5 på topp vårlektyre

Det er vår, det er lyst, det har ikke regnet i Bergen på fire dager og jeg har tatt fram tøyskoene. Jeg turte tilogmed å gå hjemmefra uten paraply i sekken! (Risky business her på Vestlandet!) Inspirert av Kristinas innlegg om våren, hvor hun skriver om vårlitteratur, et begrep jeg faktisk ikke har tenkt på før nå, men som jeg umiddelbart syntes var treffende for noen av bøkene jeg har lest, har jeg laget en liste over fem bøker som gir meg vårfølelse, av ulike grunner.




1. Françoise Sagans Nederlagets time
Ingen bøker gir meg mer vårfølelse enn Françoise Sagan, og da aller mest Nederlagets time. Av en eller annen grunn plukker jeg opp Sagan hver vår. Den første våren leste jeg Bonjour tristesse. Den andre våren Nederlagets time og Drivende skyer. Den tredje våren Hjertets livvagt. I år tror jeg at jeg skal lese Nederlagets time om igjen. Bare å tenke på disse bøkene får meg til å tenke på tørr asfalt og skitne snøhauger i veikanten, åpne vinduer på kvelden mens jeg ligger på sofaen og leser før kjæresten min sier skal vi ikke gå en tur ut, det er jo lyst, og jeg kler på meg en tynn jakke, en etterlengtet tynn jakke, og tøysko, og vi går, går forbi hester som endelig har blitt slippet ut på jordet, kanskje spiser vi en is ved bryggene. Jeg tenker også på lørdagsformiddager hvor vi sykler til flerbrukshus og skoler og kirker for å gå på loppemarked etter vårrengjøringene, hvor vi drikker kaffe og det føles ut som jeg finner Sagan i en pappeske hver eneste gang, før vi kjøper fersk fisk og steker dem i panna på kjøkkenet med åpne vinduer (igjen), drysser pepper og skvetter sitron på, hører på det som kanskje skal bli årets sommerlåt og drikker øl, og enda en, og vi må ut, vi må ut i kveld, ikke sant, det finns ikke noe annet å gjøre på en vårkveld som dette.

Dét får Sagan meg til å tenke på. Jeg skal selvsagt lese Sagan igjen denne våren, om det blir en av de nevnte som jeg har lest før eller en ny en, det vet jeg ikke ennå. Til dere vil jeg i hvertfall anbefale Nederlagets time, det er den fineste synes jeg, men Bonjour tristesse er også fin (og veldig kort, sånn i tilfelle du har dårlig tid). Nederlagets time handler dessuten om våren, i hvertfall delvis. Den er delt inn i årstider. I delen som handler om våren er det et avsnitt som handler om hvordan hovedpersonen kjører gjennom våren, om våren og lyktestolpene i Saint-Germain i Paris. Og om du ikke har lyst til å lese om Paris, om du på noen måte er lei av Paris, så anbefaler jeg Hjertets livvagt (jeg har lest den på dansk, tror ikke den finns i norsk oversettelse), for der foregår handlingen i Hollywood, og apropos er den et godt alternativ til påskekrimen, as we speak (vår = påske).

2. Tove Janssons Den lyttende
Jeg husker ikke hvor jeg kjøpte denne, om det var en bruktbutikk, et loppemarked eller et antikvariat, men jeg husker at det var tørr asfalt og vår i lufta da jeg dro med meg denne hjem, og jeg tror det må ha vært den første våren kjæresten min og jeg var sammen, for når jeg tenker på denne boka, tenker jeg på en av kjolene mine, den jeg gikk med hele tiden den våren, og jeg tenker på at vi ikke sov i en seng, men i en sovesofa ved vinduet i stua hvor solen kom opp og at jeg hver morgen klokken halv ni sykla til kantinejobben min, hvor jeg kledde på meg en T-skjorte fra Tine Meierier og lærte meg et triks hva angår å åpne makrell i tomat-bokser uten å søle og få klærne fulle av tomat, og at jeg slutta klokka ett hver fredag og at vi drakk etter jobb-øl utenfor Sørlandets Kunstmuseum, at jeg gleda meg til Hove-festivalen og at jeg altså leste denne melankolske novellesamlingen med vinduene åpne i leiligheten til kjæresten min som jeg ikke ennå bodde sammen med, og spesielt husker jeg den novella med den gamle damen som tegner, jeg kan ikke huske hva den het, og så inneholder den sågar en novelle som heter Om våren. Anbefales.

