tirsdag 30. september 2008
Unyttige studier
Mens vi er inne på det at jeg ikke skal studere videre, kan jeg jo fortelle dere hvorfor. Det er ikke det at jeg avskyr kunnskap og læring, jeg elsker å lære nye ting! Saken er bare at alt jeg synes er interessant, alt jeg har lyst til å studere virker så unyttig. Jeg aner ikke hva som er vitsen med studiene jeg kunne tenke meg. Hva kan man bli? Annet enn lærer i nettopp det faget eller forsker (men det går ofte hånd i hånd, gjør det ikke?)? Og opp igjennom årene har jeg jo hatt en tendens til å ombestemme meg ganske mye (alt annet enn forfatterdrømmen), så vil jeg ta sjansen på å oppdra meg et heavy studielån på noe jeg kanskje ikke har lyst til å drive med likevel? Men selvfølgelig kan det jo hende at jeg har vokst fra det nå som jeg snart er ferdig med tenårene.
Jeg skal nå utrede om alle studiene jeg kunne tenkt meg. Først ut er ernæring. Jeg kan først bare si at jeg trenger en masse realfag fra vgs for å i det hele tatt få lov til å søke på studiet, og det... kunne jeg jo godt gjort, men jeg hadde sikkert ikke kommet inn uansett, for jeg har altfor mange (andre) standpunktkarakterer under 5. I tillegg er det et vanskelig fag med fast camp i lesesalen, og sist, men ikke minst, gidder jeg å jobbe med idrettjocks?
Som fortalt før leser jeg nå på sosialkunnskap (SK3), altså jeg har hatt SK2 samfunnskunnskap - et veldig spennende fag som har fått meg til å tenke på studiet sosialantropologi. Foruten at Thomas Hylland Eriksen er underholdning, får man sikkert litt nytte av faget i dagliglivet. Men igjen, hva blir jeg av det?
Hva med kreativ skriving da, det virker jo helt perfekt for meg som elsker å skrive? Eh, jeg er faktisk ikke så sikker. Jeg gikk jo på musikklinja, det var sånn passe gøy å spille piano før det, men plutselig ble det satt krav, "alle andre øvde 3 timer hver dag" og man fikk lekser og siden det har det aldri vært noe stas å spille piano. Jeg slutta jo linja tilogmed. Tenk om det skjer sånn med skrivinga og? Da DØR jeg! Men på en annen side har mye av det beste jeg har skrevet (sett fra den alderen jeg var i) blitt til pga. norskoppgaver som vi fikk flere uker på, men som jeg aldri begynte på før kvelden før innleveringsdagen. Enda en bra ting er å få konstruktiv kritikk fra folk som har peiling, men tenk om læreren bare synes klisjéer er bra? Jeg har hatt et par av de norsklærerne. Uansett så garanterer heller ikke dette studiet noen jobb i fremtiden.
Hva med å lese litteratur istedet for å skrive? Men da hadde det i så fall blitt russisk litteratur, og hvor smalt er ikke det? Og tenk om bøkene blir ødelagte av overdreven analyse? Jeg har jo lest nok russisk litteratur til at jeg skjønner at her blir det vanvittig mye av det. Det er flere (norske) noveller og dikt som har blitt ødelagt for meg etter analyse-tortur på vgs. Forresten er jeg ganske sikker på at man må lære seg litt russisk også, og da vil jeg heller lære tysk flytende ass.
Noen ganger tenker jeg litt på at jeg skulle ha tatt fagbrev-vgs istedet, så hadde jeg sikkert kunnet gjort noe nyttig allerede nå. Dette her får man igjen for å være arrogant allmennfag-elev.
Uansett burde jeg kanskje konsentrere meg om sosialkunnskapen og gymteorien nå i stedet.
PS:
Jeg skal forresten ta privatisteksamen i både muntlig og skriftlig VK2-engelsk også, men jeg hadde helt glemt det fordi jeg lot være å kjøpe skolebøkene til det faget. Hvorfor? Fordi engelskfaget tar faen meg opp de samme emnene hvert eneste jævla år på vgs. Det er grenser for hvor mange bøker jeg trenger for å skjønne hva den amerikanske melting pot'en er, og hvorfor skal jeg kjøpe en samling med utdrag fra bøker i den engelske litteraturen når jeg allerede har lest mange av bøkene perm til perm? Men jeg trenger likevel å komme i engelskmodus før eksamen, og den beste måten å komme i den på er å lese engelsk. Bokanbefalinger mottas derfor med takk!
