen på Lillehammer, ved siden av en smattende sigøynerfamilie(/-gjeng?), mens jeg leste meg gjennom denne, satt og ventet på toget til Oslo S mens jeg spiste en baguett med rømmesild på tilbud kjøpt på REMA 1000 for det var det eneste jeg hadde råd til i hele verden akkurat da. Kunne ikke en gang sette meg på kaféen og drikke en kaffe mens jeg venta. Sånn er det alltid når jeg reiser hjem. Jeg har ingen penger. Sitter på ubehagelige stasjonsbenker og leser bøker og observerer folk, men å, som jeg elsker det. Håper jeg aldri blir rik og begynner å reise på komfortable, raske og kjedelige måter. Så lite jeg kommer til å få tenkt, lest og sett da. Og det er da noen kanskje vil spørre seg: Men skjedde det så mye i Mens vi ventar på Godot da? For der sitter jo bare Vladimir og Estragon og venter og venter og venter. Og hva venter de på? Godot. Men hvem er Godot? Og hvorfor venter de på ham? De vet det ikke, vi vet det ikke! Av og til venter man bare.