3. Albert Camus' Den fremmede
Denne boka gir ikke våryre sommerfugler i magen, det er ikke derfor den er på lista. Men den får meg til å tenke på da jeg leste den, som var den våren jeg var student for første gang og hadde Sylfest Lomheim som foreleser, husker nemlig at jeg leste den og at han begynte å snakke om den ca. to uker etterpå og jeg bare å, den har jeg nettopp lest! Dette er satt fast i sinnet mitt utelukkende fordi dette var mitt første semester på universitet, nå skjer jo sånt hele tiden. Jaja, denne boka er vår. Husker jeg satt og røykte sigg på benkene utenfor forelesningsrommet under bjørketrærne og var glad for at jeg ikke hadde pollenallergi, noe som jeg tenker hver eneste vår: Å, herregud, så glad jeg er for at jeg ikke har pollenallergi!

4. Margaret Atwoods Katteøyet
Denne boka må jeg ha lest da jeg var elleve år eller noe. Jeg husker mest stemningen i boka, framfor hva som skjedde. Også husker jeg livet, våren som utspant seg rundt meg, da jeg leste denne boka. Husker jeg sykla på sykkelen til pianotimer nede i byen én gang i uka. Husker hvordan permen med noter så ut. Husker grusen på asfalten som ikke var tatt bort ennå og hvordan solen skinte over byen, akkurat den solen, og at det var småkaldt på kvelden og at jeg var elleve år og gikk med mintgrønne hettegensere og skatesko og leste denne boka. Det jeg ikke husker er: Hvordan i helvete fant elleveårige jeg ut at jeg skulle opp i andre etasje på biblioteket, i voksenavdelingen, og plukke ut Margaret Atwood, som jeg aldri hadde hørt om før, jeg som ellers holdt på med bøkene til Maria Gripe? Dette er en gåte for meg. Det forblir et mysterium.

5. Helene Dahlbäcks Julias bok
Jeg skulle egentlig holde meg fra å skrive om en barne-/ungdomsbok på denne lista, men jeg må bare skrive om denne. Denne leste jeg hundre ganger da jeg var liten, husker ikke hvordan den kom meg i hende. Kanskje var det mamma som hadde vært på mammutsalg. Uansett, så leste jeg den om og om igjen. Jeg leste den da jeg gikk på Steinerskolen og jeg leste den da jeg begynte på en vanlig skole i nabolaget, og da var jeg i den alderen at man begynte å bli forelska. Og Julia, hun er også forelska. Og venninnene hennes, de er også forelska. Denne boka får meg til å tenke på guttene i klassen og fotball og lapper og bom 50 i gata og Jens og jeg som triller syklene hjemover og jeg får vite noe hemmelig, jeg får vite hvem i klassen han liker, og jeg klarer seff ikke å holde kjeft, jeg må jo si det til Camilla den neste dagen, bestevenninna mi som jeg samler på pokémonkort og fisker krabber med blåskjell som vi får fra kjøkkenet som stefaren hennes er kokk på nede i byen med, mens jeg sitter bakpå sykkelen hennes på vei til Signe som har trampoline i hagen, en hage som er så stor at vi kan spille slåball der, og den ene gangen vi spiller slåball der klarer jeg å få tak i ballen med én hånd slik at vårt lag får være inne og hvor kult var ikke det?! Og Julias bok, den får meg til å tenke på alt dette.