Jeg skal nå utrede om alle studiene jeg kunne tenkt meg. Først ut er ernæring. Jeg kan først bare si at jeg trenger en masse realfag fra vgs for å i det hele tatt få lov til å søke på studiet, og det... kunne jeg jo godt gjort, men jeg hadde sikkert ikke kommet inn uansett, for jeg har altfor mange (andre) standpunktkarakterer under 5. I tillegg er det et vanskelig fag med fast camp i lesesalen, og sist, men ikke minst, gidder jeg å jobbe med idrettjocks?
Som fortalt før leser jeg nå på sosialkunnskap (SK3), altså jeg har hatt SK2 samfunnskunnskap - et veldig spennende fag som har fått meg til å tenke på studiet sosialantropologi. Foruten at Thomas Hylland Eriksen er underholdning, får man sikkert litt nytte av faget i dagliglivet. Men igjen, hva blir jeg av det?
Hva med kreativ skriving da, det virker jo helt perfekt for meg som elsker å skrive? Eh, jeg er faktisk ikke så sikker. Jeg gikk jo på musikklinja, det var sånn passe gøy å spille piano før det, men plutselig ble det satt krav, "alle andre øvde 3 timer hver dag" og man fikk lekser og siden det har det aldri vært noe stas å spille piano. Jeg slutta jo linja tilogmed. Tenk om det skjer sånn med skrivinga og? Da DØR jeg! Men på en annen side har mye av det beste jeg har skrevet (sett fra den alderen jeg var i) blitt til pga. norskoppgaver som vi fikk flere uker på, men som jeg aldri begynte på før kvelden før innleveringsdagen. Enda en bra ting er å få konstruktiv kritikk fra folk som har peiling, men tenk om læreren bare synes klisjéer er bra? Jeg har hatt et par av de norsklærerne. Uansett så garanterer heller ikke dette studiet noen jobb i fremtiden.
Hva med å lese litteratur istedet for å skrive? Men da hadde det i så fall blitt russisk litteratur, og hvor smalt er ikke det? Og tenk om bøkene blir ødelagte av overdreven analyse? Jeg har jo lest nok russisk litteratur til at jeg skjønner at her blir det vanvittig mye av det. Det er flere (norske) noveller og dikt som har blitt ødelagt for meg etter analyse-tortur på vgs. Forresten er jeg ganske sikker på at man må lære seg litt russisk også, og da vil jeg heller lære tysk flytende ass.
Noen ganger tenker jeg litt på at jeg skulle ha tatt fagbrev-vgs istedet, så hadde jeg sikkert kunnet gjort noe nyttig allerede nå. Dette her får man igjen for å være arrogant allmennfag-elev.
Uansett burde jeg kanskje konsentrere meg om sosialkunnskapen og gymteorien nå i stedet.
PS:
Jeg skal forresten ta privatisteksamen i både muntlig og skriftlig VK2-engelsk også, men jeg hadde helt glemt det fordi jeg lot være å kjøpe skolebøkene til det faget. Hvorfor? Fordi engelskfaget tar faen meg opp de samme emnene hvert eneste jævla år på vgs. Det er grenser for hvor mange bøker jeg trenger for å skjønne hva den amerikanske melting pot'en er, og hvorfor skal jeg kjøpe en samling med utdrag fra bøker i den engelske litteraturen når jeg allerede har lest mange av bøkene perm til perm? Men jeg trenger likevel å komme i engelskmodus før eksamen, og den beste måten å komme i den på er å lese engelsk. Bokanbefalinger mottas derfor med takk!
mandag 29. september 2008
Ny runde
Jeg har nesten lyst til å tilbringe to uker i ingenmannsland igjen. Men jeg skjønner jo at det ikke bare dreier seg om å produsere en lang tekst, men også om å ikke være her og å ha en unnskyldning for at jeg ikke har jobb, annet enn at jeg i følge over 30 potensielle arbeidsgivere og flere bemanningsbyråer er helt ukapabel til å gjøre noe som helst nyttig. Og det kommer ikke til å fikse seg heller bare fordi jeg tar en time-out i to uker, så nei, jeg skal ikke gjøre det.
