Bøkene jeg leste i mars, del 1: Om en reise til Italia og en ikke-reise til Seychellene

I mars leste jeg litt av hvert. Blant annet leste jeg dikt, en krim (!), en tegneserieroman og en saga.

1. BURNING IN WATER DROWNING IN FLAME av Charles Bukowski ¤ ¤ ¤ ¤
Her samles flere av diktsamlingene til Bukowski, samlinger fra 1955 til 1973. Mockingbird Wish Me Luck fra 1972 er ikke en av disse, den ble gjenutgitt som egen bok på samme tid som Burning in Water Drowning in Flame som jeg nå har lest. Forståelig, for Mockingbird Wish Me Luck er så mye bedre enn alle disse andre diktene i Burning in Water Drowning in Flame, den trenger å stå alene, men jeg leste likevel noen perler, noen dikt som var bedre enn de andre, som f.eks. 'a literary romance', 'the talkers', 'yes yes' og 'tougher than corned beef hash -.'

Her:

tougher than corned beef hash - 

the motion of the human heart;
strangled over Missouri;
sheathed in hot wax in Boston;
burned like a potato in Norfolk;
lost in the Allegheny Mountains;
found again in a 4-poster mahogany bed
in New Orleans;
drowned and stirred with pinto beans
in El Paso;
hung on a cross like a drunken dog
in Denver;
cut in half and toasted in
Kalamazoo;
found cancerous on a fishing boat
off the coast of Mexico;
tricked and caged at Daytona Beach;
kicked by a nursery maid
in a green and white ghingham dress,
waiting table at a North Carolina
bus stop;
rubbed in olive oil and goat
piss
by a chess-playing hooker in the East Village;
painted red, white, and blue
by an act of Congress;
torpedoed by a dyed blonde
with the biggest ass in Kansas;
gutted and gored by a woman
with the soul of a bull
in East Lansing;
petrified by a girl with tiny fingers,
she had one tooth missing,
upper front, and pumped gas
in Mesa;
the motion of the human heart goes on
and on
and on and on
for a while.

2. CASH av Jens Lapidus ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Ja, jeg har lest en krim, en narkogangsterkrim, og den var sykt spennende. Bolere, rømte fanger, halliker og horer i Stockholms underverden. Anbefales nå som det snart er påske! Selv skal jeg se Snabba cash og lese oppfølgeren Aldri fucke opp.

3. IKKE FORLAT MEG av Stig Sæterbakken ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Sår roman om å være ung og ha sitt første kjæresteforhold. Av og til da jeg leste boka tenkte jeg på det intense kjæresteparet i Geir Gulliksens Forenkling, når Amalie sier til Aksel at de burde treffe flere mennesker og han ikke forstår hvordan hun kan ønske det. Han vil jo bare dra til Seychellene og være de to, selvforsynte, hvorfor skal de trenge noen andre? Det var jo tilogmed hun som foreslo det først. Siste kapittel får meg til å tenke på en annen bok, Carl Frode Tillers Innsirkling (eller Innsirkling 2). Ikke forlat meg er vond å lese og jeg skifter hele tiden mellom å føle med Aksel og å tenke skjerp deg, ikke være så hjelpeløs. Eller det går over, du er ikke tenåring for alltid.

4. LUCILLE av Ludovic Debeurme ¤ ¤ ¤ ¤
Lucille er en tegneserieroman om ei jente med spiseforstyrrelser og en gutt som er like lost; de bor på den franske landsbygda, ved kysten, blant fiskere, blant fattigdom og arbeidsløshet. Sammen rømmer de sin vei med toget, til Italia, og tror at alt skal bli så mye bedre av det. I Italia innlosjerer de seg hos en familie og får seg jobber på en gård. Her er et utdrag:

Lucille: Vladimir, it's the owner! She wants us to come eat!
Vladimir: Well, sure. Of course. We paid for meals!
Lucille: But don't you see! I can't! Did you see how fat she was? Her food has to be loaded with calories!
Vladimir: Just eat however much you want. No one's forcing you to clean your plate.
Lucille: But she'll be offended! Cooking must be her whole life! She's a mom... and Italian mom, get it?

Å, Lucille, hvorfor dro du til Italia av alle steder?

Hva angår resten av romanen er den en tragedie fra ende til annen. Fæl og trist, nesten på grensen til at det blir for mye. (Men forsatt bare nesten, altså, det funker, og slutten?, slutten, den er jævla bra.)





































5. SAGAEN OM LAKSDØLENE ¤ ¤ ¤ ¤
Da jeg så at denne var på pensum dette halvåret tenkte jeg med gru på Gunnlaug Ormstunges saga som vi måtte lese i norsktimene på videregående. Jeg grudde meg derfor til å lese denne sagaen, tenkte det kom til å være like kjedelig som på videregående. Sagaer, ugh. Men så var det faktisk ikke så ille likevel, når jeg kom inn i det etter et par siden, da jeg skilte mellom alle de ulike personene. Det var ikke så verst. Jeg bare leste og det gikk i en flyt. Om blodtørstige menn og hevngjerrige kvinner. Om reiser med skip over havet og hester og gårder. Det var så ok at jeg kunne tenke meg å lese flere sagaer siden.