I denne boka har Francesca Lia Block skrevet sin tvist av kjente eventyr. Ofte måtte jeg tenke meg om en liten stund før jeg skjønte hvilke eventyr hun hadde gjort sin vri på, det var sjeldent opplagt (kanskje med unntak av Snow); én av novellene skjønte jeg aldri hvis eventyr det var basert på. Novellene jeg likte best var Snow og Rose, sistnevnte minte meg om Blocks Violet & Claire, uten at det gjorde noe. Jeg synes boka var nydelig og kommer til å lese novellene om og om igjen, akkurat som med novellesamlingen Girl Godesses #9. Utdrag fra The Rose and the Beast kan du lese her.
7. THE ROAD TO LOS ANGELES av John Fante ¤ ¤ ¤ ¤
The Road to Los Angeles handler om fandenivoldske Arturo Bandini som bor sammen sin mor og sin katolske søster. Faren deres er død og Arturo må derfor brødfø familien sin gjennom å jobbe på et fiskemottak mens søsteren hans går på en dyr, katolsk privatskole og rett og slett er ei bortskjemt drittunge, som ikke bare Arturo Bandini irriterer seg over, men også jeg. Fy faen for noen late jævler mora og søsteren er, henger bare hjemme og kjefter på Arturo hver gang han får sparken fra en jobb. Skaff dere en jobb sjæl!
Og samtidig som Arturo jobber på fiskemottaket, går han rundt og siterer Nietszche og sier at han er en forfatter og heller nedpå med whisky ikke fordi han liker whisky, men fordi det sømmer seg for en forfatter å drikke whisky. Dessuten snakker han også til alle damene i pornobladet sitt inni klesskapet, men det er før søstera hans tar klesskapet til klærne sine.
J.D. Salingers The Catcher in the Rye dukket flere ganger opp i hodet mitt da jeg leste The Road to Los Angeles, som jeg så på som en hakket grovere versjon. The Road to Los Angeles ble med meg fra biblioteket fordi: 1) tittelen fenget meg, 2) jeg visste jeg måtte lese John Fante of 3) jeg digget coveret. Egentlig var jo planen slik at når jeg først skulle lese John Fante, så skulle jeg lese Ask the Dust. Men det er for sent nå. Ikke at jeg The Road to Los Angeles skremte meg bort fra å lese Ask the Dust i fremtiden, det var bare en digresjon om mine leseplaner.
8. TARTUFFE ELLER DEN SKINNHEILAGE av Jean Baptiste Moliére ¤ ¤ ¤ (¤)
En komedie fra den franske klassissmen. En liten stund der lurte jeg på om den hadde gått over til tragedie, da Tartuffe fikk Orgon til å jage sin familie fra hus og hjem; før en ridende politimann kom inn som en annen ex deus machina med beskjed fra kongen om at Tartuffe var en svindler.
9. FEDRA av Jean Racine ¤ ¤ ¤ ¤
En tragedie fra den franske klassissismen. Jeg har ikke noe mer å si her enn at oversetterarbeidet til Hanndis Moren Vesaas er imponerende.
2 kommentarer:
Jeg ble også aller aller mest imponert over oversettelsen i Fedra. Så utrolig dyktig!
Liker bloggen din! Både bilder og bokanmeldelser.
Legg inn en kommentar