Arbeidet adler mannen, sa Karl Marx, jeg vet det. For jeg føler meg skikkelig useless uten en jobb og jeg hater det.
I dag har jeg vært på mitt ente jobbintervju, på Toys'R'Us (jeg får sikkert ikke den jobben heller), og søkt på enda flere jobber, og nå bare...
Æsj, det finnes ikke noe verre for selvfølelsen enn dette. Det er flaut å svare når folk jeg treffer på spør hva jeg driver med og jeg må si at jeg er arbeidsledig. Og jeg forstår virkelig ikke at det er noen i verden som har lyst til å leve på trygd. Tanken på det for meg til grøsse.
Arbeidet adler mannen, sa Karl Marx, jeg vet det. For jeg føler meg skikkelig useless uten en jobb og jeg hater det.
I dag har jeg vært på mitt ente jobbintervju, på Toys'R'Us (jeg får sikkert ikke den jobben heller), og søkt på enda flere jobber, og nå bare...
Æsj, det finnes ikke noe verre for selvfølelsen enn dette. Det er flaut å svare når folk jeg treffer på spør hva jeg driver med og jeg må si at jeg er arbeidsledig. Og jeg forstår virkelig ikke at det er noen i verden som har lyst til å leve på trygd. Tanken på det for meg til grøsse.
søndag 28. september 2008
Kristiansand
Tre måneder, ser ut som det er standardtiden det tar for meg før jeg begynner å bli lei av steder. De tre første månedene på folkehøyskolen i Bergen var de beste, da alt var så nytt, man blir kjent med masse nye folk, noen kommer man til å henge masse med senere, noen ikke - men man vet ikke helt ennå hvem, og det er det som er deilig. Ikke er det lett å vite hvor de kuleste stedene å gå ut er heller, men man får teste det ut. Man vet liksom ikke så mye. Samme kan sies om da jeg begynte på vgs også, jeg kjente ingen der, og det var en lettelse. Ikke fordi mine gamle kjente var så fæle, men fordi jeg var lei.
Og nå har jeg vært her i Kristiansand i over tre måneder, ja, fire faktisk, men jeg har jo vært en god del på hytta og i Danmark også. Jeg er så lei av Challa, jeg er så lei av de samme folka hele tiden, og hvis du nå tror jeg er frekk og arrogant, så mente jeg at jeg fortsatt setter pris på alle folka, det er bare sammensetninga og settingen jeg er lei. Hallo, det er en grunn til at jeg f.eks. syntes det var hyggelig å treffe Helene og Anette (venner fra folkehøyskolen) da jeg var i Oslo denne uka og at jeg har tenkt til å besøke Sofia i London (hun dro i dag tidlig).
Jeg er så lei av den samme veien å gå, jeg er så lei av stamsteder... Stamsteder! Da har man grodd fast - uuuuæh! Jeg har ikke tenkt til å forbli her, jeg skal flytte når jeg endelig blir ferdig med studiekompetansen, selv om jeg ikke skal bruke den til noe annet enn å fylle hull i CV-en. Men jeg blir sikkert lei av den byen etter tre måneder også, kjenner jeg meg selv rett, selv om jeg akkurat nå elsker den (København, det vet dere jo). Jeg var jo sååå dritkeen på Bergen, men det ble en kortvarig affære. Jeg som hadde funnet drømmehjemmet mitt i Nøstet (jeg var aldri inne i huset, jeg gikk bare forbi). Kanskje jeg rett og slett burde skaffe meg hest og kjerre og leve et sigøynerliv og gjøre i det minste én ting jeg allerede har gjort i tre måneder nå: ta strøjobber rundtomkring?
Nei, Kristiansand, jeg har slått opp med deg, men dessverre kan jeg ikke flytte ut ennå.
