Bøkene jeg leste i november

Denne måneden har jeg lest flere barne- og ungdomsbøker. Og en del tullebøker. Jaja. Jeg har til gjengeld lest et par veldig bra bøker, så det går vel opp i opp.


GET A LIFE av Nadime Gordimer ¤ ¤ ¤
Denne handler om en mann som er blitt radioaktiv etter en kreftoperasjon og for å skåne barna og kona sine bor han hos foreldrene sine rett etter operasjonen. Alle personene i denne romanen er sykt kvasi-intellektuelle og det irriterer meg. Ellers ganske interessant tema.

TILSTREKKELIG VAKKERT av Synne Sun Løes ¤ ¤ ¤ ¤
Død og fordervelse for ungdommer. Veldig straight bok egentlig. Den er bygget opp som brev to syttenårige jenter sender hverandre. Hun ene er mor og dødssyk, mens hun andre er deprimert og vil dø. Gode beskrivelser av hvordan den dødssyke ikke forstår den deprimerte og bare fnyser av selvmordstankene hennes som om hun bare vil være Sylvia Plath og at depresjonen bare er et image. Den dødssyke tar FEIL. Må forresten sies at jeg ikke liker slutten, sluttkapitlet er noe av det teiteste jeg har lest. Unødvendig. Kunne ikke den bare vært tatt vekk, så hadde boka vært mye bedre?

LIFE ON THE REFRIGERATOR DOOR av Alice Kuipers ¤ ¤ ¤ ¤
Denne boka er ikke bygget opp som brev, men som lapper på kjøleskapsdøren mellom en dødssyk mor (enda en) og en datter. Jeg synes det virker litt urealistisk i denne mobiltelefonens verden. Jeg mistenker at forfatteren bare så sitt snitt i å skrive en roman på en lettvint enkel måte. Når det er sagt er boka ikke så verst. Jeg ble litt trist av å lese den.

ULOVLIG NORSK av Marie Amelie ¤ ¤ ¤ ¤
Selvbiografisk bok om å være illegal innvandrer i Norge, og det har hun vært i over åtte år. En bra og veldig interessant bok. Setter ting i perspektiv.

EN VELOPDRAGEN UNG PIGES ERINDRINGER I av Simone de Beauvoir ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ 
Føler det er sykt wannabe noe å si at jeg kjente meg igjen i flere ting i denne boka, men jeg gjorde altså det. Det gjør sikkert alle (kvinner) som leser denne. Likte denne boka veldig godt, jeg, godt nok til at det nå ligger en stabel Simone de Beauvoir-bøker på pulten. Tror forresten jeg har en ting for oppvekstsromaner. (Og ja, hvis dere lurte, så leste jeg den på dansk, ja.

UTRENSKNING av Sofi Oksanen ¤ ¤ ¤ ¤ ¤ 
Til tross for at jeg var på et intervju med forfatteren hvor intervjueren SPOILA sykt mye i boka (dust), ble jeg likevel overrasket og nærmest sjokkert flere ganger da jeg leste denne. Jeg syntes hennes forrige bok, Stalins kyr, var veldig bra og veldig fæl, og denne var bare enda bedre og enda fælere. Jeg gidder ikke fortelle hva boka handler om, for det er bare å lese den.

LIPSTICK JUNGLE av Candace Bushnell ¤ ¤ 
Candace Bushnell er min favoritt chic lit-forfatter. Denne boka likte jeg derimot ikke. Altfor tykk, den blir murrende om det samme hele tiden. Grenset til de kjedsommelige. Den siste setningen i boka er forresten bare enda mer teit enn det kapitlet i Tilstrekkelig vakkert jeg nettopp skrev om. Alle er så sykt rike og milliardærer (i dollar!), men ingen blir fornøyde.

KIRKEGÅRDSBOKEN av Neil Gaiman ¤ ¤
Jeg har aldri lest Neil Gaiman før. Ikke en gang da jeg var gother. Jeg tror jeg plukket denne boka med meg fra biblioteket pga. dens svært tiltrekkende cover. Jeg tenkte at det uansett ikke kunne skade å vite hva Neil Gaiman skriver. Noe sier meg at jeg burde ha tatt med meg Sandman hjem i stedet. For Kirkegårsboken var kjempekjedelig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes det fordi den var kjedelig eller fordi det var en barnebok og jeg rett og slett er for voksen til å finne noen glede i en barnebok lenger, men takk og pris heller jeg mest mot forklaring 1: at den bare er kjedelig. Det er nemlig ikke lenge siden jeg leste en annen barnebok og syntes det var kjempegøy. Forresten var slutten av boka sykt teit. Den la skikkelig opp til at Neil Gaiman kommer til å skrive en oppfølger. Og enda en. Og en til. Sykt Harry Potter-wannabe. Dream on, Neil.

OSLOSTANER av Noman Mubashir ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne tok jeg med meg hjem fra biblioteket fordi tittelen ligner på Londonstaner av Gautam Malkani, en bok jeg syntes var veldig underholdende. Oslostaner var også veldig underholdende, men bortsett fra det (og at den seff handler om desier) var bøkene veldig forskjellige. Hovedpersonene i denne boka er godt voksne og roter seg ikke inn i gjengkriminalitet, men inn i en islam-fundamentalistisk gruppe. Pluss at den er "lettere".

FOR SÅ HØGT HAR EG ELSKA av Bjørn Sortland ¤ ¤
Hovedpersonen, som er en jeg-person, er et tidligere misjonærbarn. Med frikirkelig bakgrunn. Allerede der faller jeg helt ut. For jeg innrømmer det, jeg har fordommer. Og jeg klarer rett og slett ikke å sette meg inn i dette mennesket, uansett hvor åpensinnet og innsiktsfull han er. Dessuten er nesten alle i boka religiøse. Alle som betyr noe i hvertfall. Og det ender bare med at jeg småirriterer meg. Boka vant Gyldendals konkurranse om beste kjærlighetsroman i 2003, og siden jeg elsker kjærlighetsromaner (de seriøse, that is) tok jeg den seff med meg hjem fra biblioteket da jeg så den. Etter å ha lest den fatter jeg det ikke. Jeg blir ikke grepet, jeg tenker bare grow up, du tror bare du elsker henne, hun er forresten søstera di btw, det hjelper ikke at hun er adoptert, dessuten har hun reist til andre siden av jorda for å slippe unna deg, ta hintet, get over it. Finn deg ei ny ei å pule.

BURMA CHRONICLES av Guy Delisle ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tegnerserieroman. Tegneserieforfatteren tegner et portrett av Burma/Myanmar mens han er der med sin sønn og Leger uten grenser-kone. Gøy, lærerrik, interessant og attpåtil litt søt. Jeg kan anbefale denne.

DET NORSKE HUSET av Frode Grytten og Jens Hauge ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Fin bok om hytter og hus akkompagnert av bilder av trehytter.