Og nå har jeg vært her i Kristiansand i over tre måneder, ja, fire faktisk, men jeg har jo vært en god del på hytta og i Danmark også. Jeg er så lei av Challa, jeg er så lei av de samme folka hele tiden, og hvis du nå tror jeg er frekk og arrogant, så mente jeg at jeg fortsatt setter pris på alle folka, det er bare sammensetninga og settingen jeg er lei. Hallo, det er en grunn til at jeg f.eks. syntes det var hyggelig å treffe Helene og Anette (venner fra folkehøyskolen) da jeg var i Oslo denne uka og at jeg har tenkt til å besøke Sofia i London (hun dro i dag tidlig).
Jeg er så lei av den samme veien å gå, jeg er så lei av stamsteder... Stamsteder! Da har man grodd fast - uuuuæh! Jeg har ikke tenkt til å forbli her, jeg skal flytte når jeg endelig blir ferdig med studiekompetansen, selv om jeg ikke skal bruke den til noe annet enn å fylle hull i CV-en. Men jeg blir sikkert lei av den byen etter tre måneder også, kjenner jeg meg selv rett, selv om jeg akkurat nå elsker den (København, det vet dere jo). Jeg var jo sååå dritkeen på Bergen, men det ble en kortvarig affære. Jeg som hadde funnet drømmehjemmet mitt i Nøstet (jeg var aldri inne i huset, jeg gikk bare forbi). Kanskje jeg rett og slett burde skaffe meg hest og kjerre og leve et sigøynerliv og gjøre i det minste én ting jeg allerede har gjort i tre måneder nå: ta strøjobber rundtomkring?
Nei, Kristiansand, jeg har slått opp med deg, men dessverre kan jeg ikke flytte ut ennå.
tirsdag 23. september 2008
Oslo
Nå har jeg lagd matpakke: sandwicher med hjemmelagd hummus og tomat. Jeg elsker matpakke! Jeg har tilogmed ofte med meg matpakke i fylla, så slipper jeg å kjøpe ræva nattmat på 7-Eleven. Å, nei, vent, de har jo ikke noe mat for sånne som meg uansett. Og pommes fries blir man lei av.
Øh, nei, jeg er rett og slett gjerrig. Eller jodda, hummusen er god den.
Nei, jeg liker matpakke veldig godt, jeg hadde lagd det hadde jeg vært millionær også. Trikset er å skjære de doble brødskivene diagonalt, for da blir de seende ut som sandwichene man kjøper i butikkene, som f.eks. de på Pret A Manger (har de det andre steder enn i London/England?), hvor de hadde noen driiiitgode veganske sandwicher sist jeg var i London (som de ikke selger lenger, sa Sofia).
Uansett, grunnen til matpakken er ikke at jeg skal ta meg en nistepause utenfor biblioteket mellom to harde økter med gymteori og sosialkunnskap. Jeg skal heller ikke på fylla. Jeg og Sofia drar nemlig med bussen til Oslo i dag fordi vi skal se Immortal Technique (takk, EA!) på John Dee i morgen, og tenkte at siden vi uansett er i Oslo kunne vi likegodt hooke opp med østlandske venner, så i dag skal jeg treffe noen venner fra folkehøyskolen. Det gleder jeg meg også til!
Øh, nei, jeg er rett og slett gjerrig. Eller jodda, hummusen er god den.
Nei, jeg liker matpakke veldig godt, jeg hadde lagd det hadde jeg vært millionær også. Trikset er å skjære de doble brødskivene diagonalt, for da blir de seende ut som sandwichene man kjøper i butikkene, som f.eks. de på Pret A Manger (har de det andre steder enn i London/England?), hvor de hadde noen driiiitgode veganske sandwicher sist jeg var i London (som de ikke selger lenger, sa Sofia).
Uansett, grunnen til matpakken er ikke at jeg skal ta meg en nistepause utenfor biblioteket mellom to harde økter med gymteori og sosialkunnskap. Jeg skal heller ikke på fylla. Jeg og Sofia drar nemlig med bussen til Oslo i dag fordi vi skal se Immortal Technique (takk, EA!) på John Dee i morgen, og tenkte at siden vi uansett er i Oslo kunne vi likegodt hooke opp med østlandske venner, så i dag skal jeg treffe noen venner fra folkehøyskolen. Det gleder jeg meg også til!
mandag 22. september 2008
A Tea Party
En gang i tiden spilte jeg i band. Da var jeg 16, 17 år og det eneste som gjald var rock, rock, rock. Elektronikamusikk var techno og hip-hop var snakking. Velvet Underground, Led Zeppelin og Nirvana (for de uinnvidde så har jeg faktisk en hjemmelagd Nirvana-tattovering på håndleddet) var det som gjaldt. Jo, også K's Choice da (de har du sikkert ikke hørt om, så det var jo faktisk litt kred).
Våren 2005 gikk Sofia og jeg på Vågsbygd vgs i samme klasse på musikk-, dans- og drama-linja, men hadde knapt snakket sammen før. Sofia syntes jeg så ut som jeg var med i Jehovas Vitne fordi jeg alltid gikk i så lange skjørt selv om jeg nå hardnakket påstår at jeg gikk i et sånt skjørt kun én gang (men kanskje ligger det en sannhet i det, for alle vet jo at alle mine kjoler og kjørt siden den gang aldri har vært lengre enn rett over kneet), og jeg syntes Sofia var skikkelig overfladisk som leste kjendisblader hele tiden (mens jeg bidrog til undøvendig trehogst ved å få Natur&Ungdom-magasinet i posten hver måned uten å noensinne orke å lese det). Men det var før jeg ble dødsforelska i Jimmy Englehåret og Sofia i Mr.Blondes.
Jeg spilte trommer og Sofia spilte gitar, Jimmy Englehåret spilte gitar og Mr.Blondes trommer. Dere kan selv se at det hadde blitt helt feil hvis vi starta band med de instrumentene vi fra før av spilte, så vi var nødt til å svitsje. Sofia lærte meg å spille gitar (Fender! Det hadde Kurt Cobaiiiin!), og jeg lærte henne å spille trommer. Slik ble Tea Party dannet (vi fant ut litt senere at bandnavnet The Tea Party var tatt, så vi måtte altså bli A Tea Party).
Høsten 2005 fulgte noen konserter: en utendørskonsert hvor vi totally dreit oss ut foran hele Vågsbygd vgs og alle de hiiiippe MU-folka (musikklinja) lå på gulvet med krampelatter, KjellerRock (der spilte vi bl.a. en coverlåt som vi hadde fiksa om til jazz og hip-hop, de sjangrene vi "hata mest av alle sjangre") og huskonsert. Såååå... var det en ganske lang stund før vi våren 2006 spilte i Rådhuset på Kulturnatta (VilleVilleKulla-folka holdt arrangementet) i ført lyseblå, egensydde lampeskjermer og stripete gensere (hallo, tenk Kurt Cobain!). Dagen før skulle vi ha lydsjekk, og det var da vi fikk med bassist Ena i bandet (alle i bandet sang btw).
Etter det ble det ikke så mye annet enn litt øving på bandrom på Samsen som vi leide i ett år. Jeg tror jeg var der ca. 5 ganger i løpet av året, og jeg brukte mesteparten av tiden på å prøve å prakke svensk punk på Ena (som synes punk er teit, "punkere kan jo ikke spille!" Det skal forøvrig nevnes at Ena ellers har veldig god musikksmak, det skal ikke være noe på det).
Det må også sies at innimellom her hadde Sofia og jeg et loppemarked utenfor det gamle Platekompaniet i Markens hvor vi solgte klær, rideutstyr, Dolce & Gabbana-solbriller (de var stygge ass!), hele min barndoms CD-samling og masse annet rask til inntekt for trommesett. Vi hadde også en helsiders i Fædrelandsvennen.
For mer facts, sjekk ut bandets profil på NRK Urørt.
PS:
Nei, vi fikk aldri Jimmy Englehåret og Mr.Blondes, og det var nok likegreit ser vi nå. Men de skal likevel takkes i både rulletekster og takkenotes i bøker. Bare vent og se!
lørdag 20. september 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)